Erasmus+ ansattmobilitet gir støtte til prosjekter som styrker kvaliteten på undervisningen og hever kompetansen hos de ansatte. Man kan få støtte til å delta på kurs eller konferanser, reise på jobbskygging eller gjennomføre undervisningsopphold.
Institusjonen eller organisasjonen sender inn søknaden på vegne av et antall ansatte som i løpet av prosjektperioden (12-24 måneder) skal gjennomføre en kompetansehevende reise.
Ansattmobilitet gjør det mulig å arbeide med strategiske mål og utviklingsplaner innen undervisning og opplæring på et internasjonalt nivå. Lærere, pedagogisk personell og andre ansatte får muligheten til å heve sin kompetanse, utveksle erfaringer med kollegaer i andre land samt styrke sine ferdigheter og kvalifikasjoner.
Ansatte kan reise til EU-landene, samt Island, Liechtenstein, Nord-Makedonia, Serbia og Tyrkia. Det er ikke nødvendig å vite nøyaktig hvor dere skal reise på søknadstidspunktet.
Prosjektmidlene dere mottar skal bidra til å dekke reisekostnader, kost og losji samt eventuelle kursavgifter. Institusjonene får også en administrativ støtte for hver ansatt som reiser.
Når man søker, oppgir man et antall ansatte som i løpet av prosjektperioden (12-24 måneder) skal gjennomføre en kompetansehevende reise.
I Erasmus+ er søknadsprosessen lik for alle tiltak og alle utdanningsnivå. Du søker elektronisk gjennom EUs søkerportal Erasmus+ Applications. For å gjøre dette må du ha en EU Login-brukerkonto (se menypunkt Hvordan sende inn søknad under).
Søknadsskjema blir gjort tilgjengelig fortløpende.
For å få tilgang til søknadsskjemaet trenger du en EU Login-brukerkonto. Denne oppretter du selv på en enkel måte.
Søknaden er et onlineskjema og lagres automatisk når du jobber i det. Du kan også gi tilgang til andre som kan redigere søknaden.
På søkerportalen Erasmus+ Applications finner du søknadsskjemaene for ansattmobilitet i skole og barnehage (søknadsskjema KA101) og i voksenopplæring (søknadsskjema KA104).
Les veiledning til utfylling av søknadsskjema.
EU lanserer et nytt system for registrering av organisasjoner som søker om støtte fra Erasmus+. Den gamle PIC-koden blir erstattet av en Organisasjons-ID (OID). Du skal ta i bruk OID for søknader i 2020 og fremover. Når du oppgir organisasjonens-ID i søknaden, vil relevant informasjon om organisasjonen automatisk bli utfylt i søknadsskjemaet. Det nye organisasjon-ID gjelder kun for de såkalte desentraliserte utlysningene i Erasmus+, Aktiv Ungdom og Det europeiske solidaritetskorpset.
Dersom du har PIC-nummer fra før
PIC-nummeret ditt har automatisk blitt overført til det nye registeret, og organisasjonen din har fått et nytt organisasjons-ID (OID). Nummeret består av E og åtte siffer.
Søk etter ditt nye organisasjons-ID.
Du kan bruke navn eller PIC-nummer for å søke opp din egen eller partnerorganisasjoner.
Dersom du ikke har PIC-nummer eller organisasjons-ID fra før
Registrer organisasjonen din. Diku har laget en veiledning til hvordan du går frem (PDF).
Enkeltpersoner kan ikke søke om midler direkte.
For å beregne kostnader/støtte til reise, brukes en egen avstandskalkulator. Avstanden i kilometer (én vei) bestemmer hvilken sone (distance band) du skal bruke.
Hvis du får problemer med å sende inn søknaden ber vi om at du tar kontakt med oss på e-post til erasmus@diku.no. Får du problemer samme dag som søknadsfristen, må du kontakte oss umiddelbart.
Det er lurt å sende inn søknaden noen dager før fristen. Da har vi god tid til å hjelpe dere om det skulle oppstå noen tekniske problemer.
