Erasmus+ Europeisk mobilitet i høyere utdanning

Erasmus+ gir norske høyere utdanningsinstitusjoner mulighet til å sende og motta studenter og ansatte på utveksling innenfor EU. Studenter kan reise på studie- og praksisutveksling, mens ansatte kan reise på undervisnings- og opplæringsopphold.

Søknadsfrist: 11. februar 2020 innen kl 12:00

    Hvem kan søke?

    Hva kan søkes støtte til?

    Gjennom Erasmus+ er det mulig å sende ut og motta studenter og ansatte til og fra programlandene i Erasmus+ (EU-landene, Island, Liechtenstein, Nord-Makedonia, Serbia og Tyrkia).

    Institusjonene kan søke om:

    • Studieopphold for studenter

      Målet er å gi læringsopplevelser på flere plan, både språklig og faglig, kulturelt og personlig. 

      Varighet: 3 til 12 måneder. Utenlandsoppholdet blir en integrert del av utdanningen.

      Krav til studenten: Fullført ett års studier (60 studiepoeng) før utenlandsoppholdet. Studenten kan få støtte til inntil 12 måneder på hvert studienivå (bachelor, master og Ph.d.). 

    • Praksisopphold for studenter

      Praksisopphold er utveksling til en bedrift eller organisasjon i Europa, eller i en bedrift eller organisasjon i Norge for studenter fra Europa. Målet er at studenten skal tilegne seg praktiske ferdigheter og få bedre forståelse for de økonomiske og kulturelle forholdene i vertslandet.

      Varighet: 2 til 12 måneder. Utenlandsoppholdet blir en integrert del av utdanningen. 

      Allerede fra først studieår kan du reise ut som praksisstudent. I tillegg kan du reise ut i løpet av det første året etter at du har fullført graden din.

    • Ansattmobilitet

      Ansatte ved høyere utdanningsinstitusjoner kan gis mulighet til å reise på undervisnings- eller opplæringsopphold i utlandet. 

      Varighet: Fra 2 dager til 2 måneder (utenom reise).

     

    Slik søker du

    I Erasmus+ er søknadsprosessen lik for alle tiltak og alle utdanningsnivå. Du søker elektronisk gjennom EUs søkerportal Erasmus+ Applications. For å gjøre dette må du ha en EU Login-brukerkonto. Søknadsskjema blir gjort tilgjengelig fortløpende.

    • Hvordan sende inn søknad

      For å få tilgang til søknadsskjemaet trenger du en EU Login-brukerkonto. Denne oppretter du selv på en enkel måte.

      I søkerportalen Erasmus+ Applications finner du søknadsskjema for mobilitet innen høyere utdanning innenfor EU (søknadsskjema KA103).

      Søknaden er et onlineskjema og lagres automatisk når du jobber i det. Du kan også gi tilgang til andre som kan redigere søknaden.

      Les veiledning til utfylling av søknadsskjema.

      EU lanserer et nytt system for registrering av organisasjoner som søker om støtte fra Erasmus+. Den gamle PIC-koden blir erstattet av en Organisasjons-ID (OID). Du skal ta i bruk OID for søknader i 2020 og fremover. Når du oppgir organisasjonens-ID i søknaden, vil relevant informasjon om organisasjonen automatisk bli utfylt i søknadsskjemaet. Det nye organisasjon-ID gjelder kun for de såkalte desentraliserte utlysningene i Erasmus+, Aktiv Ungdom og Det europeiske solidaritetskorpset.

      Dersom du har PIC-nummer fra før

      PIC-nummeret ditt har automatisk blitt overført til det nye registeret, og organisasjonen din har fått et nytt organisasjons-ID (OID). Nummeret består av E og åtte siffer.

      Søk etter ditt nye organisasjons-ID.

      Du kan bruke navn eller PIC-nummer for å søke opp din egen eller partnerorganisasjoner.

      Dersom du ikke har PIC-nummer eller organisasjons-ID fra før

      Registrer organisasjonen din. Diku har laget en veiledning til hvordan du går frem (PDF).

      Enkeltpersoner kan ikke søke om midler direkte.

