Digitalisering for læring i høyere utdanning

Du kan søke støtte til utforsking og utvikling av pedagogisk praksis gjennom digitale eller nettstøttede former for undervisning og læring.

Søknadsfrist: 22. oktober 2019 innen kl 12:00

    Hvem kan søke?

    • Akkrediterte universiteter og høyskoler i Norge
    • Norske institusjoner med utdanninger som er akkreditert som høyere utdanning 

    Hva kan du søke støtte til?

    Du kan velge én av tre retninger: aktiv læring, digital vurdering eller digitale læringsformer i samarbeid med arbeidslivet. Ordningen skal fremme prosjekter som utforsker og utvikler pedagogisk praksis.

    Prosjektene skal utvikle systematisk dokumentasjon av erfaringer og beste praksis for målgruppene i sektoren:

    • undervisere, prosjektmiljøer, støttefunksjoner og utdanningsledelse ved lærestedene 
    • departementet og andre myndigheter og rammesettere innen høyere utdanning 

    Slik søker du

    Søknaden leverer du elektronisk i Dikus søknads- og rapporteringssystem Espresso.

    Vi tilbyr individuelle veiledninger for søkere på oppfordring fram til søknadsfristen. Vi vil svare på spørsmål, men vil ikke lese gjennom søknadsutkast. Veiledning kan gjøres på mail, på telefon eller ansikt til ansikt. Ta kontakt for å gjøre en avtale. 

    Søknaden skal inneholde:

    • Budsjett
    • Følgebrev fra institusjonen 
    • Samarbeidsavtaler
    • Hvordan sende inn søknad
      • Søknaden leverer du elektronisk i Dikus søknads- og rapporteringssystem Espresso
      • Er du allerede registrert i Espresso? Logg deg inn med brukernavn (e-postadresse) og passord.  
      • Er du ikke registrert i Espresso? Klikk på «Registrer ny bruker». 

      I Espresso finner du oversikt over Dikus programmer og ordninger som har åpne søknadsfrister, og lenke for å opprette ny søknad. Klikk på lenken til ordningen du ønsker å søke på.

    • Innhold i søknad

      Se søknadsskjema i Espresso samt fullstendig utlysning for nærmere informasjon om hva søknaden skal inneholde, inkludert krav til vedlegg.

    • Søknadsveiledning

      Trenger du veiledning underveis? Diku tilbyr individuell veiledning helt frem til søknadsfristen. Vi vil svare på spørsmål, men kan ikke lese gjennom søknadsutkast. Veiledning kan gjøres på e-post, telefon eller ansikt til ansikt.  
      Interessert? Ta kontakt for nærmere avtale.

    Slik rapporterer du

    Alle prosjekter skal levere underveisrapport og sluttrapport. Underveisrapporteringen ledsages av et refleksjonsnotat. Dette videreutvikles til en systematisk dokumentasjon, som leveres sammen med sluttrapporten. Hensikten med denne er å bidra til kunnskapsgrunnlaget for sektoren innen utlysningens tre tematiske områder aktiv læring, digitale læringsformer i samarbeid med arbeidslivet, og digital vurdering.

    Ressurser

    • Ressurser fra universiteter og høyskoler

      Læring i en digital tid

      På nettstedet nyeundervisningsformer.no finner du videoer du kan bruke i kurs om bruk av IKT i høyere utdanning, eller som inspirasjonsmateriell når du selv skal planlegge et undervisnings- og vurderingsforløp.

      uDIG 

      Kursmoduler fra Result ved UiT Norges arktiske universitetet. Modulene skal gi fagansatte grunnleggende kunnskap om og praktisk erfaring med bruk av digitale verktøy og læremidler i sin egen undervisning.

      HiOA Bokskapet: PISA 

      PISA er et av flere kurs i Bokskapet, og handler om pedagogisk bruk av IKT.

