Lærebokutvalget for høyere utdanning

Utvalget gir økonomisk støtte til utgivelse av pensumlitteratur på norsk og samisk. Grunnlaget for ordningen er at lærebøker på eget morsmål er viktig for norske studenters læring. Ordningen skal også bidra til å bevare norsk som fagspråk i høyere utdanning. Årlige søknadsfrister er 1. april og 1. oktober.

Søknadsfrist: 1. oktober 2019 innen kl 12:00

    Hvem kan søke?

    Alle registrerte norske forlag som ønsker å gi ut en lærebok. Læreboken må oppfylle  kriteriene som gjelder for ordningen .

    Hva kan du søke støtte til?

    Utgivelseskostnader ved nyutgivelse eller revisjon av pensum- og lærebøker på norsk og samisk. 

    Slik søker du

    Søknaden leverer du elektronisk i Dikus søknads- og rapporteringssystem Espresso.

    • Hvordan sende inn søknad
      • Klikk på lenke til Espresso.
      • Er du allerede registrert i Espresso? Logg deg inn med brukernavn (e-postadresse) og passord.
      • Er du ikke registrert i Espresso? Klikk på "Registrer ny bruker". 

      I Espresso finner du oversikt over Dikus programmer og ordninger som har åpne søknadsfrister, og lenke for å opprette ny søknad. Klikk på lenken til programmet du ønsker å søke på.

    • Innhold i søknad
      • Se søknadsskjema i Espresso samt kriterier og retningslinjer for nærmere informasjon om hva søknaden skal inneholde, inkludert krav til vedlegg.

      Søknadsbeløp beregnes ut av et regneark som du finner i det elektroniske søknadsskjemaet. Utfylt regneark må legges ved søknaden

    • Søknadsveiledning

      Trenger du veiledning underveis? Diku tilbyr individuell veiledning helt frem til søknadsfristen. Vi vil svare på spørsmål, men ikke lese gjennom søknadsutkast. Veiledning kan gjøres på e-post, telefon eller ansikt til ansikt.

      Interessert? Ta kontakt med kontaktperson for programmet for nærmere avtale.

    • Krav til søknaden
      • Læreboka må være egnet til faglig bruk i kurs ved norske universiteter eller høyskoler 
      • Minst to uavhengige konsulentuttalelser må vedlegges søknaden
        • Konsulentuttalelsene bør skrives av sentrale personer i fagmiljøet læreboka sikter seg inn mot eller skal anvendes i, men likevel av mest mulig uavhengige personer.
        • Uttalelsene skal skrives på Skjema for konsulentvurdering og lastes opp som vedlegg i den elektroniske søknaden. 
        • I skjemaet bes konsulentene vurdere behovet for boka, bokas kvalitet, pensum-relevans og målgruppe/nivå samt nevne kurs boka kan være relevant for. 
        • Konsulenten må også vurdere egen uavhengighet i forholdt til bok-prosjektet og hvor stor andel av boka uttalelsen baserer seg på. 
    • Vurderingskriterier og tildeling

      Vurderingskriterier

      • Behovet for læreboka: bokas antatte faglige relevans og kvalitet, som dokumentert ved søknaden og konsulentuttalelser. 
      • Behovet for utgivelsestøtten: vurdering av markedssituasjonen for boka, som grunngitt i søknaden. 
      • Søknader knyttet til utgivelse av lærebøker på nynorsk og samisk, samt lærebøker på innføringsnivå, vil bli prioritert. 

      Informasjon om tildeling

      • Lærebokutvalget vurderer søknadene basert på de krav, kriterier og prioriteringer som gjelder. 
      • Tildeling skjer på bakgrunn av utvalgets rangering så langt de tilgjengelige midlene rekker. 


      Utfyllende kriterier og retningslinjer.

    Slik rapporterer du

    Støttemottaker skal sikre at det fremgår på lærebokens kolofonside at boken er utgitt med støtte fra Kunnskapsdepartementet ved Lærebokutvalget for høyere utdanning. 

