Pilotordning for økt internasjonalisering i opplæring og utdanning i kommunesektoren

Diku lyser ut inntil seks kostnadsdekkende kursplasser for norske kommuner som ønsker å styrke sitt arbeid med internasjonalisering i barnehage, skole og kommunal voksenopplæring. Kurset skal bidra til økt forståelse for hvordan internasjonalt utdanningssamarbeid kan brukes strategisk for å nå nasjonale og lokale mål på utdanningsfeltet. 

Søknadsfrist: 25. mai 2021 innen kl 12:00

    Hvem kan søke?

    Samtlige norske kommuner, i egenskap av å være barnehage- og skoleeier, kan søke om kursplass og tilhørende tilskudd under denne utlysningen.  

    Søkere må etablere en prosjektgruppe som oppfyller følgende minimumskrav til sammensetning:  

    • Én representant fra administrativ ledelse (kategori 1)  
    • Én representant fra relevant fagavdeling for skole/barnehage (kategori 2) 
    • To representanter fra barnehage- og/eller skoleledelse (kategori 3) 

    Hva kan du få støtte til?

    Dere kan søke om kursplass for kommunen med tilhørende tilskudd. Kurset vil finne sted i perioden november 2021 til oktober 2022.  

    Kommunenes egne planer for og arbeid med internasjonalisering vil stå sentralt i kursgjennomføringen. I kursperioden vil det gjennomføres fysiske samlinger som vil bli supplert med digitale samlinger. Deltakende kommuner forplikter seg til deltakelse på samtlige fysiske og digitale samlinger. Deltakelse vil også medføre interne forberedelser og etterarbeid i kommunens prosjektgruppe mellom samlinger.  

    For mer informasjon viser vi til tentativ kurs- og arbeidsplan

    Med innvilgelse av kursplass for kommunen følger dekning av reise- og oppholdskostnader for inntil 5 personer til hver fysisk samling som gjennomføres som ledd i kursgjennomføringen, samt et tilskudd på NOK 100 000 til dekning av kostnader knyttet til eksempelvis frikjøp av personalressurser og interne møtekostnader i kursperioden, og eventuelle kostnader til relevant ekstern assistanse og rådgivning tilknyttet kommunens eget arbeid i forbindelse med kursgjennomføringen.    

    I tillegg kan det søkes om et tilleggsbeløp til dekning av kostnader forbundet med deltagelse på fysiske samlinger for personer med særlige behov, oppad begrenset til NOK 25 000 per fysiske kurssamling. 

    Hvilke vilkår vil gjelde for kommuner som får tilskudd?  

    Kommuner som får kursplass, forplikter seg til å gjennomføre. Dette innebærer:  

    • Deltakelse på fysiske samlinger med minimum personer fra kategori 2 og 3  
    • Deltakelse på digitale samlinger med minimum personer fra kategori 2 og 3   
    • Forberedelse- og etterarbeid i prosjektgruppen mellom samlinger 

    Deltakende kommuner forventes også å gjennomføre arbeid mellom kurssamlingene, og må sikre kontinuitet i prosjektgruppen gjennom kursperioden. 

    Slik søker du

    For å søke om plass må dere fylle ut og levere en søknad i Dikus elektroniske søknadsportal «Espresso».  

    Hvis du ikke tidligere har brukt «Espresso», så må du opprette en bruker. Dersom du har problem med å opprette bruker eller å logge deg på, vennligst bruk veiledningen tilgjengelig her eller ta kontakt med en av kontaktpersonene for denne utlysningen.   

    I søknadsskjemaet er det hjelpetekster som gir veiledning om hva slags informasjon som er etterspurt i de ulike feltene.  

    Søknaden må oppfylle minimumskravene som gjelder under denne utlysningen.  

    Slik behandles søknaden

    For å bli vurdert må søknaden oppfylle følgende minimumskrav:  

    • Søknaden må være levert av en norsk kommune  
    • Søknaden må oppfylle minimumskravet til sammensetning av prosjektgruppe 
    • Søknaden må være levert innen fristen som gjelder for denne utlysningen 
    • Søknaden må være levert via Dikus søknadsportal «Espresso» 

    Søknader som ikke oppfyller disse krav vil bli vurdert som mangelfulle og avvist. 

    Kvalitetsvurdering

    Alle søknader som oppfyller minstekravene, vil gjennomgå en kvalitetsvurdering. 

    Søknadene vil bli vurdert av Diku og rangert etter poengsum. Maksimal poengsum per søknad er 20 poeng. Poengsum for den enkelte søknad fastsettes ut fra en skjønnsmessig vurdering av søknadens kvalitet på bakgrunn av følgende kriterier:

    • Organisering (maks. 5 poeng)  

    Under dette kriteriet vil forankringen av prosjektgruppen og det planlagte egenarbeidet bli vurdert, inkludert styrken på relevante samarbeidsstrukturer etablert for å fremme effekten av kursdeltagelsen.

    • Motivasjon og behov (maks. 10 poeng) 

    Under dette kriteriet vil motivasjonen og behovet for deltagelse bli vurdert, inkludert beskrivelsen av koblinger til kommunens eksisterende arbeid med kvalitetsutvikling og hvordan kommunen ønsker å nyttiggjøre seg av internasjonale utdanningsprogram o.l.   

    • Forventet utbytte (maks. 5 poeng) 

    Under dette kriteriet vil forventet utbytte og resultater fra deltagelsen, samt potensiell effekt på kommunenivå og i barnehager/skoler i kommunen, bli vurdert. 

    Dersom søknader oppnår lik poengsum, vil disse igjen rangeres etter delpoengsum oppnådd på kriteriene i følgende prioritert rekkefølge: 

    1. Motivasjon og behov 
    2. Organisering 
    3. Forventet utbytte 

    Søkerne med høyest poengsum vil bli innvilget kursplass og tilhørende tilskudd. Det er totalt seks kursplasser/tilskudd tilgjengelig under denne utlysningen.  

    Når kan dere forvente svar på søknaden?  

    Alle søkere vil bli informert om utfallet av søknadsprosessen. Vi anslår at vedtak om tildeling vil bli sendt ut senest innen 16. august 2021. Vedtakene vil være begrunnet. 

    Slik rapporterer du

    Deltakende kommuner må innen 15. november 2022 levere en sluttrapport i slikt format krevd av Diku. Mer informasjon om rapportering vil gis i god tid før fristen.   

    Juridisk informasjon

    • Klageadgang

      Klageadgang

      Dersom du mener at Dikus vedtak om avvisning eller avslag på en søknad skyldes saksbehandlingsfeil eller vesentlig svikt eller mangler ved skjønnsutøvingen, så kan du klage på vedtaket. Nedenfor finner du nærmere informasjon om hvilke vedtak og typer feil som kan påklages, hvordan man kan gå frem for å fremme en klage, og hvordan denne vil bli behandlet av Diku.

      Hvilke vedtak kan påklages?

      Dikus vedtak om avvisning av eller avslag på en søknad om tildeling av midler kan påklages. I tillegg kan avvisnings- og avslagsvedtak knyttet til innsynsbegjæringer påklages.

      Med avvisning av en søknad menes at søknaden ikke tas under realitetsbehandling fordi den er funnet å ha formelle feil eller mangler, f.eks. at den er innlevert etter søknadsfristen, eller at den bryter andre formelle krav som gjelder for den aktuelle søknadstypen. Med avslag på en søknad menes at søknaden etter realitetsbehandling ikke er blitt innvilget eller ikke innvilget fullt ut, f.eks. fordi søknaden som følge av mangler/svakheter ikke nådde opp i konkurransen om midler.

      Hvilke grunnlag kan en klage støttes på?

      En klage over vedtak knyttet til en søknad om tildeling av midler kan kun begrunnes med at avvisningen eller avslaget skyldes en formell saksbehandlingsfeil eller vesentlig svikt eller mangel ved utøvelsen av det faglige skjønn som ligger til grunn for vedtaket.

      Med formelle saksbehandlingsfeil menes brudd på forvaltningslovens alminnelige regler om saksbehandling i forvaltningen, eller Dikus egne bestemmelser om behandlingsmåten for søknader slik disse fremgår i informasjon gitt i tilknytning til den aktuelle søknadsprosess.

      Med faglig skjønn menes den faglige vurderingen av søknadens kvalitet som Diku foretar, basert på de faglige, strategiske, geografiske og politiske prioriteringer som reflekteres ved vurderingskriteriene i utlysningen, og på søknadens relative styrke sett opp mot de øvrige søknader som konkurrerer om de samme midler/goder.

      Med vesentlig svikt eller mangel ved utøvelsen av faglig skjønn menes feil i form av at det er tatt utenforliggende hensyn, eller at avgjørelsen er vilkårlig, sterkt urimelig eller innebærer en usaklig forskjellsbehandling.

      Det presiseres for øvrig at det ikke er adgang til å supplere den opprinnelige søknaden med nye eller utdypende opplysninger ved fremsettelsen av en klage (f.eks. supplering av beskrivelser av prosjekt, tiltak, kvalifikasjoner, målsettinger, etc.). Eventuelle slike supplerende opplysninger vil bli sett bort fra i omgjørings- og klagevurderingen.

      Hvordan går man frem for å påklage et vedtak?

      En klage må fremsettes for Diku innen klagefristen, og være signert av en person som har myndighet til å representere den person/institusjon som er part i saken vedtaket gjelder. Klagen må angi hvilket vedtak det klages over, og nevne den endring som ønskes i vedtaket. Klager bør også så langt som mulig søke å klargjøre hvilket grunnlag klagen støtter seg på.

      Fristen for å påklage et avvisnings- eller avslagsvedtak er 3 uker, regnet fra den virkedag da søkeren mottok vedtaket. Fristen utløper på samme virkedag i den tredje påfølgende uke. Dersom utløpsdagen er en helgedag, forlenges fristen til første påfølgende virkedag.

      Hvordan vil klagen behandles av Diku?

      Etter at Diku har bekreftet mottak av en klage, så vil Diku så snart som mulig foreta en vurdering av om klagegrunnene gir grunnlag for en omgjøring av vedtaket. Hvis klagen anses begrunnet, vil Diku kunne fatte vedtak om hel eller delvis omgjøring i søkers favør.

      Hvis Diku ikke finner klagen begrunnet, vil Diku sende klager en begrunnet avgjørelse for hvorfor klagen ikke ledet til omgjøring. Dersom klager ønsker å opprettholde klagen etter å ha mottatt denne begrunnelsen, så vil Diku på søkers oppfordring og uten unødig opphold oversende saken til rett klageinstans. Klager vil da også kunne supplere sine klagegrunner i lys av begrunnelsen fra Diku.

      Hvem som er rett klageinstans beror på hvem som er administrativt ansvarlig for det aktuelle programmet. For de fleste programmer vil det være enten Kunnskapsdepartementet eller Utenriksdepartementet. 

      Klagesaker søkes behandlet så snart som mulig, og Diku har som mål å besvare alle klagehenvendelser innen 3 uker fra mottak.

      Se videre:

    • Offentlighet og innsyn

      Offentlighet og innsyn

      Diku forvalter betydelige offentlige midler til tiltak som skal bidra til å styrke kvaliteten i norsk utdanning. Å forvalte offentlige midler fører med seg et stort ansvar, både med hensyn til korrekt og etterrettelig bruk av midlene, og å arbeide effektivt og målrettet for å sikre at midlene gir best mulig resultat for fellesskapet. Dette er et ansvar vi tar på høyeste alvor, og vi ønsker offentligheten velkommen for å kontrollere oss på at vi håndterer dette ansvaret på en god måte.