I søknaden må dere svare på spørsmål som skal belyse i hvilken grad prosjektet er relevant for organisasjonen deres, beskrive planlagt drift av prosjektet samt informere om hvordan dere ønsker å implementere ny kunnskap i organisasjonen og formidle dette til andre.
Dere må også registrere hvilken type reiser dere ønsker å gjennomføre.
Før søknaden sendes inn må søker laste opp skjemaet Declaration of honor signert av leder. Skjemaet finner du i søknadsskjemaet.
Alle data som blir lagt inn i søknadsskjemaet, blir lastet inn og oppbevart i en egen database. Les om beskyttelse av data i dokumentet Specific privacy statement.
Støtten er i hovedsak basert på faste satser.
Eksempler på dette er:
En fullstendig oversikt finner du i Erasmus+ Programme guide.
Diku kontrollerer først at søknaden oppfyller alle formelle kriterier.
Deretter evalueres søknadene etter fastsatte kriterier, i samarbeid med uavhengige eksperter. Se kriterier for søknadsevaluering i 2018 Erasmus+ Guide for Experts on Quality Assessment.
Dere får svar på søknaden innen utgangen av mai.
Prosjekter som får støtte vil få tilsendt en kontrakt. Denne inneholder viktig informasjon om betingelser, utbetaling samt rapportering.
Prosjektene får som regel utbetalt 80 % av støtten innen 60 dager etter at Diku har undertegnet kontrakten med dere.
De gjenstående 20 % av støtten utbetales innen 60 dager etter innlevering av en sluttrapport som blir godkjent.
Alle utdanningsinstitusjoner som deltar i Erasmus+ forplikter seg til å legge til rette for personer med spesielle behov eller funksjonshemming. Diku kan, etter behov, gi ekstra midler for tilrettelegging. Du kan søke om dette i samme søknadsskjema som for prosjektmidlene, eller i etterkant når behovet melder seg. Det kan bevilges inntil 100 % finansiering. Midlene skal dekke ekstrautgifter som ikke blir dekket av hjelpemidler/støtte som personen har krav på å ta med seg fra Norge. Mer informasjon om dette finner du i Erasmus+ Programme Guide 2019 under Equity and Inclusion.
Alle mobilitetsopphold som har blitt avlyst eller avbrutt på grunn av koronasituasjonen, skal registreres i forbindelse med sluttrapportering i tråd med regelverket som skisseres i veiledningen «Mal for mobilitetsregistrering av force majeure i MT+ Erasmus+».
Alle prosjekter skal levere en sluttrapport innen 60 dager etter avsluttet prosjekt. All rapportering skjer gjennom prosjektstyringsverktøyet Mobility Tool+.
Mobility Tool+ skal brukes som administrativt verktøy for prosjektledere som gjennomfører et Erasmus+-prosjekt. Detaljert beskrivelse av hvordan du bruker Mobility Tool+ finner du i brukermanualen for Mobility Tool+. Se også Dikus webinar om Mobility Tool+.
Mobility Tool+ gir deg oversikt og kontroll med de ulike stadiene i prosjektet:
For å rapportere mobiliteter må partnerinstitusjoner utenfor Norge legges inn i Mobility Tool+. Legg inn PIC-kode for institusjonen, og resten fylles ut automatisk. Du kan også registre en organisasjon uten PIC-kode.
Innen 60 dager etter at prosjektet er avsluttet skal det sendes inn sluttrapport for hele prosjektperioden i Mobility Tool+.
Sluttrapporten generer dere selv i Mobility Tool+ under fanen «Reports». Merk at den økonomiske rapporteringen er avhengig av at dere har registrert alle aktiviteter i Mobility Tool+. Rapporten skal skrives på partnerskapets arbeidsspråk. Rapporten evalueres av Diku.
I tillegg skal prosjektkoordinatoren laste opp prosjektresultatene i Erasmus+ Project Results Platform. Prosjektkoordinatoren vil få tilsendt en e-post med innloggingsinformasjon etter at prosjektet er avsluttet.
