Rådet for kvalitetsprogrammene har bidratt til strategisk utvikling av virkemidlene til Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.
I januar 2021 ble Rådet for Dikus kvalitetsprogrammer etablert. Det første året for rådet har gitt viktige innspill til arbeidet med kvalitetsprogrammene, og rådet skal videreføres i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.
Rådet gir blant annet innspill i den faglige og strategiske styringen av programporteføljen og har et øye for de overordnede utdanningspolitiske målsetningene for universitets- og høyskolesektoren.
- Kvalitetsprogrammene skal mobilisere til kunnskapsbasert utvikling og innovasjon i utdanningene. Da er det viktig at vi har sektoren, arbeidslivet og studentene med på laget, sier direktør Sveinung Skule.
Rådets ti medlemmer samlet hos Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.
Rådet for kvalitetsprogrammene bidrar med diskusjoner og råd inn mot en portefølje som både skal utvikles i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, og forankres i sektoren over tid. I løpet av 2021 har rådet hatt tre møter.
- Møtene bærer preg av stort engasjement og interessante innspill. Medlemmene i rådet er tydelig opptatt av at de forstår sin rolle som noe som skal bidra til kvalitetsutvikling over tid, og presiserer at dette krever både systematisk og langsiktig tenkning, forteller Ann-Tove Eriksen, som er konstituert avdelingsdirektør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.
Innspill fra rådet følges opp i programforvaltningen i direktoratet, for eksempel som grunnlag for endret innretning av tiltak og innspill til statsbudsjettet.
Foto: Universitetet i Agder
Rådet er satt sammen slik at det reflekterer organiseringen av sektoren, og dekker ulike perspektiv knyttet til kvalitetsarbeid i høyere utdanning. Medlemmene har bakgrunn fra utdanningsledelse eller forskning på og utvikling av utdanning og undervisning, samtidig som studentperspektivet og arbeidslivets behov blir ivaretatt. En representant fra et nordisk universitet deltar også.
Se oversikt over rådets medlemmer.
Viserektor Morten Brekke fra Universitetet i Agder leder rådet. Han har selv lang erfaring med utdanningsledelse.
– Kvalitetsprogrammene er blitt en viktig faktor og driver når det gjelder undervisningsutvikling i UH-sektoren. Jeg er glad for å lede og samarbeide med kompetente medlemmer, for at Direktoratets satsinger skal styrke undervisningskvaliteten i fremtidens UH-landskap, sier han.
Studentene spiller en viktig rolle i kvalitetsutviklingen, og studentene har to faste seter i rådet.
- Jeg er glad for at studentene har en sentral plass i direktoratets arbeid med kvalitet. Vi må ha skyhøye mål på vegne av studentenes læring. Studentene skal være aktive deltakere i kunnskapsfelleskapet, slik at samskaping av kunnskap styrker kvaliteten i utdanningen, sier ett av rådets studentmedlemmer, Sebastian Hytten.
Siden kvalitetsprogrammene ble etablert i 2019 er det tildelt 563 millioner kroner til 139 ulike prosjekter ved hele 28 ulike høyere utdanningsinstitusjoner, i de ni tiltakene som porteføljen foreløpig omfatter.
Områder som dekkes av kvalitetsprogrammene, og som har fått særlig oppmerksomhet den siste tiden, er fleksibel og desentralisert utdanning og arbeidsrelevans.
I forbindelse med ny strategi for desentralisert og fleksibel utdanning ved fagskoler, høyskoler og universiteter, ble det lyst ut inntil 90 millioner kroner til fleksible utdanningstilbud.
Samtidig med lanseringen av stortingsmeldingen om arbeidsrelevans (Meld.St. 16 (2020-2021) Utdanning for omstilling) våren 2021, ble utlysningene på arbeidsrelevans og studentaktiv læring publisert.
Kvalitetsprogrammene er en portefølje av tiltak som retter seg mot ulike sider av kvalitet i høyere utdanning. Utgangspunktet for tiltakene er stortingsmeldingen Kultur for kvalitet i høyere utdanning, som fremmer ambisjonen om å samle og styrke virkemidler for kvalitetsutvikling i høyere utdanning.
Kvalitetsprogrammene omfatter ni ulike tiltak, hvorav syv er flerårige.
Les mer om tiltakene