EØS-midlane Utdanningssamarbeid med Slovenia

Er du interessert i utdanningssamarbeid med Slovenia? Utlysinga gjeld alle fagområde og utdanningsnivå, samt prosjektsamarbeid for å fremme involvering av unge i arbeidslivet og balanse i arbeidslivet.

Søknadsfrist: 30. september 2021 innen kl 12:00

    Kven kan søkje?

    Skuler, høgare utdannings- og forskingsinstitusjonar, offentlege og private verksemder m.m. kan delta som prosjektpartnar i dei EØS-finansierte prosjekta. Merk at det alltid er den slovenske partnaren som er prosjektkoordinator og som difor er formelt ansvarleg for å søkje.  

    Kva kan det søkjast støtte til?

    I inneverande periode lyser Slovenia ut totalt 11,29 millionar euro til samarbeidsprosjekt med Slovenia, dette involverer støtte til tre typar prosjekt:

    Institusjonelt samarbeid på alle utdanningsnivå

    Utlysinga gir støtte til institusjonelle samarbeidsprosjekt på alle utdanningsnivå av formell og uformell utdaning. Prosjekta skal ha som mål å styrke kvaliteten og relevansen av undervisning og læring med særleg vekt på å utvikle ferdigheiter og kompetanse for framtidig arbeidsliv. Det er ønskeleg at prosjekt legg til rette for å auke evna til analytisk og kritisk tenking, kreativ problemløysing, entreprenørskap, sosiale ferdigheiter, demokrati- og aktiv medborgarskapskompetanse hjå elever, studentar og tilsette.

    Prosjekta kan til dømes omfatte følgande aktivitetar:

    • Utforme innovative undervisningsmetodar i undervising og læring,
    • utvikle nye vurderingsmetodar,
    • auke kompetansen hjå undervisarar og lærarar,
    • etablere tverrsektorielle samarbeid,
    • utvikle nye læringsressursar for spelbasert, prosjektbasert, tverrfagleg eller utandørs læring,
    • arrangere idéverkstader, opplæring, konferansar eller liknande.

    Det kan søkast opp til 100% prosjektfinansiering mellom 200 0000 – 1 000 000 euro. Eit prosjekt må vare mellom 12 og 24 månader.

    Samarbeidsprosjekt for involvering av unge og vanskelegstilte grupper i arbeidslivet

    Utlysinga er spesielt retta mot organisasjonar og institusjonar som arbeider med vanskelegstilte grupper i arbeidsmarknaden (NEET – not in emplyment, education or training). Prosjekta har som mål å styrke støttestrukturar og tenesta som er retta mot NEET og tilboda innan utdanning med særleg vekt på å sikre deira tilknyting til arbeidsmarknaden.

    Prosjekta kan til dømes omfatta følgande aktivitetar:

    • Opplæring av tilsette ved ungdomssenter, mentorer eller rådgivarar som arbeider med risikogrupper,
    • utvikle støttetenester, program og aktivitetar for ungearbeidsledige,
    • etablere kolbingar med lokale bedrifter,
    • legge til rette for idéverkstader, konferansar, seminar m.m.

    I prosjekta er det eit spesielt ønska at det vert gjennomført medvitsfremjande aktivitetar som analyse- og informasjonsarbeid, konferansar, og presentasjonar av god praksis frå Noreg. Det kan søkast opp til 100% prosjektfinansiering mellom 200 0000 – 500 000 euro. Eit prosjekt må vara mellom 12 og 24 månader.

    Samarbeidsprosjekt for å styrkje tilbod og støttesystem for balanse i arbeidslivet

    Utlysinga har som mål å fremme et balansert familie- og arbeidsliv. Gjennom å styrke tilbod og støttesystem er det ønskeleg at prosjekt utviklar produkt og tenester som gjer det mogleg å kombinere full deltaking i arbeidslivet, og samstundes ivareta familieliv og omsorgsforpliktingar ovanfor barn og eldre familiemedlemmar.

    Prosjekta kan mellom anna omfatte følgande aktivitetar:

    • Utvikle nye program, tenester eller produkt inkludert didaktiske resursar,
    • opplæring av tilsette,
    • etablere lokale partnarskap for  handtere balansen mellom familie- og arbeidsliv,
    • opplæring av tenesteleverandørar,
    • utvikle organisasjonskultur som betre støttar ein god balanse mellom arbeid og fritid, og jamstilling mellom kjønna
    • erfaringsutveksling mellom slovenske og norske aktørar,
    • arrangere felles workshops, webinar, konferansar m.m.

    Prosjekta skal og tilby opplæring og rådgjeving til leiarar og tilsette. Det vil vere nødvendig å kartleggje haldningar og kunnskapar hjå deltakarane både før og etter prosjektet.  Det kan søkast opp til 100% prosjektfinansiering mellom 200 0000 – 500 000 euro. Eit prosjekt må vare mellom 12 og 24 månader.

    Slik søkjer du

    Det er den slovenske prosjektkoordinatoren som er ansvarleg for å søke om prosjektmidlar. Vi oppfordrar likevel alle interesserte aktørar i Norge til å kontakte relevante aktørar i Slovenia om dei har ein mogleg prosjektidé, og vidare å involvere seg i søknadsprosessen.

    Utlysingsdokumenta kan lastast ned frå den slovenske programoperatøren si side. 

    Norske aktørar er ein ettertrakta partnar til prosjekta, og vi tilrår alle som vurderer å delta i eit prosjekt finansiert av EØS-midlane til å sette seg inn i kva dette inneberer. Les vår FAQ for norske prosjektpartnarar.

    Slik finn du ein slovensk partnar

    Har du ikkje ein partnar frå før men sitt med ein prosjekt idé eller ønskja å delta inn i eit prosjekt kan du gjer følgande:

    1. Kontakt progropoeratøren på nor_egp.svrk@gov.si. Programoperatøren kan setje deg i kontakt med aktuelle aktørar i Slovenia.
    2. Bli med i matchmaking gruppen på Facebook administrert av den slovenske programoperatøren.
    3. Informer oss i HK-dir om din interesse og vi kan sette deg i kontakt med programoperatøren
    4. Vurder om dei forspurnadane vi har motteke frå slovenske aktørar på jakt etter norsk partnar er relevante for deg:  
      1. Søkjer norsk partnar til prosjekt som omhandlar etablering av karrieresenter i Posavje
      2. Søkjer norsk partnar til prosjekt som omhandlar balanse mellom arbeids- og familieliv

     

    Slik rapporterer du

    Det er alltid din slovenske partnar som er formelt ansvarleg for rapportering. Som norsk partner vert du difor lite belasta med administrasjon og rapportering i prosjektet, med mindre du ynskjer ein aktiv rolle i desse oppgåvene. Det er likevel venta at du engasjerer deg i søknadsprosessen og gjennomføringa av prosjektet. Det er viktig at eventuelle krav til di deltaking, finansiell kompensasjon og rapportering vert inkludert i en partnarskapsavtale før prosjektet vert iverksett.

    Les meir om partnarskap i EØS-midlane her.

    Juridisk informasjon

    • Klageadgang

      Klageadgang

      Dersom du mener at Dikus vedtak om avvisning eller avslag på en søknad skyldes saksbehandlingsfeil eller vesentlig svikt eller mangler ved skjønnsutøvingen, så kan du klage på vedtaket. Nedenfor finner du nærmere informasjon om hvilke vedtak og typer feil som kan påklages, hvordan man kan gå frem for å fremme en klage, og hvordan denne vil bli behandlet av Diku.

      Hvilke vedtak kan påklages?

      Dikus vedtak om avvisning av eller avslag på en søknad om tildeling av midler kan påklages. I tillegg kan avvisnings- og avslagsvedtak knyttet til innsynsbegjæringer påklages.