      For å beregne kostnader/støtte til reise, brukes en egen avstandskalkulator. Avstanden i kilometer (én vei) bestemmer hvilken sone (distance band) du skal bruke. 

      Hvis du får problemer med å sende inn søknaden ber vi om at du tar kontakt med oss på e-post til erasmus@diku.no. Får du problemer samme dag som søknadsfristen, må du kontakte oss senest klokken 14:00 for å få hjelp.

      På grunn av stor pågang opplever vi ofte tekniske problemer de siste dagene før søknadsfrist. Vær ute i god tid, gjerne en ukes tid.

    • Innhold i søknaden

      Diku ber institusjonene som søker om å: 

      • søke om realistisk gjennomsnittsvarighet på utvekslingsoppholdene for studenter, f.eks. basert på varighet i inngåtte avtaler med partnere og tidligere gjennomføring av studentutveksling innen Erasmus+
      • begrunne søknadstallene, f.eks. om det er gjort strukturelle endringer på institusjonen, om det er igangsatt eller planlagt spesielle satsinger som kan få innvirkning på student-/ansattmobiliteten, og lignende. for institusjoner som sender ut få studenter vil Diku gjerne vite hvilke land disse studentene sannsynligvis skal reise til. Dette for å bedre kunne estimere hvilke stipendsatser institusjonen kommer til å benytte for de utreisende studentene
      • laste opp tilleggsinformasjon i «I. Annexes» i søknadsskjemaet. Tilleggsinformasjonen skal ikke sendes i separat e-post. Vedlegget kan gjerne skrives på norsk
      • laste opp skjemaet Declaration of honor signert av "legal representative", før søknaden kan sendes inn. Skjemaet finner du i søknadsskjema.

       

      Alle data som blir lagt inn i søknadsskjemaet, blir lastet inn og oppbevart i en egen database. Les om beskyttelse av data i dokumentet Specific privacy statement

    • Satser

      I Erasmus+ gjenspeiler stipendsatsene om mottakslandet er et høy- eller lavkostland. Studenter mottar enten 460 eller 410 euro avhengig av hvor de reiser.  For studieåret 2019/2020 (2019-prosjekter) er top-up/tilleggsstipend for praksisstudenter og studenter med mindreårige barn satt til 200 €. For aktiviteter i 2018-prosjekter, er tilleggsstipendet for praksisstudenter 100 €. 

      For aktiviteter i 2017-prosjekter, må de gamle stipendsatsene benyttes (€ 400 og € 350).

      Stipendstørrelsene er endelige for studieåret 2019/2020, og vil ikke bli endret i forbindelse med en eventuell refordeling av stipendmidler etter interimrapportering.

      Høykostland: Danmark, Finland, Island, Irland, Liechtenstein, Luxembourg, Sverige og United Kingdom

      Lavkostland: Øvrige programland

      Mer informasjon om stipendsatser finner du i kontraktsvedlegg Annex IV: Applicable rates.

    • Søknadsbehandling

      Alle høyere utdanningsinstitusjoner som deltar i Erasmus+ må ha Erasmus Charter for Higher Education (ECHE). Gjennom ECHE-tildelingen blir den enkelte institusjon akkreditert for deltakelse i Erasmus+, og det er derfor ikke nødvendig med en egen kvalitetsvurdering av mobilitetssøknaden. Diku vurderer søknadene basert på tidligere oppnådde resultater og en eventuell begrunnelse fra institusjonen. Det er ingen institusjoner som kan motta mer midler enn det de søker om. 

    • Kontrakt

      Prosjekter som får støtte vil få tilsendt en kontrakt.  Denne inneholder viktig informasjon om betingelser, utbetaling og rapportering. 

    • Vedlegg til kontrakt inngått i 2020
    • Vedlegg til kontrakter inngått i 2019
    • Institusjonsavtaler

      Alle høyere utdanningsinstitusjoner må inngå en institusjonsavtale (inter-institutional agreement) med sine partnere før studentutveksling for studier og ansattutveksling for undervisning kan gjennomføres. Last ned mal for institusjonsavtale for europeisk mobilitet.

    • Utbetaling av tilskudd

      Prosjektene får utbetalt 80 % av støtten innen 60 dager etter at Diku har undertegnet kontrakten med institusjonen.  

