Organisasjon

    Kontaktinformasjon

    Postadresse: 
    Diku 
    Postboks 1093 
    5809 Bergen 

    Telefon: 55 30 38 00
    E-post: post@diku.no

    Kontaktinformasjon til våre medarbeidarar

    Besøks- og leveringsadresse, hovudkontoret i Bergen:
    Diku
    Fortunen 1
    5013 Bergen 

    Opningstider: 
    15. mai–14. september: 08:00-15:45
    15. september–14. mai: 08:00-15:00

    Besøks- og leveringsadresse, kontoret i Tromsø:
    Diku
    Forskningsparken i Tromsø
    9037 Tromsø 

    Fakturaadresse:
    Leverandørar til Diku skal nytte elektronisk faktura (EHF).
    Vår elektroniske fakturaadresse er: 986 339 523 

    Alle fakturaer må ha ein bestillarreferanse for kontaktperson på Diku

    Postadresse for papirfaktura:
    Diku
    Fakturamottak DFØ
    Postboks 4746
    7468 Trondheim

    Bankopplysningar:
    Nordea Bank Abp, Essendrops gate 7, postboks 1166 Sentrum, 0107 Oslo
    Innbetalingar til konto: 6345.05.30710
    IBAN: NO53 6345.05.30710
    SWIFT: NDEANOKK

    Organisasjonsnummer
    986339523 

    Diku på fleire språk

    Nynorsk:
    Diku – Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høgare utdanning

    Bokmål:
    Diku – Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning

    Samisk:
    Diku - Alit oahpu internašunaliserema ja kvalitehtaovdáneami direktoráhtta

    Engelsk:
    Diku – Norwegian Agency for International Cooperation and Quality Enhancement in Higher Education

    Fransk:
    Diku – Agence norvégienne pour la coopération internationale et la promotion de la qualité dans l'enseignement supérieur

    Tysk:
    Diku – Norwegisches Zentralamt für internationale Zusammenarbeit und Qualitätsentwicklung im Hochschulbereich

    Organisasjonskart

    Last ned organisasjonskart

    Styret

    Kunnskapsdepartementet har oppnemnt eit styre for Diku fram til 31. desember 2020. 

    Styreleiar

    • Kristin Margrethe Flornes (NORCE Norwegian Research Centre AS)

    Styremedlemmar

    • Pål A. Pedersen, nestleiar (Nord universitet)
    • Cecilia Roos (Stockholms konstnärliga högskola)
    • Anders Tyvand (Tønsberg kommune)
    • Jone Trovåg (Norsk studentorganisasjon)
    • Linda Rutledal, ansattrepresentant (Diku)
    • Torgeir Hovden, ansattrepresentant (Diku)

    Varamedlemmar

    • Christin Kristoffersen (Studiesenteret.no)
    • Bo Byrkjeland, ansattrepresentant (Diku)

    Meir om styremedlemmane

    Mediekontakt

    Rundt 130 medarbeidarar ved Diku jobbar med spørsmål knyta til kvalitetsutvikling og internasjonalisering i heile utdanningsløpet. Media er ein viktig kanal for å informere omverda om kva vi jobbar med, så ta gjerne kontakt. 

    Kommunikasjonsdirektør Kristin Solheim
    Mobil: 932 28 573

    Kommunikasjonsrådgivar Andreas Kjeldsberg Pihl
    Mobil: 456 60 122

    Pressebilete

    Om direktøren

    Harald Nybølet vart tilsett som direktør ved Diku (då SIU) i 2016. Han er utdanna statsvitar, og har brei internasjonal erfaring. Nybølet har blant anna vore utdanningsråd ved Norges delegasjon til EU,  jobba i EFTA-sekretariatet, i OECD og i Nordisk Ministerråd. Nybølet har også vore avdelingsdirektør i Kunnskapsdepartementet. Han er særleg oppteken av å fremme kvalitet og mangfold i kunnskapssektoren.

    Offentleg journal

    Diku legg ut sin offentlege journal i Offentleg elektronisk postjournal (OEP). Vi gjer merksame på at offentleglova set grenser for kva slags opplysningar du kan få innsyn i.

    Les Dikus offentlege postjournal

    Logo

    Her finn du Diku sin logo i ulike versjonar. Desse filene kan du bruke i digitale medium som til dømes nettsider.

    Logo i fargar (png-format, for bruk i digitale medium)

    Bruk fortrinnsvis logoen i fargar, med eller utan tekst. Teksten fins på nynorsk, bokmål og engelsk. 