      Offentlighet i Dikus forvaltning

      Utover å arbeide aktivt for å selv løpende offentliggjøre viktig informasjon om de ulike deler av vår virksomhet, legger vi stor vekt på å gi enhver slikt innsyn som man har krav på under norsk rett. Reglene om innsyn for allmennheten fremgår i første rekke av lov om rett til innsyn i offentlig verksemd (offentleglova, offl.), mens de som er part i en konkret sak også kan ha rett til såkalt partsinnsyn under lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven, fvl.).

      Utgangspunktet under disse lovene er åpenhet og tilgang. Likevel kan andre hensyn i enkelte tilfeller begrunne at innsyn i visse dokument og opplysninger begrenses, midlertidig (utsatt innsyn) eller permanent (innsynsnekt). Slike unntak kan bl.a. være forankret i taushetsplikt, personvernhensyn, konfidensialitetsregler, og administrative behov for å sikre en god og effektiv saksbehandling. 

      Vi vurderer om slike hensyn gjør seg gjeldende når vi mottar en begjæring om innsyn. Dikus mål er å praktisere så mye offentlighet rundt vår forvaltning som mulig, og at unntak fra innsynsretten kun skal hvor det har hjemmel i lov eller forskrift, og anses strengt nødvendig.  
       

      Innsyn for parter (partsinnsyn)

      Som part i en forvaltningssak har man normalt rett til å gjøre seg kjent med de dokumenter som hører til saken, jf. fvl. § 18. Det gjelder likevel visse unntak fra dette, jf. fvl. §§ 18a-c, 19 og 20.

      For å sikre en rask og sikker behandling av begjæringer om partsinnsyn, anbefaler vi deg å sende kravet til post@diku.no. I begjæringen må du oppgi saksreferanse eller annen informasjon som angir hvilken sak det er tale om, hvilken rolle du har i saken (part/partsrepresentant), samt hvilke saksdokumenter du ønsker innsyn i. Dersom du har spørsmål knyttet til slike forhold, kan du ta kontakt med den saksbehandleren som har håndtert saken hos oss.

      Begjæringer om partsinnsyn vil bli behandlet så raskt som mulig. I enkelte tilfeller vil vi likevel kunne ha behov for mer tid til å behandle innsynsbegjæringer. Da vil vi gi deg et foreløpig svar der vi angir hvorfor behandlingen vil kreve mer tid, samt når du kan forvente å få svar.

      Det vil fremgå av Dikus vedtak i innsynssaken din om visse dokument eller opplysninger omfattet av innsynsbegjæringen er utsatt/unntatt, og hvilket grunnlag dette i tilfelle har. Dersom enkeltstående opplysninger er unntatt fra innsyn, vil disse være sladdet. 

      Vedtak om helt eller delvis avslag kan påklages, jf. fvl. § 21 og Kapittel IV. For mer informasjon om hvordan gå frem for å påklage et vedtak og hvordan klagesaken vil bli behandlet av Diku, vennligst se våre informasjon om klageadgang. 

      Innsyn for allmennheten (alminnelig innsynsrett)

      I kraft av offentleglova har alle fysiske og juridiske personer som hovedregel rett til å få innsyn i dokument som inngår i Dikus forvaltningsvirksomhet, jf. offentleglova (offl.) § 3. Nektelse av innsyn kan likevel skje hvor det foreligger særskilt hjemmel for å unnta dokument eller opplysninger fra slikt innsyn, jf. offentleglova Kapittel 3. Slike unntak kan gjelde for et eller flere dokument i sin helhet, eller for enkeltopplysninger i enkelte dokument som man har bedt om innsyn i. 