      HiOA Bokskapet: Startpakka

      Et kurs for alle nye studenter ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Inneholder tips, eksempler og tester innen studieteknikk, akademisk skriving og informasjonskompetanse. 

      Kildekompasset

      En komplett guide til referering. Det er lett å finne gode forklaringer og eksempler på hvordan man skal referere, både i tekst og i selve referanselisten

      Videoforelesning.no

      Videoforelesning.no er en videobasert ressursbank for faglig begrunnet og erfaringsbasert praktisk støtte til utvikling av korte videoforelesninger med god kvalitet på eget kontor eller i et TV-studio.

      FIKS (Forskning, innovasjon og kompetanseutvikling i skolen)

      I kunnskapsbasen til FIKS ved UiO finner du ressurser om digitalisering, programmering og dybdelæring i fagfornyelsen.

       

    • Relevante MOOCer

      Mooc.no: Det digitale bibliotek

      Dette kurset gir en oversikt over de grunnleggende digitale tjenestene man vanligvis vil finne ved et bibliotek. Søkestrategier og søketeknikker, bruk av ulike søkemotorer, wikipedia som kilde, kildekritikk, opphavsrett og referanseteknikker.

      Mooc.no: IKT i læring

      Et nettbasert kurs (gratis) på 15 studiepoeng i regi av NTNU. Kurset skal gi innsikt i hvordan IKT kan brukes i undervisning, læringsarbeid og vurdering. 

      Mooc.no: Smart læring

      Vi står midt i en digital omveltning. Web2.0 og sosiale medier endrer samfunnet på svært omfattende måter. Dette kurset i smart læring gir deg kunnskap om hvilke konsekvenser denne utviklingen har for måten vi lærer på.

      Mooc.no: IKTMOOC - Innføring i IKT

      Innføring i informasjons- og kommunikasjonsteknologi er et gratis nettbasert kurs i regi av Høgskolen i Østfold. Kurset gir en god innføring i grunnleggende IKT-ferdigheter, og gir uttelling for 15 studiepoeng for de som velger å avslutte med eksamen.

    • Sentrale støtteenheter ved universiteter og høyskoler

      Digin ved OsloMet

      Støtteenheten for digital innovasjon i undervisning ved OsloMet. De har også en egen underside med forskning og aktuelle nasjonale dokumenter om (digital) læring.

      Result ved UiT Norges arktiske universitet

      Ressurssenter for undervisning, læring og teknologi (Result) er et senter som bistår alle fagmiljø ved UiT med rådgiving, kompetanseutvikling og utviklingsarbeid knyttet til undervisningskvalitet.

      KOLT ved Nord universitet

      Kompetansesenter for læring og teknologi (KOLT) bistår fagmiljøene ved Nord universitet i planleggingen og utviklingen av fleksible og nettstøttede studier. 

      NTNU Drive 

      Er organisert som et nettverk og består av NTNU-ansatte som til daglig jobber med teknolog, pedagogikk, endringsledelse og forskning på utdanningsområdet. Programmet bidrar til å løfte utdanningsområdet ved NTNU. 

      SELL ved Høgskolen i Innlandet - Lillehammer

      Senter for livslang læring (SELL) hjelper ansatte ved Høgskolen i Innlandet - Lillehammer med kompetanseutvikling. SELL utvikler og leverer kurs og studier som kan kombineres med jobb, og hvor det benyttes effektive læringsmetoder.

      NMBU Læringssenteret

      Læringssenteret er NMBU sitt ressurssenter for læring og bruk av IKT i undervisning. Senteret er sparringspartnere for faglig ansatte og bistår i deres utvikling for å nå målet om fremragende undervisning og utdanning.

      LINK ved Universitetet i Oslo 

      LINK skal bidra til å styrke utdanningskvaliteten ved UiO. De jobber for å fremme læring og innovasjon i UiOs utdanninger, skape nettverk på tvers av fag og disipliner, og styrke kompetansen på undervisning og studenters læring.

