Erasmus+ Mobilitet innen høyere utdanning utenfor EU

Erasmus+ gir norske høyere utdanningsinstitusjoner mulighet til å sende og motta studenter og ansatte på utveksling utenfor EU. Studenter kan reise på studie- og praksisutveksling, mens ansatte kan reise på undervisnings- og opplæringsutveksling. 

Søknadsfrist: 5. februar 2019 innen kl 12:00

    Hvem kan søke?

    Den norske institusjonen søker på vegne av partnerinstitusjonene.

    Hva kan søkes støtte til?

    Gjennom Erasmus+ er det er mulig å sende ut og motta studenter og ansatte til og fra partnerland utenfor EU. Partnerland er land som ikke inngår blant programlandene i Erasmus+ (EU-landene, Island, Liechtenstein, Makedonia, Serbia og Tyrkia), men som likevel kan delta i deler av Erasmus+-programmet under gitte kriterier. Gå til oversikten over programland og partnerland i Erasmus+.

    Institusjonene kan søke om: 

    • Studieopphold for studenter

      Målet er å gi læringsopplevelser på flere plan, både språklig og faglig, kulturelt og personlig. 

      Varighet: 3 til 12 måneder

      Krav til studenten: fullført et års studier (60 studiepoeng) før utenlandsoppholdet. Studenten kan få støtte til inntil 12 måneder på hvert studienivå (bachelor, master og Ph.d.). Utenlandsoppholdet blir en integrert del av utdanningen. 

    • Praksisopphold for studenter

      Praksisopphold er utveksling til en bedrift eller organisasjon i Erasmus+-partnerland, eller i en bedrift eller organisasjon i Norge for studenter fra partnerland. Målet er at studenten skal tilegne seg praktiske ferdigheter og få bedre forståelse for de økonomiske og kulturelle forholdene i vertslandet.

      Varighet: 2 til 12 måneder. Utenlandsoppholdet blir en integrert del av utdanningen. 

    • Ansattmobilitet

      Ansatte ved høyere utdanningsinstitusjoner kan gis mulighet til å reise på undervisnings- eller opplæringsopphold i utlandet. 

      Varighet: fra 5 dager til 2 måneder (utenom reise)

     

    • Neste utlysning for Erasmus+ kommer i oktober 2019.

    Slik søker du

    I Erasmus+ er søknadsprosessen lik for alle tiltak og alle utdanningsnivå. Du søker elektronisk gjennom EUs søkerportal Erasmus+ Applications. For å gjøre dette må du ha en EU Login-brukerkonto (se "Hvordan sende inn søknad" under).

    Søknaden sendes inn av den norske utdanningsinstitusjonen. Den norske institusjonen søker både om innkommende og utgående utveksling.

    Slik rapporterer du

    Rapportering 

    Institusjoner som har fått tildeling til mobilitetsprosjekter skal levere inn en interimrapport i løpet av prosjektperioden og en sluttrapport etter at prosjektet er avsluttet. 

    • Mobility Tool+

      Mobility Tool+ skal brukes som administrativt verktøy for prosjektledere som gjennomfører et Erasmus+-prosjekt. Detaljert beskrivelse av hvordan du bruker Mobility Tool+ finner du i brukermanualen for Mobility Tool+. Se også Dikus webinar om Mobility Tool+.

      Mobility Tool+ gir deg oversikt og kontroll med de ulike stadiene i prosjektet: 

      • registrering av deltakere 
      • prosjektdrift 
      • budsjett 
      • rapportering 
    • Registrering av partnerinstitusjoner

      Alle mobiliteter må registreres i Mobility Tool+. For å rapportere mobiliteter må partnerinstitusjoner utenfor Norge legges inn for hver avtale. Legg inn PIC-kode for institusjonen, og resten fylles ut automatisk. Du kan sjekke om partnerinstitusjonen allerede har PIC-nummer ved å søke i deltakerdatabasen (Organisations - Search). Hvis ikke partnerinstitusjonen har PIC-kode, må de registrere seg i deltakerdatabasen (Organisations - Register)

    • Interimrapportering

      I henhold til kontrakten skal alle med aktive mobilitetsprosjekter fylle ut og sende inn en interimrapport i løpet av prosjektperioden. Frist for interimrapportering står oppført i kontrakt mellom Diku og institusjon (første del). Diku sender ut instrukser til alle institusjoner med aktive prosjekt i god tid før rapporteringsfrist. 