      De gjenstående 20 % av støtten utbetales innen 60 dager etter innlevering av interimrapport eller godkjent sluttrapport.

    • Behov for spesiell tilrettelegging

      Alle utdanningsinstitusjoner som deltar i Erasmus+ forplikter seg til å legge til rette for personer med spesielle behov eller funksjonshemming. Diku kan, etter behov, gi ekstra midler for tilrettelegging. Du kan søke om dette i samme søknadsskjema som for prosjektmidlene, eller i etterkant når behovet melder seg. Det kan bevilges inntil 100 % finansiering. Midlene skal dekke ekstrautgifter som ikke blir dekket av hjelpemidler/støtte som personen har krav på å ta med seg fra Norge. Mer informasjon om dette finner du i Erasmus+ Programme Guide 2019 under Equity and Inclusion.

    Slik rapporterer du

    Institusjoner som har fått tildeling til mobilitetsprosjekter i Europa skal levere inn en interimrapport i løpet av prosjektperioden og en sluttrapport etter at prosjektet er avsluttet. All rapportering skjer gjennom prosjektstyringsverktøyet Mobility Tool+. 

    • Mobility Tool+

      Mobility Tool+ skal brukes som administrativt verktøy for prosjektledere som gjennomfører et Erasmus+-prosjekt. Detaljert beskrivelse av hvordan du bruker Mobility Tool+ finner du i brukermanualen for Mobility Tool+. Se også Dikus webinar om Mobility Tool+.

      Mobility Tool+ gir deg oversikt og kontroll med de ulike stadiene i prosjektet: 

      • registrering av deltakere 
      • prosjektdrift 
      • budsjett 
      • rapportering 
    • Registrering av partnerinstitusjoner

      For å rapportere mobiliteter må partnerinstitusjoner utenfor Norge legges inn i Mobility Tool+. Legg inn PIC-kode for institusjonen, og resten fylles ut automatisk. Du kan også registre en organisasjon uten PIC-kode. 

    • Interimrapportering

      I henhold til kontrakten skal alle med aktive mobilitetsprosjekter fylle ut og sende inn en interimrapport i løpet av prosjektperioden. Frist for interimrapportering står oppført i kontrakt mellom Diku og institusjon (første del). Diku sender ut instrukser til alle institusjoner med aktive prosjekt i god tid før rapporteringsfrist. 

      I interimrapporten skal det rapporteres på antall mobiliteter som hittil har blitt gjennomført i prosjektperioden, samt et estimat for hvor mange mobiliteter institusjonen antar kommer til å bli gjennomført i resten av prosjektperioden.

      Dersom institusjonen planlegger å gjennomføre flere mobiliteter enn den opprinnelige tildelingen fra Diku gir dere finansiering til, vil interimrapporten forstås som en søknad om ekstra midler.

      Interimrapporten blir evaluert av Diku, og danner grunnlaget for en eventuell omfordeling av midler dersom det er prosjekter som har fått tildelt mer midler enn de vil benytte seg av. 

    • Sluttrapportering

      Institusjoner som deltar i mobilitetsaktivitetene i Erasmus+ skal levere en sluttrapport innen 30 dager etter at prosjektperioden er over. Sluttrapporten genereres, fylles ut og leveres inn i Mobility Tool+. Detaljert beskrivelse av hvordan du bruker databasen finner du i brukermanual som du finner inne i Mobility Tool+. Rapporten kan skrives på norsk eller engelsk. Diku evaluerer rapporten. Mer informasjon finner du i håndboken for Erasmus+-koordinatorer.

      Instruksjonsvideo for utfylling av sluttrapport

    • Dokumentasjon

      Dersom du har fått støtte til special needs eller ekstra reisestøtte må du legge ved fakturaer som dokumenterer utgiftene. Dette er den eneste dokumentasjonen du skal sende inn sammen med sluttrapporten. 

      Du blir kontaktet av Diku dersom ditt prosjekt blir plukket ut til kontroll. Da må du sende inn dokumentasjon som bekrefter samtlige prosjektaktiviteter (se Annex III, til kontrakten). 

