Aktuelt
Aktuelt
02.03.2020

Norsk utdanning trenger tettere bånd til arbeidslivet

Høyere utdanning i Norge har relativt lite samarbeid med arbeidslivet sammenlignet med andre land. Det viser en ny rapport fra Diku.  

Rapporten setter samarbeid mellom høyere utdanning og arbeidsliv i et internasjonalt perspektiv ved å hente inn erfaringer om hvordan andre land og aktører jobber. På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet (KD), har Diku søkt gode eksempler på ordninger som fremmer samarbeid på tvers av sektorer.  

Les rapporten Samarbeid mellom høyere utdanning og arbeidsliv  Internasjonale perspektiv

– Vi er helt avhengig av samarbeid og kloke hoder for å svare på de utfordringene vi står overfor enten det er klimaendringer, demografiske endringer eller velferdssamfunnets bærekraft. Det krever at utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet kommer tettere på hverandre og samarbeider mer enn de gjør i dag. Det er en oppfordring som går både til universitetene, høyskolene og arbeids- og næringslivet, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim.  

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim. Foto: Kunnskapsdepartementet

Mer enn bare praksis 

Praksisopphold for studenter er den klart vanligste formen for samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv i Norge og andre land. Samarbeid med arbeidslivet er likevel mer enn bare praksis.  

– Det kan også være samarbeid om utvikling av studieprogram og undervisning, karriereveiledning eller gjensidig ansatthospitering. I tillegg er det viktig at høyere utdanning og arbeidsliv jobber sammen om å styrke entreprenørskapsdimensjonen i norsk høyere utdanning. Her kommer Norge dårligere ut enn land som Tyskland, Nederland, Finland og Danmark, sier direktør i Diku, Harald Nybølet. 

Behov for kulturbygging 

Mangel på strukturelle støttemekanismer og insentivordninger kan være mulige forklaringer på de svake samarbeidstradisjonene i Norge. Rapporten peker på at aktører i norsk utdanning i mindre grad enn europeiske kolleger opplever at universiteter og høyskoler tilrettelegger for tverrsektorielt samarbeid, for eksempel gjennom tiltak som redusert undervisningstid og uttelling for samarbeidsaktiviteter.  

 – Støttemekanismer kan legge et godt grunnlag for samarbeid. Samtidig handler det om å bygge en kultur for samarbeid, hvor aktørene på både utdannings- og arbeidslivssiden opplever at de får noe igjen for det, sier Nybølet. 

 

Den nye rapporten inngår i KDs arbeid med Stortingsmeldingen om arbeidsrelevans, som etter planen skal legges frem våren 2021. Parallelt med KDs arbeid, lyser Diku i 2020 ut inntil 40 millioner kroner til prosjekter som bidrar til økt arbeidsrelevans og mer praksis i høyere utdanning.