      For å sikre en rask og sikker behandling av begjæringer om alminnelig innsyn, anbefaler vi at slike begjæringer enten sendes via vår postliste på eInnsyn, eller per e-post. Ved innsendelse per e-post, er det viktig at man tydelig angir hvilke dokumenter/saker e.l. det er man ønsker innsyn i, jf. offl. § 28. Dersom du har spørsmål når du ønsker slikt innsyn, ber vi om at du tar kontakt med våre arkivmedarbeidere. 

      Begjæringer om alminnelig innsyn vil bli behandlet så raskt som mulig. I enkelte tilfeller vil vi likevel kunne ha behov for mer tid til å behandle innsynsbegjæringer. Da vil vi gi deg et foreløpig svar der vi angir hvorfor behandlingen vil kreve mer tid, samt når du kan forvente å få svar.  

      Det vil fremgå av Dikus vedtak i innsynssaken din om visse dokument eller opplysninger omfattet av innsynsbegjæringen er utsatt/unntatt, og hvilket grunnlag dette i tilfelle har. Dersom enkeltstående opplysninger er unntatt fra innsyn, vil disse være sladdet.

      Vedtak om helt eller delvis avslag kan påklages, jf. offl. § 32. For mer informasjon om hvordan gå frem for å påklage et vedtak og hvordan klagesaken vil bli behandlet av Diku, vennligst se vår informasjon om klageadgang. 

      Se videre:

    • Habilitet

      Habilitet

      Reglene om habilitet skal bidra til at forvaltningsvedtak treffes på et objektivt grunnlag, uten påvirkning av utenforliggende hensyn. Habilitetskravene skal sikre at personer som har tilknytningspunkt til en aktuell sak, som det i alminnelighet ville kunne stilles spørsmål ved, fratrer fra behandlingen av denne saken. At noen erklærer seg, eller blir erklært inhabile til å delta i en sak, betyr derfor ikke at vedkommende er å klandre for noe. Habilitetsreglene er slik sett preventivt innrettede ordensregler, som skal hindre at objektiviteten i saksbehandlingen kan trekkes i tvil. Reglene om habilitet fremgår av forvaltningsloven kapittel II

      Rutiner for å sikre habilitet i Diku

      Som en statlig tilskuddsforvalter med ansvar for fordeling av betydelige offentlige midler, er Diku svært opptatt av at saksbehandlingen vår, og avgjørelsene vi treffer, utelukkende baserer seg på relevante og korrekte fakta, og at de reflekterer et godt faglig skjønn. Som et ledd i dette, er det fast praksis i Diku at personer som skal delta i forvaltningsmessige vurderinger og avgjørelser vurderer sin egen habilitet før deltagelsen påbegynnes, jf. forvaltningsloven § 8.

      Dette gjelder uavhengig av om personen er en ansatt saksbehandler i Diku eller en ekstern fagperson som deltar i Dikus saksbehandling eller i avgjørelse av slike saker, og om avgjørelsene fattes individuelt eller gjennom kollegiale organ (komitéer, programstyrer, ekspertgrupper, e.l.). Alle eksternt engasjerte fagpersoner plikter å følge de samme rutiner som våre interne ansatte med hensyn til habilitet.  

      I tvilstilfeller avgjøres spørsmål om habilitet av seksjonsledere, eventuelt med bistand fra våre jurister.

      Forhold som fører til inhabilitet

      Den sentrale regel for å vurdere habilitet er forvaltningsloven § 6. Bestemmelsen skiller mellom tilknytningsforhold som leder til automatisk inhabilitet (§ 6, første avsnitt), og forhold som ut fra en nærmere vurdering kan lede til at inhabilitet konstateres (§ 6, annet avsnitt).

      De forholdene som fører til automatisk habilitet er alle knyttet til relasjonen mellom personen som skal delta i saksbehandlingen og én eller flere parter i saken (om begrepet «part», se forvaltningsloven § 2, bokstav e). Dette er normalt enkelt å fastslå, da tilknytningspunktene angår forhold som slektskap o.l.  