    • Online Linguistic Support (OLS)

      For informasjon om OLS - Online Linguistic Support, besøk Europakommisjonens nettside om OLS. Her finner du til enhver tid oppdaterte manualer, FAQs og informasjonsmateriell.

    • Endringer

      For informasjon om prosedyrer i forbindelse med endring av status i forbindelse med sammenslåinger eller splitting av institusjoner, institusjonens navn, LEAR-koordinator og/eller Erasmus+-koordinator, se Europakommisjonen sin nettside

      Alle meldinger som gjelder endring skal sendes på e-post til Diku (erasmus@diku.no) og Europakommisjonen (EACEA-ECHE@ec.europa.eu). Les også mer om endringsprosedyrer i Dikus håndbok for Erasmus+-koordinatorer.

    Ressurser og dokumenter

    Dikus Erasmus+-håndbok for praksismobilitet
    Erasmus+ håndboken for Erasmus+ koordinatorer
    Erasmus+ Programme guide  
    Erasmus Student Charter (bokmål) 
    Erasmus Student Charter (nynorsk) 
    Erasmus Student Charter (engelsk)

    Juridisk informasjon

    • Klageadgang

      Klageadgang

      Dersom du mener at Dikus vedtak om avvisning eller avslag på en søknad skyldes saksbehandlingsfeil eller vesentlig svikt eller mangler ved skjønnsutøvingen, så kan du klage på vedtaket. Nedenfor finner du nærmere informasjon om hvilke vedtak og typer feil som kan påklages, hvordan man kan gå frem for å fremme en klage, og hvordan denne vil bli behandlet av Diku.

      Hvilke vedtak kan påklages?

      Dikus vedtak om avvisning av eller avslag på en søknad om tildeling av midler kan påklages. I tillegg kan avvisnings- og avslagsvedtak knyttet til innsynsbegjæringer påklages.

      Med avvisning av en søknad menes at søknaden ikke tas under realitetsbehandling fordi den er funnet å ha formelle feil eller mangler, f.eks. at den er innlevert etter søknadsfristen, eller at den bryter andre formelle krav som gjelder for den aktuelle søknadstypen. Med avslag på en søknad menes at søknaden etter realitetsbehandling ikke er blitt innvilget eller ikke innvilget fullt ut, f.eks. fordi søknaden som følge av mangler/svakheter ikke nådde opp i konkurransen om midler.

      Hvilke grunnlag kan en klage støttes på?

      En klage over vedtak knyttet til en søknad om tildeling av midler kan kun begrunnes med at avvisningen eller avslaget skyldes en formell saksbehandlingsfeil eller vesentlig svikt eller mangel ved utøvelsen av det faglige skjønn som ligger til grunn for vedtaket.

      Med formelle saksbehandlingsfeil menes brudd på forvaltningslovens alminnelige regler om saksbehandling i forvaltningen, eller Dikus egne bestemmelser om behandlingsmåten for søknader slik disse fremgår i informasjon gitt i tilknytning til den aktuelle søknadsprosess.

      Med faglig skjønn menes den faglige vurderingen av søknadens kvalitet som Diku foretar, basert på de faglige, strategiske, geografiske og politiske prioriteringer som reflekteres ved vurderingskriteriene i utlysningen, og på søknadens relative styrke sett opp mot de øvrige søknader som konkurrerer om de samme midler/goder.

      Med vesentlig svikt eller mangel ved utøvelsen av faglig skjønn menes feil i form av at det er tatt utenforliggende hensyn, eller at avgjørelsen er vilkårlig, sterkt urimelig eller innebærer en usaklig forskjellsbehandling.

      Det presiseres for øvrig at det ikke er adgang til å supplere den opprinnelige søknaden med nye eller utdypende opplysninger ved fremsettelsen av en klage (f.eks. supplering av beskrivelser av prosjekt, tiltak, kvalifikasjoner, målsettinger, etc.). Eventuelle slike supplerende opplysninger vil bli sett bort fra i omgjørings- og klagevurderingen.

      Hvordan går man frem for å påklage et vedtak?

      En klage må fremsettes for Diku innen klagefristen, og være signert av en person som har myndighet til å representere den person/institusjon som er part i saken vedtaket gjelder. Klagen må angi hvilket vedtak det klages over, og nevne den endring som ønskes i vedtaket. Klager bør også så langt som mulig søke å klargjøre hvilket grunnlag klagen støtter seg på.

