Årlig deler Diku ut store midler gjennom Erasmus+, EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett. Til tross for at satsingene på utdanningsfeltet i Erasmus+ i stor grad sammenfaller med norske prioriteringer, viser en ny rapport fra Diku at deltakelsen i programmet varierer kraftig blant norske universitet og høyskoler.
Erasmus+-programmet er det største og viktigste utdanningsprogrammet i norsk høyere utdanning, men potensialet for økt deltakelse blant norske universitet og høyskoler er fortsatt stort. Dette kommer frem av to ferske rapporter fra Diku.
For første gang publiserer Diku en oversikt som viser deltakelsen i Erasmus+ for alle høyere utdanningsinstitusjoner i Norge.
Rapporten heter Erasmus+ i norsk høyere utdanning 2019, og målet er å gi et helhetlig bilde av bruken av programmet i den norske høyere utdanningssektoren. I rapporten peker Diku på konkrete utviklingsmuligheter for hver enkelt institusjon som kan hjelpe dem i deres strategiske arbeid med Erasmus+.
For å komplettere kartleggingsrapporten har Diku fått gjennomført en kvalitativ undersøkelse med et utvalg av institusjonene. I rapporten Hva påvirker bruken av Erasmus+ i høyere utdanning? drøftes ulike faktorer som spiller inn når det gjelder institusjonenes bruk av og deltakelse i programmet.
Kartleggingen viser blant annet at det er store forskjeller mellom institusjonene når det gjelder student- og ansattutveksling, inkludert bruken av praksisutveksling. Der enkelte universiteter og høyskoler kan vise til en positiv utvikling de siste årene, har andre mer eller mindre stabile tall siden 2014.
Forskjellene mellom institusjonene er også påfallende når det gjelder samarbeidsprosjekter. Her står NTNU alene for omtrent en fjerdedel av all deltakelsen blant norske høyere utdanningsinstitusjoner.
Øvelse gjør mester, også innen Erasmus+, og de institusjonene som har “knekt koden” lykkes i å skaffe seg flere prosjekter, og ser ut til å bruke programmet strategisk i utviklingsarbeidet sitt. De som har opparbeidet seg erfaring med Strategiske partnerskap synes også å være bedre rustet til å koordinere søknader Europakommisjonens sentrale utlysninger i Erasmus+, der enda større midler er å hente.
Rapportene viser at strategisk forankring ved institusjonen er særlig avgjørende for bruken av Erasmus+ i høyere utdanning. Strategisk forankring innebærer at ledelsen og fagmiljøene har nødvendig kunnskap om mulighetene i Erasmus+, at de har tilstrekkelige ressurser og gode støttesystem knyttet til programmet, og at institusjonene prioriterer deltakelse i programmet.
Det kommer også frem at deltakelse i Erasmus+-prosjekter kan oppleves som ressurskrevende, men ved god tilrettelegging og strategisk bruk, gir deltakelsen verdifulle bidrag til kvalitetsutvikling og internasjonalt samarbeid i utdanningen.
Les rapportene her: