Erasmus+ Strategiske partnerskap

Erasmus+ Strategiske partnerskap støtter faglig samarbeid i Europa som skal utvikle, utveksle og prøve ut nyskapende praksis og pedagogisk metode. Målet er å styrke utdanningskvaliteten innenfor alle utdanningsnivå og læring på tvers av landegrenser. 

Søknadsfrist: 26. mars 2019 innen kl 12:00

    Hvem kan søke?

    Alle institusjoner, organisasjoner og bedrifter som ønsker å gjennomføre et prosjekt for å utvikle praksis og pedagogisk metode kan delta i et strategisk partnerskap, enten som koordinator for prosjektet eller som partner. 

    For eksempel: 

    • utdanningsinstitusjoner
    • høyere utdanningsinstitusjoner med gyldig Charter
    • skoleeiere (kommuner, fylkeskommuner)
    • næringslivsaktører
    • andre private, offentlige eller frivillige organisasjoner

    Et strategisk partnerskap skal bestå av minst tre partnere fra tre av programlandene i Erasmus+ (EU-landene, EØS-landene, Makedonia, Serbia og Tyrkia).

    Det er mulig å inkludere partnere fra land utenfor EU/EØS, så sant det tilfører prosjektet en vesentlig merverdi.

    Hva kan søkes støtte til?

    Strategiske partnerskap er prosjekter med mål om å utvikle, overføre og implementere nyskapende praksis for å styrke utdannings- og opplæringskvalitet. Prosjektet skal være knyttet til minst én av prioriteringene i Erasmus+. Les mer om Strategiske partnerskap i Erasmus+ Programme guide.

    Varighet: 

    • 1-3 år for prosjekter innen skole, barnehage, videregående opplæring, fagskole og voksenopplæringen
    • 2-3 år for prosjekter innen høyere utdanning

    Det finnes to typer Strategiske partnerskap:

    • Strategiske partnerskap som fremmer innovasjon: støtte til å utvikle nyskapende produkter og til spredning av resultatene man utvikler til et større publikum. Innen høyere utdanning er det kun denne typen Strategisk partnerskap som er tilgjengelig.
    • Strategiske partnerskap som fremmer utveksling av god praksis: støtte til utvikling av gode tverrnasjonale nettverk der man kan skape og dele god praksis, idéer og metoder.

    Du kan søke om midler til:  

    • prosjektadministrasjon og prosjektmøter 
    • utveksling av elever, studenter og ansatte
    • utvikling av produkter, tjenester, kurs, materiell
    • formidlingsaktiviteter
    • kostnader i forbindelse med deltakelse av personer med særskilte behov & andre kostnader
    • Neste utlysning for Erasmus+ kommer i oktober 2019.

    Slik søker du

    I Erasmus+ er søknadsprosessen lik for alle tiltak og alle utdanningsnivå. Du søker elektronisk gjennom EUs søkerportal Erasmus+ Applications. For å gjøre dette må du ha en EU Login-brukerkonto (se "Hvordan sende inn søknad" under).

    Før dere går i gang med en søknad, må dere sikre at organisasjoner og prosjektideen dere ønsker å søke støtte til, oppfyller kravene for å søke. Disse kravene finner du mer informasjon om i Erasmus+ Programme guide.

    Det er den koordinerende organisasjonen har ansvaret for å sende inn søknaden på vegne av partnerskapet. De enkelte partnerne skal ikke sende noe til sitt nasjonalkontor. 

    • Hvordan sende inn søknad

      For å få tilgang til søknadsskjemaet trenger du en EU Login-brukerkonto. Denne oppretter du selv på en enkel måte.

      På søkerportalen Erasmus+ Applications finner du søknadsskjemaene for Strategiske partnerskap. Det er viktig at du velger søknadsskjemaet som hører til målgruppen for prosjektets nedslagsfelt. 

      Søknadsskjema KA201 - Skole og barnehage

      Søknadsskjema KA202 - Videregående og høyere yrkesfaglig utdanning

      Søknadsskjema KA203 - Høyere utdanning

      Søknadsskjema KA204 - Voksenopplæring  

      Søknaden er et onlineskjema og lagres automatisk når du jobber i det. Du kan også gi tilgang til andre som kan redigere søknaden.

