Stig Andreassen
Kempten er en middels stor tysk by, sørvest for München. Her jobber norske elever i Liebherrs avdeling for elektro- og automasjonsopplæring. Liebherr Group er et stort internasjonalt konsern med over 40.000 ansatte i flere land.
Anders Sanderøed fra Trondheim samarbeider med tyske Leina Weiss på Liebherr sin opplæringsavdeling i Kempten.
– Vi får opplæring på lik linje med de tyske lærlingene, forklarer Anders Sanderøed. Han tok tredje året på automasjonslinjen ved Strinda videregående skole i Trondheim.
Anders og hans klassekamerater var i Tyskland i fire uker. Her jobbet de sammen med tyske lærlinger om blant annet å koble sensorer og termostater på en maskin ved et samlebånd.
Norske lærlinger får opplæring på lik linje med de tyske lærlingene.
Opplæringsansvarlig Walter Ferstl er svært fornøyd med de norske elevene som han har hatt i praksis.
– De er lærevillige og tar ting raskt, sier Ferstl, som har oppsyn med opplæringsavdelingen hvor lærlingene jobber. Hos Liebherr går du i lære i tre og et halvt år, og du er så å si garantert jobb etterpå.
Liebherr engasjerer seg i utvekslingsavtaler med norske videregående skoler for å øke faglig og kulturell kompetanse hos egne medarbeidere.
– Vi produserer og selger et bredt spekter av industrielt utstyr, fra gravemaskiner og kraner til avanserte elektroniske komponenter til passasjerfly og hurtigtog, forklarer Ferstl.
Walter Ferstl, opplæringsansvarlig ved Liebherr.
– Vårt utstyr selges over hele verden. Det betyr at våre medarbeidere må være forberedt på å reise ut på internasjonale oppdrag for service og vedlikehold.
På 2000-tallet slet Liebherr-bedriftene med å få ansatte til å reise ut. Dette falt sammen med selskapets voldsomme ekspansjon på det globale markedet.
– Løsningen ble å legge inn obligatoriske praksisopphold utenlands for lærlingene våre, slik at spesielt de nye og unge medarbeiderne fikk internasjonal erfaring allerede i læretiden, sier Ferstl.
Han var først i kontakt med aktører fra England, men valgte etter hvert å satse på Norge.
– Én grunn er at de tyske ungdommene kan litt engelsk, og vi mener at det er bra at de samarbeider med andre som også har engelsk som andrespråk. Nordmennene er dessuten veldig hyggelige og lette å samarbeide med, skryter Ferstl.
Det er over ti år siden de første norske elevene kom til Kempten for å ta del i Liebherr sitt opplæringsprogram. Om lag hundre norske elever har hatt praksis der i perioden. I samme periode har like mange tyske lærlinger gjestet Norge.
– Vi ser at det knyttes vennskapsbånd, og at det gjør samarbeidet lettere, sier Ferstl.
Liebherr får Erasmus+ midler fra Diku sitt søsterkontor i Tyskland, Nationale Agentur beim Bundesinstitut für Berufsbildung (NA beim BIBB) og kan dermed sende sine lærlinger til norske bedrifter.
Fr.v: programkoordinator ved Diku, Carl-Endre Espeland, opplæringsansvarlig ved Liebherr, Walter Frestl, og koordinator ved Diku sitt søsterkontor i Tyskland.
Norske lærere på omvisning på fabrikken til Liebherr.
Prosjektet er støttet av Gjør Det!, et mobilitetsprogram for fag- og yrkesopplæring rettet mot Tyskland.
Hensikten er å gi norske lærlinger og elever et praksisopphold ved en relevant skole eller bedrift i Tyskland, for å skape innsikt i tysk arbeidsliv og kultur, styrke partnerskap mellom utdanningsinstitusjoner og næringsliv i Tyskland og Norge, og øke allmennkunnskapen om Tyskland.
Stig Andreassen ser gode resultater hos sine elever etter et 3 ukers opphold i Tyskland.
– Vi ser at elevene tilegner seg god kunnskap fra sine arbeidsplasser. De får brukt sine engelskkunnskaper over tid som også hjelper dem i forhold til muntlig engelsk. Sosialt samvær over en lengre periode gir også gode resultater med tanke på det å kunne klare seg selv, både alene og sammen med andre, forteller Andreassen.
– Våre deltaker i prosjektet viser en helt annen holdning til faget sitt, de er blitt mer sosial i sin fremferd og de samarbeider lettere med andre om oppgaver som skal løses.
– Vi ser også viktigheten av å kunne ha et godt forhold til Tyskland som er Norges største handelspartner innenfor mange områder. Våre elever på Automasjon har fått tilbud om å komme til Tyskland for å jobbe i Liebherr konsernet etter at de har tatt sitt fagbrev, forklarer han.
– Vi har også tyske elever som kommer til Norge for å jobbe etter å ha deltatt i Gjør Det! prosjekt. Denne sommeren kommer det 2 bryggere fra Bremen for å jobbe hos Austmann Bryggeri. Prosjektene kan gi mange muligheter for våre elever i fremtiden om de ønsker, forteller Andreassen.
Også følgelærere deltar i prosjektene. Her får de muligheten til ¨å kunne dele erfaringer og kunnskap på diverse områder som de kan bruke i sin undervisning, både teoretisk og i praksis.
Carl Endre Espeland programkoordinator ved Dikus seksjon for utdanning og arbeidsliv er imponert over samarbeidet mellom den tyske og norske skolen.
Gruppebilde fra Gjør Det! seminar i Tyskland.
– Det er inspirerende å se at «Gjør Det» gir såpass gode resultater, sier Espeland.
Han peker spesielt på to fordeler: økt samarbeid med Tyskland, og økt utdanningssamarbeid med næringslivet. Begge disse dimensjonene er utdanningspolitiske satsingsområder i Norge.
Espeland er glad for at Liebherr velger å videreføre samarbeidet med norske videregående skoler.
– Privat næringsliv, spesielt på kontinentet, opplever tøffe tider. At dette opplæringstilbudet opprettholdes, sier noe om at de får store gevinster ut av samarbeidet, sier Espeland.