Aktuelt
Aktuelt
06.05.2020

Hvordan lykkes med synergier mellom utdanning, forskning og innovasjon?

– Vi må samarbeide enda tettere, mener Forskningsrådets administrerende direktør, John-Arne Røttingen. – Helt enig, sier Diku-direktør Harald Nybølet.  

Utdanning, forskning og innovasjon påvirker hverandre, er avhengige av hverandre og påvirker i stadig større grad de fleste deler av samfunnet. Koblingen mellom disse tett beslektede områdene er viktig for at Norge skal lykkes både på nasjonale og internasjonale konkurransearenaer.  
 
– Fremragende forskning kommer ikke av seg selv, men bygger på kunnskap ervervet gjennom lang og god utdanning. Jeg mener derfor at det er naturlig og nødvendig å samarbeide enda tettere med Diku fremover for å se på synergier og samspill mellom nettopp utdanning, forskning og innovasjon, sier Forskningsrådets John-Arne Røttingen.  

– Vi må jobbe for at institusjonene kan benytte seg av sammenhenger og få til synergier mellom de to programmene i enda større grad enn i dag, noe som igjen vil bidra til økt kvalitet i både utdanning og forskning, sier Diku-direktør Harald Nybølet. 

Og hvordan kan EUs to rammeprogram, Erasmus+ og Horisont 2020, dra nytte av hverandre i praksis? 
 
– Det vi har erfart er at Erasmus+ kan finansiere studenters og ansattes utveksling i tilknytning til et Horisont 2020-prosjekt, og at Erasmus+-prosjekter kan være en plattform for å forberede søknader til Horisont 2020, sier John-Arne Røttingen. 

 

Viktig deltakelse 

Deltakelse i internasjonalt utdannings- og forskningssamarbeid er et sentralt virkemiddel for å forbedre norsk utdanning og forskning, både for å oppnå høyere vitenskapelig kvalitet og større bidrag til samfunns- og næringsutviklingen.  

– Jeg er glad for at Norge har den tredje største prosentvise veksten i retur fra Horisont 2020. De norske aktørene deltar så langt i 1300 prosjekter til en samlet verdi av 66 milliarder kroner. Norge tjener med andre ord stort på å delta i EUs forsknings- og innovasjonsprogram, og vi forventer enda høyere retur i Horisont Europa, sier Røttingen. 

Les rapport om Horisont 2020 fra Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) her 

Også innen utdanningsfeltet er EU-samarbeidet en suksesshistorie.  

– Med et budsjett på 14,7 milliarder euro for perioden 2014-2020 er Erasmus+ verdens største utdanningsprogram. Norske partnere er eller har vært med i mer enn 4500 prosjekter i alle sektorer. Til sammen har disse prosjektene fått tildelt mer enn 5 milliarder kroner. Dette har gitt gode resultater for sektoren, men vi må jobbe sammen for at resultatene i neste programperiode blir enda bedre, mener Nybølet. 

Les mer: Fersk Diku-rapport om universitets- og høgskolesektorens deltakelse i Erasmus+