      I interimrapporten skal det rapporteres på antall mobiliteter som hittil har blitt gjennomført i prosjektperioden, samt et estimat for hvor mange mobiliteter institusjonen antar kommer til å bli gjennomført i resten av prosjektperioden.

      Interimrapporten blir evaluert av Diku, og danner grunnlaget for en eventuell omfordeling av midler dersom det er prosjekter som har fått tildelt mer midler enn de vil benytte seg av. 

    • Sluttrapportering

      Institusjoner som deltar i mobilitetsaktivitetene i Erasmus+ skal levere en sluttrapport innen 60 dager etter at prosjektperioden er over. Sluttrapporten genereres, fylles ut og leveres inn i Mobility Tool+. Detaljert beskrivelse av hvordan du bruker databasen finner du i en brukermanual i Mobility Tool+. Rapporten kan skrives på norsk eller engelsk. Diku evaluerer rapporten. Mer informasjon finner du i håndboken for Erasmus+-koordinatorer.

      Instruksjonsguide for utfylling av sluttrapport 

    • Dokumentasjon

      Har du fått støtte til exceptional costs eller special needs? I så fall må du legge ved fakturaer som dokumenterer utgiftene. Dette er den eneste dokumentasjonen du skal sende inn sammen med sluttrapporten. 

      Dersom ditt prosjekt blir plukket ut til kontroll, vil du bli kontaktet av Diku. Da må du sende inn dokumentasjon som bekrefter samtlige prosjektaktiviteter (se Annex III, til kontrakten). 

    • Endringer

      Det er føringer på hvilke endringer som kan gjøres med tildelte mobilitetsmidler i løpet av prosjektperioden. Det er ikke tillatt å overføre midler fra ett partnerland til et annet.  

      Følgende endringer er tillatte uten å søke om godkjenning fra Diku (gjelder kontrakter fra 2016-2018) så lenge det ikke fører til en endring av mer enn 40 % av totalbudsjettet:

      • mellom type ansattmobilitet (opplæring og undervisning)
      • mellom ansatt- og studentmobilitet 
      • mellom budsjett for stipend og budsjett for reisestøtte
      • lengde på opphold og antall personer som reiser (så lenge man holder seg innenfor minimum og maksimum oppholdslengde)
      • benytte opp til 50 % av OS-midler til stipend/reisestøtte 
      • og - med forbehold om begrensninger for land som støttes over DCI- og EDF-budsjettene
      • mellom innreisende og utreisende studenter/ansatte 
      • mellom studienivå 

      Mobility Tool+ viser om dere holder dere innenfor 40 %-regelen (se Dashboard). Endringer utover dette må godkjennes av Diku. Dette inkluderer også samarbeid med partnerinstitusjoner i et partnerland som ikke er listet i kontrakten. 

      Ta kontakt med Diku om du har spørsmål. 

      Se også Europakommisjonens Guide on Amendments.

    Ressurser og dokumenter

    Oppstartswebinar KA103 og KA107 - Juni 2019

    Dikus Erasmus+-håndbok for Erasmus+-koordinatorer 
    Dikus Erasmus+-håndbok for praksismobilitet
    Erasmus+ Programme guide  
    Erasmus Student Charter (bokmål) 
    Erasmus Student Charter (nynorsk) 
    Erasmus Student Charter (engelsk)

    Juridisk informasjon

    • Klageadgang

      Klageadgang

      Dersom du mener at Dikus vedtak om avvisning eller avslag på en søknad skyldes saksbehandlingsfeil eller vesentlig svikt eller mangler ved skjønnsutøvingen, så kan du klage på vedtaket. Nedenfor finner du nærmere informasjon om hvilke vedtak og typer feil som kan påklages, hvordan man kan gå frem for å fremme en klage, og hvordan denne vil bli behandlet av Diku.