      Dersom ingen slike automatisk inhabiliserende forhold foreligger, kan saksbehandleren likevel være inhabil dersom det foreligger «særegne forhold» som er «egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet». Diku praktiserer en streng norm ved vurderingen av om det foreligger slike særegne forhold.

      En saksbehandler vil også bli konstatert inhabil dersom hans eller hennes nærmeste leder er inhabil (såkalt «avledet inhabilitet», se § 6, tredje avsnitt).

      Konsekvenser av inhabilitet

      Bestemmelsen i forvaltningsloven § 6 gjør det klart at all deltagelse i forvaltningssaker er forbudt for den som er inhabil («ugild til å …»).

      I tilfeller hvor arbeidet allerede er påbegynt når det blir klart at vedkommende er inhabil, så må personen straks avslutte sin befatning med saken og overgi den til en ny saksbehandler som er habil. Den nye saksbehandleren må da foreta en ny og selvstendig vurdering av saken, slik at eventuelle skjevheter ved den inhabile personens vurdering blir nøytralisert.

      Dersom noen som er inhabile har deltatt i saksbehandlingen frem mot et enkeltvedtak, f.eks. et vedtak om tilskudd, så vil det kunne danne grunnlag for en klage over vedtaket. Inhabilitet vil kunne medføre at vedtaket er ugyldig, og at det må undergis en fornyet vurdering, jf. forvaltningsloven § 41.

      Se videre:

      Forvaltningsloven (via Lovdata.no)

    Mer om Pilotordning for økt internasjonalisering i opplæring og utdanning i kommunesektoren

    Pilotordningen har som mål å styrke kommunens kunnskap om og evne til å arbeide strategisk med internasjonalisering innenfor opplæring og utdanning.  

    Internasjonalisering er en forutsetning for å sikre kvalitet i norsk utdanning, og internasjonalt samarbeid er sentralt i møte med de store globale samfunnsutfordringene. Regjeringen mener dette er viktig, og derfor deltar Norge aktivt i nordisk og europeisk utdanningssamarbeid og har høye ambisjoner om norsk deltakelse.   

    Internasjonalt samarbeid handler om deling av kunnskap og erfaringer, og at vi er avhengige av å samarbeide på tvers av landegrenser, kulturer og språk for å løse våre felles samfunnsutfordringer. Dette kan for eksempel handle om grønn omstilling, digitalisering og inkludering.  

    Det er tydelig samsvar mellom prioriteringene i norsk, nordisk og europeisk utdanningspolitikk. Både de tverrfaglige temaene i overordnet del av de nye læreplanene og sentrale elementer i barnehagens verdigrunnlag er særlig aktuelle satsingsområder. Her kan internasjonalisering knyttes tett til kvalitetsarbeidet lokalt. Bærekraftig utvikling, demokrati og medborgerskap, samt folkehelse og livsmestring er globale samfunnsutfordringer som fordrer arbeid ikke bare nasjonalt, men også internasjonalt. I tillegg er kvalitet i språkopplæring og økt digitalisering viktige områder.  

    Norske utdanningsmyndigheter mener det er særlig viktig å berede grunnen for at flere kommuner bruker internasjonale utdanningsprogram aktivt som et virkemiddel for økt kvalitet og måloppnåelse.  

    Denne pilotordningen er et ledd i en økt satsning overfor kommunesektoren, og har som mål å styrke kommunens kunnskap om og evne til å arbeide strategisk med internasjonalisering. Gjennom en prosess som stimulerer til systematisk og langsiktig arbeid skal ordningen bidra til økt forståelse for hvordan internasjonalt utdanningssamarbeid kan brukes for å nå nasjonale og lokale mål på utdanningsfeltet. Den skal også gi økt kjennskap til relevante virkemidler, herunder særlig Erasmus+ og Nordplus, og sette kommuner bedre i stand til å bruke den eksterne finansieringen som disse programmene tilbyr for å oppnå identifiserte mål.