      Med avvisning av en søknad menes at søknaden ikke tas under realitetsbehandling fordi den er funnet å ha formelle feil eller mangler, f.eks. at den er innlevert etter søknadsfristen, eller at den bryter andre formelle krav som gjelder for den aktuelle søknadstypen. Med avslag på en søknad menes at søknaden etter realitetsbehandling ikke er blitt innvilget eller ikke innvilget fullt ut, f.eks. fordi søknaden som følge av mangler/svakheter ikke nådde opp i konkurransen om midler.

      Hvilke grunnlag kan en klage støttes på?

      En klage over vedtak knyttet til en søknad om tildeling av midler kan kun begrunnes med at avvisningen eller avslaget skyldes en formell saksbehandlingsfeil eller vesentlig svikt eller mangel ved utøvelsen av det faglige skjønn som ligger til grunn for vedtaket.

      Med formelle saksbehandlingsfeil menes brudd på forvaltningslovens alminnelige regler om saksbehandling i forvaltningen, eller Dikus egne bestemmelser om behandlingsmåten for søknader slik disse fremgår i informasjon gitt i tilknytning til den aktuelle søknadsprosess.

      Med faglig skjønn menes den faglige vurderingen av søknadens kvalitet som Diku foretar, basert på de faglige, strategiske, geografiske og politiske prioriteringer som reflekteres ved vurderingskriteriene i utlysningen, og på søknadens relative styrke sett opp mot de øvrige søknader som konkurrerer om de samme midler/goder.

      Med vesentlig svikt eller mangel ved utøvelsen av faglig skjønn menes feil i form av at det er tatt utenforliggende hensyn, eller at avgjørelsen er vilkårlig, sterkt urimelig eller innebærer en usaklig forskjellsbehandling.

      Det presiseres for øvrig at det ikke er adgang til å supplere den opprinnelige søknaden med nye eller utdypende opplysninger ved fremsettelsen av en klage (f.eks. supplering av beskrivelser av prosjekt, tiltak, kvalifikasjoner, målsettinger, etc.). Eventuelle slike supplerende opplysninger vil bli sett bort fra i omgjørings- og klagevurderingen.

      Hvordan går man frem for å påklage et vedtak?

      En klage må fremsettes for Diku innen klagefristen, og være signert av en person som har myndighet til å representere den person/institusjon som er part i saken vedtaket gjelder. Klagen må angi hvilket vedtak det klages over, og nevne den endring som ønskes i vedtaket. Klager bør også så langt som mulig søke å klargjøre hvilket grunnlag klagen støtter seg på.

      Fristen for å påklage et avvisnings- eller avslagsvedtak er 3 uker, regnet fra den virkedag da søkeren mottok vedtaket. Fristen utløper på samme virkedag i den tredje påfølgende uke. Dersom utløpsdagen er en helgedag, forlenges fristen til første påfølgende virkedag.

      Hvordan vil klagen behandles av Diku?

      Etter at Diku har bekreftet mottak av en klage, så vil Diku så snart som mulig foreta en vurdering av om klagegrunnene gir grunnlag for en omgjøring av vedtaket. Hvis klagen anses begrunnet, vil Diku kunne fatte vedtak om hel eller delvis omgjøring i søkers favør.

      Hvis Diku ikke finner klagen begrunnet, vil Diku sende klager en begrunnet avgjørelse for hvorfor klagen ikke ledet til omgjøring. Dersom klager ønsker å opprettholde klagen etter å ha mottatt denne begrunnelsen, så vil Diku på søkers oppfordring og uten unødig opphold oversende saken til rett klageinstans. Klager vil da også kunne supplere sine klagegrunner i lys av begrunnelsen fra Diku.

      Hvem som er rett klageinstans beror på hvem som er administrativt ansvarlig for det aktuelle programmet. For de fleste programmer vil det være enten Kunnskapsdepartementet eller Utenriksdepartementet. 

      Klagesaker søkes behandlet så snart som mulig, og Diku har som mål å besvare alle klagehenvendelser innen 3 uker fra mottak.