    Krav til rapportering: 

    • Ett fysisk eksemplar av trykket lærebok sendes til:  Diku - Lærebokutvalget for høyere utdanning Postboks 1093, 5809 Bergen 
    • Bokprosjekt som fikk tildelt midler til og med våren 2018 sender rapporteringsskjema på e-post til laerebokutvalget@diku.no.
    • Bokprosjekt som tildeles midler høsten 2018 og senere må levere sluttrapport elektronisk via søknads- og rapporteringssystemet Espresso.
    • Når bokeksemplaret er mottatt og sluttrapport godkjent, vil støttemottaker motta siste del av utgivelsesstøtten.
    • Bokprosjekt som tildeles støtte fra og med våren 2019 trenger ikke å sende inn fysisk bokeksemplar ved sluttrapportering. Bokens tittelforside og kolofonside skal skannes og lastes opp som vedlegg til sluttrapporten i Espresso.

    Juridisk informasjon

    • Klageadgang

      Klageadgang

      Dersom du mener at Dikus vedtak om avvisning eller avslag på en søknad skyldes saksbehandlingsfeil eller vesentlig svikt eller mangler ved skjønnsutøvingen, så kan du klage på vedtaket. Nedenfor finner du nærmere informasjon om hvilke vedtak og typer feil som kan påklages, hvordan man kan gå frem for å fremme en klage, og hvordan denne vil bli behandlet av Diku.

      Hvilke vedtak kan påklages?

      Dikus vedtak om avvisning av eller avslag på en søknad om tildeling av midler kan påklages. I tillegg kan avvisnings- og avslagsvedtak knyttet til innsynsbegjæringer påklages.

      Med avvisning av en søknad menes at søknaden ikke tas under realitetsbehandling fordi den er funnet å ha formelle feil eller mangler, f.eks. at den er innlevert etter søknadsfristen, eller at den bryter andre formelle krav som gjelder for den aktuelle søknadstypen. Med avslag på en søknad menes at søknaden etter realitetsbehandling ikke er blitt innvilget eller ikke innvilget fullt ut, f.eks. fordi søknaden som følge av mangler/svakheter ikke nådde opp i konkurransen om midler.

      Hvilke grunnlag kan en klage støttes på?

      En klage over vedtak knyttet til en søknad om tildeling av midler kan kun begrunnes med at avvisningen eller avslaget skyldes en formell saksbehandlingsfeil eller vesentlig svikt eller mangel ved utøvelsen av det faglige skjønn som ligger til grunn for vedtaket.

      Med formelle saksbehandlingsfeil menes brudd på forvaltningslovens alminnelige regler om saksbehandling i forvaltningen, eller Dikus egne bestemmelser om behandlingsmåten for søknader slik disse fremgår i informasjon gitt i tilknytning til den aktuelle søknadsprosess.

      Med faglig skjønn menes den faglige vurderingen av søknadens kvalitet som Diku foretar, basert på de faglige, strategiske, geografiske og politiske prioriteringer som reflekteres ved vurderingskriteriene i utlysningen, og på søknadens relative styrke sett opp mot de øvrige søknader som konkurrerer om de samme midler/goder.

      Med vesentlig svikt eller mangel ved utøvelsen av faglig skjønn menes feil i form av at det er tatt utenforliggende hensyn, eller at avgjørelsen er vilkårlig, sterkt urimelig eller innebærer en usaklig forskjellsbehandling.

      Det presiseres for øvrig at det ikke er adgang til å supplere den opprinnelige søknaden med nye eller utdypende opplysninger ved fremsettelsen av en klage (f.eks. supplering av beskrivelser av prosjekt, tiltak, kvalifikasjoner, målsettinger, etc.). Eventuelle slike supplerende opplysninger vil bli sett bort fra i omgjørings- og klagevurderingen.

      Hvordan går man frem for å påklage et vedtak?

      En klage må fremsettes for Diku innen klagefristen, og være signert av en person som har myndighet til å representere den person/institusjon som er part i saken vedtaket gjelder. Klagen må angi hvilket vedtak det klages over, og nevne den endring som ønskes i vedtaket. Klager bør også så langt som mulig søke å klargjøre hvilket grunnlag klagen støtter seg på.

      Fristen for å påklage et avvisnings- eller avslagsvedtak er 3 uker, regnet fra den virkedag da søkeren mottok vedtaket. Fristen utløper på samme virkedag i den tredje påfølgende uke. Dersom utløpsdagen er en helgedag, forlenges fristen til første påfølgende virkedag.

      Hvordan vil klagen behandles av Diku?

      Etter at Diku har bekreftet mottak av en klage, så vil Diku så snart som mulig foreta en vurdering av om klagegrunnene gir grunnlag for en omgjøring av vedtaket. Hvis klagen anses begrunnet, vil Diku kunne fatte vedtak om hel eller delvis omgjøring i søkers favør.

      Hvis Diku ikke finner klagen begrunnet, vil Diku sende klager en begrunnet avgjørelse for hvorfor klagen ikke ledet til omgjøring. Dersom klager ønsker å opprettholde klagen etter å ha mottatt denne begrunnelsen, så vil Diku på søkers oppfordring og uten unødig opphold oversende saken til rett klageinstans. Klager vil da også kunne supplere sine klagegrunner i lys av begrunnelsen fra Diku.

      Hvem som er rett klageinstans beror på hvem som er administrativt ansvarlig for det aktuelle programmet. For de fleste programmer vil det være enten Kunnskapsdepartementet eller Utenriksdepartementet. 

      Klagesaker søkes behandlet så snart som mulig, og Diku har som mål å besvare alle klagehenvendelser innen 3 uker fra mottak.

      Se videre:

    • Offentlighet og innsyn

      Offentlighet og innsyn

      Diku forvalter betydelige offentlige midler til tiltak som skal bidra til å styrke kvaliteten i norsk utdanning. Å forvalte offentlige midler fører med seg et stort ansvar, både med hensyn til korrekt og etterrettelig bruk av midlene, og å arbeide effektivt og målrettet for å sikre at midlene gir best mulig resultat for fellesskapet. Dette er et ansvar vi tar på høyeste alvor, og vi ønsker offentligheten velkommen for å kontrollere oss på at vi håndterer dette ansvaret på en god måte.

      Offentlighet i Dikus forvaltning

      Utover å arbeide aktivt for å selv løpende offentliggjøre viktig informasjon om de ulike deler av vår virksomhet, legger vi stor vekt på å gi enhver slikt innsyn som man har krav på under norsk rett. Reglene om innsyn for allmennheten fremgår i første rekke av lov om rett til innsyn i offentlig verksemd (offentleglova, offl.), mens de som er part i en konkret sak også kan ha rett til såkalt partsinnsyn under lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven, fvl.).

      Utgangspunktet under disse lovene er åpenhet og tilgang. Likevel kan andre hensyn i enkelte tilfeller begrunne at innsyn i visse dokument og opplysninger begrenses, midlertidig (utsatt innsyn) eller permanent (innsynsnekt). Slike unntak kan bl.a. være forankret i taushetsplikt, personvernhensyn, konfidensialitetsregler, og administrative behov for å sikre en god og effektiv saksbehandling. 

      Vi vurderer om slike hensyn gjør seg gjeldende når vi mottar en begjæring om innsyn. Dikus mål er å praktisere så mye offentlighet rundt vår forvaltning som mulig, og at unntak fra innsynsretten kun skal hvor det har hjemmel i lov eller forskrift, og anses strengt nødvendig.  
       

      Innsyn for parter (partsinnsyn)

      Som part i en forvaltningssak har man normalt rett til å gjøre seg kjent med de dokumenter som hører til saken, jf. fvl. § 18. Det gjelder likevel visse unntak fra dette, jf. fvl. §§ 18a-c, 19 og 20.

      For å sikre en rask og sikker behandling av begjæringer om partsinnsyn, anbefaler vi deg å sende kravet til post@diku.no. I begjæringen må du oppgi saksreferanse eller annen informasjon som angir hvilken sak det er tale om, hvilken rolle du har i saken (part/partsrepresentant), samt hvilke saksdokumenter du ønsker innsyn i. Dersom du har spørsmål knyttet til slike forhold, kan du ta kontakt med den saksbehandleren som har håndtert saken hos oss.

      Begjæringer om partsinnsyn vil bli behandlet så raskt som mulig. I enkelte tilfeller vil vi likevel kunne ha behov for mer tid til å behandle innsynsbegjæringer. Da vil vi gi deg et foreløpig svar der vi angir hvorfor behandlingen vil kreve mer tid, samt når du kan forvente å få svar.

      Det vil fremgå av Dikus vedtak i innsynssaken din om visse dokument eller opplysninger omfattet av innsynsbegjæringen er utsatt/unntatt, og hvilket grunnlag dette i tilfelle har. Dersom enkeltstående opplysninger er unntatt fra innsyn, vil disse være sladdet. 