      Les veiledning til utfylling av søknadsskjema.

      Alle organisasjoner som deltar i et Erasmus+-prosjekt må være registrert og godkjent i EUs deltakerportal (URF/Participant portal). I deltakerportalen finner du også lenke til brukerveiledning (User Guide). Når organisasjonen er registrert blir den tildelt et unikt PIC-nummer (Participant Identification Code). Dersom du er usikker på om din organisasjon er registrert, kan du sjekke dette i deltakerportalen. Hver organisasjon skal kun registreres én gang. Registreringen er gyldig i hele programperioden. Inneværende programperiode er 2014-2020

      Når du oppgir organisasjonens PIC-nummer i søknaden vil relevant informasjon om organisasjonen automatisk bli utfylt i søknadsskjemaet.  

      Enkeltpersoner kan ikke søke om midler direkte.

      For å beregne kostnader/støtte til reise, brukes en egen avstandskalkulator. Avstanden i kilometer (én vei) bestemmer hvilken sone (distance band) du skal bruke. 

      Hvis du får problemer med å sende inn søknaden ber vi om at du tar kontakt med oss på e-post til erasmuspluss(a)diku.no. Får du problemer samme dag som søknadsfristen, må du kontakte oss senest klokken 14:00 for å få hjelp.

      Det er lurt å sende inn søknaden noen dager før fristen. Da har vi god tid til å hjelpe dere om det skulle oppstå noen tekniske problemer.

    • Innhold i søknaden

      I søknaden må dere svare på spørsmål som skal:

      • belyse i hvilken grad prosjektet er relevant for partnerskapet deres og EUs satsingsområder 
      • beskrive sammensetning av partnerskapet 
      • beskrive planlagt drift av prosjektet og prosjektets aktiviteter
      • informere om hvordan dere ønsker å implementere ny kunnskap og formidle dette til andre. 

      Se Erasmus+ Program guide for utfyllende informasjon.

      I søknadsskjemaet skal du laste opp mandat, det vil si en avtale mellom koordinator og hver enkelt partner. Malen for mandatene ligger inne i søknadsskjemaet. 

      Før søknaden sendes inn må søker laste opp skjemaet Declaration of honor signert av leder. Skjemaet finner du i søknadsskjemaet. 

      Alle data som blir lagt inn i søknadsskjemaet, blir lastet inn og oppbevart i en egen database. Les om beskyttelse av data i dokumentet Specific privacy statement

    • Satser

      Et partnerskap som fremmer innovasjon eller utveksling av god praksis kan maksimalt får 150.000 euro i tilskudd per år. 

      Støtten er i hovedsak basert på faste satser for ulike aktivitetstyper: 

      • reise- og oppholdsstøtte til internasjonale prosjektaktiviteter basert på destinasjon og varighet
      • administrasjonsbeløp per måned
      • arbeidsdager knyttet til produktutvikling
      • spredningsaktiviteter
      • ekstraordinære kostnader

      En fullstendig oversikt finner du i Erasmus+ Programme guide.

    • Søknadsbehandling

      Diku kontrollerer først at søknaden oppfyller alle formelle kriterier. 

      Deretter evalueres søknadene etter fastsatte kriterier, i samarbeid med uavhengige eksperter. Se kriterier for søknadsevaluering i 2018 Erasmus+ Guide for Experts on Quality Assessment

      Dere får svar på søknaden innen utgangen av august.

    • Kontrakt

      Dersom prosjektet blir innvilget vil koordinator få tilsendt en kontrakt fra sitt nasjonalkontor. Kontrakten er bindende for alle partnere og inneholder viktig informasjon om regler, utbetaling samt rapportering.

    • Vedlegg
    • Utbetaling av tilskudd

      Prosjekter med varighet på 1-2 år vil som regel få utbetalt 80 % av støtten innen 60 dager etter at Diku har undertegnet kontrakten med dere.