      BI LearningLab 

      LearningLab er Handelshøyskolen BIs kompetansesenter for læring og bruk av IKT i undervisningen. LearningLab bistår faglige og øvrige ansatte med pedagogisk utvikling, produksjon av digitale læringsressurser, samt opplæring og veiledning i programvarer knyttet til undervisning.

      NettOp ved Universitetet i Stavanger 

      NettOp er avdelingen for utvikling av digitale læremidler og løsninger for nettbasert utdanning ved UiS.

      PULS ved Høgskolen i Østfold

      PULS (pedagogisk utviklings- og læringssenter) er en faglig-administrativ enhet, som består av tilsammen 6 personer.

      USN eDU ved Universitetet i Sørøst-Norge

      Enhet for Digitalisering og Utdanningskvalitet er en utviklingsenhet ved USN som, i samarbeid med fakultetene, skal fremme læring og undervisning i teknologirike omgivelser.

      DigUiB ved Universitetet i Bergen 

      DigUiB-programmet har som oppgave å drive institusjonens arbeid med digitalisering som verktøy for innovasjon og kvalitet i undervisning og formidling.

      PULS ved Universitetet i Agder

      Pedagogisk utviklingssenter (PULS) er UiAs senter for utdanning, utvikling og forskning på det universitetspedagogiske området. PULS har som hovedoppgave å fremme universitetspedagogisk kvalitet gjennom utvikling og forskning ved UiA. 

      NTNU Læringssenteret

      Læringssenteret er en sentral støtteenhet som skal bidra til å øke utdanningskvaliteten gjennom å koordinerer ressurser og kompetanse ved NTNU, drive med opplæring, rådgivning og veiledning, forvalte NTNUs digitale verktøy og legge til rette for erfaringsdeling og møteplasser.

    • Universitets- og høyskolepedagogikk

      Norsk nettverk for universitets- og høgskolepedagogikk

      Norsk nettverk for universitets- og høgskolepedagogikk (UHped) er en sammenslutning av universitets- og høgskolepedagogiske enheter ved universiteter og høgskoler i Norge.

      Nettbasert kurs i UH-pedagogikk (KUPP)

      Et utviklingsprosjekt ved UiO. Nettbasert kurs/kunnskapsbank i universitets- og høgskolepedagogikk. Kalles nå for KUPP.

    • Politiske dokumenter
    • Nasjonale aktører

      Unit

      Unit, direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning, har som oppgave å følge opp strategier og retningslinjer for høyere utdanning og forskning fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Vi skal videreutvikle initiativer fra universitets- og høyskolesektoren og forskningssektoren og andre relevante aktører.

      Standard Norge - Læringsteknologi

      Komiteen arbeider med læringsteknologi og elæring, men også med andre aspekter av informasjonsteknologi i forbindelse med læring og utdanning. Komiteen er nasjonal referansekomité for både europeiske og internasjonale komiteer.

      Udir

      Udir, Utdanningsdirektoratet, bidrar til økt kvalitet i opplæringen med bruk av IKT for barn i barnehagene, elever i grunnopplæringen og studenter i lærer- og barnehagelærerutdanningen.

    • Ressurssamlinger på engelsk

      JISC Guides

      Best practice guides for getting the best from digital technologies.

      ELI: "7 Things You Should Know About"

      Quick reads to get essential information on emerging technologies and practices, including potential implications and opportuntities. These resources are great to share with teams or faculty considering a new technology.

    Juridisk informasjon

    • Klageadgang

      Klageadgang

      Dersom du mener at Dikus vedtak om avvisning eller avslag på en søknad skyldes saksbehandlingsfeil eller vesentlig svikt eller mangler ved skjønnsutøvingen, så kan du klage på vedtaket. Nedenfor finner du nærmere informasjon om hvilke vedtak og typer feil som kan påklages, hvordan man kan gå frem for å fremme en klage, og hvordan denne vil bli behandlet av Diku.