      Vedtak om helt eller delvis avslag kan påklages, jf. fvl. § 21 og Kapittel IV. For mer informasjon om hvordan gå frem for å påklage et vedtak og hvordan klagesaken vil bli behandlet av Diku, vennligst se våre informasjon om klageadgang. 

      Innsyn for allmennheten (alminnelig innsynsrett)

      I kraft av offentleglova har alle fysiske og juridiske personer som hovedregel rett til å få innsyn i dokument som inngår i Dikus forvaltningsvirksomhet, jf. offentleglova (offl.) § 3. Nektelse av innsyn kan likevel skje hvor det foreligger særskilt hjemmel for å unnta dokument eller opplysninger fra slikt innsyn, jf. offentleglova Kapittel 3. Slike unntak kan gjelde for et eller flere dokument i sin helhet, eller for enkeltopplysninger i enkelte dokument som man har bedt om innsyn i. 

      For å sikre en rask og sikker behandling av begjæringer om alminnelig innsyn, anbefaler vi at slike begjæringer enten sendes via vår postliste på eInnsyn, eller per e-post. Ved innsendelse per e-post, er det viktig at man tydelig angir hvilke dokumenter/saker e.l. det er man ønsker innsyn i, jf. offl. § 28. Dersom du har spørsmål når du ønsker slikt innsyn, ber vi om at du tar kontakt med våre arkivmedarbeidere. 

      Begjæringer om alminnelig innsyn vil bli behandlet så raskt som mulig. I enkelte tilfeller vil vi likevel kunne ha behov for mer tid til å behandle innsynsbegjæringer. Da vil vi gi deg et foreløpig svar der vi angir hvorfor behandlingen vil kreve mer tid, samt når du kan forvente å få svar.  

      Det vil fremgå av Dikus vedtak i innsynssaken din om visse dokument eller opplysninger omfattet av innsynsbegjæringen er utsatt/unntatt, og hvilket grunnlag dette i tilfelle har. Dersom enkeltstående opplysninger er unntatt fra innsyn, vil disse være sladdet.

      Vedtak om helt eller delvis avslag kan påklages, jf. offl. § 32. For mer informasjon om hvordan gå frem for å påklage et vedtak og hvordan klagesaken vil bli behandlet av Diku, vennligst se vår informasjon om klageadgang. 

      Se videre:

    • Habilitet

      Habilitet

      Reglene om habilitet skal bidra til at forvaltningsvedtak treffes på et objektivt grunnlag, uten påvirkning av utenforliggende hensyn. Habilitetskravene skal sikre at personer som har tilknytningspunkt til en aktuell sak, som det i alminnelighet ville kunne stilles spørsmål ved, fratrer fra behandlingen av denne saken. At noen erklærer seg, eller blir erklært inhabile til å delta i en sak, betyr derfor ikke at vedkommende er å klandre for noe. Habilitetsreglene er slik sett preventivt innrettede ordensregler, som skal hindre at objektiviteten i saksbehandlingen kan trekkes i tvil. Reglene om habilitet fremgår av forvaltningsloven kapittel II

      Rutiner for å sikre habilitet i Diku

      Som en statlig tilskuddsforvalter med ansvar for fordeling av betydelige offentlige midler, er Diku svært opptatt av at saksbehandlingen vår, og avgjørelsene vi treffer, utelukkende baserer seg på relevante og korrekte fakta, og at de reflekterer et godt faglig skjønn. Som et ledd i dette, er det fast praksis i Diku at personer som skal delta i forvaltningsmessige vurderinger og avgjørelser vurderer sin egen habilitet før deltagelsen påbegynnes, jf. forvaltningsloven § 8.

      Dette gjelder uavhengig av om personen er en ansatt saksbehandler i Diku eller en ekstern fagperson som deltar i Dikus saksbehandling eller i avgjørelse av slike saker, og om avgjørelsene fattes individuelt eller gjennom kollegiale organ (komitéer, programstyrer, ekspertgrupper, e.l.). Alle eksternt engasjerte fagpersoner plikter å følge de samme rutiner som våre interne ansatte med hensyn til habilitet.  

      I tvilstilfeller avgjøres spørsmål om habilitet av seksjonsledere, eventuelt med bistand fra våre jurister.