      Treårige prosjekter får utbetalt 40 % av støtten innen 60 dager etter at Diku har undertegnet kontrakten. Prosjektet ber om å få utbetalt de neste 40 % av støtten ved å sende inn en interimrapport som viser at prosjektet har brukt minimum 70 % av den første utbetalingen. 

      De gjenstående 20 % av støtten utbetales innen 60 dager etter innlevering av en sluttrapport som blir godkjent. 

    • Behov for spesiell tilrettelegging

      Alle utdanningsinstitusjoner som deltar i Erasmus+ forplikter seg til å legge til rette for personer med spesielle behov eller funksjonshemming. Diku kan, etter behov, gi ekstra midler for tilrettelegging. Du kan søke om dette i samme søknadsskjema som for prosjektmidlene, eller i etterkant når behovet melder seg. Det kan bevilges inntil 100 % finansiering. Midlene skal dekke ekstrautgifter som ikke blir dekket av hjelpemidler/støtte som personen har krav på å ta med seg fra Norge. Mer informasjon om dette finner du i Erasmus+ Programme Guide 2019 under Equity and Inclusion.

    Slik rapporterer du

    Alle strategiske partnerskap skal levere én eller flere rapporter i løpet av prosjektperioden. All rapportering skjer gjennom prosjektstyringsverktøyet Mobility Tool+.

    • Mobility Tool+

      Mobility Tool+ skal brukes som administrativt verktøy for prosjektledere som gjennomfører et Erasmus+-prosjekt. Detaljert beskrivelse av hvordan du bruker Mobility Tool+ finner du i brukermanualen for Mobility Tool+. Se også Dikus webinar om Mobility Tool+.

      Mobility Tool+ gir deg oversikt og kontroll med de ulike stadiene i prosjektet: 

      • registrering av deltakere 
      • prosjektdrift 
      • budsjett 
      • rapportering 
    • Interimrapportering

      Alle prosjekt skal rapportere i Mobility Tool+ i løpet av prosjektperioden. 

      Interimrapporter skal skrives på partnerskapets arbeidsspråk og gi et godt bilde av prosjektets fremdrift. Rapportene evalueres av Diku. 

      Spesifikke rapporteringskrav blir fastsatt i kontrakten for prosjektet.

    • Sluttrapportering

      Innen 60 dager etter at prosjektet er avsluttet skal det sendes inn sluttrapport for hele prosjektperioden i Mobility Tool+.

      Sluttrapporten generer dere selv i Mobility Tool+ under fanen «Reports». Merk at den økonomiske rapporteringen er avhengig av at dere har registrert alle aktiviteter i Mobility Tool+. Rapporten skal skrives på partnerskapets arbeidsspråk. Rapporten evalueres av Diku. 

      I tillegg skal prosjektkoordinatoren laste opp prosjektresultatene i Erasmus+ Project Results Platform. Prosjektkoordinatoren vil få tilsendt en e-post med innloggingsinformasjon etter at prosjektet er avsluttet. 

    • Dokumentasjon

      Har du fått støtte til exceptional costs eller special needs? I så fall må du legge ved fakturaer som dokumenterer utgiftene. Dette er den eneste dokumentasjonen du skal sende inn sammen med sluttrapporten. 

      Dersom ditt prosjekt blir plukket ut til kontroll, vil du bli kontaktet av Diku. Da må du sende inn dokumentasjon som bekrefter samtlige prosjektaktiviteter (se Annex III, til kontrakten). 

    • Endringer

      Det er mulig å flytte midler mellom budsjettposter. Reglene for dette finner du i kontrakten (Grant Agreement 1.3.3 Budget transfers without amendment). Hvis du ønsker å endre budsjettet utover dette, må dere søke om en såkalt «Amendment» til kontrakten. Ta kontakt med Diku for mer informasjon dersom dette er aktuelt.

