For den kanadiske masterstudenten Patricia Obee var det ingen tvil: Hun skulle til Skandinavia. På grunn av Norges ledende forskningsfelt innenfor barneatferd, havnet hun her. Veien hit, derimot, var usikker. Hvor skulle hun begynne?
Med Mitacs-stipend kan norske master- og ph.d.-studenter dra på forskningspraksis i Canada. Kanadiske Patricia Obee kom andre veien for å studere risikolek i Norge.
Tekst og foto: Kristina Bye, frilansjournalist
– Jeg visste veldig lite om Mitacs Accelerate International fra før av. Jeg hadde noen venner som hadde samarbeidet med dem tidligere som anbefalte meg å lese meg opp på det, forteller Patricia Obee.
Mitacs er en organisasjon som hjelper kanadiske studenter med å finne forskningsprogrammer de kan søke på i forbindelse med master eller ph.d. Etter at Diku inngikk et samarbeid med Mitacs i 2016, har det også gitt norske studenter like gode muligheter for lignende program i Canada. Men få vet om denne ordningen og mulighetene den gir.
Ellen Beate Hansen Sandseter er professor på Dronning Mauds Minne Høgskole i Trondheim. Hun tror slike ordninger vil bli godt mottatt i Norge – om de blir allmennkunnskap. Det krever at studiestedene, så vel som professorer, må bli flinkere til å presentere de mulighetene studentene har.
Ellen Beate Hansen Sandseter
– Jeg har ledet flere grupper både gjennom Erasmus og Diku, og det har vært flott å kunne gi slike muligheter til våre masterstudenter, som kommer tilbake med koffertene fulle av nytt datamateriale.
Det er ikke bare studenter og veiledere som vil kunne ha nytte av slike ordninger. For norsk utdanning generelt vil slike muligheter være nøkkelen til å låse opp mer kunnskap. Slike ordninger vil også kunne gi mer spennende master- og ph.d.-oppgaver, om vi skal tro Sandseter.
– Jeg tror, særlig på masternivå, at det er mer ro over arbeidet til studentene sammenlignet med mer hektiske bachelorløp med praksisperioder og innleveringer og alt mulig. Det å kunne få muligheten til å ha en lengre periode et sted hvor du kan også samle data til masteroppgaven din – slik som Patricia har gjort her – tror jeg er veldig verdifullt. Jeg tror vi kan få flere spennende masteroppgaver ut av sånne samarbeid.
Eposten fra Patricia ble starten på begynnelsen av et flott samarbeid.
– Hun kom helt ut av det blå, sendte meg en e-post og fortalte hvem hun var. Hun hadde tenkt å søke gjennom Mitacs, og lurte på om jeg kunne være veilederen hennes, og om jeg kunne hjelpe henne med å utvikle søknaden.
For Patricia har Sandseters hjelp både vært viktig i søknadsprosessen, men også gjennom tiden hun har vært i Norge. Sandseter er en av de fremste forskerne på risikofylt lek, og det å kunne få jobbe så tett på en ekspert under oppholdet har vært viktig – og betryggende. Ikke bare for forskningen hennes, men også for henne personlig.
– Det har gjort meg tryggere på hvem jeg er som person. At jeg er blitt revet litt bort fra det hverdagslige, har gjort at jeg måtte utfordre meg på nye måter, sier Patricia.
Patricia Obee hadde begynt på mastergraden sin hjemme i Canada, og jobbet i barnehage ved siden av. Etter hvert som hun kom lengre og lengre inn i løpet, fikk hun øynene opp for forskning gjort i Norge på hvordan barn leker her kontra andre steder i verden.
Norge er gode på det Patricia kaller for «Risky Play», altså det å sette barn i kontrollerte lekesituasjoner, men hvor utfallene ikke kan beregnes. Som det å klatre i trær eller lekestativ, for eksempel.
I barnehagen hun jobbet i, ble hun stadig frustrert over hvor trygt alt skulle være. Barn lærer jo best gjennom lek, og om alt er lagt opp uten risiko vil ikke barna selv forstå den samme risikoen. Det var denne frustrasjonen som til slutt gjorde at Patricia tok kontakt med Ellen Beate Hansen Sandseter.
Seks måneder er gått, og masteroppgaven er mer eller mindre ferdig. Nå bærer veien hjem til Canada for å presentere funnene hun har gjort her, og som hun igjen håper vil inspirere fagfolkene i hjemlandet til å tenke nyskapende.
– Uansett har tiden min her vært særs viktig. Dette er noe jeg ikke kunne ha funnet andre steder, og jeg har skaffet meg kontakter her som jeg vil fortsette å jobbe med.
Ellen Beate Hansen Sandseter nikker bekreftende. Også for henne har det vært lærerikt og inspirerende.
– Det er nok godt for de aller fleste å komme seg ut av sin egen boble og få oppleve andre kulturer og inntrykk, avslutter hun.