      Hvilke vedtak kan påklages?

      Dikus vedtak om avvisning av eller avslag på en søknad om tildeling av midler kan påklages. I tillegg kan avvisnings- og avslagsvedtak knyttet til innsynsbegjæringer påklages.

      Med avvisning av en søknad menes at søknaden ikke tas under realitetsbehandling fordi den er funnet å ha formelle feil eller mangler, f.eks. at den er innlevert etter søknadsfristen, eller at den bryter andre formelle krav som gjelder for den aktuelle søknadstypen. Med avslag på en søknad menes at søknaden etter realitetsbehandling ikke er blitt innvilget eller ikke innvilget fullt ut, f.eks. fordi søknaden som følge av mangler/svakheter ikke nådde opp i konkurransen om midler.

      Hvilke grunnlag kan en klage støttes på?

      En klage over vedtak knyttet til en søknad om tildeling av midler kan kun begrunnes med at avvisningen eller avslaget skyldes en formell saksbehandlingsfeil eller vesentlig svikt eller mangel ved utøvelsen av det faglige skjønn som ligger til grunn for vedtaket.

      Med formelle saksbehandlingsfeil menes brudd på forvaltningslovens alminnelige regler om saksbehandling i forvaltningen, eller Dikus egne bestemmelser om behandlingsmåten for søknader slik disse fremgår i informasjon gitt i tilknytning til den aktuelle søknadsprosess.

      Med faglig skjønn menes den faglige vurderingen av søknadens kvalitet som Diku foretar, basert på de faglige, strategiske, geografiske og politiske prioriteringer som reflekteres ved vurderingskriteriene i utlysningen, og på søknadens relative styrke sett opp mot de øvrige søknader som konkurrerer om de samme midler/goder.

      Med vesentlig svikt eller mangel ved utøvelsen av faglig skjønn menes feil i form av at det er tatt utenforliggende hensyn, eller at avgjørelsen er vilkårlig, sterkt urimelig eller innebærer en usaklig forskjellsbehandling.

      Det presiseres for øvrig at det ikke er adgang til å supplere den opprinnelige søknaden med nye eller utdypende opplysninger ved fremsettelsen av en klage (f.eks. supplering av beskrivelser av prosjekt, tiltak, kvalifikasjoner, målsettinger, etc.). Eventuelle slike supplerende opplysninger vil bli sett bort fra i omgjørings- og klagevurderingen.

      Hvordan går man frem for å påklage et vedtak?

      En klage må fremsettes for Diku innen klagefristen, og være signert av en person som har myndighet til å representere den person/institusjon som er part i saken vedtaket gjelder. Klagen må angi hvilket vedtak det klages over, og nevne den endring som ønskes i vedtaket. Klager bør også så langt som mulig søke å klargjøre hvilket grunnlag klagen støtter seg på.

      Fristen for å påklage et avvisnings- eller avslagsvedtak er 3 uker, regnet fra den virkedag da søkeren mottok vedtaket. Fristen utløper på samme virkedag i den tredje påfølgende uke. Dersom utløpsdagen er en helgedag, forlenges fristen til første påfølgende virkedag.

      Hvordan vil klagen behandles av Diku?

      Etter at Diku har bekreftet mottak av en klage, så vil Diku så snart som mulig foreta en vurdering av om klagegrunnene gir grunnlag for en omgjøring av vedtaket. Hvis klagen anses begrunnet, vil Diku kunne fatte vedtak om hel eller delvis omgjøring i søkers favør.

      Hvis Diku ikke finner klagen begrunnet, vil Diku sende klager en begrunnet avgjørelse for hvorfor klagen ikke ledet til omgjøring. Dersom klager ønsker å opprettholde klagen etter å ha mottatt denne begrunnelsen, så vil Diku på søkers oppfordring og uten unødig opphold oversende saken til rett klageinstans. Klager vil da også kunne supplere sine klagegrunner i lys av begrunnelsen fra Diku.