      Hvilke vedtak kan påklages?

      Dikus vedtak om avvisning av eller avslag på en søknad om tildeling av midler kan påklages. I tillegg kan avvisnings- og avslagsvedtak knyttet til innsynsbegjæringer påklages.

      Med avvisning av en søknad menes at søknaden ikke tas under realitetsbehandling fordi den er funnet å ha formelle feil eller mangler, f.eks. at den er innlevert etter søknadsfristen, eller at den bryter andre formelle krav som gjelder for den aktuelle søknadstypen. Med avslag på en søknad menes at søknaden etter realitetsbehandling ikke er blitt innvilget eller ikke innvilget fullt ut, f.eks. fordi søknaden som følge av mangler/svakheter ikke nådde opp i konkurransen om midler.

      Hvilke grunnlag kan en klage støttes på?

      En klage over vedtak knyttet til en søknad om tildeling av midler kan kun begrunnes med at avvisningen eller avslaget skyldes en formell saksbehandlingsfeil eller vesentlig svikt eller mangel ved utøvelsen av det faglige skjønn som ligger til grunn for vedtaket.

      Med formelle saksbehandlingsfeil menes brudd på forvaltningslovens alminnelige regler om saksbehandling i forvaltningen, eller Dikus egne bestemmelser om behandlingsmåten for søknader slik disse fremgår i informasjon gitt i tilknytning til den aktuelle søknadsprosess.

      Med faglig skjønn menes den faglige vurderingen av søknadens kvalitet som Diku foretar, basert på de faglige, strategiske, geografiske og politiske prioriteringer som reflekteres ved vurderingskriteriene i utlysningen, og på søknadens relative styrke sett opp mot de øvrige søknader som konkurrerer om de samme midler/goder.

      Med vesentlig svikt eller mangel ved utøvelsen av faglig skjønn menes feil i form av at det er tatt utenforliggende hensyn, eller at avgjørelsen er vilkårlig, sterkt urimelig eller innebærer en usaklig forskjellsbehandling.

      Det presiseres for øvrig at det ikke er adgang til å supplere den opprinnelige søknaden med nye eller utdypende opplysninger ved fremsettelsen av en klage (f.eks. supplering av beskrivelser av prosjekt, tiltak, kvalifikasjoner, målsettinger, etc.). Eventuelle slike supplerende opplysninger vil bli sett bort fra i omgjørings- og klagevurderingen.

      Hvordan går man frem for å påklage et vedtak?

      En klage må fremsettes for Diku innen klagefristen, og være signert av en person som har myndighet til å representere den person/institusjon som er part i saken vedtaket gjelder. Klagen må angi hvilket vedtak det klages over, og nevne den endring som ønskes i vedtaket. Klager bør også så langt som mulig søke å klargjøre hvilket grunnlag klagen støtter seg på.

      Fristen for å påklage et avvisnings- eller avslagsvedtak er 3 uker, regnet fra den virkedag da søkeren mottok vedtaket. Fristen utløper på samme virkedag i den tredje påfølgende uke. Dersom utløpsdagen er en helgedag, forlenges fristen til første påfølgende virkedag.

      Hvordan vil klagen behandles av Diku?

      Etter at Diku har bekreftet mottak av en klage, så vil Diku så snart som mulig foreta en vurdering av om klagegrunnene gir grunnlag for en omgjøring av vedtaket. Hvis klagen anses begrunnet, vil Diku kunne fatte vedtak om hel eller delvis omgjøring i søkers favør.

