Erasmus+ (2021-2027) Mobilitet for elever, lærlinger og ansatte i fag- og yrkesopplæringen

Erasmus+ (2021-2027) mobilitet innen fag- og yrkesopplæring gir støtte til mobilitetsopphold for elever og lærlinger samt prosjekter som styrker kvaliteten på undervisningen og hever kompetansen hos ansatte. 

Søknadsfrist: 29. oktober 2020 innen kl 12:00

    Hvem kan søke?

    • Skoler som tilbyr fag- og yrkesopplæring 
    • Skoleeiere kan kun søke som koordinator på vegne av et konsortium av skoler 
    • Andre organisasjoner aktive innen fag- og yrkesopplæringen 

    Skoler og organisasjoner som skal sende inn en søknad til dette programmet må: 

    • Være aktiv innen fag- og yrkesopplæringssektoren, også utenfor rammene for Erasmus-programmet 
    • Ha minimum tre års erfaring fra fag- og yrkesopplæringssektoren 
    • Ha tilstrekkelig med ressurser for å gjennomføre et Erasmus-prosjekt

    Hva kan du søke støtte til?

    For elever og lærlinger:  

    • Deltakelse i yrkeskonkurranser som innehar en internasjonal dimensjon.
    • Kortere mobilitetsopphold (10-89 dager). Elever/lærlinger kan tilbringe en periode i utlandet i form av et studiebesøk, praktikantopphold eller praksisplass. 
    • Lengre mobilitetsopphold (90-365 dager). Elever/lærlinger kan tilbringe en lengre periode i utlandet i form av et traineeship, kombinert studieperiode eller praksisplass. 

    For ansatte:  

    • Ansattmobilitet gjør det mulig å arbeide med strategiske mål og utviklingsplaner innen undervisning og opplæring på et internasjonalt nivå. Lærere, pedagogisk personell og andre ansatte får mulighet til å heve sin kompetanse, utveksle erfaringer med kollegaer i andre land samt styrke sine ferdigheter og kvalifikasjoner. 
    • Man kan få støtte til å delta på kurs eller konferanser, reise på jobbskygging, invitere eksperter til Norge, gjennomføre undervisningsopphold samt gjennomføre forberedende besøk. Se programguiden (kommer høsten 2020) for definisjoner av aktivitetstypene.  

    Elever/ lærlinger og ansatte kan reise til EU-landene, EØS-landene, Nord-Makedonia, Serbia og Tyrkia. Det er ikke avklart om Storbritannia blir med i programmet. Det er ikke nødvendig å vite nøyaktig hvor dere skal reise på søknadstidspunktet.  

    Prosjektmidlene dere mottar skal bidra til å dekke reisekostnader, kost og losji samt eventuelle kursavgifter. Institusjonene får også en administrativ støtte for hver elev/lærling eller ansatt som reiser. 

    Når man søker, oppgir man et antall deltakere som i løpet av prosjektperioden skal gjennomføre et mobilitetsopphold.

    Slik søker du

    Det finnes fire forskjellige måter å bli med i programmet.  

    Enkeltstående søknad

    Skoler og organisasjoner som bare ønsker å delta et begrenset antall ganger i løpet av programperioden (2021-2027) og i et mindre omfang (maksimalt 30 mobiliteter per søknad) kan sende inn en enkeltstående søknad.

    Mer informasjon om enkeltstående søknader kommer i løpet av høsten 2020.  

    Akkreditering som enkeltinstitusjon

    Søknadsfrist: 29. oktober 2020 (klokken 12:00) 

    Skoler og organisasjoner som, i løpet av programperioden (2021-2027), regelmessig ønsker å delta i mobilitetsaktiviteter, bør sende inn en akkrediteringssøknad. 

    Akkrediterte skoler og organisasjoner får enkel tilgang til finansiering gjennom Erasmus ved å årlig melde inn sitt behov for finansiering. Tildeling av midler vil avhenge av etterspørsel, tidligere prestasjoner og programprioriteringer. 

    Akkrediteringen er gyldig hele programperioden (2021-2027). Man kan være akkreditert innen flere sektorer (skole, voksenopplæring og fag- og yrkesopplæring), men man må da sende inn tilsvarende søknader til hver sektor. 

