På Senter for fremragende utdanning, BioCEED, deltar studentene i forskning som en del av undervisningen. Utdanningen skal og må være relevant både for studentene og samfunnet, forteller Oddfrid Kårstad Førland ved Universitetet i Bergen.
– Det handler om at forskning og utdanning må speile virkeligheten - og det er det vi gjør!
Oddfrid Kårstad Førland snakker entusiastisk mens hun går i hurtig tempo gjennom gangene på Biologen, bygget som huser institutt for biovitenskap ved Universitetet i Bergen. Hun er senterkoordinator for BioCEED, Senter for fremragende utdanning.
Fakta: Senter for fremragende utdanning (SFU) skal stimulere til fremragende utdanning. Ordningen skal styrke utdanningskvalitet og videreutvikle arbeidet mellom studenter, faglig ansatte, arbeidslivet og samfunnet. Ordningen forvaltes av Diku.
Vi småløper etter Oddfrid mellom laboratorier og kontorer, og passerer et stort akvarium i kjøkkenkroken like ved kaffetrakteren. Bak glasset ser vi noen knyttnevestore snegler som sakte beveger seg over jorden mellom steiner og salatblader.
– De vennene der, er noen afrikanske kjempesnegler. De var kjæledyrene til en tidligere student, som ikke kunne dem med seg da hun måtte flytte på grunn av ny jobb. Og der borte er 3D-printerern vår, sier hun og peker: Der printer vi for tiden ut modeller av koronaviruset.
Vi svinger inn på kontoret til Oddfrid. Rundt oss er det biologiplakater og papirmodeller som skal illustrere ulike forskningsmetoder og undervisning, forteller senterkoordinatoren mens vi slår oss ned.
Anja Moberg i Diku: – Viktig for utdanningskvaliteten
I dag finnes det 12 Sentre for fremragende utdanning i Norge og BioCEED er et av dem. BioCEED kobler forskning og utdanning tett sammen.
– BioCEED er total-integrert i fagmiljøet her på institutt for biovitenskap. Det er vanskelig å skille BioCEED fra Biovitenskap. Vi har egentlig ikke noen egne studieprogram, ingen undervisere eller emner. Instituttet drifter utdanningene, og så er det vår jobb her ved BioCEED å utvikle og forske på hvordan det skal gjøres best mulig. Utenom phd-studentene og meg som senterkoordinator er det ingen som kun jobber ved BioCEED.
Oddfrid understreker at uten fagmiljøet rundt dem hadde de verken hatt utvikling i utdanningene eller noe å forske på.
– Våre prosjekt går inn i utdanningene som blir tilbudt her ved matematisk-naturvitenskapelig fakultet og ved UNIS, The University Centre in Svalbard, som en del av samme SFU og som vi samarbeider tett med.
Senteret har i dag fire hovedområder: Læringskultur, innovativ undervisning, praksis og spredning, alt under paraplybegrepet: Forskningsbasert utdanning.
Men hva er egentlig forskningsbasert utdanning?
– Den tradisjonelle tolkningen er jo at det er aktive forskere som står for undervisningen, eller at innholdet skal reflektere forskningsfronten i faget. Vi mener at man må ha litt høyere ambisjoner enn som så: vi mener et minimumskrav for at undervisningen skal regnes om ‘forskningsbasert’ er at læringsmetodene vi bruker i undervisningen også skal være forskningsbaserte. Ikke bare innhold, man også metode. I noen kurs tar vi det enda langer, og bruker selve forskningen som en læringsarena. Et eksempel på det er forskningspraksiskursene våre. Men det vi er aller mest stolt over nå for tiden er at studentene våre har virkelig tatt denne idéen inn over seg, og laget et opplegg der erfarne studenter tar med seg yngre studenter inn i forskningen - BioSPIRE her ved UiB og UNISprout som er den arktiske versjonen ved UNIS, The University Centre in Svalbard.
BioSPIRE er et studentinitiert prosjekt. Her involveres bachelorstudentene i forskningsprosjekter til masterstudentene og phd-studentene ved instituttet. Slik får master- og phd-studentene hjelp til sine prosjekt og ikke minst øvelse i å være mentor for andre.
– De får bruke det de har lært både om biologi og læring – og bachelorstudenten får en smak av forskningsprosjektet, forteller Oddfrid.
– BioSPIRE gjør det mulig for bachelorstudenten å delta på relevant feltarbeid. Det skaper en fin forbindelse mellom de ulike nivåene på utdanningen. Alle får noe igjen for det. Gjennom BioSPIRE får studentene mulighet til å bidra til forskning: Det kan være å telle pollenkorn, en uke i fjellet for å samle data, eller å måle ørestein på fisk. Vi har mange ulike prosjekter på ulike biologiske felt.
Det er studentene selv som formidler informasjon. BioCEED hjelper til med å lage rammer og nettsider for BioSPIRE, resten gjør studentene selv.
Er det populært?
– Ja, veldig!
– Du finner biologi i alt – biologi er relevant og kommer alltid til være det. BioSPIRE har vært utrolig viktig for meg, forteller student Sondre Olai Spjeld.
Han er en av dem som tidlig i studieløpet fikk delta i fagmiljøet gjennom feltarbeid. I dag er han masterstudent i mikrobiologi – og takknemlig at han ble involvert i forskning allerede som bachelorstudent gjennom BioCEED-prosjektet BioSPIRE. Selv om det ifølge han selv var litt tilfeldig at han ble med.
– Jeg så det ble lagt ut en melding på Facebook-siden til BioSPIRE: En phd -student trengte forskningsassistanse og jeg tenkte at der kunne jeg jo melde meg. Og det har jeg ikke angret på.
Sondre fikk delta på to tredagers feltturer til Flåm og deltok i et forskningsprosjekt rettet mot global oppvarming hvor de de undersøkte om lavlandsplanter vil overleve i høyereliggende landskap.
– Jeg fikk være med å hente lavlandsplantearter som vi deretter plantet om lenger oppe i høyden for å se om de kunne konkurrere med alpine planter. Jeg husker veldig godt at jeg var overrasket over hvor slitsomt det var. Men mest av alt var det veldig gøy å få være med en phd-student og en veileder. Jeg fikk delta i diskusjoner og se hvordan de planla prosjektet. Vi overnattet i en liten seterhytte og jobbet i flott natur. Jeg opplevde å bli tatt med og involvert i prosjektet.
Har dette hjulpet deg videre i studieløpet?
– Ja, det motiverte meg i studiene. Det var inspirerende å se hvordan forskning og feltarbeid foregikk i praksis. Det er nok også en viktig grunn til at jeg fortsatte med biologi. Jeg trives utrolig godt som biologistudent.
I dag skriver Sondre Olai på masteroppgave hvor han undersøker enzymer som degraderer cellulose. Han er ikke i tvil om at forskningsbasert utdanning er viktig for studentene og jobben de skal gjøre etter studiet. Han beskriver prosessen som å gå fra å være tilskuer til å bli deltaker i faget.
– Du får gjøre noe som er relevant, noe som betyr noe. Det å delta på ting som endrer seg viser at du ikke står stille i faget. Faget trenger fremgang og det klarer man ikke bare ved å gjenta det samme i forelesningssalen år etter år.
– På en vanlig forelesning kan man være anonym uten at noen merker det – men gjennom BioCEED opplever jeg en helt annen forventing, her måtte jeg ta ansvar for egen læring.
– Alt vi gjør må gjøres på ordentlig, kommer det engasjert fra koordinator Oddfrid. Vi leker ikke butikk! Vi bidrar til faktiske forskningsprosjekter. Studiet skal ikke bare være en labøvelse som resulterer i en rapport og som videre havner i en skuff.
Oddfrid brenner for å få studentene ut av klasserommet og inn i forskningen.
– Studentene må få bidra til data som skal analyseres i helt reelle biologiske problemstillinger. Forskning er både metode og et håndverk. Hvis studenten opplever er at de bidrar inn i et forskningsprosjekt – ja det er jo power!
Seniorkonsulent Kristin Holtermann stikker hodet inn døren og nikker bekreftende. Hun jobber som prosjektkoordinator ved BioCEED og har mye kontakt med studentene:
– Studentene blir veldig motiverte, de ser at det de gjør betyr noe i forskningen.
Samfunnsrelevans står sentralt i BioCEED. Hvilken rolle skal biologien ha i samfunnet og hvordan forberede studenten på arbeidslivet etterpå er viktige spørsmål. Å høste motivasjonen studenten kommer inn i faget med er avgjørende:
– Hvis ikke du føler at faget er ditt og det du lærer heller ikke er ditt så er det ganske demotiverende. Ikke bare må studentene skjønne hva de skal lære og hvordan de skal lære det, men de må også kunne se at de kan bruke faget i arbeidslivet.
Gjennom SFU har BioCEED fått midler til flere prosjekter og fått partnere ved ulike institusjoner nasjonalt og internasjonalt.
– Vi har fått en stemme gjennom SFU-statusen som gjør at vi kan samle kompetanse og har nok penger til å ansette fler og få i gang flere forskningsprosjekter. Nå leverer vi mer enn det vi har folk til, men det er jo på grunn av entusiasmen her. Og den kulturen som får det til, den må vi bygge videre på.