    Logo i fargar utan tekst, transparent til lys bakgrunn
    Logo i fargar utan tekst, kvit boks til mørk bakgrunn

    Nynorsk logo i fargar, transparent til lys bakgrunn
    Nynorsk logo i fargar, kvit boks til mørk bakgrunn

    Bokmål logo i fargar, transparent til lys bakgrunn
    Bokmål logo i fargar, kvit boks til mørk bakgrunn

    Samisk logo i fargar, transparent til lys bakgrunn
    Samisk logo i fargar, kvit boks til mørk bakgrunn

    Engelsk logo i fargar, transparent til lys bakgrunn
    Engelsk logo i fargar, kvit boks til mørk bakgrunn

    Einsfarga logo, svart (png)

    Den einsfarga logoen kan du bruke når det er naudsynt for å sikre god lesbarhet. Sjå profilhandboka for nærmare rettleiing.

    Svart logo utan tekst, transparent til lys bakgrunn
    Svart logo utan tekst, kvit boks til mørk bakgrunn

    Nynorsk svart logo, transparent til lys bakgrunn
    Nynorsk svart logo, kvit boks til mørk bakgrunn

    Bokmål svart logo, transparent til lys bakgrunn
    Bokmål svart logo, kvit boks til mørk bakgrunn

    Samisk svart logo, transparent til lys bakgrunn
    Samisk svart logo, kvit boks til mørk bakgrunn

    Engelsk svart logo, transparent til lys bakgrunn
    Engelsk svart logo, kvit boks til mørk bakgrunn

    Einsfarga logo, kvit (png)

    Kvit logo utan tekst, transparent

    Nynorsk kvit logo, transparent

    Bokmål kvit logo, transparent

    Samisk kvit logo, transparent

    Engelsk kvit logo, transparent

    Profilhandbok

    Diku si profilhandbok gir retningsliner for korleis profilen til Diku skal kommuniserast visuelt.

    Andre variantar

    Har du bruk for logoen i andre variantar eller i trykk-kvalitet? Ta kontakt med oss på post@diku.no.

    Diku i Brussel

    Saman med Forskingsrådet og Innovasjon Noreg jobbar Diku for å auke norsk deltaking i EU-programma og for å styrke norsk påverknad overfor EU. 

    NORCORE – Noreg sitt kunnskapskontor i Brussel – er ein ressurs både for tilreisande frå Noreg og for andre organisasjonar i Brussel. Kunnskapskontoret dekker heile utdanningsløpet frå barnehage til høgare utdanning. Kontoret er eit arbeidsfellesskap for Diku, Forskningsrådet og Innovasjon Norge. 

    Ta gjerne kontakt for hjelp til å etablere kontakt med relevante aktørar eller for informasjon om kva som rører seg i europeisk utdanning. 

    Seniorrådgjevar Ragnhild Berg er Diku sin representant på kontoret, som ligg sentralt plassert like ved Europaparlamentet og Place du Luxembourg. 

    Nettside: Klikk her for NORCORE si nettside
    Kontaktinformasjon: Ragnhild Berg, mobil +47 475 03 794, e-post: ragnhild.berg@diku.no
    Adresse: Rue du Trône 98, B-1050 Brussel 

    Juridisk informasjon

    Søknadsrelevant informasjon er i hovudsak spesifikk for dei einskilde programma og ordningane og er derfor publisert saman med annan informasjon om desse. 

    Eksempel på slik informasjon er: 

    • Søknadskrav og retningsliner for søknader
    • Søknadsskjema
    • Fullstendige/ufullstendige søknader
    • Signatur
    • Søknadsfristar
    • Søknadsmottakar
    • Søknadsstatus
    • Søknadshandsaming
    • Søknadsvedtak
    • Offentleggjering av vedtak

    Under finn du dokument med meir overordna juridisk informasjon knyta til søknadar.

    • Klageadgang

      Klageadgang

      Dersom du mener at Dikus vedtak om avvisning eller avslag på en søknad skyldes saksbehandlingsfeil eller vesentlig svikt eller mangler ved skjønnsutøvingen, så kan du klage på vedtaket. Nedenfor finner du nærmere informasjon om hvilke vedtak og typer feil som kan påklages, hvordan man kan gå frem for å fremme en klage, og hvordan denne vil bli behandlet av Diku.

      Hvilke vedtak kan påklages?

      Dikus vedtak om avvisning av eller avslag på en søknad om tildeling av midler kan påklages. I tillegg kan avvisnings- og avslagsvedtak knyttet til innsynsbegjæringer påklages.

