Aktuelt
Aktuelt
11.03.2021

Skolesamarbeid i koronaens tid

Da korona gjorde det umulig med fysiske prosjektmøter, tok Skeiane ungdomsskole i Sandnes en heldigital vri: – Jeg ble skikkelig overrasket over resultatet, sier lærer Alfred Askevold.

– Vi ønsker å jobbe mot nasjonalisme og populisme. Vi vil undersøke hvor tett sammenknyttet vi er over landegrensene i Europa. Hvor like vi er, men også hvor ulike, sier Alfred Askevold. Han er IKT-veileder og lærer ved Skeiane ungdomsskole i Sandnes. 

«This is my Europe» er tittelen på Erasmus+-prosjektet de startet opp høsten 2020, og med partnerskoler i fem andre europeiske land. 

Elever ved Skeiane ungdomsskole.

Tonje Fiveland (f.v.), Eline Hetland, Marit Å. Netland, Ella Solveig Cullum og Saga Dis Høydal deltok på den digitale prosjektuka i november. (Foto: Privat)

Interessert i å høre mer om mulighetene i Erasmus+? Bli med på den nasjonale lansering av Erasmus+ 2021-2027. 

Den opprinnelige planen var et klassisk opplegg: Over en toårsperiode drar elever og lærere ut i Europa og har fysiske prosjektmøter og samarbeid på de ulike partnerskolene. 

Men så var det denne koronaen, da.

Digital prosjektuke

– Vi valgte å utvikle en digital prosjektuke. «Europe under lockdown» var tema. Det handlet om å dele erfaringer og diskutere hvordan elever og lærere i Europa har det akkurat nå, under korona og nedstenging. Hva er likt, hva er ulikt?

Det forklarer Alfred Askevold, som også er også øverste koordinator for dette Erasmus+-samarbeidet.

Elever fra de seks deltakerskolene ble inndelt i grupper, og fikk to oppdrag før første prosjektmøte: Å forberede presentasjoner om tidligere pandemier i eget hjemland. I tillegg fikk de e-postadresse og mobilnummer til de andre elevene i gruppa, med beskjed om å opprette kontakt selv. 

– Og det gjorde de, sier Askevold.

Kunst og engasjement

Askevold har rike erfaringer med fysiske prosjektmøter og det spesielle engasjementet som gjerne oppstår da. Nå lurte han og hans kolleger på: Hvordan kom ting til å fungere denne gangen, heldigitalt?

Prosjektuken startet med digitale ice-breakers (Kahoot og Menti), etterfulgt av elevpresentasjoner om tidligere pandemier.

Alfred Askevold

– Vi var spente på om elevene klarte å knytte relasjoner til andre elever uten et fysisk møte, men jeg ble positivt overrasket, sier Alfred Askevold. (Foto: Privat)

Hovedaktiviteten var at elevene skulle lage ulike kunstneriske utrykk for tiden vi lever i, med korona og nedstengninger.  

– Vi var spente på om elevene ville klare å knytte relasjoner uten et fysisk møte, men jeg ble skikkelig positivt overrasket. Det ble et herlig engasjement. For elevene var det nytt og spennende å møtes og jobbe sammen på denne måten, sier Askevold.

Virtuelt koronamuseum neste

I alt 25 elever og 10-12 lærere var involvert i den digitale prosjektuka, som var organisert som digitale møteplasser i Google Meet. På avslutningsdagen var 50 personer pålogget, inkludert skolenes rektorer og flere nysgjerrige lærere.

– Elevene presenterte sluttproduktene sine, og vi fikk oppleve et bredt spekter av kunstneriske uttrykk: bilde-collage, rap, tegneserier, film og ulike memer. Planen vår er å presentere alt dette i et virtuelt korona-museum, åpent for alle, forteller Askevold.

Elevene var kjempefornøyde med den digitale prosjektuka, ifølge skolenes egne evalueringer. 

Elever som blomstrer

Mange elever organiserte seg dessuten på sine egne måter, med ulike digitale møterom også etter skoletid. Flere foresatte merket seg store, positive endringer, forteller Askevold. 

En foresatt fortalte at dattera om kveldene kommuniserte på flytende engelsk med venner en annen plass i verden, at hun lo og blomstret og fikk styrket selvtillit.

– Sånt er sterkt å høre. Et av målene mine med å engasjere meg og skolen internasjonalt, er å gi våre elever og lærere unike møtepunkter som bygger dem som mennesker i samspill med andre. Hva kan være bedre enn å gi opplevelser som knytter dem sammen med mennesker fra andre land og kulturer, spør Askevold retorisk.

Video fra prosjektmøte

I fjor avsluttet Skeiane ungdomsskole et Erasmus+-prosjekt om bruk av sosiale medier.

I den forbindelse ble det laget en video fra prosjektmøtet i Penzberg, sørvest for München i Tyskland.

En plutselig opplevelse av samklang

Skeiane ungdomsskole har hatt ulike Erasmus-prosjekter i en årrekke. Det klassiske opplegget har vært prosjektsamarbeid over to år, hvor prosjektmøter står helt sentralt. Til hvert prosjektmøte, som varer i én uke, reiser et par ansatte ut sammen med fire-fem elever. 