    Organisasjoner som allerede har et VET Mobility Charter for inneværende Erasmus+ periode, kan overføre sin akkreditering til det fremtidige programmet ved å søke på utlysningen. De organisasjonene dette måtte gjelde vil bli vurdert for en enklere søkeprosedyre. VET Charter institusjoner vil også tildeles en «label» for fremragende innsats som symboliserer en anerkjennelse for sitt tidligere arbeid og dedikasjon til internasjonalt kvalitetsarbeid.

    • Hvordan sende inn søknad

      For å få tilgang til søknadsskjemaet trenger du en EU Login-brukerkonto. Denne oppretter du selv på en enkel måte

      Søknaden er et onlineskjema og lagres automatisk når du jobber i det. Du kan også gi tilgang til andre som kan redigere søknaden. 

      I søkerportalen Erasmus+ Applications finner du søknadsskjemaet for akkreditering innen fag- og yrkesopplæringen (KA120-VET). 

      Søknaden kan skrives på norsk. 

      Alle skoler og organisasjoner som søker om Erasmus-midler må skaffe seg en organisasjons-ID (OID). Når du oppgir organisasjons-ID i søknaden, vil relevant informasjon om organisasjonen automatisk bli utfylt i søknadsskjemaet

      Dersom du har OID-nummer fra før:

      Søk etter ditt OID-nummer. 

      Dersom du ikke har OID-nummer fra før:

      Registrer organisasjonen din. Diku har laget en veiledning til hvordan du går frem (PDF). 

      Hvis du får problemer med å sende inn søknaden, ber vi om at du tar kontakt med oss på e-post: erasmuspluss@diku.no. Får du problemer samme dag som søknadsfristen, må du kontakte oss umiddelbart. 

      Det er lurt å sende inn søknaden noen dager før fristen. Da har vi god tid til å hjelpe dere om det skulle oppstå noen tekniske problemer. 

    • Innhold i søknaden

      I akkrediteringssøknaden må dere svare på spørsmål om deres organisasjon samt prosjektets målsetninger og hvordan disse skal oppnås gjennom mobilitet. Dere må også skrive under på at den praktiske organiseringen vil bli ivaretatt på en sikker og hensiktsmessig måte samt at dere vil bidra til å spre informasjon om prosjektet internt og eksternt. Disse kriteriene er spesifisert i dokumentet Erasmus Quality Standards (PDF). 

      Før dere sender inn søknaden, må dere laste opp skjemaet Declaration of honor, signert av leder. Skjemaet finner du i søknadsskjemaet. 

      Dere kan også laste opp skolens/organisasjonens internasjonale strategi. Dette er ikke obligatorisk. 

      Alle data som blir lagt inn i søknadsskjemaet, blir lastet inn og oppbevart i en egen database. Les om beskyttelse av data i dokumentet  Specific privacy statement. 

    • Søknadsbehandling

      Diku kontrollerer først at søknaden oppfyller alle formelle kriterier.  

      Deretter evalueres søknadene etter fastsatte kriterier, i samarbeid med uavhengige eksperter. Les mer om kriteriene i tiltaksbeskrivelsen (PDF).  

      Dere får svar på søknaden innen utgangen av februar 2021.

    • Hvordan søke om mobiliteter

      Hvert år vil akkrediterte skoler/organisasjoner kunne sende inn et ønske om hvor mange mobiliteter de ønsker å gjennomføre i løpet av den kommende 1-2 årsperioden. Dette ønsket sendes inn til Diku gjennom et forenklet søknadsskjema. Frist for dette er i februar/mars 2021. Tildeling av midler vil avhenge av etterspørsel, tidligere prestasjoner og programprioriteringer.

    • Rapportering for akkrediterte skoler og organisasjoner

      Erasmus-akkrediteringer fører til at skoler og organisasjoner kan delta i programmet på lang sikt. Flere mobilitetsprosjekt kan fullføres under én akkreditering, og hvert enkelt prosjekt skal bidra til å nå målene i skolens/organisasjonens Erasmus-plan. 

      Når man har fullført et mobilitetsprosjekt, må man sende inn en mindre rapport. Etter et par år må man også rapportere på måloppnåelsen i Erasmus-planen samt oppdatere denne, for å sørge for at akkrediteringen fortsetter å være relevant. 