      Med avvisning av en søknad menes at søknaden ikke tas under realitetsbehandling fordi den er funnet å ha formelle feil eller mangler, f.eks. at den er innlevert etter søknadsfristen, eller at den bryter andre formelle krav som gjelder for den aktuelle søknadstypen. Med avslag på en søknad menes at søknaden etter realitetsbehandling ikke er blitt innvilget eller ikke innvilget fullt ut, f.eks. fordi søknaden som følge av mangler/svakheter ikke nådde opp i konkurransen om midler.

      Hvilke grunnlag kan en klage støttes på?

      En klage over vedtak knyttet til en søknad om tildeling av midler kan kun begrunnes med at avvisningen eller avslaget skyldes en formell saksbehandlingsfeil eller vesentlig svikt eller mangel ved utøvelsen av det faglige skjønn som ligger til grunn for vedtaket.

      Med formelle saksbehandlingsfeil menes brudd på forvaltningslovens alminnelige regler om saksbehandling i forvaltningen, eller Dikus egne bestemmelser om behandlingsmåten for søknader slik disse fremgår i informasjon gitt i tilknytning til den aktuelle søknadsprosess.

      Med faglig skjønn menes den faglige vurderingen av søknadens kvalitet som Diku foretar, basert på de faglige, strategiske, geografiske og politiske prioriteringer som reflekteres ved vurderingskriteriene i utlysningen, og på søknadens relative styrke sett opp mot de øvrige søknader som konkurrerer om de samme midler/goder.

      Med vesentlig svikt eller mangel ved utøvelsen av faglig skjønn menes feil i form av at det er tatt utenforliggende hensyn, eller at avgjørelsen er vilkårlig, sterkt urimelig eller innebærer en usaklig forskjellsbehandling.

      Det presiseres for øvrig at det ikke er adgang til å supplere den opprinnelige søknaden med nye eller utdypende opplysninger ved fremsettelsen av en klage (f.eks. supplering av beskrivelser av prosjekt, tiltak, kvalifikasjoner, målsettinger, etc.). Eventuelle slike supplerende opplysninger vil bli sett bort fra i omgjørings- og klagevurderingen.

      Hvordan går man frem for å påklage et vedtak?

      En klage må fremsettes for Diku innen klagefristen, og være signert av en person som har myndighet til å representere den person/institusjon som er part i saken vedtaket gjelder. Klagen må angi hvilket vedtak det klages over, og nevne den endring som ønskes i vedtaket. Klager bør også så langt som mulig søke å klargjøre hvilket grunnlag klagen støtter seg på.

      Fristen for å påklage et avvisnings- eller avslagsvedtak er 3 uker, regnet fra den virkedag da søkeren mottok vedtaket. Fristen utløper på samme virkedag i den tredje påfølgende uke. Dersom utløpsdagen er en helgedag, forlenges fristen til første påfølgende virkedag.

      Hvordan vil klagen behandles av Diku?

      Etter at Diku har bekreftet mottak av en klage, så vil Diku så snart som mulig foreta en vurdering av om klagegrunnene gir grunnlag for en omgjøring av vedtaket. Hvis klagen anses begrunnet, vil Diku kunne fatte vedtak om hel eller delvis omgjøring i søkers favør.

      Hvis Diku ikke finner klagen begrunnet, vil Diku sende klager en begrunnet avgjørelse for hvorfor klagen ikke ledet til omgjøring. Dersom klager ønsker å opprettholde klagen etter å ha mottatt denne begrunnelsen, så vil Diku på søkers oppfordring og uten unødig opphold oversende saken til rett klageinstans. Klager vil da også kunne supplere sine klagegrunner i lys av begrunnelsen fra Diku.

      Hvem som er rett klageinstans beror på hvem som er administrativt ansvarlig for det aktuelle programmet. For de fleste programmer vil det være enten Kunnskapsdepartementet eller Utenriksdepartementet. 

      Klagesaker søkes behandlet så snart som mulig, og Diku har som mål å besvare alle klagehenvendelser innen 3 uker fra mottak.

      Se videre:

    • Offentlighet og innsyn

      Offentlighet og innsyn

      Diku forvalter betydelige offentlige midler til tiltak som skal bidra til å styrke kvaliteten i norsk utdanning. Å forvalte offentlige midler fører med seg et stort ansvar, både med hensyn til korrekt og etterrettelig bruk av midlene, og å arbeide effektivt og målrettet for å sikre at midlene gir best mulig resultat for fellesskapet. Dette er et ansvar vi tar på høyeste alvor, og vi ønsker offentligheten velkommen for å kontrollere oss på at vi håndterer dette ansvaret på en god måte.

      Offentlighet i Dikus forvaltning

      Utover å arbeide aktivt for å selv løpende offentliggjøre viktig informasjon om de ulike deler av vår virksomhet, legger vi stor vekt på å gi enhver slikt innsyn som man har krav på under norsk rett. Reglene om innsyn for allmennheten fremgår i første rekke av lov om rett til innsyn i offentlig verksemd (offentleglova, offl.), mens de som er part i en konkret sak også kan ha rett til såkalt partsinnsyn under lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven, fvl.).

      Utgangspunktet under disse lovene er åpenhet og tilgang. Likevel kan andre hensyn i enkelte tilfeller begrunne at innsyn i visse dokument og opplysninger begrenses, midlertidig (utsatt innsyn) eller permanent (innsynsnekt). Slike unntak kan bl.a. være forankret i taushetsplikt, personvernhensyn, konfidensialitetsregler, og administrative behov for å sikre en god og effektiv saksbehandling. 

      Vi vurderer om slike hensyn gjør seg gjeldende når vi mottar en begjæring om innsyn. Dikus mål er å praktisere så mye offentlighet rundt vår forvaltning som mulig, og at unntak fra innsynsretten kun skal hvor det har hjemmel i lov eller forskrift, og anses strengt nødvendig.  
       

      Innsyn for parter (partsinnsyn)

      Som part i en forvaltningssak har man normalt rett til å gjøre seg kjent med de dokumenter som hører til saken, jf. fvl. § 18. Det gjelder likevel visse unntak fra dette, jf. fvl. §§ 18a-c, 19 og 20.

       For å sikre en rask og sikker behandling av begjæringer om partsinnsyn, anbefaler vi deg å sende kravet til postmottak@diku.no. I begjæringen må du oppgi saksreferanse eller annen informasjon som angir hvilken sak det er tale om, hvilken rolle du har i saken (part/partsrepresentant), samt hvilke saksdokumenter du ønsker innsyn i. Dersom du har spørsmål knyttet til slike forhold, kan du ta kontakt med den saksbehandleren som har håndtert saken hos oss.

      Begjæringer om partsinnsyn vil bli behandlet så raskt som mulig. I enkelte tilfeller vil vi likevel kunne ha behov for mer tid til å behandle innsynsbegjæringer. Da vil vi gi deg et foreløpig svar der vi angir hvorfor behandlingen vil kreve mer tid, samt når du kan forvente å få svar.

      Det vil fremgå av Dikus vedtak i innsynssaken din om visse dokument eller opplysninger omfattet av innsynsbegjæringen er utsatt/unntatt, og hvilket grunnlag dette i tilfelle har. Dersom enkeltstående opplysninger er unntatt fra innsyn, vil disse være sladdet. 

      Vedtak om helt eller delvis avslag kan påklages, jf. fvl. § 21 og Kapittel IV. For mer informasjon om hvordan gå frem for å påklage et vedtak og hvordan klagesaken vil bli behandlet av Diku, vennligst se våre informasjon om klageadgang. 

      Innsyn for allmennheten (alminnelig innsynsrett)

      I kraft av offentleglova har alle fysiske og juridiske personer som hovedregel rett til å få innsyn i dokument som inngår i Dikus forvaltningsvirksomhet, jf. offentleglova (offl.) § 3. Nektelse av innsyn kan likevel skje hvor det foreligger særskilt hjemmel for å unnta dokument eller opplysninger fra slikt innsyn, jf. offentleglova Kapittel 3. Slike unntak kan gjelde for et eller flere dokument i sin helhet, eller for enkeltopplysninger i enkelte dokument som man har bedt om innsyn i. 

      For å sikre en rask og sikker behandling av begjæringer om alminnelig innsyn, anbefaler vi at slike begjæringer enten sendes via vår postliste på eInnsyn, eller per e-post. Ved innsendelse per e-post, er det viktig at man tydelig angir hvilke dokumenter/saker e.l. det er man ønsker innsyn i, jf. offl. § 28. Dersom du har spørsmål når du ønsker slikt innsyn, ber vi om at du tar kontakt med våre arkivmedarbeidere. 

      Begjæringer om alminnelig innsyn vil bli behandlet så raskt som mulig. I enkelte tilfeller vil vi likevel kunne ha behov for mer tid til å behandle innsynsbegjæringer. Da vil vi gi deg et foreløpig svar der vi angir hvorfor behandlingen vil kreve mer tid, samt når du kan forvente å få svar.  

      Det vil fremgå av Dikus vedtak i innsynssaken din om visse dokument eller opplysninger omfattet av innsynsbegjæringen er utsatt/unntatt, og hvilket grunnlag dette i tilfelle har. Dersom enkeltstående opplysninger er unntatt fra innsyn, vil disse være sladdet.

      Vedtak om helt eller delvis avslag kan påklages, jf. offl. § 32. For mer informasjon om hvordan gå frem for å påklage et vedtak og hvordan klagesaken vil bli behandlet av Diku, vennligst se vår informasjon om klageadgang. 

      Se videre:

    • Habilitet

      Habilitet

      Reglene om habilitet skal bidra til at forvaltningsvedtak treffes på et objektivt grunnlag, uten påvirkning av utenforliggende hensyn. Habilitetskravene skal sikre at personer som har tilknytningspunkt til en aktuell sak, som det i alminnelighet ville kunne stilles spørsmål ved, fratrer fra behandlingen av denne saken. At noen erklærer seg, eller blir erklært inhabile til å delta i en sak, betyr derfor ikke at vedkommende er å klandre for noe. Habilitetsreglene er slik sett preventivt innrettede ordensregler, som skal hindre at objektiviteten i saksbehandlingen kan trekkes i tvil. Reglene om habilitet fremgår av forvaltningsloven kapittel II

      Rutiner for å sikre habilitet i Diku

      Som en statlig tilskuddsforvalter med ansvar for fordeling av betydelige offentlige midler, er Diku svært opptatt av at saksbehandlingen vår, og avgjørelsene vi treffer, utelukkende baserer seg på relevante og korrekte fakta, og at de reflekterer et godt faglig skjønn. Som et ledd i dette, er det fast praksis i Diku at personer som skal delta i forvaltningsmessige vurderinger og avgjørelser vurderer sin egen habilitet før deltagelsen påbegynnes, jf. forvaltningsloven § 8.

      Dette gjelder uavhengig av om personen er en ansatt saksbehandler i Diku eller en ekstern fagperson som deltar i Dikus saksbehandling eller i avgjørelse av slike saker, og om avgjørelsene fattes individuelt eller gjennom kollegiale organ (komitéer, programstyrer, ekspertgrupper, e.l.). Alle eksternt engasjerte fagpersoner plikter å følge de samme rutiner som våre interne ansatte med hensyn til habilitet.  

      I tvilstilfeller avgjøres spørsmål om habilitet av seksjonsledere, eventuelt med bistand fra våre jurister.

      Forhold som fører til inhabilitet

      Den sentrale regel for å vurdere habilitet er forvaltningsloven § 6. Bestemmelsen skiller mellom tilknytningsforhold som leder til automatisk inhabilitet (§ 6, første avsnitt), og forhold som ut fra en nærmere vurdering kan lede til at inhabilitet konstateres (§ 6, annet avsnitt).

      De forholdene som fører til automatisk habilitet er alle knyttet til relasjonen mellom personen som skal delta i saksbehandlingen og én eller flere parter i saken (om begrepet «part», se forvaltningsloven § 2, bokstav e). Dette er normalt enkelt å fastslå, da tilknytningspunktene angår forhold som slektskap o.l.  

      Dersom ingen slike automatisk inhabiliserende forhold foreligger, kan saksbehandleren likevel være inhabil dersom det foreligger «særegne forhold» som er «egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet». Diku praktiserer en streng norm ved vurderingen av om det foreligger slike særegne forhold.

      En saksbehandler vil også bli konstatert inhabil dersom hans eller hennes nærmeste leder er inhabil (såkalt «avledet inhabilitet», se § 6, tredje avsnitt).

      Konsekvenser av inhabilitet

      Bestemmelsen i forvaltningsloven § 6 gjør det klart at all deltagelse i forvaltningssaker er forbudt for den som er inhabil («ugild til å …»).

      I tilfeller hvor arbeidet allerede er påbegynt når det blir klart at vedkommende er inhabil, så må personen straks avslutte sin befatning med saken og overgi den til en ny saksbehandler som er habil. Den nye saksbehandleren må da foreta en ny og selvstendig vurdering av saken, slik at eventuelle skjevheter ved den inhabile personens vurdering blir nøytralisert.

      Dersom noen som er inhabile har deltatt i saksbehandlingen frem mot et enkeltvedtak, f.eks. et vedtak om tilskudd, så vil det kunne danne grunnlag for en klage over vedtaket. Inhabilitet vil kunne medføre at vedtaket er ugyldig, og at det må undergis en fornyet vurdering, jf. forvaltningsloven § 41.

      Se videre:

      Forvaltningsloven (via Lovdata.no)

    Etikk

    Diku følgjer etiske retningsliner for statstenesta.

    Samfunnskontrakt for fleire læreplassar

    Utan fleire dyktige fagarbeidarar stansar Noreg. Kunnskapsdepartementet og partane i arbeidslivet har derfor underteikna ein samfunnskontrakt for fleire læreplassar.