Har du fått støtte til exceptional costs eller special needs? I så fall må du legge ved fakturaer som dokumenterer utgiftene. Dette er den eneste dokumentasjonen du skal sende inn sammen med sluttrapporten.
Dersom ditt prosjekt blir plukket ut til kontroll, vil du bli kontaktet av Diku. Da må du sende inn dokumentasjon som bekrefter samtlige prosjektaktiviteter (se Annex III, til kontrakten).
Det er mulig å flytte midler mellom budsjettposter. Reglene for dette finner du i kontrakten (Grant Agreement 1.3.3 Budget transfers without amendment). Hvis du ønsker å endre budsjettet utover dette, må dere søke om en såkalt «Amendment» til kontrakten. Ta kontakt med Diku for mer informasjon dersom dette er aktuelt.
Erasmus+ Programme guide
Erasmus+ for Schools
Erasmus+ Practical guide for School Leaders
For prosjekter innen grunnskole og barnehage, videregående opplæring, høyere yrkesfaglig utdanning, lærerutdanning og voksenopplæring er det er mulig å søke om støtte til å besøke prosjektpartnere i forbindelse med planleggingen av prosjektet. Les mer om forberedende besøk.
Dersom du mener at Dikus vedtak om avvisning eller avslag på en søknad skyldes saksbehandlingsfeil eller vesentlig svikt eller mangler ved skjønnsutøvingen, så kan du klage på vedtaket. Nedenfor finner du nærmere informasjon om hvilke vedtak og typer feil som kan påklages, hvordan man kan gå frem for å fremme en klage, og hvordan denne vil bli behandlet av Diku.
Dikus vedtak om avvisning av eller avslag på en søknad om tildeling av midler kan påklages. I tillegg kan avvisnings- og avslagsvedtak knyttet til innsynsbegjæringer påklages.
Med avvisning av en søknad menes at søknaden ikke tas under realitetsbehandling fordi den er funnet å ha formelle feil eller mangler, f.eks. at den er innlevert etter søknadsfristen, eller at den bryter andre formelle krav som gjelder for den aktuelle søknadstypen. Med avslag på en søknad menes at søknaden etter realitetsbehandling ikke er blitt innvilget eller ikke innvilget fullt ut, f.eks. fordi søknaden som følge av mangler/svakheter ikke nådde opp i konkurransen om midler.
En klage over vedtak knyttet til en søknad om tildeling av midler kan kun begrunnes med at avvisningen eller avslaget skyldes en formell saksbehandlingsfeil eller vesentlig svikt eller mangel ved utøvelsen av det faglige skjønn som ligger til grunn for vedtaket.
Med formelle saksbehandlingsfeil menes brudd på forvaltningslovens alminnelige regler om saksbehandling i forvaltningen, eller Dikus egne bestemmelser om behandlingsmåten for søknader slik disse fremgår i informasjon gitt i tilknytning til den aktuelle søknadsprosess.
Med faglig skjønn menes den faglige vurderingen av søknadens kvalitet som Diku foretar, basert på de faglige, strategiske, geografiske og politiske prioriteringer som reflekteres ved vurderingskriteriene i utlysningen, og på søknadens relative styrke sett opp mot de øvrige søknader som konkurrerer om de samme midler/goder.
Med vesentlig svikt eller mangel ved utøvelsen av faglig skjønn menes feil i form av at det er tatt utenforliggende hensyn, eller at avgjørelsen er vilkårlig, sterkt urimelig eller innebærer en usaklig forskjellsbehandling.
Det presiseres for øvrig at det ikke er adgang til å supplere den opprinnelige søknaden med nye eller utdypende opplysninger ved fremsettelsen av en klage (f.eks. supplering av beskrivelser av prosjekt, tiltak, kvalifikasjoner, målsettinger, etc.). Eventuelle slike supplerende opplysninger vil bli sett bort fra i omgjørings- og klagevurderingen.