      Etter hver rapport vil Diku gi tilbakemelding til skolen/organisasjonen. Om skolen/organisasjonen ikke presterer i henhold til søknad, vil Diku kunne iverksette oppfølgingstiltak eller i verste fall suspendere akkrediteringen.

    Akkreditering av et konsortium

    En skole, skoleeier eller en fagopplæringsorganisasjon kan søke om akkreditering av et konsortium. Det innebærer at man koordinerer et konsortium av et antall skoler og/eller organisasjoner. Alle ansatte som er tilknyttet konsortiet kan delta i aktivitetene. Det gjelder både ansatte hos koordinator og partnerne i konsortiet. 

    • Konsortiepartnerne må skrive under på målsetningene i koordinatorens Erasmus-plan.  
    • Konsortiepartnerne trenger ikke å være identifisert på søknadstidspunktet.  
    • Konsortiepartnere kan skiftes ut i løpet av programperioden.  

    For øvrig gjelder informasjonen for akkreditering av enkeltinstitusjon. 

    Organisasjoner som allerede har et VET Mobility Charter for inneværende Erasmus+ periode kan overføre sin akkreditering til det fremtidige programmet ved å søke på utlysningen. De organisasjonene dette måtte gjelde vil bli vurdert for en enklere søkeprosedyre. VET Charter institusjoner vil også tildeles en «label» for fremragende innsats som symboliserer en anerkjennelse for sitt tidligere arbeid og dedikasjon til internasjonalt kvalitetsarbeid. 

    Bli med som partner i et akkreditert konsortium

    En skole eller en voksenopplæringsorganisasjon kan bli med som partner i en søknad om akkreditering av et konsortium. Det er også mulig å koble seg på et eksisterende konsortium i løpet av programperioden. Det innebærer at man kan delta i mobilitetsaktiviteter, uten å sende inn egen søknad. 

    Konsortiepartnerne må skrive under på målsetningene i koordinatorens Erasmus-plan. 

    Juridisk informasjon

    • Klageadgang

      Klageadgang

      Dersom du mener at Dikus vedtak om avvisning eller avslag på en søknad skyldes saksbehandlingsfeil eller vesentlig svikt eller mangler ved skjønnsutøvingen, så kan du klage på vedtaket. Nedenfor finner du nærmere informasjon om hvilke vedtak og typer feil som kan påklages, hvordan man kan gå frem for å fremme en klage, og hvordan denne vil bli behandlet av Diku.

      Hvilke vedtak kan påklages?

      Dikus vedtak om avvisning av eller avslag på en søknad om tildeling av midler kan påklages. I tillegg kan avvisnings- og avslagsvedtak knyttet til innsynsbegjæringer påklages.

      Med avvisning av en søknad menes at søknaden ikke tas under realitetsbehandling fordi den er funnet å ha formelle feil eller mangler, f.eks. at den er innlevert etter søknadsfristen, eller at den bryter andre formelle krav som gjelder for den aktuelle søknadstypen. Med avslag på en søknad menes at søknaden etter realitetsbehandling ikke er blitt innvilget eller ikke innvilget fullt ut, f.eks. fordi søknaden som følge av mangler/svakheter ikke nådde opp i konkurransen om midler.

      Hvilke grunnlag kan en klage støttes på?

      En klage over vedtak knyttet til en søknad om tildeling av midler kan kun begrunnes med at avvisningen eller avslaget skyldes en formell saksbehandlingsfeil eller vesentlig svikt eller mangel ved utøvelsen av det faglige skjønn som ligger til grunn for vedtaket.

      Med formelle saksbehandlingsfeil menes brudd på forvaltningslovens alminnelige regler om saksbehandling i forvaltningen, eller Dikus egne bestemmelser om behandlingsmåten for søknader slik disse fremgår i informasjon gitt i tilknytning til den aktuelle søknadsprosess.

      Med faglig skjønn menes den faglige vurderingen av søknadens kvalitet som Diku foretar, basert på de faglige, strategiske, geografiske og politiske prioriteringer som reflekteres ved vurderingskriteriene i utlysningen, og på søknadens relative styrke sett opp mot de øvrige søknader som konkurrerer om de samme midler/goder.

      Med vesentlig svikt eller mangel ved utøvelsen av faglig skjønn menes feil i form av at det er tatt utenforliggende hensyn, eller at avgjørelsen er vilkårlig, sterkt urimelig eller innebærer en usaklig forskjellsbehandling.