      Hvem som er rett klageinstans beror på hvem som er administrativt ansvarlig for det aktuelle programmet. For de fleste programmer vil det være enten Kunnskapsdepartementet eller Utenriksdepartementet. 

      Klagesaker søkes behandlet så snart som mulig, og Diku har som mål å besvare alle klagehenvendelser innen 3 uker fra mottak.

      Se videre:

    • Offentlighet og innsyn

      Offentlighet og innsyn

      Diku forvalter betydelige offentlige midler til tiltak som skal bidra til å styrke kvaliteten i norsk utdanning. Å forvalte offentlige midler fører med seg et stort ansvar, både med hensyn til korrekt og etterrettelig bruk av midlene, og å arbeide effektivt og målrettet for å sikre at midlene gir best mulig resultat for fellesskapet. Dette er et ansvar vi tar på høyeste alvor, og vi ønsker offentligheten velkommen for å kontrollere oss på at vi håndterer dette ansvaret på en god måte.

      Offentlighet i Dikus forvaltning

      Utover å arbeide aktivt for å selv løpende offentliggjøre viktig informasjon om de ulike deler av vår virksomhet, legger vi stor vekt på å gi enhver slikt innsyn som man har krav på under norsk rett. Reglene om innsyn for allmennheten fremgår i første rekke av lov om rett til innsyn i offentlig verksemd (offentleglova, offl.), mens de som er part i en konkret sak også kan ha rett til såkalt partsinnsyn under lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven, fvl.).

      Utgangspunktet under disse lovene er åpenhet og tilgang. Likevel kan andre hensyn i enkelte tilfeller begrunne at innsyn i visse dokument og opplysninger begrenses, midlertidig (utsatt innsyn) eller permanent (innsynsnekt). Slike unntak kan bl.a. være forankret i taushetsplikt, personvernhensyn, konfidensialitetsregler, og administrative behov for å sikre en god og effektiv saksbehandling. 

      Vi vurderer om slike hensyn gjør seg gjeldende når vi mottar en begjæring om innsyn. Dikus mål er å praktisere så mye offentlighet rundt vår forvaltning som mulig, og at unntak fra innsynsretten kun skal hvor det har hjemmel i lov eller forskrift, og anses strengt nødvendig.  
       

      Innsyn for parter (partsinnsyn)

      Som part i en forvaltningssak har man normalt rett til å gjøre seg kjent med de dokumenter som hører til saken, jf. fvl. § 18. Det gjelder likevel visse unntak fra dette, jf. fvl. §§ 18a-c, 19 og 20.

      For å sikre en rask og sikker behandling av begjæringer om partsinnsyn, anbefaler vi deg å sende kravet til post@diku.no. I begjæringen må du oppgi saksreferanse eller annen informasjon som angir hvilken sak det er tale om, hvilken rolle du har i saken (part/partsrepresentant), samt hvilke saksdokumenter du ønsker innsyn i. Dersom du har spørsmål knyttet til slike forhold, kan du ta kontakt med den saksbehandleren som har håndtert saken hos oss.

      Begjæringer om partsinnsyn vil bli behandlet så raskt som mulig. I enkelte tilfeller vil vi likevel kunne ha behov for mer tid til å behandle innsynsbegjæringer. Da vil vi gi deg et foreløpig svar der vi angir hvorfor behandlingen vil kreve mer tid, samt når du kan forvente å få svar.

      Det vil fremgå av Dikus vedtak i innsynssaken din om visse dokument eller opplysninger omfattet av innsynsbegjæringen er utsatt/unntatt, og hvilket grunnlag dette i tilfelle har. Dersom enkeltstående opplysninger er unntatt fra innsyn, vil disse være sladdet. 