    Ressurser og dokumenter

    Erasmus+ Programme guide
    Erasmus+ For Schools 
    Erasmus+ Practical guide for School Leaders

    Støtte til forberedende besøk

    For prosjekter innen grunnskole og barnehage, videregående opplæring, høyere yrkesfaglig utdanning, lærerutdanning og voksenopplæring er det er mulig å søke om støtte til å besøke prosjektpartnere i forbindelse med planleggingen av prosjektet. Les mer om forberedende besøk. 

    Juridisk informasjon

    • Klageadgang

      Klageadgang

      Dersom du mener at Dikus vedtak om avvisning eller avslag på en søknad skyldes saksbehandlingsfeil eller vesentlig svikt eller mangler ved skjønnsutøvingen, så kan du klage på vedtaket. Nedenfor finner du nærmere informasjon om hvilke vedtak og typer feil som kan påklages, hvordan man kan gå frem for å fremme en klage, og hvordan denne vil bli behandlet av Diku.

      Hvilke vedtak kan påklages?

      Dikus vedtak om avvisning av eller avslag på en søknad om tildeling av midler kan påklages. I tillegg kan avvisnings- og avslagsvedtak knyttet til innsynsbegjæringer påklages.

      Med avvisning av en søknad menes at søknaden ikke tas under realitetsbehandling fordi den er funnet å ha formelle feil eller mangler, f.eks. at den er innlevert etter søknadsfristen, eller at den bryter andre formelle krav som gjelder for den aktuelle søknadstypen. Med avslag på en søknad menes at søknaden etter realitetsbehandling ikke er blitt innvilget eller ikke innvilget fullt ut, f.eks. fordi søknaden som følge av mangler/svakheter ikke nådde opp i konkurransen om midler.

      Hvilke grunnlag kan en klage støttes på?

      En klage over vedtak knyttet til en søknad om tildeling av midler kan kun begrunnes med at avvisningen eller avslaget skyldes en formell saksbehandlingsfeil eller vesentlig svikt eller mangel ved utøvelsen av det faglige skjønn som ligger til grunn for vedtaket.

      Med formelle saksbehandlingsfeil menes brudd på forvaltningslovens alminnelige regler om saksbehandling i forvaltningen, eller Dikus egne bestemmelser om behandlingsmåten for søknader slik disse fremgår i informasjon gitt i tilknytning til den aktuelle søknadsprosess.

      Med faglig skjønn menes den faglige vurderingen av søknadens kvalitet som Diku foretar, basert på de faglige, strategiske, geografiske og politiske prioriteringer som reflekteres ved vurderingskriteriene i utlysningen, og på søknadens relative styrke sett opp mot de øvrige søknader som konkurrerer om de samme midler/goder.

      Med vesentlig svikt eller mangel ved utøvelsen av faglig skjønn menes feil i form av at det er tatt utenforliggende hensyn, eller at avgjørelsen er vilkårlig, sterkt urimelig eller innebærer en usaklig forskjellsbehandling.

      Det presiseres for øvrig at det ikke er adgang til å supplere den opprinnelige søknaden med nye eller utdypende opplysninger ved fremsettelsen av en klage (f.eks. supplering av beskrivelser av prosjekt, tiltak, kvalifikasjoner, målsettinger, etc.). Eventuelle slike supplerende opplysninger vil bli sett bort fra i omgjørings- og klagevurderingen.

      Hvordan går man frem for å påklage et vedtak?

      En klage må fremsettes for Diku innen klagefristen, og være signert av en person som har myndighet til å representere den person/institusjon som er part i saken vedtaket gjelder. Klagen må angi hvilket vedtak det klages over, og nevne den endring som ønskes i vedtaket. Klager bør også så langt som mulig søke å klargjøre hvilket grunnlag klagen støtter seg på.

      Fristen for å påklage et avvisnings- eller avslagsvedtak er 3 uker, regnet fra den virkedag da søkeren mottok vedtaket. Fristen utløper på samme virkedag i den tredje påfølgende uke. Dersom utløpsdagen er en helgedag, forlenges fristen til første påfølgende virkedag.

      Hvordan vil klagen behandles av Diku?