En klage må fremsettes for Diku innen klagefristen, og være signert av en person som har myndighet til å representere den person/institusjon som er part i saken vedtaket gjelder. Klagen må angi hvilket vedtak det klages over, og nevne den endring som ønskes i vedtaket. Klager bør også så langt som mulig søke å klargjøre hvilket grunnlag klagen støtter seg på.
Fristen for å påklage et avvisnings- eller avslagsvedtak er 3 uker, regnet fra den virkedag da søkeren mottok vedtaket. Fristen utløper på samme virkedag i den tredje påfølgende uke. Dersom utløpsdagen er en helgedag, forlenges fristen til første påfølgende virkedag.
Etter at Diku har bekreftet mottak av en klage, så vil Diku så snart som mulig foreta en vurdering av om klagegrunnene gir grunnlag for en omgjøring av vedtaket. Hvis klagen anses begrunnet, vil Diku kunne fatte vedtak om hel eller delvis omgjøring i søkers favør.
Hvis Diku ikke finner klagen begrunnet, vil Diku sende klager en begrunnet avgjørelse for hvorfor klagen ikke ledet til omgjøring. Dersom klager ønsker å opprettholde klagen etter å ha mottatt denne begrunnelsen, så vil Diku på søkers oppfordring og uten unødig opphold oversende saken til rett klageinstans. Klager vil da også kunne supplere sine klagegrunner i lys av begrunnelsen fra Diku.
Hvem som er rett klageinstans beror på hvem som er administrativt ansvarlig for det aktuelle programmet. For de fleste programmer vil det være enten Kunnskapsdepartementet eller Utenriksdepartementet.
Klagesaker søkes behandlet så snart som mulig, og Diku har som mål å besvare alle klagehenvendelser innen 3 uker fra mottak.
Se videre:
Diku forvalter betydelige offentlige midler til tiltak som skal bidra til å styrke kvaliteten i norsk utdanning. Å forvalte offentlige midler fører med seg et stort ansvar, både med hensyn til korrekt og etterrettelig bruk av midlene, og å arbeide effektivt og målrettet for å sikre at midlene gir best mulig resultat for fellesskapet. Dette er et ansvar vi tar på høyeste alvor, og vi ønsker offentligheten velkommen for å kontrollere oss på at vi håndterer dette ansvaret på en god måte.
Utover å arbeide aktivt for å selv løpende offentliggjøre viktig informasjon om de ulike deler av vår virksomhet, legger vi stor vekt på å gi enhver slikt innsyn som man har krav på under norsk rett. Reglene om innsyn for allmennheten fremgår i første rekke av lov om rett til innsyn i offentlig verksemd (offentleglova, offl.), mens de som er part i en konkret sak også kan ha rett til såkalt partsinnsyn under lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven, fvl.).
Utgangspunktet under disse lovene er åpenhet og tilgang. Likevel kan andre hensyn i enkelte tilfeller begrunne at innsyn i visse dokument og opplysninger begrenses, midlertidig (utsatt innsyn) eller permanent (innsynsnekt). Slike unntak kan bl.a. være forankret i taushetsplikt, personvernhensyn, konfidensialitetsregler, og administrative behov for å sikre en god og effektiv saksbehandling.
Vi vurderer om slike hensyn gjør seg gjeldende når vi mottar en begjæring om innsyn. Dikus mål er å praktisere så mye offentlighet rundt vår forvaltning som mulig, og at unntak fra innsynsretten kun skal hvor det har hjemmel i lov eller forskrift, og anses strengt nødvendig.
Som part i en forvaltningssak har man normalt rett til å gjøre seg kjent med de dokumenter som hører til saken, jf. fvl. § 18. Det gjelder likevel visse unntak fra dette, jf. fvl. §§ 18a-c, 19 og 20.