      Forhold som fører til inhabilitet

      Den sentrale regel for å vurdere habilitet er forvaltningsloven § 6. Bestemmelsen skiller mellom tilknytningsforhold som leder til automatisk inhabilitet (§ 6, første avsnitt), og forhold som ut fra en nærmere vurdering kan lede til at inhabilitet konstateres (§ 6, annet avsnitt).

      De forholdene som fører til automatisk habilitet er alle knyttet til relasjonen mellom personen som skal delta i saksbehandlingen og én eller flere parter i saken (om begrepet «part», se forvaltningsloven § 2, bokstav e). Dette er normalt enkelt å fastslå, da tilknytningspunktene angår forhold som slektskap o.l.  

      Dersom ingen slike automatisk inhabiliserende forhold foreligger, kan saksbehandleren likevel være inhabil dersom det foreligger «særegne forhold» som er «egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet». Diku praktiserer en streng norm ved vurderingen av om det foreligger slike særegne forhold.

      En saksbehandler vil også bli konstatert inhabil dersom hans eller hennes nærmeste leder er inhabil (såkalt «avledet inhabilitet», se § 6, tredje avsnitt).

      Konsekvenser av inhabilitet

      Bestemmelsen i forvaltningsloven § 6 gjør det klart at all deltagelse i forvaltningssaker er forbudt for den som er inhabil («ugild til å …»).

      I tilfeller hvor arbeidet allerede er påbegynt når det blir klart at vedkommende er inhabil, så må personen straks avslutte sin befatning med saken og overgi den til en ny saksbehandler som er habil. Den nye saksbehandleren må da foreta en ny og selvstendig vurdering av saken, slik at eventuelle skjevheter ved den inhabile personens vurdering blir nøytralisert.

      Dersom noen som er inhabile har deltatt i saksbehandlingen frem mot et enkeltvedtak, f.eks. et vedtak om tilskudd, så vil det kunne danne grunnlag for en klage over vedtaket. Inhabilitet vil kunne medføre at vedtaket er ugyldig, og at det må undergis en fornyet vurdering, jf. forvaltningsloven § 41.

      Se videre:

      Forvaltningsloven (via Lovdata.no)

    Mer om Lærebokutvalget for høyere utdanning

    Medlemmer av Lærebokutvalget for perioden 01.07.2016 - 30.06.2020

    Leder: Universitetslektor Klara Sjo (Norges Handelshøyskole)

    Medlemmer:

    • Dosent Hilde Traavik (Høgskulen på Vestlandet)
    • Førsteamanuensis Magne Olav Sydnes (Universitetet i Stavanger)
    • Universitetslektor Per Inge Båtnes (OsloMet)
    • Forlagssjef Birgit Skaldehaug (Den Norske Forleggerforening)
    • Førsteamanuensis Aslaug Veum (Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening)

    Varamedlemmer:

    • Førsteamanuensis Gunn Enli (Universitetet i Oslo)
    • Førstebibliotekar Olav Aas (Universitetet i Bergen)
    • Universitetslektor Unni Bogstrand Segberg (Universitetet i Agder)
    • Professor Sigbjørn Hervik (Universitetet i Stavanger )
    • Vara for Birgit Skaldehaug: Forlagsdirektør Hege Gundersen (Den Norske Forleggerforening)
    • Vara for Aslaug Veum: Førstelektor Gro Ulland ((Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening)

    Tildelinger

    • Høsten 2019

      Høsten 2019 mottok Lærebokutvalget 40 søknader, hvorav 35 ble tildelt støtte.

    • Våren 2019
      • Våren 2019 mottok Lærebokutvalget 54 søknader, hvorav 45 ble tildelt støtte.
      • Total tildeling våren 2019 var på 3 447 609 kr.
      • Se liste over tildelinger våren 2019.
      • Du finner oversikt over alle bøker som har blitt tildelt støtte fra Lærebokutvalget fra og med 2018 i Dikus prosjektdatabase.
    • Høsten 2018
      • Høsten 2018 mottok Lærebokutvalget 43 søknader, hvorav 32 ble tildelt støtte.
      • Total tildeling høsten 2018 var på 2 217 557 kr.  
      • Du finner en oversikt over alle bøker som har blitt tildelt støtte fra Lærebokutvalget i 2018 i Dikus prosjektdatabase