      Det presiseres for øvrig at det ikke er adgang til å supplere den opprinnelige søknaden med nye eller utdypende opplysninger ved fremsettelsen av en klage (f.eks. supplering av beskrivelser av prosjekt, tiltak, kvalifikasjoner, målsettinger, etc.). Eventuelle slike supplerende opplysninger vil bli sett bort fra i omgjørings- og klagevurderingen.

      Hvordan går man frem for å påklage et vedtak?

      En klage må fremsettes for Diku innen klagefristen, og være signert av en person som har myndighet til å representere den person/institusjon som er part i saken vedtaket gjelder. Klagen må angi hvilket vedtak det klages over, og nevne den endring som ønskes i vedtaket. Klager bør også så langt som mulig søke å klargjøre hvilket grunnlag klagen støtter seg på.

      Fristen for å påklage et avvisnings- eller avslagsvedtak er 3 uker, regnet fra den virkedag da søkeren mottok vedtaket. Fristen utløper på samme virkedag i den tredje påfølgende uke. Dersom utløpsdagen er en helgedag, forlenges fristen til første påfølgende virkedag.

      Hvordan vil klagen behandles av Diku?

      Etter at Diku har bekreftet mottak av en klage, så vil Diku så snart som mulig foreta en vurdering av om klagegrunnene gir grunnlag for en omgjøring av vedtaket. Hvis klagen anses begrunnet, vil Diku kunne fatte vedtak om hel eller delvis omgjøring i søkers favør.

      Hvis Diku ikke finner klagen begrunnet, vil Diku sende klager en begrunnet avgjørelse for hvorfor klagen ikke ledet til omgjøring. Dersom klager ønsker å opprettholde klagen etter å ha mottatt denne begrunnelsen, så vil Diku på søkers oppfordring og uten unødig opphold oversende saken til rett klageinstans. Klager vil da også kunne supplere sine klagegrunner i lys av begrunnelsen fra Diku.

      Hvem som er rett klageinstans beror på hvem som er administrativt ansvarlig for det aktuelle programmet. For de fleste programmer vil det være enten Kunnskapsdepartementet eller Utenriksdepartementet. 

      Klagesaker søkes behandlet så snart som mulig, og Diku har som mål å besvare alle klagehenvendelser innen 3 uker fra mottak.

      Se videre:

    • Offentlighet og innsyn

      Offentlighet og innsyn

      Diku forvalter betydelige offentlige midler til tiltak som skal bidra til å styrke kvaliteten i norsk utdanning. Å forvalte offentlige midler fører med seg et stort ansvar, både med hensyn til korrekt og etterrettelig bruk av midlene, og å arbeide effektivt og målrettet for å sikre at midlene gir best mulig resultat for fellesskapet. Dette er et ansvar vi tar på høyeste alvor, og vi ønsker offentligheten velkommen for å kontrollere oss på at vi håndterer dette ansvaret på en god måte.

      Offentlighet i Dikus forvaltning

      Utover å arbeide aktivt for å selv løpende offentliggjøre viktig informasjon om de ulike deler av vår virksomhet, legger vi stor vekt på å gi enhver slikt innsyn som man har krav på under norsk rett. Reglene om innsyn for allmennheten fremgår i første rekke av lov om rett til innsyn i offentlig verksemd (offentleglova, offl.), mens de som er part i en konkret sak også kan ha rett til såkalt partsinnsyn under lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven, fvl.).

      Utgangspunktet under disse lovene er åpenhet og tilgang. Likevel kan andre hensyn i enkelte tilfeller begrunne at innsyn i visse dokument og opplysninger begrenses, midlertidig (utsatt innsyn) eller permanent (innsynsnekt). Slike unntak kan bl.a. være forankret i taushetsplikt, personvernhensyn, konfidensialitetsregler, og administrative behov for å sikre en god og effektiv saksbehandling. 

      Vi vurderer om slike hensyn gjør seg gjeldende når vi mottar en begjæring om innsyn. Dikus mål er å praktisere så mye offentlighet rundt vår forvaltning som mulig, og at unntak fra innsynsretten kun skal hvor det har hjemmel i lov eller forskrift, og anses strengt nødvendig.  
       

