Barnehage styrker inkluderingen med Erasmus+

Bruk av roboter og animasjonsfilmer gjør det enklere for alle barna i Solheimslien barnehage å bli inkludert i lek og andre aktiviteter – uavhengig av språk. Barnehagelærer Mariell Wilhelmsen Vågen takker Erasmus+ for muligheten personalet har fått til å øke sin digitale kompetanse.

Kvinne i halvprofil ser i og smiler til kamera.

– I barnehagen har vi mange ulike kulturer, og flere av barna har gått i barnehager i andre land. Vi vet at det er store forskjeller på hvordan barnehager er organisert i Europa. For å gjøre overgangen lettere for barna, og møtene med deres foreldre bedre, er det viktig at vi ansatte er bevisst på disse forskjellene.

Det forteller Mariell Wilhelmsen Vågen, barnehagelærer og språkpedagog ved Solheimslien barnehage i Bergen.

Hun og kollegene har det siste året med egne øyne fått se hvor forskjellig barnehagehverdagen er rundt omkring i Europa – og de har fått se alle likhetene.

Dette året har de nemlig drevet Erasmus+-prosjektet «ICT like 1, 2, 3» sammen med barnehager i Latvia, Slovenia og Estland.

Fikk penger til å reise ut

I Erasmus+-prosjektet har barnehagen fått økonomisk støtte, slik at deltakerne får mulighet til å reise utenlands og samarbeide tett med partnerne sine.

ICT er på godt norsk IKT. Prosjektet handler om at barnehagepersonalet skal lære hvordan de kan bruke digitale verktøy for å fremme barnas STEAM-ferdigheter. Det vil si ferdigheter i vitenskap, matematikk og teknologi, men også samarbeid, kreativitet, problemløsing og kritisk tenkning. 

Prosjektet har også gjort barnehagepersonalet trygge nok på de digitale verktøyene til å faktisk bruke dem.

Er du nysgjerrig? Lær mer om dine muligheter i Erasmus+ her eller spør oss på erasmuspluss@diku.no.

Inkluderende teknologi

En barnehånd på en liten robot

Mariell Wilhelmsen Vågen og Solheimslien barnehage var fra før opptatt av hvordan de kunne bruke digitale hjelpemidler, spesielt i språkopplæringen. Teknologi har vist seg å bidra til bedre inkludering.

– Vi har mange flerspråklige barn, og vi ser at når vi bruker digitale verktøy, er de mer likestilte i språkopplæringen, sier barnehagelæreren.

Et eksempel er robotene deres, som de minste barnas Bluebot, som senker terskelen for alle barna til å delta.

– Alle får like mye ut av å bruke robotene, uavhengig av deres språklige kompetanse. Og så ser vi at barna hjelper hverandre i leken med robotene, forteller Vågen.

Hun er klar på at de aldri ville kommet så langt som de har, hadde det ikke vært for støtten fra Erasmus+.

– Erasmus+ har vært veldig viktig, for det har gitt oss muligheten til å bruke så mye tid på samarbeidet. Det hadde ikke vært mulig uten denne støtten, sier hun.

Barn og voksne lager film

En kvinne filmer med en iPad

Her lager pedagogisk leder Mette Frøysether en film om en brann, etter at de hadde prosjektsamling i Oslo.
Foto: Solheimslien barnehage

Prosjektkoordinator Vågen har selv studert digital læring og programmering. Hun ser tydelig at de ansatte er blitt tryggere og flinkere i møte med digitale verktøy. Det vises blant annet i bruken av robotene som barnehagen har kjøpt inn.

– Det er mange som ikke hadde noen erfaring med programmering, og som nå bruker det aktivt i møte med barna. En annen spennende ting vi nå har gleden av å bruke, er animasjon. Alle i personalet kan nå lage enkle animasjonsfilmer. 

– Også flere av barna har laget sine første små animasjonsfilmer, forteller hun.

Tips til andre barnehager

For personalet ved Solheimslien har også vært viktig å ikke stå alene om prosjektet. Sammen med kolleger fra Kværnerdalen barnehage i Oslo, to barnehager i Estland, én i Slovenia og én i Latvia, har de prøvd seg frem til hvordan de best mulig kan bruke et mangfold av verktøy, for eksempel roboter, QR-koder, STEAM-prinsipper i utendørsaktiviteter og animasjonsprogrammer.