      Fristen for å påklage et avvisnings- eller avslagsvedtak er 3 uker, regnet fra den virkedag da søkeren mottok vedtaket. Fristen utløper på samme virkedag i den tredje påfølgende uke. Dersom utløpsdagen er en helgedag, forlenges fristen til første påfølgende virkedag.

      Hvordan vil klagen behandles av Diku?

      Etter at Diku har bekreftet mottak av en klage, så vil Diku så snart som mulig foreta en vurdering av om klagegrunnene gir grunnlag for en omgjøring av vedtaket. Hvis klagen anses begrunnet, vil Diku kunne fatte vedtak om hel eller delvis omgjøring i søkers favør.

      Hvis Diku ikke finner klagen begrunnet, vil Diku sende klager en begrunnet avgjørelse for hvorfor klagen ikke ledet til omgjøring. Dersom klager ønsker å opprettholde klagen etter å ha mottatt denne begrunnelsen, så vil Diku på søkers oppfordring og uten unødig opphold oversende saken til rett klageinstans. Klager vil da også kunne supplere sine klagegrunner i lys av begrunnelsen fra Diku.

      Hvem som er rett klageinstans beror på hvem som er administrativt ansvarlig for det aktuelle programmet. For de fleste programmer vil det være enten Kunnskapsdepartementet eller Utenriksdepartementet. 

      Klagesaker søkes behandlet så snart som mulig, og Diku har som mål å besvare alle klagehenvendelser innen 3 uker fra mottak.

      Se videre:

    • Offentlighet og innsyn

      Offentlighet og innsyn

      Diku forvalter betydelige offentlige midler til tiltak som skal bidra til å styrke kvaliteten i norsk utdanning. Å forvalte offentlige midler fører med seg et stort ansvar, både med hensyn til korrekt og etterrettelig bruk av midlene, og å arbeide effektivt og målrettet for å sikre at midlene gir best mulig resultat for fellesskapet. Dette er et ansvar vi tar på høyeste alvor, og vi ønsker offentligheten velkommen for å kontrollere oss på at vi håndterer dette ansvaret på en god måte.

      Offentlighet i Dikus forvaltning

      Utover å arbeide aktivt for å selv løpende offentliggjøre viktig informasjon om de ulike deler av vår virksomhet, legger vi stor vekt på å gi enhver slikt innsyn som man har krav på under norsk rett. Reglene om innsyn for allmennheten fremgår i første rekke av lov om rett til innsyn i offentlig verksemd (offentleglova, offl.), mens de som er part i en konkret sak også kan ha rett til såkalt partsinnsyn under lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven, fvl.).

      Utgangspunktet under disse lovene er åpenhet og tilgang. Likevel kan andre hensyn i enkelte tilfeller begrunne at innsyn i visse dokument og opplysninger begrenses, midlertidig (utsatt innsyn) eller permanent (innsynsnekt). Slike unntak kan bl.a. være forankret i taushetsplikt, personvernhensyn, konfidensialitetsregler, og administrative behov for å sikre en god og effektiv saksbehandling. 

      Vi vurderer om slike hensyn gjør seg gjeldende når vi mottar en begjæring om innsyn. Dikus mål er å praktisere så mye offentlighet rundt vår forvaltning som mulig, og at unntak fra innsynsretten kun skal hvor det har hjemmel i lov eller forskrift, og anses strengt nødvendig.  
       

      Innsyn for parter (partsinnsyn)

      Som part i en forvaltningssak har man normalt rett til å gjøre seg kjent med de dokumenter som hører til saken, jf. fvl. § 18. Det gjelder likevel visse unntak fra dette, jf. fvl. §§ 18a-c, 19 og 20.

      For å sikre en rask og sikker behandling av begjæringer om partsinnsyn, anbefaler vi deg å sende kravet til post@diku.no. I begjæringen må du oppgi saksreferanse eller annen informasjon som angir hvilken sak det er tale om, hvilken rolle du har i saken (part/partsrepresentant), samt hvilke saksdokumenter du ønsker innsyn i. Dersom du har spørsmål knyttet til slike forhold, kan du ta kontakt med den saksbehandleren som har håndtert saken hos oss.