      Vedtak om helt eller delvis avslag kan påklages, jf. fvl. § 21 og Kapittel IV. For mer informasjon om hvordan gå frem for å påklage et vedtak og hvordan klagesaken vil bli behandlet av Diku, vennligst se våre informasjon om klageadgang. 

      Innsyn for allmennheten (alminnelig innsynsrett)

      I kraft av offentleglova har alle fysiske og juridiske personer som hovedregel rett til å få innsyn i dokument som inngår i Dikus forvaltningsvirksomhet, jf. offentleglova (offl.) § 3. Nektelse av innsyn kan likevel skje hvor det foreligger særskilt hjemmel for å unnta dokument eller opplysninger fra slikt innsyn, jf. offentleglova Kapittel 3. Slike unntak kan gjelde for et eller flere dokument i sin helhet, eller for enkeltopplysninger i enkelte dokument som man har bedt om innsyn i. 

      For å sikre en rask og sikker behandling av begjæringer om alminnelig innsyn, anbefaler vi at slike begjæringer enten sendes via vår postliste på eInnsyn, eller per e-post. Ved innsendelse per e-post, er det viktig at man tydelig angir hvilke dokumenter/saker e.l. det er man ønsker innsyn i, jf. offl. § 28. Dersom du har spørsmål når du ønsker slikt innsyn, ber vi om at du tar kontakt med våre arkivmedarbeidere. 

      Begjæringer om alminnelig innsyn vil bli behandlet så raskt som mulig. I enkelte tilfeller vil vi likevel kunne ha behov for mer tid til å behandle innsynsbegjæringer. Da vil vi gi deg et foreløpig svar der vi angir hvorfor behandlingen vil kreve mer tid, samt når du kan forvente å få svar.  

      Det vil fremgå av Dikus vedtak i innsynssaken din om visse dokument eller opplysninger omfattet av innsynsbegjæringen er utsatt/unntatt, og hvilket grunnlag dette i tilfelle har. Dersom enkeltstående opplysninger er unntatt fra innsyn, vil disse være sladdet.

      Vedtak om helt eller delvis avslag kan påklages, jf. offl. § 32. For mer informasjon om hvordan gå frem for å påklage et vedtak og hvordan klagesaken vil bli behandlet av Diku, vennligst se vår informasjon om klageadgang. 

      Se videre:

    • Habilitet

      Habilitet

      Reglene om habilitet skal bidra til at forvaltningsvedtak treffes på et objektivt grunnlag, uten påvirkning av utenforliggende hensyn. Habilitetskravene skal sikre at personer som har tilknytningspunkt til en aktuell sak, som det i alminnelighet ville kunne stilles spørsmål ved, fratrer fra behandlingen av denne saken. At noen erklærer seg, eller blir erklært inhabile til å delta i en sak, betyr derfor ikke at vedkommende er å klandre for noe. Habilitetsreglene er slik sett preventivt innrettede ordensregler, som skal hindre at objektiviteten i saksbehandlingen kan trekkes i tvil. Reglene om habilitet fremgår av forvaltningsloven kapittel II

      Rutiner for å sikre habilitet i Diku

      Som en statlig tilskuddsforvalter med ansvar for fordeling av betydelige offentlige midler, er Diku svært opptatt av at saksbehandlingen vår, og avgjørelsene vi treffer, utelukkende baserer seg på relevante og korrekte fakta, og at de reflekterer et godt faglig skjønn. Som et ledd i dette, er det fast praksis i Diku at personer som skal delta i forvaltningsmessige vurderinger og avgjørelser vurderer sin egen habilitet før deltagelsen påbegynnes, jf. forvaltningsloven § 8.

      Dette gjelder uavhengig av om personen er en ansatt saksbehandler i Diku eller en ekstern fagperson som deltar i Dikus saksbehandling eller i avgjørelse av slike saker, og om avgjørelsene fattes individuelt eller gjennom kollegiale organ (komitéer, programstyrer, ekspertgrupper, e.l.). Alle eksternt engasjerte fagpersoner plikter å følge de samme rutiner som våre interne ansatte med hensyn til habilitet.  