Barnehagene har rullert på å arrangere samlinger om de forskjellige temaene. Der har kollegaene på tvers av landegrensene delt erfaringer, forslag til aktiviteter og tips til bruk av de ulike verktøyene og hjelpemidlene.

Etter prosjektslutt i 2022 skal de lage brosjyrer med tips og råd til hvordan andre barnehager kan følge i deres fotspor.

  • Dette er STEAM-ferdigheter
    • STEAM er en samlebetegnelse for fagfeltene vitenskap, teknologi, ingeniørvitenskap, estetiske fag og matematikk.
    • I forbindelse med barn og opplæring handler STEAM om å tilegne seg ferdigheter som er nyttige innenfor disse fagfeltene. Dette handler ikke bare om fagspesifikke ferdigheter, men like mye om evnen til å samarbeide, løse problemer, samt å tenke både kritisk og kreativt.
    • I Norge har STEM (vitenskap, teknologi, ingeniørvitenskap og matematikk) blitt brukt som et synonym på realfag. Ved å legge inn A-en (oftest brukt som en forkortelse for det engelske «arts», altså estetiske fag, men av og til også forstått som «anvendt matematikk») ønsker man å skape en bredere forståelse for hvilke ferdigheter som er viktige for morgendagens samfunn, også i «klassiske» STEM-yrker.

Får kunnskap og inspirasjon

En viktig stamme i Erasmus+ er kunnskapsutvikling og kulturutveksling på tvers av landegrensene. Å reise ut og treffe sine samarbeidspartnere har naturlig nok vært vanskelig i 2020 og 2021. Selv om Solheimslien og deres samarbeidspartnere har måttet holde seg til digitale møter, er Vågen klar på at det å få reise ut og se hvordan ting gjøres andre steder, har en stor merverdi.

– Jeg har fått bekjentskaper i Europa og mer kunnskap om hvordan de jobber andre steder. Man lærer så mye av det, får kunnskap og inspirasjon og opplever andre kulturer, sier Vågen.

Høsten 2019 var Vågen i franske Cannes på en konferanse om et annet EU-initiativ: samarbeidsplattformen eTwinning, som også forvaltes av HK-dir. Der møtte hun en ansatt i HK-dir som oppfordret henne til å søke plass på et kontaktseminar for Erasmus+ i Tromsø.

– Og så var vi plutselig i gang, forteller hun.

Er du interessert i å samarbeide med barnehager i andre land? Da kan du søke om å få delta på Tverrnasjonale samarbeidsaktiviter (TCA)

Ser ringvirkninger av Erasmus+

Vågen gikk inn i seminaret med et håp om å få til et prosjekt som handlet om digitale ferdigheter og verktøy. Hun fikk napp, til stor glede for personalet og barna i Solheimslien barnehage.

Det kan kanskje føles omfattende, men Vågen forsikrer om at søknadsprosessen er fullt overkommelig. Man kan søke på engelsk, som Solheimslien gjorde, eller på morsmålet til de som koordinerer prosjektet. Det hjalp også at alle samarbeidspartnerne rakk å møtes fysisk i Tromsø, før pandemien for alvor satte inn.

– Å være koordinator for et prosjekt i en pandemi har jeg lært mye av, sier Vågen og ler.

– Vi har hatt utfordringer vi ikke trodde vi ville stå i, men vi har lært mye av det og klart oss bra, legger hun til.

Vil du begynne i det små? Med småskalapartnerskap i seks til 24 måneder har Erasmus+ gjort søknadsprosessen, administreringen og gjennomføringen enklere.

Vågen har allerede sett ringvirkninger av at de har deltatt i Erasmus+.

– Det er veldig mange som har vist interesse for det vi har gjort, forteller hun.

Hvis noen spør henne om de bør vurdere å søke seg inn i Erasmus+-programmet, er hun ikke i tvil om hva hun vil svare.

– Jeg ville absolutt gjort det. Det er en stor mulighet til å utvikle seg videre for barna, barnehagene og personalet.

Dette er Erasmus+
  • Erasmus+ er EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett.
  • Det er verdens største utdanningsprogram og støtter mobilitets- og samarbeidsprosjekter på tvers av landegrensene i hele utdanningsløpet. 
  • Budsjettet for perioden 2021-2027 er på 26,5 milliarder euro.
  • Norge deltar i Erasmus+ på lik linje med EUs medlemsland.
  • Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) er nasjonalt kontor for utdannings- og sportsfeltet. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) er nasjonalt kontor for ungdomsdelen av programmet.