Aktuelt
Aktuelt
16.12.2020

Alle trenger en lærer som ser

– Er du heldig og får tildelt de rette lærerne, øker sjansene for at du klarer å gjennomføre skolegangen, sier Silje Brekke. 

Silje Brekke

En av lærerens viktigste egenskaper, er evnen til å lytte, mener Silje Brekke. (Foto: Bjørn Harry Schønhaug/Diku)

I dag jobber Silje Brekke som spesialpedagog i Bø skule i Midt-Telemark kommune. 

Da hun tok bachelorgraden ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), var hun tilknyttet MaCE, et stort europeisk utdanningssamarbeid om frafall i utdanningen, og støttet av Erasmus+. Hun så nærmere på anerkjennelse i skolesamfunnet.

– Alle lærere kan ikke se alle elever skikkelig. Men mine undersøkelser viser at alle elever trenger minst én solid voksenstøtte, minst én voksen person som ser akkurat deg, sier Silje Brekke.

Lærerrollen er så viktig

Hun intervjuet elever og fikk mange historier. Én elev hadde foreldre som slet og hadde nok med deg selv. I løpet av ett år hadde denne eleven over 70 fraværsdager, før en lærer plukket det opp.

– Akkurat det ble utslagsgivende, meldte denne eleven: Uten akkurat dette læreren hadde hun garantert droppet ut av skolen, sier Silje Brekke.

En annen elev hadde vært veldig nær å ta sitt eget liv på grunn av mobbing. Først da eleven byttet til en skole hvor alle lærerne praktiserte nulltoleranse for mobbing, ordnet situasjonen seg. 

– Det er samme historie igjen og igjen fra elever som var i faresonen, men som klarte å gjennomføre: Uten akkurat den læreren hadde det ikke gått. 

Hun mener at det er tankevekkende hvor viktig lærerrollen er. Og hvor ekstremt person- og skoleavhengig dette med frafall er. 

Vil bli sett og forstått

Volga Gooran

– For at elevene skal mestre det faglige og komme seg på skolen, må de først ha det sosiale på plass. De trenger et nettverk som trekker dem til skolen, sier Volga Gooran. (Foto: Bjørn Harry Schønhaug/Diku)

Volga Gooran fant noe av det samme. I dag jobber hun i barnevernet i Skien kommune. Da hun tok sin mastergrad i sosialfag ved USN, var også hun tilknyttet MaCE-prosjektet.

Statistikken viser at minoritetsspråklige elever har noe høyere frafall en landsgjennomsnittet. Hovedspørsmålet i Goorans masteroppgave var: Hva skal til for at minoritetsspråklige elever ikke faller ut av skolesystemet? 

– Jeg fant noen fellesnevnere: nettverk, hvordan lærere følger opp, og følelsen av å være ønsket: at noen bryr seg om deg og vil at du skal klare deg. Mange savner en interessert lærer som vil ha dem med på laget. De savner å bli sett og forstått av læreren, sier Volga Gooran.

Hun intervjuet unge flyktninger, og de fleste var uten familie i Norge. Andre hadde familie, men som ikke kunne norsk. 

– Mange var ensomme, alle var uten reelt nettverk. De kan ikke de sosiale kodene, da blir det vanskelig å få venner. Derfor er de også veldig opptatt av de sosiale kodene i Norge: Hvordan kan jeg skaffe meg venner her? Og hvem kan lære meg dette? 

– Jeg mener at dette er en oppgave som skolen også har. For at elevene skal mestre det faglige og komme seg på skolen, må de først ha det sosiale på plass. Det er viktig å få et nettverk som trekker dem til skolen, understreker Gooran.

En lærer som lytter

En av lærerens viktigste egenskaper, er evnen til å lytte, mener Silje Brekke. 

Silje Brekke

– Er du heldig og får tildelt de rette lærerne, øker sjansene dine for å bli sett og for å klare å gjennomføre skolen, sier Silje Brekke. (Foto: Bjørn Harry Schønhaug/Diku) 

– Vi lærere må tørre å lytte ordentlig. Selv jobber jeg som spesialpedagog, da er det avgjørende å ta tid, høre, tro det. Å hilse ordentlig og virkelig vise at du ser ungene. Da er du med på å gi dem anerkjennelse.

Alle studentene i MaCE deltok som medforskere. Silje Brekke mener at hun selv ikke egentlig var i faresonen for å falle ut av skolen.

– Men jeg kunne fort ha vært det, særlig på ungdomsskolen. Det var en ganske tøff periode for meg. Heldigvis hadde jeg gode venner. Og jeg hadde noen gode lærere også. Så jeg ble sett og anerkjent, understreker hun.

I faresonen selv?

Volga Gooran kom som flyktning til Norge, fra Iran. Var hun selv i faresonen for å falle fra?

– Jeg var fem år da jeg kom, og begynte på førskolen straks vi ankom, begynte å lære meg norsk. Jeg kom ikke alene, men med foreldrene mine. Begge har høyere utdanning, de var opptatt av å lære norsk og bli integrert. Så jeg hadde det mye lettere enn intervjuobjektene mine. De kom hit som ungdommer, og de kom alene. Det er helt annerledes, understreker hun.

– Jo eldre man blir, jo vanskeligere blir det å lære seg språk – og å finne venner og bygge nettverk også, legger hun til.

Negative ringvirkninger

Elevene som Volga Gooran intervjuet, kom fra ulike land. De hadde én ting felles: en trøblete bakgrunn med flukt. Det gir fort ringvirkninger på ulike nivåer, påpeker hun: Vanskelig bakgrunn påvirker gjerne psykisk helse negativt, som i sin tur påvirker skolearbeid negativt, som i sin tur påvirker det sosiale livet negativt. Det ene forsterker det andre.

– For å si det enkelt: Har du venner, er det større sjanser for at du klarer deg på skolen. Har du derimot psykiske utfordringer, er sjansene større for at du trøbler med skolen og ofte også venner.

Metoden Volga Gooran brukte, var intervju med elever i kombinasjonsklasser. Dette er et tilbud til minoritetsspråklige ungdommer som har rett til videregående opplæring, men som trenger mer grunnskoleopplæring først.

Systemene kan for lite

I teorien er slike kombinasjonsklasser et veldig godt tiltak, mener Gooran. Praksis er ofte en helt annen historie. Ifølge henne ligger mye av utfordringene på systemnivå.

– Hvor godt tilbud som finnes, varierer veldig fra kommune til kommune. Det finnes mange dyktige enkeltpersoner, men det var nedslående å se hvor lite systemene egentlig kan om etniske minoriteter og andre kulturer. 

Volga Gooran

– Mange savner en interessert lærer som vil ha dem med på laget. De savner å bli sett og forstått av læreren, sier Volga Gooran. (Foto: Bjørn Harry Schønhaug/Diku)

Da sikter hun også til basale ting som: Hvordan møte mennesker, hvordan legge best mulig til rette. 

– Hvorfor ikke involvere elevene selv? Hvorfor spør man dem ikke hvordan de har det og hva de trenger? Og hvorfor ikke spørre tidligere elever: Hvordan kan vi bli bedre? 

Det er også et ekstra spørsmål, som det ofte ikke finnes klare svar på, ifølge Volga Gooran: Hvem skal egentlig følge opp disse elevene? Mange har ikke engang foresatte som kan møte til utviklingssamtale på skolen.

Bedre kulturell læring trengs

Hvilke konkrete tiltak skal til for å redusere frafall? I tillegg til det faglige, bør skolen ta større ansvar også for den kulturelle læringen i vid forstand, mener Volga Gooran.

– Disse elevene hungrer etter å lære mer om de norske kodene og om hvordan ting fungerer her. Hvordan få venner og innpass i det sosiale livet? En av dem spurte: «Hvorfor ser folk rart på meg når jeg setter meg på siden av dem på bussen?» De kan jo ikke vite at i Norge setter vi oss ikke ved siden av fremmede på bussen om det ennå finnes andre ledige seter, sier Gooran.

Hun nevner flere eksempler – som dugnad. Dette er jo tradisjonelt en god sosial møteplass i norske lokalsamfunn.

– Ofte blir innvandrere stemplet som at de ikke gidder å delta på dugnad. Men er vi sikre på at de vet hva dugnad er? Når vi innkaller til slike ting, kan det være lurt å forklare kort hva dugnad egentlig er, foreslår Volga Gooran.

Bedre overføringer trengs

Volga Gooran er klar på at flere tiltak må til for å øke gjennomføringen i videregående opplæring. Forebygging er det aller viktigste. Generelt svikter det ofte litt i kartleggingen av den enkelte eleven – noe som medfører at opplegget ikke alltid blir fullt så individuelt som ønsket.

Bedre overføring fra kombinasjonsklasser og til regulær videregående skole trengs også, mener hun. 

– Man burde innført inntakssamtale med alle nye elever. Målet er å bli kjent, og samtidig kartlegge den enkelte eleven. Da ville man funnet ut for eksempel av elev A er litt ekstra skjør, og trenger spesiell oppfølging. Eller at elev B er flink på data, noe lærerne straks kan utnytte som en ressurs – og dermed også øke elevens mestringsfølelse og trivsel, sier Gooran.

Selv har hun holdt flere Flexid-kurs. Den grunnleggende ideen i Flexid er at flerkulturelle skal bli bevisste på at deres erfaringer er verdifulle både for dem selv og samfunnet.

– Det handler om å dyrke ressursene som flerkulturelle er, som brobyggere og på andre måter, og bruke dette bevisst i klasserommet. Når jeg møter nye elever som er flinke på data, hender det at jeg later som om jeg har lavere datakompetanse enn jeg har, og lar eleven ordne opp. Han eller hun gliser da fornøyd etterpå, sier Volga Gooran.

– Ofte kan man utrette mye med sånne helt små grep, ting som ikke betyr noe som helst for meg, men som oppleves som verdifullt for eleven som får hjelpe til og oppleve mestring. Det er så viktig å fokusere på det positive, til tross for alle problemene.

Kan senke kravene litt

MaCE-prosjektet var støttet av Erasmus+ og hadde partnere i Danmark og England, og alle USN-studentene i prosjektet kunne delta på studieturer. Selv var Silje Brekke med på en studietur til England. 

– Å kunne dele erfaringer og reflektere rundt aktuelle temaer sammen, var veldig nyttig. Og at vi var satt sammen fra flere forskjellige studieretninger: barnevern, grunnskolelærer og spesialpedagog, sier Silje Brekke.

Les mer om hvordan USNs Seksjon for internasjonalisering jobber med å øke antall tildelinger fra Erasmus+.

Hun mener at flere grep må til for at flere ungdommer skal gjennomføre. Ett sted å starte er hos ungdommen selv.

– Det er slitsomt å være ungdom i dag, du skal ha venner, fritidsaktiviteter og gode karakterer. Det er mange unge med flink-pike-syndrom, og da er det lett å bli sliten og utslitt. Jeg tenker at mange ungdommer godt kan senke skolekravene litt. Du kan jo fullføre videregående uten toppkarakterer, sier Silje Brekke.

Les mer om USNs to europeiske prosjekter, begge støttet av Erasmus+, som handler om å redusere frafall i skolen.

Les mer om Erasmus+.

Erasmus+ 2021-2027
  • Erasmus+ er EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett.
  • Det er verdens største utdanningsprogram og støtter mobilitets- og samarbeidsprosjekter innen hele utdanningsforløpet. 
  • Norge deltar som programland i Erasmus+ på lik linje med EUs medlemsland.
  • Diku er nasjonalt kontor for utdannings- og sportsfeltet, mens Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) er nasjonalt kontor for ungdomsdelen i programmet, Aktiv Ungdom.
  • Når det nye Erasmus-programmet lanseres i 2021 vil det være større, bredere og åpne opp for flere muligheter enn dagens program.