      I tvilstilfeller avgjøres spørsmål om habilitet av seksjonsledere, eventuelt med bistand fra våre jurister.

      Forhold som fører til inhabilitet

      Den sentrale regel for å vurdere habilitet er forvaltningsloven § 6. Bestemmelsen skiller mellom tilknytningsforhold som leder til automatisk inhabilitet (§ 6, første avsnitt), og forhold som ut fra en nærmere vurdering kan lede til at inhabilitet konstateres (§ 6, annet avsnitt).

      De forholdene som fører til automatisk habilitet er alle knyttet til relasjonen mellom personen som skal delta i saksbehandlingen og én eller flere parter i saken (om begrepet «part», se forvaltningsloven § 2, bokstav e). Dette er normalt enkelt å fastslå, da tilknytningspunktene angår forhold som slektskap o.l.  

      Dersom ingen slike automatisk inhabiliserende forhold foreligger, kan saksbehandleren likevel være inhabil dersom det foreligger «særegne forhold» som er «egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet». Diku praktiserer en streng norm ved vurderingen av om det foreligger slike særegne forhold.

      En saksbehandler vil også bli konstatert inhabil dersom hans eller hennes nærmeste leder er inhabil (såkalt «avledet inhabilitet», se § 6, tredje avsnitt).

      Konsekvenser av inhabilitet

      Bestemmelsen i forvaltningsloven § 6 gjør det klart at all deltagelse i forvaltningssaker er forbudt for den som er inhabil («ugild til å …»).

      I tilfeller hvor arbeidet allerede er påbegynt når det blir klart at vedkommende er inhabil, så må personen straks avslutte sin befatning med saken og overgi den til en ny saksbehandler som er habil. Den nye saksbehandleren må da foreta en ny og selvstendig vurdering av saken, slik at eventuelle skjevheter ved den inhabile personens vurdering blir nøytralisert.

      Dersom noen som er inhabile har deltatt i saksbehandlingen frem mot et enkeltvedtak, f.eks. et vedtak om tilskudd, så vil det kunne danne grunnlag for en klage over vedtaket. Inhabilitet vil kunne medføre at vedtaket er ugyldig, og at det må undergis en fornyet vurdering, jf. forvaltningsloven § 41.

      Se videre:

      Forvaltningsloven (via Lovdata.no)

    Mer om Digitalisering for læring i høyere utdanning

    Programmet «Digitalisering for læring i høyere utdanning» skal støtte og dokumentere utviklingsarbeid som utforsker og utnytter det pedagogiske handlingsrommet i digitaliseringen. Det er spisset inn mot tre områder: aktiv læring, digital vurdering og digitale læringsformer i samarbeid med arbeidslivet.

    Utlysninger gjelder toårige prosjekter, typisk på emne- og emnegruppenivå. Tildelinger er oftest ikke på over 1 mill. Programmet inngår i Dikus kvalitetsmidler for høyere utdanning. Det skal bidra til å realisere perspektivene i Meld. St. 16 (2016-2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning. Programmet er et virkemiddel for «Framtidens læringsprosesser» i Handlingsplan for digitalisering i høyere utdanning og forskning 2019-2021 (konkretisering av Digitaliseringsstrategi  for universitets- og høyskolesektoren 2017-2021).

    Eksempler på prosjekter som har fått støtte

    Prosjekteksempel
    15.06.2017

    Fra PC til mobil: Med tiltaksplanen på lommen

    Les om prosjektet
    Vis alle prosjekteksempler

    Arrangementer

    For tiden ingen planlagte arrangementer

    Tidligere arrangementer

    Aktuelt om Digitalisering for læring i høyere utdanning: