Erasmus+ (2021-2027) Europeisk mobilitet for studenter og ansatte i høyere utdanning

Erasmus+ (2021-2027) europeisk student- og ansattmobilitet gir norske høyere utdanningsinstitusjoner mulighet til å sende og motta studenter og ansatte på utveksling. Gjennom tiltaket KA131 europeisk mobilitet, kan studenter reise på studie- og praksisutveksling, mens ansatte kan reise på undervisnings- og opplæringsopphold. 

Søknadsfrist: 11. mai 2021 innen kl 12:00

    Hvem kan søke?

    Hva kan du søke støtte til?

    Gjennom tiltaket KA131 europeisk mobilitet i høyere utdanning kan institusjoner søke om støtte til å sende studenter og ansatte på mobilitetsopphold til programlandene i Erasmus+ (EU-landene, Island, Liechtenstein, Nord-Makedonia, Serbia og Tyrkia). 

    Institusjoner kan søke om støtte til følgende aktiviteter:

    • Studieopphold for studenter

      Studieopphold ved en partnerinstitusjon på inntil 12 måneder på hvert studienivå (bachelor, master og ph.d.). Studenter kan reise ut fra første studieår.

      • Varighet langtidsmobilitet: 2 til 12 måneder.
      • Varighet korttidsmobilitet (ph.d.-kandidater og blandet mobilitet): 5 til 30 dager.  
    • Praksisopphold for studenter

      Praksisopphold ved en bedrift eller organisasjon på inntil 12 måneder på hvert studienivå (bachelor, master og ph.d.).

      Praksisoppholdet kan også gjennomføres i løpet av det første året etter fullført grad.

      • Varighet langtidsmobilitet: 2 til 12 måneder. 
      • Varighet korttidsmobilitet (ph.d.-kandidater og blandet mobilitet): 5 til 30 dager. 
    • Ansattmobilitet

      Ansatte ved høyere utdanningsinstitusjoner kan reise på undervisnings- eller opplæringsopphold i utlandet. 

      • Varighet programland: 2 dager til 2 måneder (utenom reisedager).
      • Varighet partnerland: 5 dager til 2 måneder (utenom reisedager).
    • Blandede intensivprogram

      Blandede intensivprogram (BIP) gjør det mulig for høyere utdanningsinstitusjoner å gå sammen for å utvikle felles læreplaner og aktiviteter for blandet mobilitet rettet mot studenter og ansatte. 

      En BIP krever deltakelse fra minst tre høyere utdanningsinstitusjoner fra minst tre programland, og må ha minimum 15 deltakere.

      En BIP skal bestå av en fysisk mobilitet og en obligatorisk virtuell komponent. Den fysiske mobiliteten må vare fra 5 til 30 dager. Det er ingen regler knyttet til varigheten til den virtuelle komponenten, men kombinasjonen av fysisk- og virtuell mobilitet skal til sammen gi minimum 3 ECTS.

    Hva er nytt?

    I programperioden 2021-2027 åpner europeisk mobilitet opp for «internasjonal mobilitet» som gjør det mulig å sende deltakere til partnerland som ikke inngår blant programlandene i Erasmus+. Den internasjonale dimensjonen vil gjelde for både studenter og ansatte, og opptil 20 prosent av de tildelte midlene til hvert mobilitetsprosjekt kan brukes til å finansiere disse aktivitetene.

    Det åpnes også opp for at alle typer mobiliteter kan gjennomføres som blandet mobilitet ved å tilføre en virtuell komponent før, under eller etter den fysiske mobiliteten. Blandet mobilitet åpner også for korttidsmobilitet for studenter (mellom 5 til 30 dager) dersom de kombinerer dette med en obligatorisk virtuell del. Studenter og ansatte kan i tillegg gjennomføre blandet mobilitet ved å delta i et blandet intensivprogram (BIP).  

    Ph.d.-kandidater kan reise på utveksling innenfor student- eller ansattkategorien. Nytt fra 2021-utlysningen er at ph.d.-kandidater med studentstatus kan reise på korttidsmobilitet fra 5 til 30 dager. Det oppfordres til å legge til en virtuell komponent til den fysiske mobiliteten, men det er ikke et krav.

    Slik søker du

    I Erasmus+ er søknadsprosessen lik for alle tiltak og alle utdanningsnivå. Du søker elektronisk i Erasmusportalen

    • Hvordan sende inn søknad

      For å få tilgang til søknadsskjemaet trenger du en «EU Login»-brukerkonto. Denne oppretter du selv her.  

      I Erasmusportalen finner du søknadsskjemaet for enkeltstående prosjekt innen mobilitet i høyere utdanning under menypunktet «Opportunities». Søknaden er et onlineskjema og lagres automatisk når du jobber i det. Du kan også gi tilgang til andre som kan redigere søknaden. 

      Alle høyere utdanningsinstitusjoner som søker om Erasmus-midler må ha en organisasjons-ID (OID). Når du oppgir organisasjons-ID i søknaden, vil relevant informasjon om organisasjonen automatisk bli utfylt i søknadsskjemaet. Du kan finne ut om din organisasjon har et OID-nummer fra før, eller registrere din institusjon i Erasmusportalen under menypunktet «Organisations». 

      Vi anbefaler å sende inn søknaden noen dager før fristen. Hvis du får problemer med å sende inn søknaden, ber vi om at du tar kontakt med oss på e-post: erasmus@diku.no

    • Innhold i søknaden

      Diku ber institusjonene om å søke om så realistiske mobilitetstall per aktivitet som mulig. 

      Institusjonen kan laste opp relevant tilleggsinformasjon under «Annexes» i søknadsskjemaet. Tilleggsinformasjonen skal ikke sendes i separat e-post. Vedlegget kan gjerne skrives på norsk. 

      Eksempel på tilleggsinformasjon som bør inkluderes i søknad:

      • Begrunnelse for at vesentlig flere mobiliteter enn tidligere år
      • Begrunnelse for relativt mange «blended intensive programmes»
      • Budsjettoverslag for deltaker(e) med behov for tilrettelegging (inkluderingssøtte), dersom institusjonen har aktuelle kandidater
      • Budsjettoverslag og begrunnelse for ekstra dyre reiser (exeptional costs)

       

      Det er obligatorisk å laste opp «Declaration of honour», signert av «legal representative», før søknaden sendes inn. Dokumentet er tilgjengelig i selve søknadsskjemaet.

      Alle data som blir lagt inn i søknadsskjemaet blir lastet inn og oppbevart i en egen database. Les om beskyttelse av data i dokumentet «Specific privacy statement».

    • Satser

      Om stipendsatser

      I Erasmus+ gjenspeiler stipendsatsene om mottakslandet er et høy- eller lavkostland.

      Høykostland: Danmark, Finland, Island, Irland, Liechtenstein, Luxembourg og Sverige, samt partnerland fra region 14 (Færøyene, Sveits og Storbritannia).

      Lavkostland: Øvrige programland, samt partnerland fra region 5. 

      Oversikt over programland og partnerland i Erasmus+ (via Ec.europa.eu)

      Stipendsatsene er endelige for den gjeldende kontrakten, og vil ikke bli endret i forbindelse med en eventuell refordeling av stipendmidler etter interimrapportering under samme utlysning. Mer informasjon om stipendsatser ligger i vedlegg til kontrakt. 

      Langtidsmobilitet (2 - 12 måneder)

      Studenter mottar enten € 460 eller € 410 i måneden avhengig av hvor de reiser. 

      Studenter som inngår i kategorien «med færre muligheter» mottar et tilleggsstipend på € 250. I 2021 defineres dette som studenter med mindreårige barn. 

      Praksisstudenter mottar et tilleggsstipend på € 150. 

      Studenter med færre muligheter som skal på praksisopphold har rett på både tilleggsstipendet for studenter med færre muligheter og tilleggsstipendet for praksisstudenter.

      Studenter som reiser til partnerland i region 1-4 og 6-13 mottar € 700 per måned.

      Korttidsmobilitet (5 - 30 dager)

      Studenter som reiser på kortiddsmobilitet (blandet mobilitet og ph.d.-korttidsmobilitet) mottar € 70 per dag fra dag 1 til 14, og € 50 per dag fra dag 15 til 30. En reisedag før og en reisedag etter aktiviteten kan også dekkes. 

      Studenter med færre muligheter mottar tilleggsstipend (top-up) på € 100 for korttidsmobilitet som varer 5 til 14 dager, og € 150 for korttidsmobilitet som varer 15 til 30 dager. Tilleggsstipend for praksis gjelder ikke i dette tilfellet.

      Grønne reiser 

      Studenter som ikke mottar reisestipend, kan velge «grønne reiser» og få et tilleggsstipend (engangsbeløp) på € 50. Hvis relevant kan studentene i tillegg motta opptil fire ekstra dager med stipend til hjemreisen. 

    • Søknadsbehandling

      Alle høyere utdanningsinstitusjoner som skal søke om mobilitetsmidler i Erasmus+ må ha «Erasmus Charter for Higher Education» (ECHE). Gjennom ECHE-tildelingen har den enkelte institusjonen blitt akkreditert for deltakelse i Erasmus+, og det er derfor ikke nødvendig med en egen kvalitetsvurdering av mobilitetssøknaden. Diku vurderer søknadene basert på tidligere oppnådde resultater og en eventuell begrunnelse fra institusjonen. 

    • Kontrakt

      Prosjekter som får støtte får tilsendt kontrakt som inneholder viktig informasjon om betingelser, utbetaling og rapportering knyttet til mobilitetsprosjektet. Denne må signeres av begge parter.

    • Institusjonsavtaler

      Alle høyere utdanningsinstitusjoner må inngå en institusjonsavtale («Inter-Institutional Agreement») med sine partnere før studentutveksling for studier og ansattutveksling for undervisning kan gjennomføres. Last ned mal for institusjonsavtale for europeisk mobilitet.

    • Inkluderingsstøtte

      Alle utdanningsinstitusjoner som deltar i Erasmus+ forplikter seg til å legge til rette for personer med spesielle behov eller nedsatt funksjonsevne. Diku kan, etter behov, gi ekstra midler for tilrettelegging. Institusjonen kan søke om dette i samme søknadsskjema som for prosjektmidlene, eller i etterkant når behovet melder seg. Det kan bevilges inntil 100 % finansiering. Midlene skal dekke ekstrautgifter som ikke blir dekket av hjelpemidler/støtte som personen har krav på å ta med seg fra Norge.

      Institusjonen vil motta 100 EUR per deltaker som mottar inkluderingsstøtte, for å støtte organiseringen av mobilitetsoppholdet til deltakerne.

    Vedlegg til kontrakter

    Informasjon vil komme.

    Slik rapporterer du

    Informasjon vil komme.

    Juridisk informasjon

    • Klageadgang

      Klageadgang

      Dersom du mener at Dikus vedtak om avvisning eller avslag på en søknad skyldes saksbehandlingsfeil eller vesentlig svikt eller mangler ved skjønnsutøvingen, så kan du klage på vedtaket. Nedenfor finner du nærmere informasjon om hvilke vedtak og typer feil som kan påklages, hvordan man kan gå frem for å fremme en klage, og hvordan denne vil bli behandlet av Diku.

      Hvilke vedtak kan påklages?

      Dikus vedtak om avvisning av eller avslag på en søknad om tildeling av midler kan påklages. I tillegg kan avvisnings- og avslagsvedtak knyttet til innsynsbegjæringer påklages.

      Med avvisning av en søknad menes at søknaden ikke tas under realitetsbehandling fordi den er funnet å ha formelle feil eller mangler, f.eks. at den er innlevert etter søknadsfristen, eller at den bryter andre formelle krav som gjelder for den aktuelle søknadstypen. Med avslag på en søknad menes at søknaden etter realitetsbehandling ikke er blitt innvilget eller ikke innvilget fullt ut, f.eks. fordi søknaden som følge av mangler/svakheter ikke nådde opp i konkurransen om midler.

      Hvilke grunnlag kan en klage støttes på?

      En klage over vedtak knyttet til en søknad om tildeling av midler kan kun begrunnes med at avvisningen eller avslaget skyldes en formell saksbehandlingsfeil eller vesentlig svikt eller mangel ved utøvelsen av det faglige skjønn som ligger til grunn for vedtaket.

      Med formelle saksbehandlingsfeil menes brudd på forvaltningslovens alminnelige regler om saksbehandling i forvaltningen, eller Dikus egne bestemmelser om behandlingsmåten for søknader slik disse fremgår i informasjon gitt i tilknytning til den aktuelle søknadsprosess.

      Med faglig skjønn menes den faglige vurderingen av søknadens kvalitet som Diku foretar, basert på de faglige, strategiske, geografiske og politiske prioriteringer som reflekteres ved vurderingskriteriene i utlysningen, og på søknadens relative styrke sett opp mot de øvrige søknader som konkurrerer om de samme midler/goder.

      Med vesentlig svikt eller mangel ved utøvelsen av faglig skjønn menes feil i form av at det er tatt utenforliggende hensyn, eller at avgjørelsen er vilkårlig, sterkt urimelig eller innebærer en usaklig forskjellsbehandling.

      Det presiseres for øvrig at det ikke er adgang til å supplere den opprinnelige søknaden med nye eller utdypende opplysninger ved fremsettelsen av en klage (f.eks. supplering av beskrivelser av prosjekt, tiltak, kvalifikasjoner, målsettinger, etc.). Eventuelle slike supplerende opplysninger vil bli sett bort fra i omgjørings- og klagevurderingen.

      Hvordan går man frem for å påklage et vedtak?

      En klage må fremsettes for Diku innen klagefristen, og være signert av en person som har myndighet til å representere den person/institusjon som er part i saken vedtaket gjelder. Klagen må angi hvilket vedtak det klages over, og nevne den endring som ønskes i vedtaket. Klager bør også så langt som mulig søke å klargjøre hvilket grunnlag klagen støtter seg på.

      Fristen for å påklage et avvisnings- eller avslagsvedtak er 3 uker, regnet fra den virkedag da søkeren mottok vedtaket. Fristen utløper på samme virkedag i den tredje påfølgende uke. Dersom utløpsdagen er en helgedag, forlenges fristen til første påfølgende virkedag.

      Hvordan vil klagen behandles av Diku?

      Etter at Diku har bekreftet mottak av en klage, så vil Diku så snart som mulig foreta en vurdering av om klagegrunnene gir grunnlag for en omgjøring av vedtaket. Hvis klagen anses begrunnet, vil Diku kunne fatte vedtak om hel eller delvis omgjøring i søkers favør.

      Hvis Diku ikke finner klagen begrunnet, vil Diku sende klager en begrunnet avgjørelse for hvorfor klagen ikke ledet til omgjøring. Dersom klager ønsker å opprettholde klagen etter å ha mottatt denne begrunnelsen, så vil Diku på søkers oppfordring og uten unødig opphold oversende saken til rett klageinstans. Klager vil da også kunne supplere sine klagegrunner i lys av begrunnelsen fra Diku.

      Hvem som er rett klageinstans beror på hvem som er administrativt ansvarlig for det aktuelle programmet. For de fleste programmer vil det være enten Kunnskapsdepartementet eller Utenriksdepartementet. 

      Klagesaker søkes behandlet så snart som mulig, og Diku har som mål å besvare alle klagehenvendelser innen 3 uker fra mottak.

      Se videre:

    • Offentlighet og innsyn

      Offentlighet og innsyn

      Diku forvalter betydelige offentlige midler til tiltak som skal bidra til å styrke kvaliteten i norsk utdanning. Å forvalte offentlige midler fører med seg et stort ansvar, både med hensyn til korrekt og etterrettelig bruk av midlene, og å arbeide effektivt og målrettet for å sikre at midlene gir best mulig resultat for fellesskapet. Dette er et ansvar vi tar på høyeste alvor, og vi ønsker offentligheten velkommen for å kontrollere oss på at vi håndterer dette ansvaret på en god måte.

      Offentlighet i Dikus forvaltning

      Utover å arbeide aktivt for å selv løpende offentliggjøre viktig informasjon om de ulike deler av vår virksomhet, legger vi stor vekt på å gi enhver slikt innsyn som man har krav på under norsk rett. Reglene om innsyn for allmennheten fremgår i første rekke av lov om rett til innsyn i offentlig verksemd (offentleglova, offl.), mens de som er part i en konkret sak også kan ha rett til såkalt partsinnsyn under lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven, fvl.).

      Utgangspunktet under disse lovene er åpenhet og tilgang. Likevel kan andre hensyn i enkelte tilfeller begrunne at innsyn i visse dokument og opplysninger begrenses, midlertidig (utsatt innsyn) eller permanent (innsynsnekt). Slike unntak kan bl.a. være forankret i taushetsplikt, personvernhensyn, konfidensialitetsregler, og administrative behov for å sikre en god og effektiv saksbehandling. 

      Vi vurderer om slike hensyn gjør seg gjeldende når vi mottar en begjæring om innsyn. Dikus mål er å praktisere så mye offentlighet rundt vår forvaltning som mulig, og at unntak fra innsynsretten kun skal hvor det har hjemmel i lov eller forskrift, og anses strengt nødvendig.  
       

      Innsyn for parter (partsinnsyn)

      Som part i en forvaltningssak har man normalt rett til å gjøre seg kjent med de dokumenter som hører til saken, jf. fvl. § 18. Det gjelder likevel visse unntak fra dette, jf. fvl. §§ 18a-c, 19 og 20.

      For å sikre en rask og sikker behandling av begjæringer om partsinnsyn, anbefaler vi deg å sende kravet til post@diku.no. I begjæringen må du oppgi saksreferanse eller annen informasjon som angir hvilken sak det er tale om, hvilken rolle du har i saken (part/partsrepresentant), samt hvilke saksdokumenter du ønsker innsyn i. Dersom du har spørsmål knyttet til slike forhold, kan du ta kontakt med den saksbehandleren som har håndtert saken hos oss.

      Begjæringer om partsinnsyn vil bli behandlet så raskt som mulig. I enkelte tilfeller vil vi likevel kunne ha behov for mer tid til å behandle innsynsbegjæringer. Da vil vi gi deg et foreløpig svar der vi angir hvorfor behandlingen vil kreve mer tid, samt når du kan forvente å få svar.

      Det vil fremgå av Dikus vedtak i innsynssaken din om visse dokument eller opplysninger omfattet av innsynsbegjæringen er utsatt/unntatt, og hvilket grunnlag dette i tilfelle har. Dersom enkeltstående opplysninger er unntatt fra innsyn, vil disse være sladdet. 

      Vedtak om helt eller delvis avslag kan påklages, jf. fvl. § 21 og Kapittel IV. For mer informasjon om hvordan gå frem for å påklage et vedtak og hvordan klagesaken vil bli behandlet av Diku, vennligst se våre informasjon om klageadgang. 

      Innsyn for allmennheten (alminnelig innsynsrett)

      I kraft av offentleglova har alle fysiske og juridiske personer som hovedregel rett til å få innsyn i dokument som inngår i Dikus forvaltningsvirksomhet, jf. offentleglova (offl.) § 3. Nektelse av innsyn kan likevel skje hvor det foreligger særskilt hjemmel for å unnta dokument eller opplysninger fra slikt innsyn, jf. offentleglova Kapittel 3. Slike unntak kan gjelde for et eller flere dokument i sin helhet, eller for enkeltopplysninger i enkelte dokument som man har bedt om innsyn i. 

      For å sikre en rask og sikker behandling av begjæringer om alminnelig innsyn, anbefaler vi at slike begjæringer enten sendes via vår postliste på eInnsyn, eller per e-post. Ved innsendelse per e-post, er det viktig at man tydelig angir hvilke dokumenter/saker e.l. det er man ønsker innsyn i, jf. offl. § 28. Dersom du har spørsmål når du ønsker slikt innsyn, ber vi om at du tar kontakt med våre arkivmedarbeidere. 

      Begjæringer om alminnelig innsyn vil bli behandlet så raskt som mulig. I enkelte tilfeller vil vi likevel kunne ha behov for mer tid til å behandle innsynsbegjæringer. Da vil vi gi deg et foreløpig svar der vi angir hvorfor behandlingen vil kreve mer tid, samt når du kan forvente å få svar.  

      Det vil fremgå av Dikus vedtak i innsynssaken din om visse dokument eller opplysninger omfattet av innsynsbegjæringen er utsatt/unntatt, og hvilket grunnlag dette i tilfelle har. Dersom enkeltstående opplysninger er unntatt fra innsyn, vil disse være sladdet.

      Vedtak om helt eller delvis avslag kan påklages, jf. offl. § 32. For mer informasjon om hvordan gå frem for å påklage et vedtak og hvordan klagesaken vil bli behandlet av Diku, vennligst se vår informasjon om klageadgang. 