      Etter at Diku har bekreftet mottak av en klage, så vil Diku så snart som mulig foreta en vurdering av om klagegrunnene gir grunnlag for en omgjøring av vedtaket. Hvis klagen anses begrunnet, vil Diku kunne fatte vedtak om hel eller delvis omgjøring i søkers favør.

      Hvis Diku ikke finner klagen begrunnet, vil Diku sende klager en begrunnet avgjørelse for hvorfor klagen ikke ledet til omgjøring. Dersom klager ønsker å opprettholde klagen etter å ha mottatt denne begrunnelsen, så vil Diku på søkers oppfordring og uten unødig opphold oversende saken til rett klageinstans. Klager vil da også kunne supplere sine klagegrunner i lys av begrunnelsen fra Diku.

      Hvem som er rett klageinstans beror på hvem som er administrativt ansvarlig for det aktuelle programmet. For de fleste programmer vil det være enten Kunnskapsdepartementet eller Utenriksdepartementet. 

      Klagesaker søkes behandlet så snart som mulig, og Diku har som mål å besvare alle klagehenvendelser innen 3 uker fra mottak.

      Se videre:

    • Offentlighet og innsyn

      Offentlighet og innsyn

      Diku forvalter betydelige offentlige midler til tiltak som skal bidra til å styrke kvaliteten i norsk utdanning. Å forvalte offentlige midler fører med seg et stort ansvar, både med hensyn til korrekt og etterrettelig bruk av midlene, og å arbeide effektivt og målrettet for å sikre at midlene gir best mulig resultat for fellesskapet. Dette er et ansvar vi tar på høyeste alvor, og vi ønsker offentligheten velkommen for å kontrollere oss på at vi håndterer dette ansvaret på en god måte.

      Offentlighet i Dikus forvaltning

      Utover å arbeide aktivt for å selv løpende offentliggjøre viktig informasjon om de ulike deler av vår virksomhet, legger vi stor vekt på å gi enhver slikt innsyn som man har krav på under norsk rett. Reglene om innsyn for allmennheten fremgår i første rekke av lov om rett til innsyn i offentlig verksemd (offentleglova, offl.), mens de som er part i en konkret sak også kan ha rett til såkalt partsinnsyn under lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven, fvl.).

      Utgangspunktet under disse lovene er åpenhet og tilgang. Likevel kan andre hensyn i enkelte tilfeller begrunne at innsyn i visse dokument og opplysninger begrenses, midlertidig (utsatt innsyn) eller permanent (innsynsnekt). Slike unntak kan bl.a. være forankret i taushetsplikt, personvernhensyn, konfidensialitetsregler, og administrative behov for å sikre en god og effektiv saksbehandling. 

      Vi vurderer om slike hensyn gjør seg gjeldende når vi mottar en begjæring om innsyn. Dikus mål er å praktisere så mye offentlighet rundt vår forvaltning som mulig, og at unntak fra innsynsretten kun skal hvor det har hjemmel i lov eller forskrift, og anses strengt nødvendig.  
       

      Innsyn for parter (partsinnsyn)

      Som part i en forvaltningssak har man normalt rett til å gjøre seg kjent med de dokumenter som hører til saken, jf. fvl. § 18. Det gjelder likevel visse unntak fra dette, jf. fvl. §§ 18a-c, 19 og 20.

       For å sikre en rask og sikker behandling av begjæringer om partsinnsyn, anbefaler vi deg å sende kravet til postmottak@diku.no. I begjæringen må du oppgi saksreferanse eller annen informasjon som angir hvilken sak det er tale om, hvilken rolle du har i saken (part/partsrepresentant), samt hvilke saksdokumenter du ønsker innsyn i. Dersom du har spørsmål knyttet til slike forhold, kan du ta kontakt med den saksbehandleren som har håndtert saken hos oss.

      Begjæringer om partsinnsyn vil bli behandlet så raskt som mulig. I enkelte tilfeller vil vi likevel kunne ha behov for mer tid til å behandle innsynsbegjæringer. Da vil vi gi deg et foreløpig svar der vi angir hvorfor behandlingen vil kreve mer tid, samt når du kan forvente å få svar.