      Innsyn for parter (partsinnsyn)

      Som part i en forvaltningssak har man normalt rett til å gjøre seg kjent med de dokumenter som hører til saken, jf. fvl. § 18. Det gjelder likevel visse unntak fra dette, jf. fvl. §§ 18a-c, 19 og 20.

      For å sikre en rask og sikker behandling av begjæringer om partsinnsyn, anbefaler vi deg å sende kravet til post@diku.no. I begjæringen må du oppgi saksreferanse eller annen informasjon som angir hvilken sak det er tale om, hvilken rolle du har i saken (part/partsrepresentant), samt hvilke saksdokumenter du ønsker innsyn i. Dersom du har spørsmål knyttet til slike forhold, kan du ta kontakt med den saksbehandleren som har håndtert saken hos oss.

      Begjæringer om partsinnsyn vil bli behandlet så raskt som mulig. I enkelte tilfeller vil vi likevel kunne ha behov for mer tid til å behandle innsynsbegjæringer. Da vil vi gi deg et foreløpig svar der vi angir hvorfor behandlingen vil kreve mer tid, samt når du kan forvente å få svar.

      Det vil fremgå av Dikus vedtak i innsynssaken din om visse dokument eller opplysninger omfattet av innsynsbegjæringen er utsatt/unntatt, og hvilket grunnlag dette i tilfelle har. Dersom enkeltstående opplysninger er unntatt fra innsyn, vil disse være sladdet. 

      Vedtak om helt eller delvis avslag kan påklages, jf. fvl. § 21 og Kapittel IV. For mer informasjon om hvordan gå frem for å påklage et vedtak og hvordan klagesaken vil bli behandlet av Diku, vennligst se våre informasjon om klageadgang. 

      Innsyn for allmennheten (alminnelig innsynsrett)

      I kraft av offentleglova har alle fysiske og juridiske personer som hovedregel rett til å få innsyn i dokument som inngår i Dikus forvaltningsvirksomhet, jf. offentleglova (offl.) § 3. Nektelse av innsyn kan likevel skje hvor det foreligger særskilt hjemmel for å unnta dokument eller opplysninger fra slikt innsyn, jf. offentleglova Kapittel 3. Slike unntak kan gjelde for et eller flere dokument i sin helhet, eller for enkeltopplysninger i enkelte dokument som man har bedt om innsyn i. 

      For å sikre en rask og sikker behandling av begjæringer om alminnelig innsyn, anbefaler vi at slike begjæringer enten sendes via vår postliste på eInnsyn, eller per e-post. Ved innsendelse per e-post, er det viktig at man tydelig angir hvilke dokumenter/saker e.l. det er man ønsker innsyn i, jf. offl. § 28. Dersom du har spørsmål når du ønsker slikt innsyn, ber vi om at du tar kontakt med våre arkivmedarbeidere. 

      Begjæringer om alminnelig innsyn vil bli behandlet så raskt som mulig. I enkelte tilfeller vil vi likevel kunne ha behov for mer tid til å behandle innsynsbegjæringer. Da vil vi gi deg et foreløpig svar der vi angir hvorfor behandlingen vil kreve mer tid, samt når du kan forvente å få svar.  

      Det vil fremgå av Dikus vedtak i innsynssaken din om visse dokument eller opplysninger omfattet av innsynsbegjæringen er utsatt/unntatt, og hvilket grunnlag dette i tilfelle har. Dersom enkeltstående opplysninger er unntatt fra innsyn, vil disse være sladdet.

      Vedtak om helt eller delvis avslag kan påklages, jf. offl. § 32. For mer informasjon om hvordan gå frem for å påklage et vedtak og hvordan klagesaken vil bli behandlet av Diku, vennligst se vår informasjon om klageadgang. 

      Se videre:

    • Habilitet

      Habilitet

      Reglene om habilitet skal bidra til at forvaltningsvedtak treffes på et objektivt grunnlag, uten påvirkning av utenforliggende hensyn. Habilitetskravene skal sikre at personer som har tilknytningspunkt til en aktuell sak, som det i alminnelighet ville kunne stilles spørsmål ved, fratrer fra behandlingen av denne saken. At noen erklærer seg, eller blir erklært inhabile til å delta i en sak, betyr derfor ikke at vedkommende er å klandre for noe. Habilitetsreglene er slik sett preventivt innrettede ordensregler, som skal hindre at objektiviteten i saksbehandlingen kan trekkes i tvil. Reglene om habilitet fremgår av forvaltningsloven kapittel II