      Se videre:

    • Offentlighet og innsyn

      Offentlighet og innsyn

      Diku forvalter betydelige offentlige midler til tiltak som skal bidra til å styrke kvaliteten i norsk utdanning. Å forvalte offentlige midler fører med seg et stort ansvar, både med hensyn til korrekt og etterrettelig bruk av midlene, og å arbeide effektivt og målrettet for å sikre at midlene gir best mulig resultat for fellesskapet. Dette er et ansvar vi tar på høyeste alvor, og vi ønsker offentligheten velkommen for å kontrollere oss på at vi håndterer dette ansvaret på en god måte.

      Offentlighet i Dikus forvaltning

      Utover å arbeide aktivt for å selv løpende offentliggjøre viktig informasjon om de ulike deler av vår virksomhet, legger vi stor vekt på å gi enhver slikt innsyn som man har krav på under norsk rett. Reglene om innsyn for allmennheten fremgår i første rekke av lov om rett til innsyn i offentlig verksemd (offentleglova, offl.), mens de som er part i en konkret sak også kan ha rett til såkalt partsinnsyn under lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven, fvl.).

      Utgangspunktet under disse lovene er åpenhet og tilgang. Likevel kan andre hensyn i enkelte tilfeller begrunne at innsyn i visse dokument og opplysninger begrenses, midlertidig (utsatt innsyn) eller permanent (innsynsnekt). Slike unntak kan bl.a. være forankret i taushetsplikt, personvernhensyn, konfidensialitetsregler, og administrative behov for å sikre en god og effektiv saksbehandling. 

      Vi vurderer om slike hensyn gjør seg gjeldende når vi mottar en begjæring om innsyn. Dikus mål er å praktisere så mye offentlighet rundt vår forvaltning som mulig, og at unntak fra innsynsretten kun skal hvor det har hjemmel i lov eller forskrift, og anses strengt nødvendig.  
       

      Innsyn for parter (partsinnsyn)

      Som part i en forvaltningssak har man normalt rett til å gjøre seg kjent med de dokumenter som hører til saken, jf. fvl. § 18. Det gjelder likevel visse unntak fra dette, jf. fvl. §§ 18a-c, 19 og 20.

      For å sikre en rask og sikker behandling av begjæringer om partsinnsyn, anbefaler vi deg å sende kravet til post@diku.no. I begjæringen må du oppgi saksreferanse eller annen informasjon som angir hvilken sak det er tale om, hvilken rolle du har i saken (part/partsrepresentant), samt hvilke saksdokumenter du ønsker innsyn i. Dersom du har spørsmål knyttet til slike forhold, kan du ta kontakt med den saksbehandleren som har håndtert saken hos oss.

      Begjæringer om partsinnsyn vil bli behandlet så raskt som mulig. I enkelte tilfeller vil vi likevel kunne ha behov for mer tid til å behandle innsynsbegjæringer. Da vil vi gi deg et foreløpig svar der vi angir hvorfor behandlingen vil kreve mer tid, samt når du kan forvente å få svar.

      Det vil fremgå av Dikus vedtak i innsynssaken din om visse dokument eller opplysninger omfattet av innsynsbegjæringen er utsatt/unntatt, og hvilket grunnlag dette i tilfelle har. Dersom enkeltstående opplysninger er unntatt fra innsyn, vil disse være sladdet. 

      Vedtak om helt eller delvis avslag kan påklages, jf. fvl. § 21 og Kapittel IV. For mer informasjon om hvordan gå frem for å påklage et vedtak og hvordan klagesaken vil bli behandlet av Diku, vennligst se våre informasjon om klageadgang. 

      Innsyn for allmennheten (alminnelig innsynsrett)

      I kraft av offentleglova har alle fysiske og juridiske personer som hovedregel rett til å få innsyn i dokument som inngår i Dikus forvaltningsvirksomhet, jf. offentleglova (offl.) § 3. Nektelse av innsyn kan likevel skje hvor det foreligger særskilt hjemmel for å unnta dokument eller opplysninger fra slikt innsyn, jf. offentleglova Kapittel 3. Slike unntak kan gjelde for et eller flere dokument i sin helhet, eller for enkeltopplysninger i enkelte dokument som man har bedt om innsyn i. 

      For å sikre en rask og sikker behandling av begjæringer om alminnelig innsyn, anbefaler vi at slike begjæringer enten sendes via vår postliste på eInnsyn, eller per e-post. Ved innsendelse per e-post, er det viktig at man tydelig angir hvilke dokumenter/saker e.l. det er man ønsker innsyn i, jf. offl. § 28. Dersom du har spørsmål når du ønsker slikt innsyn, ber vi om at du tar kontakt med våre arkivmedarbeidere. 

      Begjæringer om alminnelig innsyn vil bli behandlet så raskt som mulig. I enkelte tilfeller vil vi likevel kunne ha behov for mer tid til å behandle innsynsbegjæringer. Da vil vi gi deg et foreløpig svar der vi angir hvorfor behandlingen vil kreve mer tid, samt når du kan forvente å få svar.  

      Det vil fremgå av Dikus vedtak i innsynssaken din om visse dokument eller opplysninger omfattet av innsynsbegjæringen er utsatt/unntatt, og hvilket grunnlag dette i tilfelle har. Dersom enkeltstående opplysninger er unntatt fra innsyn, vil disse være sladdet.

      Vedtak om helt eller delvis avslag kan påklages, jf. offl. § 32. For mer informasjon om hvordan gå frem for å påklage et vedtak og hvordan klagesaken vil bli behandlet av Diku, vennligst se vår informasjon om klageadgang. 

      Se videre:

    • Habilitet

      Habilitet

      Reglene om habilitet skal bidra til at forvaltningsvedtak treffes på et objektivt grunnlag, uten påvirkning av utenforliggende hensyn. Habilitetskravene skal sikre at personer som har tilknytningspunkt til en aktuell sak, som det i alminnelighet ville kunne stilles spørsmål ved, fratrer fra behandlingen av denne saken. At noen erklærer seg, eller blir erklært inhabile til å delta i en sak, betyr derfor ikke at vedkommende er å klandre for noe. Habilitetsreglene er slik sett preventivt innrettede ordensregler, som skal hindre at objektiviteten i saksbehandlingen kan trekkes i tvil. Reglene om habilitet fremgår av forvaltningsloven kapittel II

      Rutiner for å sikre habilitet i Diku

      Som en statlig tilskuddsforvalter med ansvar for fordeling av betydelige offentlige midler, er Diku svært opptatt av at saksbehandlingen vår, og avgjørelsene vi treffer, utelukkende baserer seg på relevante og korrekte fakta, og at de reflekterer et godt faglig skjønn. Som et ledd i dette, er det fast praksis i Diku at personer som skal delta i forvaltningsmessige vurderinger og avgjørelser vurderer sin egen habilitet før deltagelsen påbegynnes, jf. forvaltningsloven § 8.

      Dette gjelder uavhengig av om personen er en ansatt saksbehandler i Diku eller en ekstern fagperson som deltar i Dikus saksbehandling eller i avgjørelse av slike saker, og om avgjørelsene fattes individuelt eller gjennom kollegiale organ (komitéer, programstyrer, ekspertgrupper, e.l.). Alle eksternt engasjerte fagpersoner plikter å følge de samme rutiner som våre interne ansatte med hensyn til habilitet.  

      I tvilstilfeller avgjøres spørsmål om habilitet av seksjonsledere, eventuelt med bistand fra våre jurister.

      Forhold som fører til inhabilitet

      Den sentrale regel for å vurdere habilitet er forvaltningsloven § 6. Bestemmelsen skiller mellom tilknytningsforhold som leder til automatisk inhabilitet (§ 6, første avsnitt), og forhold som ut fra en nærmere vurdering kan lede til at inhabilitet konstateres (§ 6, annet avsnitt).

      De forholdene som fører til automatisk habilitet er alle knyttet til relasjonen mellom personen som skal delta i saksbehandlingen og én eller flere parter i saken (om begrepet «part», se forvaltningsloven § 2, bokstav e). Dette er normalt enkelt å fastslå, da tilknytningspunktene angår forhold som slektskap o.l.  

      Dersom ingen slike automatisk inhabiliserende forhold foreligger, kan saksbehandleren likevel være inhabil dersom det foreligger «særegne forhold» som er «egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet». Diku praktiserer en streng norm ved vurderingen av om det foreligger slike særegne forhold.

      En saksbehandler vil også bli konstatert inhabil dersom hans eller hennes nærmeste leder er inhabil (såkalt «avledet inhabilitet», se § 6, tredje avsnitt).

      Konsekvenser av inhabilitet

      Bestemmelsen i forvaltningsloven § 6 gjør det klart at all deltagelse i forvaltningssaker er forbudt for den som er inhabil («ugild til å …»).

      I tilfeller hvor arbeidet allerede er påbegynt når det blir klart at vedkommende er inhabil, så må personen straks avslutte sin befatning med saken og overgi den til en ny saksbehandler som er habil. Den nye saksbehandleren må da foreta en ny og selvstendig vurdering av saken, slik at eventuelle skjevheter ved den inhabile personens vurdering blir nøytralisert.

      Dersom noen som er inhabile har deltatt i saksbehandlingen frem mot et enkeltvedtak, f.eks. et vedtak om tilskudd, så vil det kunne danne grunnlag for en klage over vedtaket. Inhabilitet vil kunne medføre at vedtaket er ugyldig, og at det må undergis en fornyet vurdering, jf. forvaltningsloven § 41.

      Se videre:

      Forvaltningsloven (via Lovdata.no)

    Meir om EØS-midlane

    EØS-midlane finansierer prosjektsamarbeid og mobilitet mellom norske skular og utdanningsinstitusjonar og tilsvarande partar i ei rekkje land i Sentral- og Sør-Europa. Det overordna målet med ordninga er å bidra til sosial og økonomisk utjamning i Europa, og samtidig styrkje relasjonane og samarbeidet mellom gjevar- og mottakarlanda. Midlane kan nyttast fram til april 2024.

    Kvart av dei europeiske programlanda har eit unikt fokus, men aktivitetar kan mellom anna omfatte:

    • Prosjektsamarbeid på alle utdanningsnivå
    • Samarbeid og partnarskap gjennom kopling av utdanning, forsking og arbeidsliv
    • Trainee-ordningar, lærlingordningar og praksis
    • Student- og elevmobilitet
    • Mobilitet av faglege og administrativt tilsette
    • Studiebesøk
    • Ungdomsentreprenørskap
    • Intensive program

    Midlane vert forvalta av ein programoperatør i kvart av samarbeidslanda (tilsvarande Diku si rolle for tilsvarande utdanningsprogram i Noreg) som lyser ut, vurderer og tildeler midlane. Diku har eit særskilt ansvar for å gjere mogleikane kjent i norsk utdanningssektor, leggje til rette for mest mogleg deltaking frå Norge, samt være ein fagleg støttespelar for den einskilde programoperatør.

    Les meir om utdanningssamarbeid gjennom EØS-midlane.

    Andre relevante lenkjer 

    Faktaark om EØS-samarbeid i Slovenia (Utanriksdepartementet).

    Meir om EØS-midlane i Slovenia (EØS-midlanes sekretariat).

    Kontakt

    Konkrete spørsmål om utlysingar, søknad, tildeling og prosjektgjennomføring må rettast til den slovenia programoperatøren. Kontaktinformasjon er oppgitt i utlysinga.

    Andre generelle spørsmål om programmet og eventuelle utfordringar i tilknyting til forhandlingar og samarbeid kan rettast til: eeanorwaygrants@diku.no