Partnerskapsprogrammet for Nord-Amerika

Partnerskapsprogrammet for Nord-Amerika tildeler støtte til samarbeid med høyere utdanningsinstitusjoner i USA og Canada. 

Søknadsfrist: 25. september 2019 innen kl 12:00

    Hvem kan søke?

    Universiteter og høgskoler.

    Hva kan søkes støtte til?

    Partnerskapsprogrammet for Nord-Amerika støtter samarbeid mellom Norge, USA og Canada, for å utvikle institusjonelt forankrede partnerskap av høy kvalitet. Sentrale målsettinger er økt samarbeid, økt kobling mellom forskning og utdanning, økt samarbeid med arbeids- og næringsliv og økt studentmobilitet. 

    Diku lyser ut midler til:  

    • 2-årige prosjekter
    • 4-årige prosjekter

    Aktivitetene kan inkludere alle høyere utdanningsnivå (bachelor, master og PhD).

    Det kan søkes om prosjekter innen alle fagfelt, inkludert tverrfaglige prosjekter

    Slik søker du

    • Hvordan sende inn søknad
      • Søknaden leverer du elektronisk i Dikus søknads- og rapporteringssystem Espresso
      • Er du allerede registrert i Espresso? Logg deg inn med brukernavn (e-postadresse) og passord.  
      • Er du ikke registrert i Espresso? Klikk på «Registrer ny bruker». 

      I Espresso finner du oversikt over Dikus programmer og ordninger som har åpne søknadsfrister, og lenke for å opprette ny søknad. Klikk på lenken til ordningen du ønsker å søke på.

    • Innhold i søknad

      Se søknadsskjema i Espresso samt fullstendig utlysning for nærmere informasjon om hva søknaden skal inneholde, inkludert krav til vedlegg.

    • Søknadsveiledning

      Trenger du veiledning underveis? Diku tilbyr individuell veiledning helt frem til søknadsfristen. Vi vil svare på spørsmål, men kan ikke lese gjennom søknadsutkast. Veiledning kan gjøres på e-post, telefon eller ansikt til ansikt.  
      Interessert? Ta kontakt for nærmere avtale.

    Eksempler på prosjektaktiviteter

    Her er noen eksempler på typiske prosjektaktiviteter, listen er ikke uttømmende.

    • Prosjektutvikling: Internasjonale prosjektmøter. Felles utvikling av fag, fagplaner, studieprogrammer og grader. Utvikling av nye læremateriell og –metoder, inkludert digitalt innhold og -verktøy. Formidlings aktiviteter  
    • Implementering av samarbeid mellom høyere utdanningsinstitusjoner: Student mobilitet. Studentinvolvering i forskningsaktivitet /-prosjekt. Felles undervisning og veiledning, inkl. gjesteforelesninger. Felles prosjektoppgaver for studenter. Intensivkurs, feltkurs og sommerskoler. Workshops og seminar. Kurs/trening/studie besøk for akademisk og administrativt personell
    • Implementering av samarbeid med arbeids- og næringsliv: Student arbeidspraksis, Internships eller trainee ordninger. Tilrettelegging for studentinvolvering i FOU prosjekt og/eller involvering av offentlige eller private bedrifter i studentprosjekt. Tilrettelegging av studententreprenørskap eller innovasjonsprosjekter. Gjesteforelesninger, workshops og seminar som involverer forelesere, veiledere eller rådgivere fra offentlig eller privat sektor

    Forsikring

    • Forsikring av norske studenter i USA

      Norske studenter som reiser på utveksling til USA er i utgangspunktet godt forsikret dersom de trenger medisinsk hjelp. Amerikanske institusjoner kan imidlertid kreve at studentene kjøper deres forsikring, noe som medfører ekstrakostnader.  