      Begjæringer om partsinnsyn vil bli behandlet så raskt som mulig. I enkelte tilfeller vil vi likevel kunne ha behov for mer tid til å behandle innsynsbegjæringer. Da vil vi gi deg et foreløpig svar der vi angir hvorfor behandlingen vil kreve mer tid, samt når du kan forvente å få svar.

      Det vil fremgå av Dikus vedtak i innsynssaken din om visse dokument eller opplysninger omfattet av innsynsbegjæringen er utsatt/unntatt, og hvilket grunnlag dette i tilfelle har. Dersom enkeltstående opplysninger er unntatt fra innsyn, vil disse være sladdet. 

      Vedtak om helt eller delvis avslag kan påklages, jf. fvl. § 21 og Kapittel IV. For mer informasjon om hvordan gå frem for å påklage et vedtak og hvordan klagesaken vil bli behandlet av Diku, vennligst se våre informasjon om klageadgang. 

      Innsyn for allmennheten (alminnelig innsynsrett)

      I kraft av offentleglova har alle fysiske og juridiske personer som hovedregel rett til å få innsyn i dokument som inngår i Dikus forvaltningsvirksomhet, jf. offentleglova (offl.) § 3. Nektelse av innsyn kan likevel skje hvor det foreligger særskilt hjemmel for å unnta dokument eller opplysninger fra slikt innsyn, jf. offentleglova Kapittel 3. Slike unntak kan gjelde for et eller flere dokument i sin helhet, eller for enkeltopplysninger i enkelte dokument som man har bedt om innsyn i. 

      For å sikre en rask og sikker behandling av begjæringer om alminnelig innsyn, anbefaler vi at slike begjæringer enten sendes via vår postliste på eInnsyn, eller per e-post. Ved innsendelse per e-post, er det viktig at man tydelig angir hvilke dokumenter/saker e.l. det er man ønsker innsyn i, jf. offl. § 28. Dersom du har spørsmål når du ønsker slikt innsyn, ber vi om at du tar kontakt med våre arkivmedarbeidere. 

      Begjæringer om alminnelig innsyn vil bli behandlet så raskt som mulig. I enkelte tilfeller vil vi likevel kunne ha behov for mer tid til å behandle innsynsbegjæringer. Da vil vi gi deg et foreløpig svar der vi angir hvorfor behandlingen vil kreve mer tid, samt når du kan forvente å få svar.  

      Det vil fremgå av Dikus vedtak i innsynssaken din om visse dokument eller opplysninger omfattet av innsynsbegjæringen er utsatt/unntatt, og hvilket grunnlag dette i tilfelle har. Dersom enkeltstående opplysninger er unntatt fra innsyn, vil disse være sladdet.

      Vedtak om helt eller delvis avslag kan påklages, jf. offl. § 32. For mer informasjon om hvordan gå frem for å påklage et vedtak og hvordan klagesaken vil bli behandlet av Diku, vennligst se vår informasjon om klageadgang. 

      Se videre:

    • Habilitet

      Habilitet

      Reglene om habilitet skal bidra til at forvaltningsvedtak treffes på et objektivt grunnlag, uten påvirkning av utenforliggende hensyn. Habilitetskravene skal sikre at personer som har tilknytningspunkt til en aktuell sak, som det i alminnelighet ville kunne stilles spørsmål ved, fratrer fra behandlingen av denne saken. At noen erklærer seg, eller blir erklært inhabile til å delta i en sak, betyr derfor ikke at vedkommende er å klandre for noe. Habilitetsreglene er slik sett preventivt innrettede ordensregler, som skal hindre at objektiviteten i saksbehandlingen kan trekkes i tvil. Reglene om habilitet fremgår av forvaltningsloven kapittel II

      Rutiner for å sikre habilitet i Diku

      Som en statlig tilskuddsforvalter med ansvar for fordeling av betydelige offentlige midler, er Diku svært opptatt av at saksbehandlingen vår, og avgjørelsene vi treffer, utelukkende baserer seg på relevante og korrekte fakta, og at de reflekterer et godt faglig skjønn. Som et ledd i dette, er det fast praksis i Diku at personer som skal delta i forvaltningsmessige vurderinger og avgjørelser vurderer sin egen habilitet før deltagelsen påbegynnes, jf. forvaltningsloven § 8.