      Hvis Diku ikke finner klagen begrunnet, vil Diku sende klager en begrunnet avgjørelse for hvorfor klagen ikke ledet til omgjøring. Dersom klager ønsker å opprettholde klagen etter å ha mottatt denne begrunnelsen, så vil Diku på søkers oppfordring og uten unødig opphold oversende saken til rett klageinstans. Klager vil da også kunne supplere sine klagegrunner i lys av begrunnelsen fra Diku.

      Hvem som er rett klageinstans beror på hvem som er administrativt ansvarlig for det aktuelle programmet. For de fleste programmer vil det være enten Kunnskapsdepartementet eller Utenriksdepartementet. 

      Klagesaker søkes behandlet så snart som mulig, og Diku har som mål å besvare alle klagehenvendelser innen 3 uker fra mottak.

      Se videre:

    • Offentlighet og innsyn

      Offentlighet og innsyn

      Diku forvalter betydelige offentlige midler til tiltak som skal bidra til å styrke kvaliteten i norsk utdanning. Å forvalte offentlige midler fører med seg et stort ansvar, både med hensyn til korrekt og etterrettelig bruk av midlene, og å arbeide effektivt og målrettet for å sikre at midlene gir best mulig resultat for fellesskapet. Dette er et ansvar vi tar på høyeste alvor, og vi ønsker offentligheten velkommen for å kontrollere oss på at vi håndterer dette ansvaret på en god måte.

      Offentlighet i Dikus forvaltning

      Utover å arbeide aktivt for å selv løpende offentliggjøre viktig informasjon om de ulike deler av vår virksomhet, legger vi stor vekt på å gi enhver slikt innsyn som man har krav på under norsk rett. Reglene om innsyn for allmennheten fremgår i første rekke av lov om rett til innsyn i offentlig verksemd (offentleglova, offl.), mens de som er part i en konkret sak også kan ha rett til såkalt partsinnsyn under lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven, fvl.).

      Utgangspunktet under disse lovene er åpenhet og tilgang. Likevel kan andre hensyn i enkelte tilfeller begrunne at innsyn i visse dokument og opplysninger begrenses, midlertidig (utsatt innsyn) eller permanent (innsynsnekt). Slike unntak kan bl.a. være forankret i taushetsplikt, personvernhensyn, konfidensialitetsregler, og administrative behov for å sikre en god og effektiv saksbehandling. 

      Vi vurderer om slike hensyn gjør seg gjeldende når vi mottar en begjæring om innsyn. Dikus mål er å praktisere så mye offentlighet rundt vår forvaltning som mulig, og at unntak fra innsynsretten kun skal hvor det har hjemmel i lov eller forskrift, og anses strengt nødvendig.  
       

      Innsyn for parter (partsinnsyn)

      Som part i en forvaltningssak har man normalt rett til å gjøre seg kjent med de dokumenter som hører til saken, jf. fvl. § 18. Det gjelder likevel visse unntak fra dette, jf. fvl. §§ 18a-c, 19 og 20.

       For å sikre en rask og sikker behandling av begjæringer om partsinnsyn, anbefaler vi deg å sende kravet til postmottak@diku.no. I begjæringen må du oppgi saksreferanse eller annen informasjon som angir hvilken sak det er tale om, hvilken rolle du har i saken (part/partsrepresentant), samt hvilke saksdokumenter du ønsker innsyn i. Dersom du har spørsmål knyttet til slike forhold, kan du ta kontakt med den saksbehandleren som har håndtert saken hos oss.

      Begjæringer om partsinnsyn vil bli behandlet så raskt som mulig. I enkelte tilfeller vil vi likevel kunne ha behov for mer tid til å behandle innsynsbegjæringer. Da vil vi gi deg et foreløpig svar der vi angir hvorfor behandlingen vil kreve mer tid, samt når du kan forvente å få svar.