      Det er etter hvert stadig flere universiteter i USA som ikke godkjenner HELFO-forsikringen, også blant de som har hatt norske partnere lenge. Dette henger blant annet sammen med innføringen av the Affordable Care Act, som i større grad enn tidligere spesifiserer hva som må være dekket av en helseforsikring. Dessverre viser det seg vanskelig å få gjennom fritak dersom et universitet i USA først har bestemt seg for at det kun vil godta egen forsikring. 

      Diku og HELFO har utviklet et brev som beskriver den norske forsikringen, til hjelp for norske institusjoner som skal forhandle med sine partnere om fritak fra dette for sine studenter.

    • Forsikring gjennom HELFO og Equian

      Studenter med støtte fra Lånekassen har automatisk medlemskap i folketrygden, og studenter uten støtte fra Lånekassen kan søke om frivillig medlemskap og få de samme rettighetene.

      På samme måte som i Norge dekker folketrygden alle nødvendige utgifter i forbindelse med legehjelp og sykehusopphold, og det som dekkes under folketrygden tilfredsstiller kravene til helseforsikring som det amerikanske utenriksdepartementet stiller for å få visum til USA .

      For å administrere folketrygden i USA har Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) inngått en avtale med et amerikansk selskap innen forsikringsforvaltning,

      Equian

      Equian fungerer på samme måte som et amerikansk forsikringsselskap, og betaler ut midler på vegne av HELFO.

    • Amerikanske institusjoner kan kreve privat forsikring

      Alle universiteter i USA tilbyr helseforsikring til sine studenter som tilfredsstiller de ulike kravene som stilles fra føderalt og statlig nivå. Det er opp til institusjonen selv hvorvidt de vil åpne for å godkjenne alternative forsikringer som studenter har. Noen godtar fritak fra institusjonens forsikring, andre velger å innføre et allment krav om at alle må kjøpe den.

      Norske institusjoner kan derfor oppleve at deres amerikanske partnerinstitusjoner krever at de norske studentene kjøper dyre forsikringer som gir tilsvarende eller dårligere dekning og høyere egenandeler enn hva studentene allerede har fra folketrygden. Dette medfører unødvendige ekstrakostnader for de norske studentene.

      Norske institusjoner ønsker i størst mulig grad å forhandle frem fritak (waiver) for sine studenter fra kjøp av partnerinstitusjonens helseforsikring. SIU og HELFO har utviklet et brev som beskriver den norske forsikringen og hva som er dekket (lenke nederst på siden). Her vil mange av de ulike detaljene som etterspørres være besvart og dette vil forhåpentlig være til hjelp i kontakten med de amerikanske partnerinstitusjonene.

      Mer informasjon om helseforsikring i utlandet finnes på www.helsenorge.no.

      Spørsmål om forsikring av norske studenter i USA kan rettes til Equian: helfo@equian.com, telefon: +1 800-962-6831.

    • Båretransport

      Når det gjelder  båretransport (repatriation of remains), så er dette også dekket av folketrygden. Båretransport ved dødsfall i utlandet håndteres av NAV Forvaltning Hordaland (the Norwegian National Office for Social Insurance abroad). For norske studenter dekkes alle kostnader, minus en egenandel på ti prosent av de estimerte utgiftene til begravelse. Denne stønaden er nedfelt i Folketrygdloven, forskrift om stønad ved dødsfall utenfor Norge. Spørsmål om båretransport kan rettes til NAV Forvaltning Hordaland, Gravferdsavdelingen, Postboks 6244, 5893 Bergen, telefon +47 55 55 33 33.

    Slik rapporterer du

    Alle prosjekter skal rapporteres gjennom Dikus elektroniske søknads- og rapporteringssystem, Espresso.

