Et matte-prosjekt reduserte strykprosenten fra 40 til 11 prosent på kort tid. — Nå er karaktersnittet høyere og resultatet jevnere blant studentene.
— Dette er et resultat vi er kjempestolte av, og et eksempel vi ofte trekker frem, sier Thomas Gjesteland. Han leder MatRIC, som er et senter for fremragende utdanning innen matematikk.
— Bedre utdanningskvalitet kommer av endret kultur, på alle nivåer, og det er viktig å ha studentene med på laget, sier Gjesteland.
I 2017 satte MatRIC i gang et prosjekt for å få ned strykprosenten i matematikk for økonomistudentene ved Universitetet i Agder. Rundt 20 prosent av førsteårsstudentene, og over 40 prosent av studentene med praktisk matematikk-bakgrunn, strøk i faget.
Et forkurs i matematikk er blitt svært populært. Rundt 130 studenter bruker hver uke fritimene sine på å regne matteoppgaver. Foto: Ida Marie Landgärds.
Doktorgradsstudent Ida Maria Landgärds er forsker innen matematikkdidaktikk, og er ansatt i MatRIC. Hun satte i gang studier og vurderte hva som måtte endres for å få ned strykprosenten.
— Matematikkfaget ble flyttet fra høst- til vårsemesteret. Om høsten får førsteårsstudentene i stedet tilbud om å ta en test for å kartlegge eget kunnskapsnivå. De kommer jo fra videregående skole med veldig ulikt grunnlag, og denne testen gjør dem bevisste på hva de kan og hva som kreves i mattefaget, forteller Landgärds.
— Så etablerte vi et frivillig forkurs i første semester. Det er mange høyskoler og universiteter som tilbyr forkurs i matematikk, men det som er nytt her er at det går over et helt semester og tar en “blended learning”-tilnærming, sier Landgärds.
Forkurset er organisert som åtte workshops og nettbaserte studier. I workshopene får studentene regne matteoppgaver med støtte fra læringsassistenter ansatt av MatRIC. Studentene har også tilgang på digitale treningsfelt, hvor de kan reflektere over problemstillinger og få hjelp fra videoer til å løse oppgavene. Oppgavene er utarbeidet av Landgärds, og er tilpasset økonomistudentene.
Doktorgradsstudent Ida Maria Landgärds. Foto: MatRIC
Forkurset ble svært populært.
— Til første samling tok vi godt i og reserverte et rom for inntil 70 personer, men dobbelt så mange kom. Mange satt på gulvet og regnet matteoppgaver. Siden den gang har vi flyttet forkurset inn i det største auditoriet på Universitetet i Agder, og det kommer jevnt rundt 130 studenter hver uke som vil bruke fritimene sine på å regne matteoppgaver, sier Ida Maria Landgärds.
Resultatet av tiltakene kom raskt: Allerede første året gikk strykprosenten ned fra 40 til 11 prosent.
— Strykprosenten har holdt seg på samme lave nivå siden, samtidig som karaktersnittet er høyere og resultatet jevnere blant studentene, forteller hun.
For Landgärds er det beste beviset på suksess at resultatene var de samme også da hun hadde et år barselpermisjon i 2019.
— Det bekrefter at dette ikke er personavhengig, men et bærekraftig opplegg som også kan overføres til andre institusjoner, sier hun.
Ida Maria Landgärds forsker spesielt på studentene som tar forkurset, og undersøker hva som er viktig for gode resultater. — Forskningen min viser at dette har god effekt for alle økonomistudentene, ikke bare de svakeste, sier hun.
Kursevalueringene viser at 98 prosent av studentene vil anbefale forkurset til andre.
— Studentene er veldig positive og faktisk takknemlige for at de får mulighet til å ta dette nullstudiepoeng-faget. Nå jobber de mye med mattefaget, og opplever at de har gode muligheter for å lykkes.
Landgärds skal presentere resultater av forskningen sin på MNT-konferansen, som arrangeres i Kristiansand 15. og 16. mars 2021. MatRIC er medarrangør av konferansen som retter seg mot undervisere i matematikk, naturvitenskap og teknologi på universitet eller høyskole.
— Vi deler alt sammen! Jeg blir veldig glad hvis noen vil høre mer om arbeidet vårt og doktorgraden min. Det er bare å ta kontakt, sier hun.
— Her har vi lykkes i alle ledd, sier MatRIC-leder Thomas Gjesteland. — Ett av suksesskriteriene har vært forankring og aksept i hele organisasjonen, fra toppledelsen på Handelshøyskolen og Institutt for matematiske fag, via fakultets- og fagledelse, til tett oppfølging med studentene.
— Vi ser helt klart en endring i læringskultur blant økonomistudentene, fortsetter han.
— Fra å se på matematikk som et fag de bare må gjennom, er innstillingen nå at det er et viktig verktøy som det er verdt å legge ekstra innsats i. Holdningen er at dette er noe vi bare gjør: Vi bruker fritimene på å regne matteoppgaver. Studentene har også fått en helt annen matematisk selvtillit, og det er skikkelig gøy å se!
MatRIC-leder Thomas Gjesteland. Foto: MatRIC
Nå jobber MatRIC for å spre denne modellen til andre institusjoner, og ambisjonen er at den skal ut i hele organisasjonen på Universitetet i Agder.
— Som senter for fremragende utdanning har vi tid og posisjon til å følge opp dette arbeidet. Uten senterstatus kunne vi aldri gjort det, understreker Gjesteland.
— Med senterstatusen kommer tyngde, midler og mulighet til å drive dette utviklingsarbeidet over tid.
Gjesteland forteller at mange er alene på matematikkundervisningen på egen institusjon.
— Vi har er nasjonalt ansvar som kompetansesenter for matematikkundervisning. Dette er et oppdrag vi er opptatt av, og veldig stolte av. Vi er et senter som jobber spredt, på tvers av fag og fakulteter. Matematikk er et viktig grunnlag i mange utdanninger, sier Gjesteland.
Hvert år arrangerer MatRIC en internasjonal konferanse for undervisere i matematikk. Her presenteres det som er i forskningsfronten innen matematikkundervisning.
— Vi dekker konferanseavgiften for norske deltakere. Når så mange er alene om matematikkundervisningen på sin institusjon, er det viktig for oss å samle dem og skape en arena for diskusjon, sier Gjesteland.
MatRIC har hatt status om senter for fremragende utdanning i sju år, og begynner å høste frukter av arbeidet sitt.
— Det som er felles for utviklingsarbeidet vi gjør, er at dette er langsomme endringer som krever tid og bevissthet. Vi jobber langsiktig og strategisk med endring. Vi har en felles kultur i senteret, og mye av jobben vår nå er å overføre denne kulturen til andre.
— Kulturen vi har bygget er det som vil være igjen etter oss når senterperioden går ut i 2023, avslutter Thomas Gjesteland.