      Det vil fremgå av Dikus vedtak i innsynssaken din om visse dokument eller opplysninger omfattet av innsynsbegjæringen er utsatt/unntatt, og hvilket grunnlag dette i tilfelle har. Dersom enkeltstående opplysninger er unntatt fra innsyn, vil disse være sladdet. 

      Vedtak om helt eller delvis avslag kan påklages, jf. fvl. § 21 og Kapittel IV. For mer informasjon om hvordan gå frem for å påklage et vedtak og hvordan klagesaken vil bli behandlet av Diku, vennligst se våre informasjon om klageadgang. 

      Innsyn for allmennheten (alminnelig innsynsrett)

      I kraft av offentleglova har alle fysiske og juridiske personer som hovedregel rett til å få innsyn i dokument som inngår i Dikus forvaltningsvirksomhet, jf. offentleglova (offl.) § 3. Nektelse av innsyn kan likevel skje hvor det foreligger særskilt hjemmel for å unnta dokument eller opplysninger fra slikt innsyn, jf. offentleglova Kapittel 3. Slike unntak kan gjelde for et eller flere dokument i sin helhet, eller for enkeltopplysninger i enkelte dokument som man har bedt om innsyn i. 

      For å sikre en rask og sikker behandling av begjæringer om alminnelig innsyn, anbefaler vi at slike begjæringer enten sendes via vår postliste på eInnsyn, eller per e-post. Ved innsendelse per e-post, er det viktig at man tydelig angir hvilke dokumenter/saker e.l. det er man ønsker innsyn i, jf. offl. § 28. Dersom du har spørsmål når du ønsker slikt innsyn, ber vi om at du tar kontakt med våre arkivmedarbeidere. 

      Begjæringer om alminnelig innsyn vil bli behandlet så raskt som mulig. I enkelte tilfeller vil vi likevel kunne ha behov for mer tid til å behandle innsynsbegjæringer. Da vil vi gi deg et foreløpig svar der vi angir hvorfor behandlingen vil kreve mer tid, samt når du kan forvente å få svar.  

      Det vil fremgå av Dikus vedtak i innsynssaken din om visse dokument eller opplysninger omfattet av innsynsbegjæringen er utsatt/unntatt, og hvilket grunnlag dette i tilfelle har. Dersom enkeltstående opplysninger er unntatt fra innsyn, vil disse være sladdet.

      Vedtak om helt eller delvis avslag kan påklages, jf. offl. § 32. For mer informasjon om hvordan gå frem for å påklage et vedtak og hvordan klagesaken vil bli behandlet av Diku, vennligst se vår informasjon om klageadgang. 

      Se videre:

    • Habilitet

      Habilitet

      Reglene om habilitet skal bidra til at forvaltningsvedtak treffes på et objektivt grunnlag, uten påvirkning av utenforliggende hensyn. Habilitetskravene skal sikre at personer som har tilknytningspunkt til en aktuell sak, som det i alminnelighet ville kunne stilles spørsmål ved, fratrer fra behandlingen av denne saken. At noen erklærer seg, eller blir erklært inhabile til å delta i en sak, betyr derfor ikke at vedkommende er å klandre for noe. Habilitetsreglene er slik sett preventivt innrettede ordensregler, som skal hindre at objektiviteten i saksbehandlingen kan trekkes i tvil. Reglene om habilitet fremgår av forvaltningsloven kapittel II

      Rutiner for å sikre habilitet i Diku

      Som en statlig tilskuddsforvalter med ansvar for fordeling av betydelige offentlige midler, er Diku svært opptatt av at saksbehandlingen vår, og avgjørelsene vi treffer, utelukkende baserer seg på relevante og korrekte fakta, og at de reflekterer et godt faglig skjønn. Som et ledd i dette, er det fast praksis i Diku at personer som skal delta i forvaltningsmessige vurderinger og avgjørelser vurderer sin egen habilitet før deltagelsen påbegynnes, jf. forvaltningsloven § 8.