    Frister:

    • 4-årige prosjekter (NNA-2016) rapporterer årlig innen 1. mars.
    • 2-årige prosjektmidler rapporterer etter avsluttet prosjektperiode. Tidligere tildelte midler har følgende frister:

     Tidligere tildelte midler har følgende frister:

    • 2- årige midler tildelt i 2016 (PNA-2016/): 1. mars 2019
    • 2-årige midler tildelt i 2017 (PNA-2017/): 1. mars 2020

    Juridisk informasjon

    • Klageadgang

      Klageadgang

      Dersom du mener at Dikus vedtak om avvisning eller avslag på en søknad skyldes saksbehandlingsfeil eller vesentlig svikt eller mangler ved skjønnsutøvingen, så kan du klage på vedtaket. Nedenfor finner du nærmere informasjon om hvilke vedtak og typer feil som kan påklages, hvordan man kan gå frem for å fremme en klage, og hvordan denne vil bli behandlet av Diku.

      Hvilke vedtak kan påklages?

      Dikus vedtak om avvisning av eller avslag på en søknad om tildeling av midler kan påklages. I tillegg kan avvisnings- og avslagsvedtak knyttet til innsynsbegjæringer påklages.

      Med avvisning av en søknad menes at søknaden ikke tas under realitetsbehandling fordi den er funnet å ha formelle feil eller mangler, f.eks. at den er innlevert etter søknadsfristen, eller at den bryter andre formelle krav som gjelder for den aktuelle søknadstypen. Med avslag på en søknad menes at søknaden etter realitetsbehandling ikke er blitt innvilget eller ikke innvilget fullt ut, f.eks. fordi søknaden som følge av mangler/svakheter ikke nådde opp i konkurransen om midler.

      Hvilke grunnlag kan en klage støttes på?

      En klage over vedtak knyttet til en søknad om tildeling av midler kan kun begrunnes med at avvisningen eller avslaget skyldes en formell saksbehandlingsfeil eller vesentlig svikt eller mangel ved utøvelsen av det faglige skjønn som ligger til grunn for vedtaket.

      Med formelle saksbehandlingsfeil menes brudd på forvaltningslovens alminnelige regler om saksbehandling i forvaltningen, eller Dikus egne bestemmelser om behandlingsmåten for søknader slik disse fremgår i informasjon gitt i tilknytning til den aktuelle søknadsprosess.

      Med faglig skjønn menes den faglige vurderingen av søknadens kvalitet som Diku foretar, basert på de faglige, strategiske, geografiske og politiske prioriteringer som reflekteres ved vurderingskriteriene i utlysningen, og på søknadens relative styrke sett opp mot de øvrige søknader som konkurrerer om de samme midler/goder.

      Med vesentlig svikt eller mangel ved utøvelsen av faglig skjønn menes feil i form av at det er tatt utenforliggende hensyn, eller at avgjørelsen er vilkårlig, sterkt urimelig eller innebærer en usaklig forskjellsbehandling.

      Det presiseres for øvrig at det ikke er adgang til å supplere den opprinnelige søknaden med nye eller utdypende opplysninger ved fremsettelsen av en klage (f.eks. supplering av beskrivelser av prosjekt, tiltak, kvalifikasjoner, målsettinger, etc.). Eventuelle slike supplerende opplysninger vil bli sett bort fra i omgjørings- og klagevurderingen.

      Hvordan går man frem for å påklage et vedtak?

      En klage må fremsettes for Diku innen klagefristen, og være signert av en person som har myndighet til å representere den person/institusjon som er part i saken vedtaket gjelder. Klagen må angi hvilket vedtak det klages over, og nevne den endring som ønskes i vedtaket. Klager bør også så langt som mulig søke å klargjøre hvilket grunnlag klagen støtter seg på.

      Fristen for å påklage et avvisnings- eller avslagsvedtak er 3 uker, regnet fra den virkedag da søkeren mottok vedtaket. Fristen utløper på samme virkedag i den tredje påfølgende uke. Dersom utløpsdagen er en helgedag, forlenges fristen til første påfølgende virkedag.

      Hvordan vil klagen behandles av Diku?

      Etter at Diku har bekreftet mottak av en klage, så vil Diku så snart som mulig foreta en vurdering av om klagegrunnene gir grunnlag for en omgjøring av vedtaket. Hvis klagen anses begrunnet, vil Diku kunne fatte vedtak om hel eller delvis omgjøring i søkers favør.