      Se videre:

    • Habilitet

      Habilitet

      Reglene om habilitet skal bidra til at forvaltningsvedtak treffes på et objektivt grunnlag, uten påvirkning av utenforliggende hensyn. Habilitetskravene skal sikre at personer som har tilknytningspunkt til en aktuell sak, som det i alminnelighet ville kunne stilles spørsmål ved, fratrer fra behandlingen av denne saken. At noen erklærer seg, eller blir erklært inhabile til å delta i en sak, betyr derfor ikke at vedkommende er å klandre for noe. Habilitetsreglene er slik sett preventivt innrettede ordensregler, som skal hindre at objektiviteten i saksbehandlingen kan trekkes i tvil. Reglene om habilitet fremgår av forvaltningsloven kapittel II

      Rutiner for å sikre habilitet i Diku

      Som en statlig tilskuddsforvalter med ansvar for fordeling av betydelige offentlige midler, er Diku svært opptatt av at saksbehandlingen vår, og avgjørelsene vi treffer, utelukkende baserer seg på relevante og korrekte fakta, og at de reflekterer et godt faglig skjønn. Som et ledd i dette, er det fast praksis i Diku at personer som skal delta i forvaltningsmessige vurderinger og avgjørelser vurderer sin egen habilitet før deltagelsen påbegynnes, jf. forvaltningsloven § 8.

      Dette gjelder uavhengig av om personen er en ansatt saksbehandler i Diku eller en ekstern fagperson som deltar i Dikus saksbehandling eller i avgjørelse av slike saker, og om avgjørelsene fattes individuelt eller gjennom kollegiale organ (komitéer, programstyrer, ekspertgrupper, e.l.). Alle eksternt engasjerte fagpersoner plikter å følge de samme rutiner som våre interne ansatte med hensyn til habilitet.  

      I tvilstilfeller avgjøres spørsmål om habilitet av seksjonsledere, eventuelt med bistand fra våre jurister.

      Forhold som fører til inhabilitet

      Den sentrale regel for å vurdere habilitet er forvaltningsloven § 6. Bestemmelsen skiller mellom tilknytningsforhold som leder til automatisk inhabilitet (§ 6, første avsnitt), og forhold som ut fra en nærmere vurdering kan lede til at inhabilitet konstateres (§ 6, annet avsnitt).

      De forholdene som fører til automatisk habilitet er alle knyttet til relasjonen mellom personen som skal delta i saksbehandlingen og én eller flere parter i saken (om begrepet «part», se forvaltningsloven § 2, bokstav e). Dette er normalt enkelt å fastslå, da tilknytningspunktene angår forhold som slektskap o.l.  

      Dersom ingen slike automatisk inhabiliserende forhold foreligger, kan saksbehandleren likevel være inhabil dersom det foreligger «særegne forhold» som er «egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet». Diku praktiserer en streng norm ved vurderingen av om det foreligger slike særegne forhold.

      En saksbehandler vil også bli konstatert inhabil dersom hans eller hennes nærmeste leder er inhabil (såkalt «avledet inhabilitet», se § 6, tredje avsnitt).

      Konsekvenser av inhabilitet

      Bestemmelsen i forvaltningsloven § 6 gjør det klart at all deltagelse i forvaltningssaker er forbudt for den som er inhabil («ugild til å …»).

      I tilfeller hvor arbeidet allerede er påbegynt når det blir klart at vedkommende er inhabil, så må personen straks avslutte sin befatning med saken og overgi den til en ny saksbehandler som er habil. Den nye saksbehandleren må da foreta en ny og selvstendig vurdering av saken, slik at eventuelle skjevheter ved den inhabile personens vurdering blir nøytralisert.

      Dersom noen som er inhabile har deltatt i saksbehandlingen frem mot et enkeltvedtak, f.eks. et vedtak om tilskudd, så vil det kunne danne grunnlag for en klage over vedtaket. Inhabilitet vil kunne medføre at vedtaket er ugyldig, og at det må undergis en fornyet vurdering, jf. forvaltningsloven § 41.

      Se videre:

      Forvaltningsloven (via Lovdata.no)

    Mer om Erasmus+ (2021-2027)

    Det nye Erasmus+-programmet (2021-2027) er større, bredere og åpner opp for flere muligheter enn det forrige programmet. Her kan du lese mer om Erasmus+

    Ressurser