I løpet av de siste 20 årene har om lag 40 ulike ansatte reist fra Skeiane ungdomsskole og ut i Europa med Erasmus-støtte, i alt rundt 100 reiser. 

Om lag 100 Skeiane-elever har reist ut med Erasmus-støtte i samme periode. Disse har bodd i ulike vertsfamilier i Tyskland og Spania og Romania, for bare å nevne noen samarbeidsland.

– For elevene er enkeltmøtet den store happeningen. Kontakter knyttes, og det har en stor verdi i seg selv. Mange elever og lærere fortsetter å holde kontakten etter prosjektperioden, og drar gjerne på ferie til hverandre, sier Askevold.

Disse klassiske, fysiske prosjektukene pleier å følge et slags «skjema», er Askevolds erfaring. Usikkerheten og spenningen i starten, inn i det første møtet. Men så, på et eller annet tidspunkt, er det noe helt spesielt som inntreffer: 

– En plutselig opplevelse av at nå skjer det: Elevene «connecter». Plutselig er det liksom som at de oppdager hverandre og verden. De øyeblikkene er alltid sterke.

Og så, helt på slutten når elevene skal ta farvel etter en uke sammen?

– Tårer og sorg fordi uka allerede er over. Mange elever vil ikke reise hjem igjen. Jeg husker fire franske jenter som var her hos oss i Sandnes: De ville absolutt ikke hjem. Og dette skjer igjen og igjen, med elevkull etter elevkull, sier Askevold.

På innsiden av samfunnet

– De fleste unge i dag er vant til å reise. De har vært utenlands før. Men å være turist, er å drive window-shopping. Med Erasmus+ kommer du derimot på innsiden av samfunnet. Elevene bor i vertsfamilier og går på skoler i andre land. Der ligger det helt unike med Erasmus+, mener Askevold. 

Selv om den digitale prosjektuka fungerte overraskende bra, har han ingen tro på at heldigitalt samarbeid er veien å gå. 

Flere elevgrupper fikset riktignok det sosiale godt på kveldstid, men ikke alle, påpeker han. Halvparten av elevene satt også hjemme, fordi skolene deres var stengt. Noen var på skolen, men hadde dårlig internett. Andre satt på skolen, men med munnbind på. 

– Vi mistet mye av den naturlige flyten i samtalene, humoren, og de fysiske aktivitetene. Vi lærere fikk ikke den samme relasjonsbyggingen som ellers, og som er så verdifull. Tradisjonelle, fysiske møter er klart å foretrekke, men likevel: På tross av begrensningene, fungerer det digitale samarbeidet overraskende bra, sier Askevold.

Videreutdanning for lærerne

Erasmus+ har positiv effekt på mange ulike måter, er hans erfaring. Elevene er allerede nevnt. For skolen som sådan handler det om merkevarebygging og økt attraktivitet. 

Og for lærerne?

– For oss er Erasmus+ også videreutdanning for lærerne. De skal ikke bare følge elevene, men også ha egne separate, faglige program. De besøker skoleklasser, har jobbskygging og noen ganger undervisning. De knytter kontakter, har faglige samtaler og får viktig internasjonal erfaring, understreker Askevold.

Tema i de ulike europeiske prosjektene har oftest vært tverrfaglige, også for å legge til rette for at flest mulig elever kan delta. 

– Vi har alltid valgt temaer som er relevante for det som vi likevel jobber med på skolen. I fjor avsluttet vi et Erasmus+-prosjekt om bruk av sosiale medier. Tidligere prosjektsamarbeid har handlet om blant annet energi og miljøvern, migrasjon, mat og helse.

Nå handler det altså om det faglig relativt vide prosjektet «This is my Europe». Et par av partnerskolene er nye bekjentskaper, men de fleste har vært med ulike samarbeidsprosjekter tidligere. 

– Det er en styrke: Sammen med partnerne har vi allerede utviklet gode strukturer for samarbeid. Samtidig henter vi inn noen nye partnere, som på ulike måter bidrar til videreutvikling, sier Alfred Askevold ved Skeiane ungdomsskole i Sandnes.

Fakta
  • «This is my Europe» er et Erasmus+ skoleutvekslingspartnerskap som går over to år (2020-2022). 
  • Et Erasmus+ skoleutvekslingspartnerskap legger til rette for elev- og ansattutveksling med andre skoler i Europa. Målet er å styrke kompetansen i å jobbe internasjonalt ved skolene.
  • «This is my Europe» har partnerskoler i seks land: Italia, Romania, Østerrike, Tyskland, Frankrike og Norge.
  • Partnerskapet er koordinert av Skeiane ungdomsskole i Sandnes, ved Alfred Askevold.
  • Partnerskapet fikk innvilget om lag 2 millioner kroner i støtte fra Erasmus+.
  • Når det nye Erasmus-programmet lanseres i mars/april 2021, vil det være større, bredere og åpne opp for flere muligheter enn dagens program.