Gjennom Kapasitetsbyggingsprosjekter i Erasmus+ kan høyere utdanningsinstitusjoner og andre relevante organisasjoner i program- og partnerland, samarbeide om modernisering og internasjonalisering av høyere utdanning. Prosjektene kan rette seg mot institusjons- eller systemnivå i partnerlandene. Neste utlysning er ventet høsten 2021, med søknadsfrist i 2022.
Et partnerskap/konsortium må bestå av:
Nærmere detaljer om krav til sammensetting av konsortiet finner man i Erasmus+ Programme guide.
Kapasitetsbyggingsprosjekter kan ta to former:
Kapasitetsbygging er et sentralisert tiltak i Erasmus+. Det vil si at tiltaket forvaltes av Europakommisjonen. Utlysningen publiseres normalt i løpet av oktober hvert år, med søknadsfrist i begynnelsen av februar påfølgende år.
Søknaden sendes til Education, Audio-visual and Culture Executive Agency (EACEA) i Brussel. Søknadsskjema blir gjort tilgjengelig fortløpende.
Institusjoner, organisasjoner og bedrifter som ønsker å utvikle prosjekter innenfor de sentraliserte tiltakene i Erasmus+, kan søke Diku om prosjektetableringsstøtte (PES). I tillegg bistår Diku med veiledning. Les mer om prosjektetableringsstøtte.
Erasmus+ er EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett.
Erasmus+ er verdens største utdanningsprogram, med et budsjett på 26,5 milliarder euro for perioden 2021-2027. Dette tilsvarer om lag 265 milliarder kroner, en fordobling fra forrige programperiode.
Erasmus+ støtter mobilitet og samarbeidsprosjekter i hele utdanningsløpet: barnehage, grunnskole, videregående opplæring, høyere yrkesfaglig utdanning, høyere utdanning, og voksenopplæring.
Hvem deltar?
Gjennom EØS-avtalen deltar Norge fullt ut i alle tiltakene i Erasmus+ på lik linje med de 27 medlemslandene i EU.
Erasmus+-landene inkluderer i tillegg til EUs medlemsland de tre EFTA-landene som omfattes av EØS-avtalen: Norge, Island og Liechtenstein. I tillegg kommer Nord-Makedonia, Serbia og Tyrkia. Disse seks landene omtales i programdokumentene som «third countries associated to the programme».
Øvrige land kan under bestemte vilkår delta i enkelte tiltak. Disse landene omtales i programdokumentene som «third countries not associated to the programme».
Inkludering, digitalisering og grønn profil
Noen av de mest sentrale satsingsområdene er kvalitet i undervisning og opplæring, innovasjon og koblingen mellom utdanning og arbeidsliv.
Inkludering er ett av de viktigste prioriteringene i Erasmus+. Det innebærer blant annet at enda flere og bredere målgrupper skal få mulighet til å delta.
Digitalisering er en annen viktig prioritering, og digitale løsninger får økt fokus. I tillegg vil bærekraft og en grønn profil være gjennomgangstemaer i det nye programmet.
Samtidig vil kvalitet og eksellense være fremtredende. Det åpnes derfor for flere muligheter der erfarne programdeltakere kan søke om midler til store og komplekse prosjekt.
Mottoet er «evolusjon, ikke revolusjon». Det innebærer at noe er nytt fra forrige programperiode, men mye vil også fortsette som før.
Diku og Bufdir
Diku er nasjonalt kontor for utdannings-, opplærings- og sportsfeltet, mens Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet er nasjonalt kontor for ungdomsdelen i programmet (Aktiv Ungdom).
Programmets totalbudsjett er altså hele 26,5 milliarder euro for perioden 2021-2027. Om lag 75 prosent av midlene lyses ut desentralt – av nasjonalkontorene i programlandene. For Norges del betyr det Diku og Bufdir. De resterende midlene lyses ut og forvaltes sentralt av Europakommisjonen.