      Hvis Diku ikke finner klagen begrunnet, vil Diku sende klager en begrunnet avgjørelse for hvorfor klagen ikke ledet til omgjøring. Dersom klager ønsker å opprettholde klagen etter å ha mottatt denne begrunnelsen, så vil Diku på søkers oppfordring og uten unødig opphold oversende saken til rett klageinstans. Klager vil da også kunne supplere sine klagegrunner i lys av begrunnelsen fra Diku.

      Hvem som er rett klageinstans beror på hvem som er administrativt ansvarlig for det aktuelle programmet. For de fleste programmer vil det være enten Kunnskapsdepartementet eller Utenriksdepartementet. 

      Klagesaker søkes behandlet så snart som mulig, og Diku har som mål å besvare alle klagehenvendelser innen 3 uker fra mottak.

      Se videre:

    • Offentlighet og innsyn

      Offentlighet og innsyn

      Diku forvalter betydelige offentlige midler til tiltak som skal bidra til å styrke kvaliteten i norsk utdanning. Å forvalte offentlige midler fører med seg et stort ansvar, både med hensyn til korrekt og etterrettelig bruk av midlene, og å arbeide effektivt og målrettet for å sikre at midlene gir best mulig resultat for fellesskapet. Dette er et ansvar vi tar på høyeste alvor, og vi ønsker offentligheten velkommen for å kontrollere oss på at vi håndterer dette ansvaret på en god måte.

      Offentlighet i Dikus forvaltning

      Utover å arbeide aktivt for å selv løpende offentliggjøre viktig informasjon om de ulike deler av vår virksomhet, legger vi stor vekt på å gi enhver slikt innsyn som man har krav på under norsk rett. Reglene om innsyn for allmennheten fremgår i første rekke av lov om rett til innsyn i offentlig verksemd (offentleglova, offl.), mens de som er part i en konkret sak også kan ha rett til såkalt partsinnsyn under lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven, fvl.).

      Utgangspunktet under disse lovene er åpenhet og tilgang. Likevel kan andre hensyn i enkelte tilfeller begrunne at innsyn i visse dokument og opplysninger begrenses, midlertidig (utsatt innsyn) eller permanent (innsynsnekt). Slike unntak kan bl.a. være forankret i taushetsplikt, personvernhensyn, konfidensialitetsregler, og administrative behov for å sikre en god og effektiv saksbehandling. 

      Vi vurderer om slike hensyn gjør seg gjeldende når vi mottar en begjæring om innsyn. Dikus mål er å praktisere så mye offentlighet rundt vår forvaltning som mulig, og at unntak fra innsynsretten kun skal hvor det har hjemmel i lov eller forskrift, og anses strengt nødvendig.  
       

      Innsyn for parter (partsinnsyn)

      Som part i en forvaltningssak har man normalt rett til å gjøre seg kjent med de dokumenter som hører til saken, jf. fvl. § 18. Det gjelder likevel visse unntak fra dette, jf. fvl. §§ 18a-c, 19 og 20.

       For å sikre en rask og sikker behandling av begjæringer om partsinnsyn, anbefaler vi deg å sende kravet til postmottak@diku.no. I begjæringen må du oppgi saksreferanse eller annen informasjon som angir hvilken sak det er tale om, hvilken rolle du har i saken (part/partsrepresentant), samt hvilke saksdokumenter du ønsker innsyn i. Dersom du har spørsmål knyttet til slike forhold, kan du ta kontakt med den saksbehandleren som har håndtert saken hos oss.

      Begjæringer om partsinnsyn vil bli behandlet så raskt som mulig. I enkelte tilfeller vil vi likevel kunne ha behov for mer tid til å behandle innsynsbegjæringer. Da vil vi gi deg et foreløpig svar der vi angir hvorfor behandlingen vil kreve mer tid, samt når du kan forvente å få svar.