For å sikre en rask og sikker behandling av begjæringer om partsinnsyn, anbefaler vi deg å sende kravet til post@diku.no. I begjæringen må du oppgi saksreferanse eller annen informasjon som angir hvilken sak det er tale om, hvilken rolle du har i saken (part/partsrepresentant), samt hvilke saksdokumenter du ønsker innsyn i. Dersom du har spørsmål knyttet til slike forhold, kan du ta kontakt med den saksbehandleren som har håndtert saken hos oss.
Begjæringer om partsinnsyn vil bli behandlet så raskt som mulig. I enkelte tilfeller vil vi likevel kunne ha behov for mer tid til å behandle innsynsbegjæringer. Da vil vi gi deg et foreløpig svar der vi angir hvorfor behandlingen vil kreve mer tid, samt når du kan forvente å få svar.
Det vil fremgå av Dikus vedtak i innsynssaken din om visse dokument eller opplysninger omfattet av innsynsbegjæringen er utsatt/unntatt, og hvilket grunnlag dette i tilfelle har. Dersom enkeltstående opplysninger er unntatt fra innsyn, vil disse være sladdet.
Vedtak om helt eller delvis avslag kan påklages, jf. fvl. § 21 og Kapittel IV. For mer informasjon om hvordan gå frem for å påklage et vedtak og hvordan klagesaken vil bli behandlet av Diku, vennligst se våre informasjon om klageadgang.
I kraft av offentleglova har alle fysiske og juridiske personer som hovedregel rett til å få innsyn i dokument som inngår i Dikus forvaltningsvirksomhet, jf. offentleglova (offl.) § 3. Nektelse av innsyn kan likevel skje hvor det foreligger særskilt hjemmel for å unnta dokument eller opplysninger fra slikt innsyn, jf. offentleglova Kapittel 3. Slike unntak kan gjelde for et eller flere dokument i sin helhet, eller for enkeltopplysninger i enkelte dokument som man har bedt om innsyn i.
For å sikre en rask og sikker behandling av begjæringer om alminnelig innsyn, anbefaler vi at slike begjæringer enten sendes via vår postliste på eInnsyn, eller per e-post. Ved innsendelse per e-post, er det viktig at man tydelig angir hvilke dokumenter/saker e.l. det er man ønsker innsyn i, jf. offl. § 28. Dersom du har spørsmål når du ønsker slikt innsyn, ber vi om at du tar kontakt med våre arkivmedarbeidere.
Begjæringer om alminnelig innsyn vil bli behandlet så raskt som mulig. I enkelte tilfeller vil vi likevel kunne ha behov for mer tid til å behandle innsynsbegjæringer. Da vil vi gi deg et foreløpig svar der vi angir hvorfor behandlingen vil kreve mer tid, samt når du kan forvente å få svar.
Det vil fremgå av Dikus vedtak i innsynssaken din om visse dokument eller opplysninger omfattet av innsynsbegjæringen er utsatt/unntatt, og hvilket grunnlag dette i tilfelle har. Dersom enkeltstående opplysninger er unntatt fra innsyn, vil disse være sladdet.
Vedtak om helt eller delvis avslag kan påklages, jf. offl. § 32. For mer informasjon om hvordan gå frem for å påklage et vedtak og hvordan klagesaken vil bli behandlet av Diku, vennligst se vår informasjon om klageadgang.
Se videre:
Reglene om habilitet skal bidra til at forvaltningsvedtak treffes på et objektivt grunnlag, uten påvirkning av utenforliggende hensyn. Habilitetskravene skal sikre at personer som har tilknytningspunkt til en aktuell sak, som det i alminnelighet ville kunne stilles spørsmål ved, fratrer fra behandlingen av denne saken. At noen erklærer seg, eller blir erklært inhabile til å delta i en sak, betyr derfor ikke at vedkommende er å klandre for noe. Habilitetsreglene er slik sett preventivt innrettede ordensregler, som skal hindre at objektiviteten i saksbehandlingen kan trekkes i tvil. Reglene om habilitet fremgår av forvaltningsloven kapittel II
Som en statlig tilskuddsforvalter med ansvar for fordeling av betydelige offentlige midler, er Diku svært opptatt av at saksbehandlingen vår, og avgjørelsene vi treffer, utelukkende baserer seg på relevante og korrekte fakta, og at de reflekterer et godt faglig skjønn. Som et ledd i dette, er det fast praksis i Diku at personer som skal delta i forvaltningsmessige vurderinger og avgjørelser vurderer sin egen habilitet før deltagelsen påbegynnes, jf. forvaltningsloven § 8.
Dette gjelder uavhengig av om personen er en ansatt saksbehandler i Diku eller en ekstern fagperson som deltar i Dikus saksbehandling eller i avgjørelse av slike saker, og om avgjørelsene fattes individuelt eller gjennom kollegiale organ (komitéer, programstyrer, ekspertgrupper, e.l.). Alle eksternt engasjerte fagpersoner plikter å følge de samme rutiner som våre interne ansatte med hensyn til habilitet.
I tvilstilfeller avgjøres spørsmål om habilitet av seksjonsledere, eventuelt med bistand fra våre jurister.
Den sentrale regel for å vurdere habilitet er forvaltningsloven § 6. Bestemmelsen skiller mellom tilknytningsforhold som leder til automatisk inhabilitet (§ 6, første avsnitt), og forhold som ut fra en nærmere vurdering kan lede til at inhabilitet konstateres (§ 6, annet avsnitt).
De forholdene som fører til automatisk habilitet er alle knyttet til relasjonen mellom personen som skal delta i saksbehandlingen og én eller flere parter i saken (om begrepet «part», se forvaltningsloven § 2, bokstav e). Dette er normalt enkelt å fastslå, da tilknytningspunktene angår forhold som slektskap o.l.
Dersom ingen slike automatisk inhabiliserende forhold foreligger, kan saksbehandleren likevel være inhabil dersom det foreligger «særegne forhold» som er «egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet». Diku praktiserer en streng norm ved vurderingen av om det foreligger slike særegne forhold.
En saksbehandler vil også bli konstatert inhabil dersom hans eller hennes nærmeste leder er inhabil (såkalt «avledet inhabilitet», se § 6, tredje avsnitt).
Bestemmelsen i forvaltningsloven § 6 gjør det klart at all deltagelse i forvaltningssaker er forbudt for den som er inhabil («ugild til å …»).
I tilfeller hvor arbeidet allerede er påbegynt når det blir klart at vedkommende er inhabil, så må personen straks avslutte sin befatning med saken og overgi den til en ny saksbehandler som er habil. Den nye saksbehandleren må da foreta en ny og selvstendig vurdering av saken, slik at eventuelle skjevheter ved den inhabile personens vurdering blir nøytralisert.
Dersom noen som er inhabile har deltatt i saksbehandlingen frem mot et enkeltvedtak, f.eks. et vedtak om tilskudd, så vil det kunne danne grunnlag for en klage over vedtaket. Inhabilitet vil kunne medføre at vedtaket er ugyldig, og at det må undergis en fornyet vurdering, jf. forvaltningsloven § 41.
Se videre:
Forvaltningsloven (via Lovdata.no)
Erasmus+ er EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett.
Det er verdens største utdanningsprogram, med et budsjett på 28,8 milliarder euro for perioden 2021-2027.
Erasmus+ støtter mobilitet og samarbeidsprosjekter i hele utdanningsløpet: barnehage, grunnskole, videregående opplæring, høyere yrkesfaglig utdanning, høyere utdanning, og voksenopplæring.
Bærekraft, digitalisering og inkludering
Grønn og digital omstilling, inkludering og mangfold er overgripende prioriteringer som skal prege aktivitetene i Erasmus+ 2021-2027.
Det kjennetegnes fortsatt av kvalitet og eksellense, men programmet har også et mål om å nå ut til mindre erfarne søkere. Det skal være enkelt å søke midler gjennom Erasmus+.