Aktuelt
Aktuelt
07.10.2019

Statsbudsjettet styrker kvalitetsarbeidet

– Det er positivt at opptrappingsplanen for å heve kvaliteten i høyere utdanning følges opp gjennom konkrete satsinger, sier Diku-direktør Harald Nybølet.

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020 innebærer en styrking på flere av områdene Diku har ansvar for. Det gjør at Diku kan trappe opp innsatsen rettet mot målene i Kvalitetsmeldingen og langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.

– Budsjettet stimulerer pågående prosesser som økt studentmobilitet, økt arbeidsrelevans og læring hele livet og vil styrke utdanningssektorens arbeid på disse områdene, sier Nybølet.

Mer arbeidsrelevant utdanning

Dikus kvalitetsprogrammer styrkes med 55 millioner kroner. Av dette skal 20 millioner gå til tiltak før økt arbeidsrelevans inkludert praksis, og 20 millioner settes av til styrket praksis i kommunesektoren for helse- og sosialfagsstudenter.

Smilende Diku-direktør Harald Nybølet

Harald Nybølet, direktør i Diku. (Foto: Tove Breistein)

Videre er det satt av 15 millioner kroner til tiltak som skal øke internasjonal studentmobilitet. De konkrete tiltakene vil bli presentert når Kunnskapsdepartementet legger frem sin varslede stortingsmelding om dette på nyåret.

– Regjeringen har tidligere satt ambisiøse mål for økt studentutveksling, og vi vet at sektoren har knyttet store forventninger til den kommende stortingsmeldingen. I lys av dette hadde vi håpet å se en ytterligere styrkning på dette feltet, sier Diku-direktøren.

Styrking av NORPART

For øvrig styrkes arbeidet med internasjonalisering blant annet gjennom programmet NORPART, der den samlede bevilgningen går opp fra 40,3 millioner til 69,7 millioner kroner. Med dette åpnes det også under visse forutsetninger for at norske institusjoner kan motta helgradsstudenter gjennom NORPART.

Utover dette skal 15 millioner kroner gå til styrking av kvalitet i praksis i lærerutdanningene. I tillegg rommer budsjettet en engangssatsing på 9,5 mill. kroner for fellesprosjekt mellom utdanningsinstitusjoner og næringsliv som har som formål å utvikle utdanningene. 

Flere fleksible studietilbud

Arbeidet med kompetansereformen Lære hele livet styrkes med 4,6 millioner til nye studieplasser for fleksible studietilbud tilgjengelig utenfor campus, og det skal legges særlig vekt på behov innenfor helse, teknologi og det grønne skiftet. I tillegg utvider budsjettet betydelig den potten der norske universiteter og høyskoler kan søke om midler til drift av fleksible videreutdanninger, til 36 millioner kroner i 2020.