Aktuelt
Aktuelt
12.02.2020

– Jeg ville aldri vært dette året foruten!

Kunne du tenke deg å undervise norsk språk og litteratur ute i verden? Runo Isaksen jobber ved Universitetet i Beograd. Les hans erfaringer og få med deg søknadsfristen - Diku lyser nå ut 10 stillinger ute i verden.

Det filologiske fakultetet ligger midt i gamlebyen i Beograd, like ved byens paradegate Knez Mihailova. Runo Isaksen kom til fakultet i januar 2019,  her underviser han i norsk språk og litteratur. I utgangspunktet skulle han undervise vårsemesteret for så å reise hjem igjen til Norge.

Utenlandslektoratordningen - se de ledige stillingene

Søk på stillingene - søknadsfrist 15. mars 2020

– Jeg likte meg så godt at jeg gladelig tok et helt ekstra studieår. Å få undervise for motiverte og lærelystne studenter som brenner etter mer kunnskap om Norge, er helt fantastisk. Jeg er på tidsavgrenset permisjon fra min norske arbeidsgiver, Diku, så når dette vårsemesteret er over i slutten av september 2020, setter jeg kursen for Bergen igjen.

 

Mann med hatt og briller foran freskomaleri, portrett eksteriør.

Drømmen om Balkan og et annerledes år

Isaksen har jobbet som journalist, kommunikasjonsrådgiver og forfatter, og har alltid likt å undervise. Dette var en fin mulighet både til å undervise mer og få oppleve Balkan. 

– Jeg har lenge drømt om å få besøke Balkan generelt og Serbia spesielt. Jeg er generelt interessert i historie og litteratur, og har lest en del om regionen, men jeg hadde aldri vært her før. Jeg hadde lenge holdt øynene åpne for en åpning. Og så er jeg veldig opptatt av språk og litteratur. Det var en ekstra motivasjon.

 

I Serbia er det fireårig bachelor og Isaksen underviser på alle årstrinn. Norsk er utrolig populært fag ved universitetet i Beograd.

– Hver høst tar vi opp maks 30 studenter på norsk, hvert år er det oversøkning. Instituttet tilbyr undervisning også i dansk og svensk, samt tysk og nederlandsk, men norsk er klart mest populært.

 Alle digger Skam

Norskstudentene er opptatt av Norge av ulike grunner, men det er en fellesnevner:

SKAM (pressefoto, NRK)

– Alle har sett NRK-serien Skam. Om norsk black metal før i tiden var en sterk faktor for å åpne verdens ungdommelige øyne og ører for Norge, har Skam denne rollen i dag. Noen er opptatt norsk historie. Mange er opptatt av at Norge er en velfungerende velferdsstat. Andre er glad i selve språket, noen har en kjærlighet til norsk musikk eller litteratur. Mange priser den norske naturen. Og alle digger Skam.

En typisk arbeidsdag som lektor i Beograd?

– Jeg underviser i emnet «moderne norsk», med vekt på språkbruk både muntlig og skriftlig. Jeg legger opp til at studentene skal delta aktivt for å trene norsk muntlig. Vi leser skjønnlitteratur og ser filmer, serier og jeg bruker artikler, podcaster og videoer om aktuelle norske temaer som utgangspunkt for diskusjoner i klassen.
Dette er ikke noen åtte-til-fire-jobb. Jeg underviser seks dobbelttimer i uka fordelt på ettermiddager og kveld fire dager i uken. På dagtid er det altså ingen undervisning. Så jeg disponerer mye tid helt fritt, og det kjennes befriende. 
 

Eksteriør murbygg universitetsområde

Hvordan er det å leve å bo i Beograd?
– Jeg bor i gamlebyen, i gangavstand til alt. Maks ti minutter til fakultetet. Flust av butikker, restauranter og kafeer omkring, og prisnivået er ekstremt hyggelig for oss nordmenn. Folk er avslappet og høflige. Ingen trenger seg på, men om du spør om noe eller trenger hjelp til noe, er det aldri nei å få. Folk flest snakker godt engelsk. 

– I Beograd renner elva Sava ut i Donau, og det er flott å promenere langs elvene – og besøke en av de spesielle «elvebåtene»: restauranter og barer, til og med nattklubber. I helgene leier jeg ofte sykkel og cruiser langs en av elvene ut av sentrum. Jeg har også hatt gleden av å reise omkring i landet og regionen. Serbia har mye vakker natur: nasjonalparker, elver, fjell, vann. Og det er ikke lange bussreisen til spennende byer som Sarajevo i Bosnia og Zagreb i Kroatia

 

Selfie, mann med hatt og briller, portrett. Strand og elv i bakgrunnen.

Hvordan har perioden ute formet deg som person? 
– Vanskelig å si. I alle fall har jeg fått mye ny kunnskap om Serbia og regionen. Og hatt helt konkrete møter med helt konkrete mennesker herfra: Flotte studenter, dyktige kolleger og nye venner.
Å reise utenlands er å bli utsatt for mennesker med andre bakgrunner enn din egen, andre måter å betrakte stort og smått på, andre måter å kommunisere på, annen historie og kultur i vid forstand. Maten, musikken, litteraturen og klimaet er annerledes. Å bo og jobbe i denne kulturen i uker og måneder og år gir en helt annen fordypning enn å komme her som turist.  «Serbia» og «Balkan» er ikke lenger abstrakte begreper, men konkrete opplevelser og erfaringer, prat og latter, kolo og rakia. 

 

Elv og trær sett fra toppen av en borg, solnedgang

Hva har vært utfordrende?
– Lite som er verdt å nevne, egentlig. Som alltid når man kommer til et nytt land, med et språk man ikke behersker og en kultur man ikke kjenner: Det er en del forvirring og mye man ikke forstår, særlig i starten. På den annen side har jeg hele tiden hatt tusen gode hjelpere, så alt har gått veldig greit. Det er selvfølgelig tydelig at Serbia er et land med store utfordringer på mange plan, ikke minst økonomisk og politisk.

Gode råd til dem som vurderer å søke?

– Gjør det! Denne ordningen er en fantastisk mulighet for alle som drømmer om å prøve noe helt nytt, å måtte reorientere seg i verden og hverdagen, tolke tegn, prøve å forstå – og gradvis kjenne på mer og mer glede og tilfredsstillelse ved å forstå stadig mer, treffe nye mennesker, få nye venner og oppdage helt nye verdener. Alt dette mens du daglig får kjenne på gleden ved å få undervise studenter som av ulike grunner brenner for norsk språk og kultur.

Les mer om hvordan det er å jobbe som utenlandslektor - og info om ordningen