      Dette gjelder uavhengig av om personen er en ansatt saksbehandler i Diku eller en ekstern fagperson som deltar i Dikus saksbehandling eller i avgjørelse av slike saker, og om avgjørelsene fattes individuelt eller gjennom kollegiale organ (komitéer, programstyrer, ekspertgrupper, e.l.). Alle eksternt engasjerte fagpersoner plikter å følge de samme rutiner som våre interne ansatte med hensyn til habilitet.  

      I tvilstilfeller avgjøres spørsmål om habilitet av seksjonsledere, eventuelt med bistand fra våre jurister.

      Forhold som fører til inhabilitet

      Den sentrale regel for å vurdere habilitet er forvaltningsloven § 6. Bestemmelsen skiller mellom tilknytningsforhold som leder til automatisk inhabilitet (§ 6, første avsnitt), og forhold som ut fra en nærmere vurdering kan lede til at inhabilitet konstateres (§ 6, annet avsnitt).

      De forholdene som fører til automatisk habilitet er alle knyttet til relasjonen mellom personen som skal delta i saksbehandlingen og én eller flere parter i saken (om begrepet «part», se forvaltningsloven § 2, bokstav e). Dette er normalt enkelt å fastslå, da tilknytningspunktene angår forhold som slektskap o.l.  

      Dersom ingen slike automatisk inhabiliserende forhold foreligger, kan saksbehandleren likevel være inhabil dersom det foreligger «særegne forhold» som er «egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet». Diku praktiserer en streng norm ved vurderingen av om det foreligger slike særegne forhold.

      En saksbehandler vil også bli konstatert inhabil dersom hans eller hennes nærmeste leder er inhabil (såkalt «avledet inhabilitet», se § 6, tredje avsnitt).

      Konsekvenser av inhabilitet

      Bestemmelsen i forvaltningsloven § 6 gjør det klart at all deltagelse i forvaltningssaker er forbudt for den som er inhabil («ugild til å …»).

      I tilfeller hvor arbeidet allerede er påbegynt når det blir klart at vedkommende er inhabil, så må personen straks avslutte sin befatning med saken og overgi den til en ny saksbehandler som er habil. Den nye saksbehandleren må da foreta en ny og selvstendig vurdering av saken, slik at eventuelle skjevheter ved den inhabile personens vurdering blir nøytralisert.

      Dersom noen som er inhabile har deltatt i saksbehandlingen frem mot et enkeltvedtak, f.eks. et vedtak om tilskudd, så vil det kunne danne grunnlag for en klage over vedtaket. Inhabilitet vil kunne medføre at vedtaket er ugyldig, og at det må undergis en fornyet vurdering, jf. forvaltningsloven § 41.

      Se videre:

      Forvaltningsloven (via Lovdata.no)

    Mer om Erasmus+

    Erasmus+ er EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett. Programmet støtter mobilitets- og samarbeidsprosjekter i hele utdanningsløpet: barnehage, grunnskole, videregående opplæring, høyere yrkesfaglig utdanning, høyere utdanning, og voksenopplæring.

    Noen av de mest sentrale satsingsområdene er kvalitet i undervisning og opplæring, innovasjon og koblingen mellom utdanning og arbeidsliv. Med et budsjett på 14,7 milliarder euro for perioden 2014-2020 er Erasmus+ verdens største utdanningsprogram.

    Norge deltar som programland i Erasmus+ på lik linje med EUs medlemsland, og Diku er nasjonalt kontor for utdannings- og sportsfeltet. I 2016 lanserte Kunnskapsdepartementet en strategi for norsk deltakelse i utdanningsdelen av Erasmus+ for 2014-2020. Les Dikus nasjonale handlingsplan for hvordan vi skal nå disse målene.  

    Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet er nasjonalt kontor for ungdomsdelen i programmet (Aktiv Ungdom). 

    Les mer om Erasmus+.

    Arrangementer

    For tiden ingen planlagte arrangementer

    Tidligere arrangementer