Aktuelt
Aktuelt
08.05.2019

Høyere utdanning blir gradvis grønnere

Norske universiteter og høyskoler er i en omfattende prosess for å bidra til det grønne skiftet, både i innhold og utforming av institusjonene.

Dette kommer frem i Tilstandsrapport for høyere utdanning 2019, som Diku og Kunnskapsdepartementet presenterer i dag. 

Se direktesending fra lanseringen:

 

Årets rapport har et eget temakapittel som tar utgangspunkt i FNs bærekraftsmål og arbeidet med å gjennomføre det grønne skiftet.

Dikus kartlegging viser at institusjonene mobiliserer for omstilling på tvers av ledelse, fagmiljøer og studenter. Flere institusjoner har lagt konkrete mål om bærekraft inn i sine strategier, og jo nyere strategiene er, desto mer vekt legger de på samhandling med samfunnet på dette området.

Kunnskapssektoren bør gå foran som et godt miljøeksempel 

– Det er viktig at kunnskapsinstitusjoner går foran med å leve som de lærer. Det gjelder i alt fra forskningsprioriteringer til beslutninger om bygg og innkjøp, reisevirksomhet og etablering av grøntarealer som bidrar til det biologiske mangfoldet, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V).

Statsråden mener universiteter og høyskoler bør synliggjøre, systematisere og forsterke det arbeidet som allerede er i gang.

– Vårt mål er at Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn og bærekraftig økonomi. Vi har de kunnskapsmiljøene som skal til for å klare å nå det målet. Og jeg er sikker på at vi også har de studentene som kan ta dette inn i framtiden og være med på å forme og skape det nye grønne arbeidslivet, sier Nybø. 

Omfattende rapport

Arbeidet med tilstandsrapporten er fra og med i år overført fra Kunnskapsdepartementet til Diku. Som tidligere inneholder rapporten tall og oversikt over utviklingen på en rekke områder i UH-sektoren, som studenter, studietilbud, forskning, personal, økonomi og så videre.

– Tilstandsrapporten er en viktig kilde til kunnskap om hvordan det står til i norsk høyere utdanning. Den er et sentralt redskap for både institusjonene, Kunnskapsdepartementet og Diku i arbeidet med å styrke kvaliteten i norsk utdanning, sier Diku-direktør Harald Nybølet.

Større konkurranse om studieplasser

Selv om årets søkertall viste en liten nedgang, har trenden de siste årene vært at stadig flere søker seg til høyere utdanning. Ettersom tallet på studieplasser ikke har økt tilsvarende, er konkurransen om studieplassene blitt sterkere. Siden 2013 har antallet kvalifiserte søkere per studieplass økt fra 1,8 til 2,1 i snitt. 

Totalt var det i 2018 registrert 278 334 studenter ved høyere utdanningsinstitusjoner i Norge. Kvinnelige studenter utgjør et klart flertall med 59,1 prosent, men andelen mannlige studenter er noe høyere nå enn for ti år siden.

Fordelingen av studenter mellom de ulike fagfeltene har endret seg over tid. Følgende tre fagområder har i løpet av de siste ti årene hatt en vekst i antall studenter på rundt 50 prosent: økonomiske og administrative fag, naturvitenskapelige og tekniske fag og lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk.

Flere doktorgrader og raskere gjennomstrømming

Aldri før har så mange disputert for doktorgraden i Norge. 1 564 doktorgrader ble avlagt i fjor, like mange av kvinner som av menn. Utenlandske statsborgere sto for 658 av disse, det høyeste tallet noen gang. Det utgjør 42 prosent av doktorgradene, opp tre prosentpoeng fra året før.

Det er et mål å få flere raskere gjennom doktorgradsutdanningen, og flere institusjoner har en klart positiv utvikling i 2018.

Blant de faglig ansatte ved UH-institusjonene blir det stadig flere som har doktorgrad eller tilsvarende (såkalt førstestillingskompetanse). Fra 2009 til 2018 har andelen faglig ansatte med førstestillingskompetanse økt fra 67 til 74 prosent. 

På den annen side har antallet studiepoeng per faglig årsverk gått ned, ettersom antallet faglig ansatte har økt mer enn det samlede antall studiepoeng.

Økt publisering og mer åpen tilgang til forskningsartikler

Antall publiseringspoeng per faglige ansatt har gått noe opp de siste årene, og mest ved de private institusjonene. Andelen artikler som publiseres i internasjonalt samforfatterskap har økt jevnt over tid, fra 44 prosent i 2012 til 55 prosent i 2018.

Åpen tilgang til vitenskapelige artikler har vært et forskningspolitisk mål i Norge siden 2005. Andelen artikler som er publisert med en form for åpen tilgang, fortsatte å øke i 2018 og er nå på 68,9 prosent. I 2016 var andelen på 51,5 prosent. Av de artiklene som ikke er åpent tilgjengelig, har en stor andel et potensial for å legges i et åpent tilgjengelig arkiv på et senere tidspunkt.