      Det vil fremgå av Dikus vedtak i innsynssaken din om visse dokument eller opplysninger omfattet av innsynsbegjæringen er utsatt/unntatt, og hvilket grunnlag dette i tilfelle har. Dersom enkeltstående opplysninger er unntatt fra innsyn, vil disse være sladdet. 

      Vedtak om helt eller delvis avslag kan påklages, jf. fvl. § 21 og Kapittel IV. For mer informasjon om hvordan gå frem for å påklage et vedtak og hvordan klagesaken vil bli behandlet av Diku, vennligst se våre informasjon om klageadgang. 

      Innsyn for allmennheten (alminnelig innsynsrett)

      I kraft av offentleglova har alle fysiske og juridiske personer som hovedregel rett til å få innsyn i dokument som inngår i Dikus forvaltningsvirksomhet, jf. offentleglova (offl.) § 3. Nektelse av innsyn kan likevel skje hvor det foreligger særskilt hjemmel for å unnta dokument eller opplysninger fra slikt innsyn, jf. offentleglova Kapittel 3. Slike unntak kan gjelde for et eller flere dokument i sin helhet, eller for enkeltopplysninger i enkelte dokument som man har bedt om innsyn i. 

      For å sikre en rask og sikker behandling av begjæringer om alminnelig innsyn, anbefaler vi at slike begjæringer enten sendes via vår postliste på eInnsyn, eller per e-post. Ved innsendelse per e-post, er det viktig at man tydelig angir hvilke dokumenter/saker e.l. det er man ønsker innsyn i, jf. offl. § 28. Dersom du har spørsmål når du ønsker slikt innsyn, ber vi om at du tar kontakt med våre arkivmedarbeidere. 

      Begjæringer om alminnelig innsyn vil bli behandlet så raskt som mulig. I enkelte tilfeller vil vi likevel kunne ha behov for mer tid til å behandle innsynsbegjæringer. Da vil vi gi deg et foreløpig svar der vi angir hvorfor behandlingen vil kreve mer tid, samt når du kan forvente å få svar.  

      Det vil fremgå av Dikus vedtak i innsynssaken din om visse dokument eller opplysninger omfattet av innsynsbegjæringen er utsatt/unntatt, og hvilket grunnlag dette i tilfelle har. Dersom enkeltstående opplysninger er unntatt fra innsyn, vil disse være sladdet.

      Vedtak om helt eller delvis avslag kan påklages, jf. offl. § 32. For mer informasjon om hvordan gå frem for å påklage et vedtak og hvordan klagesaken vil bli behandlet av Diku, vennligst se vår informasjon om klageadgang. 

      Se videre:

    • Habilitet

      Habilitet

      Reglene om habilitet skal bidra til at forvaltningsvedtak treffes på et objektivt grunnlag, uten påvirkning av utenforliggende hensyn. Habilitetskravene skal sikre at personer som har tilknytningspunkt til en aktuell sak, som det i alminnelighet ville kunne stilles spørsmål ved, fratrer fra behandlingen av denne saken. At noen erklærer seg, eller blir erklært inhabile til å delta i en sak, betyr derfor ikke at vedkommende er å klandre for noe. Habilitetsreglene er slik sett preventivt innrettede ordensregler, som skal hindre at objektiviteten i saksbehandlingen kan trekkes i tvil. Reglene om habilitet fremgår av forvaltningsloven kapittel II

      Rutiner for å sikre habilitet i Diku

      Som en statlig tilskuddsforvalter med ansvar for fordeling av betydelige offentlige midler, er Diku svært opptatt av at saksbehandlingen vår, og avgjørelsene vi treffer, utelukkende baserer seg på relevante og korrekte fakta, og at de reflekterer et godt faglig skjønn. Som et ledd i dette, er det fast praksis i Diku at personer som skal delta i forvaltningsmessige vurderinger og avgjørelser vurderer sin egen habilitet før deltagelsen påbegynnes, jf. forvaltningsloven § 8.