      Dette gjelder uavhengig av om personen er en ansatt saksbehandler i Diku eller en ekstern fagperson som deltar i Dikus saksbehandling eller i avgjørelse av slike saker, og om avgjørelsene fattes individuelt eller gjennom kollegiale organ (komitéer, programstyrer, ekspertgrupper, e.l.). Alle eksternt engasjerte fagpersoner plikter å følge de samme rutiner som våre interne ansatte med hensyn til habilitet.  

      I tvilstilfeller avgjøres spørsmål om habilitet av seksjonsledere, eventuelt med bistand fra våre jurister.

      Forhold som fører til inhabilitet

      Den sentrale regel for å vurdere habilitet er forvaltningsloven § 6. Bestemmelsen skiller mellom tilknytningsforhold som leder til automatisk inhabilitet (§ 6, første avsnitt), og forhold som ut fra en nærmere vurdering kan lede til at inhabilitet konstateres (§ 6, annet avsnitt).

      De forholdene som fører til automatisk habilitet er alle knyttet til relasjonen mellom personen som skal delta i saksbehandlingen og én eller flere parter i saken (om begrepet «part», se forvaltningsloven § 2, bokstav e). Dette er normalt enkelt å fastslå, da tilknytningspunktene angår forhold som slektskap o.l.  

      Dersom ingen slike automatisk inhabiliserende forhold foreligger, kan saksbehandleren likevel være inhabil dersom det foreligger «særegne forhold» som er «egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet». Diku praktiserer en streng norm ved vurderingen av om det foreligger slike særegne forhold.

      En saksbehandler vil også bli konstatert inhabil dersom hans eller hennes nærmeste leder er inhabil (såkalt «avledet inhabilitet», se § 6, tredje avsnitt).

      Konsekvenser av inhabilitet

      Bestemmelsen i forvaltningsloven § 6 gjør det klart at all deltagelse i forvaltningssaker er forbudt for den som er inhabil («ugild til å …»).

      I tilfeller hvor arbeidet allerede er påbegynt når det blir klart at vedkommende er inhabil, så må personen straks avslutte sin befatning med saken og overgi den til en ny saksbehandler som er habil. Den nye saksbehandleren må da foreta en ny og selvstendig vurdering av saken, slik at eventuelle skjevheter ved den inhabile personens vurdering blir nøytralisert.

      Dersom noen som er inhabile har deltatt i saksbehandlingen frem mot et enkeltvedtak, f.eks. et vedtak om tilskudd, så vil det kunne danne grunnlag for en klage over vedtaket. Inhabilitet vil kunne medføre at vedtaket er ugyldig, og at det må undergis en fornyet vurdering, jf. forvaltningsloven § 41.

      Se videre:

      Forvaltningsloven (via Lovdata.no)

    Mer om Erasmus+

    Erasmus+ er EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett. Programmet støtter mobilitets- og samarbeidsprosjekter i hele utdanningsløpet: barnehage, grunnskole, videregående opplæring, høyere yrkesfaglig utdanning, høyere utdanning, og voksenopplæring.

    Noen av de mest sentrale satsingsområdene er kvalitet i undervisning og opplæring, innovasjon og koblingen mellom utdanning og arbeidsliv. Med et budsjett på 14,7 milliarder euro for perioden 2014-2020 er Erasmus+ verdens største utdanningsprogram.

    Norge deltar som programland i Erasmus+ på lik linje med EUs medlemsland, og Diku er nasjonalt kontor for utdannings- og sportsfeltet. I 2016 lanserte Kunnskapsdepartementet en strategi for norsk deltakelse i utdanningsdelen av Erasmus+ for 2014-2020. Les Dikus nasjonale handlingsplan for hvordan vi skal nå disse målene.  

    Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet er nasjonalt kontor for ungdomsdelen i programmet (Aktiv Ungdom). 

    Les mer om Erasmus+.

    Arrangementer

    For tiden ingen planlagte arrangementer

    Tidligere arrangementer