      Rutiner for å sikre habilitet i Diku

      Som en statlig tilskuddsforvalter med ansvar for fordeling av betydelige offentlige midler, er Diku svært opptatt av at saksbehandlingen vår, og avgjørelsene vi treffer, utelukkende baserer seg på relevante og korrekte fakta, og at de reflekterer et godt faglig skjønn. Som et ledd i dette, er det fast praksis i Diku at personer som skal delta i forvaltningsmessige vurderinger og avgjørelser vurderer sin egen habilitet før deltagelsen påbegynnes, jf. forvaltningsloven § 8.

      Dette gjelder uavhengig av om personen er en ansatt saksbehandler i Diku eller en ekstern fagperson som deltar i Dikus saksbehandling eller i avgjørelse av slike saker, og om avgjørelsene fattes individuelt eller gjennom kollegiale organ (komitéer, programstyrer, ekspertgrupper, e.l.). Alle eksternt engasjerte fagpersoner plikter å følge de samme rutiner som våre interne ansatte med hensyn til habilitet.  

      I tvilstilfeller avgjøres spørsmål om habilitet av seksjonsledere, eventuelt med bistand fra våre jurister.

      Forhold som fører til inhabilitet

      Den sentrale regel for å vurdere habilitet er forvaltningsloven § 6. Bestemmelsen skiller mellom tilknytningsforhold som leder til automatisk inhabilitet (§ 6, første avsnitt), og forhold som ut fra en nærmere vurdering kan lede til at inhabilitet konstateres (§ 6, annet avsnitt).

      De forholdene som fører til automatisk habilitet er alle knyttet til relasjonen mellom personen som skal delta i saksbehandlingen og én eller flere parter i saken (om begrepet «part», se forvaltningsloven § 2, bokstav e). Dette er normalt enkelt å fastslå, da tilknytningspunktene angår forhold som slektskap o.l.  

      Dersom ingen slike automatisk inhabiliserende forhold foreligger, kan saksbehandleren likevel være inhabil dersom det foreligger «særegne forhold» som er «egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet». Diku praktiserer en streng norm ved vurderingen av om det foreligger slike særegne forhold.

      En saksbehandler vil også bli konstatert inhabil dersom hans eller hennes nærmeste leder er inhabil (såkalt «avledet inhabilitet», se § 6, tredje avsnitt).

      Konsekvenser av inhabilitet

      Bestemmelsen i forvaltningsloven § 6 gjør det klart at all deltagelse i forvaltningssaker er forbudt for den som er inhabil («ugild til å …»).

      I tilfeller hvor arbeidet allerede er påbegynt når det blir klart at vedkommende er inhabil, så må personen straks avslutte sin befatning med saken og overgi den til en ny saksbehandler som er habil. Den nye saksbehandleren må da foreta en ny og selvstendig vurdering av saken, slik at eventuelle skjevheter ved den inhabile personens vurdering blir nøytralisert.

      Dersom noen som er inhabile har deltatt i saksbehandlingen frem mot et enkeltvedtak, f.eks. et vedtak om tilskudd, så vil det kunne danne grunnlag for en klage over vedtaket. Inhabilitet vil kunne medføre at vedtaket er ugyldig, og at det må undergis en fornyet vurdering, jf. forvaltningsloven § 41.

      Se videre:

      Forvaltningsloven (via Lovdata.no)

    Mer om Erasmus+ (2021-2027)

    Når det nye Erasmus-programmet lanseres i 2021 vil det være større, bredere og åpne opp for flere muligheter enn dagens program. På denne siden kan du lese mer om nye tiltak og varslede endringer. 

    Norges deltakelse i Erasmus+ (2021-2027) er ikke endelig vedtatt av Stortinget. Diku må derfor ta forbehold om at et slikt vedtak fattes.

    Ressurser

    Les mer om akkreditering i en brosjyre fra EU-kommisjonen (PDF)

    Se presentasjon fra informasjonswebinar om den nye akkrediteringsmodellen (PDF)

    Her kan du se opptak av webinar om den nye akkrediteringsmodellen:

    Aktuelt om Erasmus+ (2021-2027): Mobilitet for elever, lærlinger og ansatte i fag- og yrkesopplæringen