Aktuelt
Aktuelt
13.03.2019

Stefana studerer norsk litteratur i Romania

Diku forvalter flere ordninger og programmer som gir mulighet for utdanningssamarbeid på tvers av landegrenser. Vi har tatt en prat med Stefana fra Romania som har dratt nytte av dette og fått muligheten til å studere norsk både i Romania og i Norge. Nå befinner hun seg i Bergen på EØS-stipend. I tillegg så er hjemmeuniversitetet hennes omfattet av Utenlandslektoratordningen og har en norsk lektor som underviser i norsk språk og litteratur.

Stefana Popa (27) oppholder seg for tiden ved Universitetet i Bergen, hvor hun legger siste hånd på sin doktoravhandling om Karl Ove Knausgård og hans forfatterskap. Stefana har studert norsk språk og litteratur ved Babes-Bolyai-universitetet i Cluj, under veiledning av den kjente professoren Sanda Tomescu Baciu. Vi møter Stefana en solfylt vårdag på kaffebaren på humaniorabiblioteket.

Første møte med Norge

– Hvordan havnet du i Bergen?

Stefana tenker litt på spørsmålet. På flytende norsk forteller hun om oppvekst i en typisk middelklassefamilie, med mor, far og en søster, i en liten rumensk by en times kjøretur utenfor Cluj. Hun var veldig god på skolen, spesielt i matte og andre realfag. Hun var opptatt av å få gode karakterer slik at hun kunne studere på universitetet. Da en venninne fortalte at man kunne studere norsk språk på universitetet, tok livet en ny vending.

– Det var første gang jeg hørte at man kunne studere norsk, og det hørtes spennende ut. Jeg visste veldig lite om Norge, kun litt om vikinger og at norske jenter spilte fotball på høyt nivå.

Stefana fulgte magefølelsen og begynte på norskstudier. Hun opplevde en letthet for å lære språk og hun synes norsk var et spennende fag. Mens mange av hennes medstudenter valgte norsk fordi de likte norsk heavy metal-musikk, falt Stefana for de litterære kursene. Etter ett år med norskstudier fikk Stefana stipend til å delta på et seks-ukers opphold ved Den internasjonale sommerskolen ved Universitetet i Oslo. Det ble hennes første reise til Norge.

– Det var sommeren 2011 og det ble det første og viktigste møtet mitt med Norge. Oslo liknet ingen annen hovedstad jeg kjente. Det var så grønt og frodig, med sjøen inne i byen og skogen like utenfor. Nordmenn opplevde jeg som svært hyggelige, alltid smilende. Jeg bodde på Blindern studenthjem og hadde alt inkludert gjennom stipendet jeg fikk. Universitetet hadde langt flere ressurser enn jeg var vant med, og undervisningsmetoden var helt annerledes. Jeg ble forelsket og måtte tilbake!

Det gikk ett år til, men høsten 2012 fikk Stefana nytt stipend, denne gang ved Høgskolen i Telemark. Hun hadde nå valgt å fordype seg i norsk litteratur og skrev en bacheloroppgave om «Byen i 1890-tallets norske litteratur». I Telemark fikk hun veiledning til oppgaven av professor i nordisk litteratur, Olav Solberg. Telemark var en helt annen opplevelse enn Oslo, mye stillere, enda mer natur.

Doktorgrad i norsk litteratur

– Hvilken yrkesvei tenkte du at norskkunnskapene kunne anvendes i?

– Tanken på en jobb innen diplomatiet gjorde at jeg valgte å skrive masteroppgaven om kulturelt politisk samarbeid mellom Romania og Norge. Men selv om jeg nå var tilknyttet et annet institutt på universitetet mitt, leste jeg mye norsk litteratur på fritiden, det var blitt en lidenskap for meg.

Stefana savnet også det levende miljøet på norskseksjonen, hvor de ofte fikk besøk av norske gjesteforelesere og norske forfattere. Lysten på å forske på norsk litteratur lå der hele tiden, og ideen om en doktorgrad begynte å ta form. Stefana tok kontakt med sin tidligere veileder, professor Sanda Tomescu Baciu.

– Sanda husket meg fremdeles og vi begynte å diskutere mulighetene for å ta en doktorgrad innen norsk litteratur. Vi fant ut at lite var skrevet om forfatteren Karl Ove Knausgård i Romania og jeg valgte hans forfatterskap som emne for min doktorgrad.

Støtteordninger fra Diku

På grunn av de mange studentene i norsk og det høye nivået på norskundervisningen fikk Babes-Bolyai-universitetet i Cluj en utenlandslektor i norsk høsten 2015. Ordningen finansieres av norske myndigheter og administreres av Diku. Siden 2015 er det Fartein Øverland som har vært lektor i norsk i Cluj.

– Alle våre professorer og lærere er svært flinke, vi har lært mye av dem, men å ha en morsmålslærer i norsk er noe helt annet. Det er utrolig viktig og lærerikt, helt annet enn vanlig undervisning.

Bøkene til Knausgård var ikke kommet ut i Romania på det tidspunktet Stefana begynte på doktorgraden, kun den første av «Min Kamp»-serien, og hun hadde et stort behov for å lese flere bøker av ham og om ham. Stefana søkte rundt etter en veileder og kom i kontakt med professor i nordisk litteratur, Eirik Vassenden, ved Universitetet i Bergen.

Høsten 2016 fikk hun stipend gjennom Mobilitetsstipend for norsk språk og litteratur til et to måneders feltarbeid i Bergen.

– På universitetet ble jeg tatt veldig godt imot. Jeg fikk eget kontor, fikk være med på arrangementer og følte meg som en del av instituttet. Eirik hjalp meg også mye. Han har vært flink til å utfordre meg, støtte meg, hjulpet meg til å finne retningen, plan og struktur for avhandlingen.

Nå er Stefana igjen tilbake i Bergen, denne gang på EØS-stipend som sammen med Mobilitetsstipend forvaltes av Diku.

– Det var helt nødvendig å komme tilbake til Bergen, det er alltid bedre å forske i landet til den man forsker på. Nå skal jeg gjøre ferdig doktorgraden min, svarer hun på spørsmål om fremtidsplaner, - og etter det ønsker jeg å undervise. Det er stor konkurranse om universitetsjobber i hjemlandet mitt, men jeg håper likevel at jeg kan få undervise i litteratur på universitet mitt i Romania, og aller helst i norsk litteratur, smiler hun.