      Dette gjelder uavhengig av om personen er en ansatt saksbehandler i Diku eller en ekstern fagperson som deltar i Dikus saksbehandling eller i avgjørelse av slike saker, og om avgjørelsene fattes individuelt eller gjennom kollegiale organ (komitéer, programstyrer, ekspertgrupper, e.l.). Alle eksternt engasjerte fagpersoner plikter å følge de samme rutiner som våre interne ansatte med hensyn til habilitet.  

      I tvilstilfeller avgjøres spørsmål om habilitet av seksjonsledere, eventuelt med bistand fra våre jurister.

      Forhold som fører til inhabilitet

      Den sentrale regel for å vurdere habilitet er forvaltningsloven § 6. Bestemmelsen skiller mellom tilknytningsforhold som leder til automatisk inhabilitet (§ 6, første avsnitt), og forhold som ut fra en nærmere vurdering kan lede til at inhabilitet konstateres (§ 6, annet avsnitt).

      De forholdene som fører til automatisk habilitet er alle knyttet til relasjonen mellom personen som skal delta i saksbehandlingen og én eller flere parter i saken (om begrepet «part», se forvaltningsloven § 2, bokstav e). Dette er normalt enkelt å fastslå, da tilknytningspunktene angår forhold som slektskap o.l.  

      Dersom ingen slike automatisk inhabiliserende forhold foreligger, kan saksbehandleren likevel være inhabil dersom det foreligger «særegne forhold» som er «egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet». Diku praktiserer en streng norm ved vurderingen av om det foreligger slike særegne forhold.

      En saksbehandler vil også bli konstatert inhabil dersom hans eller hennes nærmeste leder er inhabil (såkalt «avledet inhabilitet», se § 6, tredje avsnitt).

      Konsekvenser av inhabilitet

      Bestemmelsen i forvaltningsloven § 6 gjør det klart at all deltagelse i forvaltningssaker er forbudt for den som er inhabil («ugild til å …»).

      I tilfeller hvor arbeidet allerede er påbegynt når det blir klart at vedkommende er inhabil, så må personen straks avslutte sin befatning med saken og overgi den til en ny saksbehandler som er habil. Den nye saksbehandleren må da foreta en ny og selvstendig vurdering av saken, slik at eventuelle skjevheter ved den inhabile personens vurdering blir nøytralisert.

      Dersom noen som er inhabile har deltatt i saksbehandlingen frem mot et enkeltvedtak, f.eks. et vedtak om tilskudd, så vil det kunne danne grunnlag for en klage over vedtaket. Inhabilitet vil kunne medføre at vedtaket er ugyldig, og at det må undergis en fornyet vurdering, jf. forvaltningsloven § 41.

      Se videre:

      Forvaltningsloven (via Lovdata.no)

    Mer om Partnerskapsprogrammet for Nord-Amerika

    USA og Canada er med blant de åtte prioriterte samarbeidslandene utenfor EU/EØS og siden 2008 har 169 prosjekter fått støtte gjennom Partnerskapsprogrammet for Nord-Amerika.  

    USA er det mest attraktive landet for studenter og forskere fra hele verden, og ingen andre land er i nærheten av å ha like mange topplasseringer i internasjonale rangeringer. 

    Canada er ifølge OECD blant de fem beste i verden på barns ferdigheter i lesing, matematikk og naturfag. Landet scorer høyt på globale rangeringslister for universiteter og har en velutdannet befolkning. Norge og Canada samarbeider spesielt innen forskning og utdanning i nordområdene. 

    Norges Forskningsråd har laget veikart til forskningssamarbeid mellom Norge og de åtte prioriterte samarbeidslandene utenfor EU/EØS.

    Andre aktuelle programmer for samarbeid med USA og Canada

    Søk i Dikus prosjektkatalog for mer informasjon om prosjekter som omfatter samarbeid med USA og Canada.