      Det vil fremgå av Dikus vedtak i innsynssaken din om visse dokument eller opplysninger omfattet av innsynsbegjæringen er utsatt/unntatt, og hvilket grunnlag dette i tilfelle har. Dersom enkeltstående opplysninger er unntatt fra innsyn, vil disse være sladdet. 

      Vedtak om helt eller delvis avslag kan påklages, jf. fvl. § 21 og Kapittel IV. For mer informasjon om hvordan gå frem for å påklage et vedtak og hvordan klagesaken vil bli behandlet av Diku, vennligst se våre informasjon om klageadgang. 

      Innsyn for allmennheten (alminnelig innsynsrett)

      I kraft av offentleglova har alle fysiske og juridiske personer som hovedregel rett til å få innsyn i dokument som inngår i Dikus forvaltningsvirksomhet, jf. offentleglova (offl.) § 3. Nektelse av innsyn kan likevel skje hvor det foreligger særskilt hjemmel for å unnta dokument eller opplysninger fra slikt innsyn, jf. offentleglova Kapittel 3. Slike unntak kan gjelde for et eller flere dokument i sin helhet, eller for enkeltopplysninger i enkelte dokument som man har bedt om innsyn i. 

      For å sikre en rask og sikker behandling av begjæringer om alminnelig innsyn, anbefaler vi at slike begjæringer enten sendes via vår postliste på eInnsyn, eller per e-post. Ved innsendelse per e-post, er det viktig at man tydelig angir hvilke dokumenter/saker e.l. det er man ønsker innsyn i, jf. offl. § 28. Dersom du har spørsmål når du ønsker slikt innsyn, ber vi om at du tar kontakt med våre arkivmedarbeidere. 

      Begjæringer om alminnelig innsyn vil bli behandlet så raskt som mulig. I enkelte tilfeller vil vi likevel kunne ha behov for mer tid til å behandle innsynsbegjæringer. Da vil vi gi deg et foreløpig svar der vi angir hvorfor behandlingen vil kreve mer tid, samt når du kan forvente å få svar.  

      Det vil fremgå av Dikus vedtak i innsynssaken din om visse dokument eller opplysninger omfattet av innsynsbegjæringen er utsatt/unntatt, og hvilket grunnlag dette i tilfelle har. Dersom enkeltstående opplysninger er unntatt fra innsyn, vil disse være sladdet.

      Vedtak om helt eller delvis avslag kan påklages, jf. offl. § 32. For mer informasjon om hvordan gå frem for å påklage et vedtak og hvordan klagesaken vil bli behandlet av Diku, vennligst se vår informasjon om klageadgang. 

      Se videre:

    • Habilitet

      Habilitet

      Reglene om habilitet skal bidra til at forvaltningsvedtak treffes på et objektivt grunnlag, uten påvirkning av utenforliggende hensyn. Habilitetskravene skal sikre at personer som har tilknytningspunkt til en aktuell sak, som det i alminnelighet ville kunne stilles spørsmål ved, fratrer fra behandlingen av denne saken. At noen erklærer seg, eller blir erklært inhabile til å delta i en sak, betyr derfor ikke at vedkommende er å klandre for noe. Habilitetsreglene er slik sett preventivt innrettede ordensregler, som skal hindre at objektiviteten i saksbehandlingen kan trekkes i tvil. Reglene om habilitet fremgår av forvaltningsloven kapittel II

      Rutiner for å sikre habilitet i Diku

      Som en statlig tilskuddsforvalter med ansvar for fordeling av betydelige offentlige midler, er Diku svært opptatt av at saksbehandlingen vår, og avgjørelsene vi treffer, utelukkende baserer seg på relevante og korrekte fakta, og at de reflekterer et godt faglig skjønn. Som et ledd i dette, er det fast praksis i Diku at personer som skal delta i forvaltningsmessige vurderinger og avgjørelser vurderer sin egen habilitet før deltagelsen påbegynnes, jf. forvaltningsloven § 8.

      Dette gjelder uavhengig av om personen er en ansatt saksbehandler i Diku eller en ekstern fagperson som deltar i Dikus saksbehandling eller i avgjørelse av slike saker, og om avgjørelsene fattes individuelt eller gjennom kollegiale organ (komitéer, programstyrer, ekspertgrupper, e.l.). Alle eksternt engasjerte fagpersoner plikter å følge de samme rutiner som våre interne ansatte med hensyn til habilitet.  

      I tvilstilfeller avgjøres spørsmål om habilitet av seksjonsledere, eventuelt med bistand fra våre jurister.

      Forhold som fører til inhabilitet

      Den sentrale regel for å vurdere habilitet er forvaltningsloven § 6. Bestemmelsen skiller mellom tilknytningsforhold som leder til automatisk inhabilitet (§ 6, første avsnitt), og forhold som ut fra en nærmere vurdering kan lede til at inhabilitet konstateres (§ 6, annet avsnitt).

      De forholdene som fører til automatisk habilitet er alle knyttet til relasjonen mellom personen som skal delta i saksbehandlingen og én eller flere parter i saken (om begrepet «part», se forvaltningsloven § 2, bokstav e). Dette er normalt enkelt å fastslå, da tilknytningspunktene angår forhold som slektskap o.l.  

      Dersom ingen slike automatisk inhabiliserende forhold foreligger, kan saksbehandleren likevel være inhabil dersom det foreligger «særegne forhold» som er «egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet». Diku praktiserer en streng norm ved vurderingen av om det foreligger slike særegne forhold.

      En saksbehandler vil også bli konstatert inhabil dersom hans eller hennes nærmeste leder er inhabil (såkalt «avledet inhabilitet», se § 6, tredje avsnitt).

      Konsekvenser av inhabilitet

      Bestemmelsen i forvaltningsloven § 6 gjør det klart at all deltagelse i forvaltningssaker er forbudt for den som er inhabil («ugild til å …»).

      I tilfeller hvor arbeidet allerede er påbegynt når det blir klart at vedkommende er inhabil, så må personen straks avslutte sin befatning med saken og overgi den til en ny saksbehandler som er habil. Den nye saksbehandleren må da foreta en ny og selvstendig vurdering av saken, slik at eventuelle skjevheter ved den inhabile personens vurdering blir nøytralisert.

      Dersom noen som er inhabile har deltatt i saksbehandlingen frem mot et enkeltvedtak, f.eks. et vedtak om tilskudd, så vil det kunne danne grunnlag for en klage over vedtaket. Inhabilitet vil kunne medføre at vedtaket er ugyldig, og at det må undergis en fornyet vurdering, jf. forvaltningsloven § 41.

      Se videre:

      Forvaltningsloven (via Lovdata.no)

    Mer om Erasmus+

    Erasmus+ er EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett. Programmet støtter mobilitets- og samarbeidsprosjekter i hele utdanningsløpet: barnehage, grunnskole, videregående opplæring, høyere yrkesfaglig utdanning, høyere utdanning, og voksenopplæring.

    Noen av de mest sentrale satsingsområdene er kvalitet i undervisning og opplæring, innovasjon og koblingen mellom utdanning og arbeidsliv. Med et budsjett på 14,7 milliarder euro for perioden 2014-2020 er Erasmus+ verdens største utdanningsprogram.

    Norge deltar som programland i Erasmus+ på lik linje med EUs medlemsland, og Diku er nasjonalt kontor for utdannings- og sportsfeltet. I 2016 lanserte Kunnskapsdepartementet en strategi for norsk deltakelse i utdanningsdelen av Erasmus+ for 2014-2020. Les Dikus nasjonale handlingsplan for hvordan vi skal nå disse målene.  

    Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet er nasjonalt kontor for ungdomsdelen i programmet (Aktiv Ungdom). 

    Les mer om Erasmus+.

    Eksempler på prosjekter som har fått støtte

    Bilde fra en prosjektaktivitet i MaCE
    Prosjekteksempel
    05.02.2019

    Skal bekjempe frafall med Erasmus+-midler og studenter som medforskere

    Les om prosjektet
    Vis alle prosjekteksempler