Program for kunstnerisk utviklingsarbeid

Program for kunstnerisk utviklingsarbeid (PKU) skal styrke forskningskulturen og bidra til utvikling av kvalitet og kompetanse i institusjoner som tilbyr skapende og utøvende kunstfag. PKU tildeler årlig midler til kunstneriske forskningsprosjekter og stipendiatstillinger i kunstnerisk utviklingsarbeid. 

Søknadsfrist: 22. november 2022 innen kl 12:00

    Hvem kan søke?

    Alle akkrediterte norske høyere utdanningsinstitusjoner. Andre aktører kan være aktive partnere i prosjektet gjennom samarbeid som er forankret i en høyere utdanningsinstitusjon. 

    Hva kan søkes støtte til?

    Forskningsprosjektet kan springe ut fra ett kunstnerskap eller fra møter mellom ulike praksiser. Prosjektet forutsettes å frembringe ny og relevant kunnskap fra norske fagmiljøer og holde et internasjonalt nivå. Utlysningen er åpen for hele den faglige bredden innen skapende og utøvende kunstfag og har ingen tematisk avgrensning.

    • Maksimalt søknadsbeløp er tre (3) millioner kroner.
    • Kostnader til dekning av infrastruktur og til bruk av utstyr kan inngå i søknaden.
    • Søkerinstitusjonen må stille egne ressurser til disposisjon i prosjektet.  
    • Tildelingen kan ikke deles mellom flere partnere.
    • Det kan søkes om midler til gjennomføring av prosjekt med opp til fire års varighet.

    Søknad om stipendiatstilling

    Søknad om finansiering av stipendiatstilling skal utformes i eget søknadsskjema i Espresso. Søknadsskjema er kun tilgjengelig på norsk.

    Søknader skal fremmes gjennom en norsk høyere utdanningsinstitusjon, som kontraktsmessig vil være prosjekteier og ha overordnet ansvar for gjennomføringen av prosjektet. 

    Stipendiatstillingen skal ha en klar forankring i institusjonens fagmiljø og kan være knyttet til styrking av en faggruppe, et prosjekt eller iverksetting av en strategi.

    Slik søker du

    Søknader skal leveres elektronisk i søknads- og rapporteringssystem Espresso

    Dersom du allerede er registrert i Espresso kan du logge deg på med ditt brukernavn (e-postadresse) og passord. 

    Dersom du ikke tidligere er registrert velger du "Registrer ny bruker". 

    Når du har logget inn i Espresso finner du oversikt over direktoratets programmer med åpne søknadsfrister, her kan du velge Program for kunstnerisk utviklingsarbeid og opprette ny søknad. Søknad om finansiering av kunstneriske forskningsprosjekter og stipendiatstillinger skjer i separate skjema.

    Se søknadsskjemaer i Espresso for mer informasjon om krav til søknadene.

    Søknadsfristen er 22. november kl. 12:00.

    Søkerveiledning

    Direktoratet tilbyr individuell veiledning helt frem til søknadsfristen. Vi vil svare på spørsmål, men kan ikke lese gjennom søknadsutkast. Ta kontakt med pku@hkdir.no dersom du har behov for søkerveiledning.

    Søkerwebinar

    Det blir arrangert søkerwebinar 5. september kl. 10:00-11:00 hvor utlysningen presenteres og det blir anledning til å stille spørsmål.

    Presentasjonsfilmer

    Ofte stilte spørsmål

    Søknadsbehandling

    Programstyret for PKU velger ut fagfeller til å vurdere prosjektsøknadene. Hver enkelt søknad blir vurdert av tre fagfeller. Programstyret legger stor vekt på fagfellevurderingene i sin søknadsbehandling. Programstyret foretar en selvstendig vurdering av søknadene, prioriterer og innstiller til vedtak. Fagfellevurderingene blir gjort tilgjengelig for søkerne etter behandling i Programstyret.

    Søknader om finansiering av stipendiatstillinger blir kun vurdert av Programstyret.

    Programstyret vil avgjøre tildelingen innen utgangen av mars 2023. Søkerne vil bli kontaktet før tildelingen blir offentliggjort.

    Ved tildeling av midler skal det inngås en egen kontrakt mellom søkerinstitusjonen og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. 

    Slik rapporterer du

    Prosjekteier skal utarbeide en framdriftsrapport i prosjektets andre år, som omtaler den faglige framdriften i prosjektet, eventuelle endringer i forhold til den opprinnelige prosjektplanen, de sentrale prosjektmedvirkende og budsjett. Det skal rapporteres regnskapsførte kostnader i rapporteringsperioden.

    Ved prosjektslutt skal prosjekteier utarbeide en sluttrapport som omtaler hvordan prosjektet har lykkes i forhold til målsetningene og hvordan kravene om ekstern formidling og publisering av prosjektet er eller er planlagt ivaretatt. Samtidig skal det leveres regnskapsrapport, som viser hvordan prosjektbudsjettet er disponert.

    Prosjektresultatene skal gjøres offentlig tilgjengelige.

     

    Juridisk informasjon

    • Klageadgang

      Klageadgang

      Dersom du mener at Dikus vedtak om avvisning eller avslag på en søknad skyldes saksbehandlingsfeil eller vesentlig svikt eller mangler ved skjønnsutøvingen, så kan du klage på vedtaket. Nedenfor finner du nærmere informasjon om hvilke vedtak og typer feil som kan påklages, hvordan man kan gå frem for å fremme en klage, og hvordan denne vil bli behandlet av Diku.

      Hvilke vedtak kan påklages?

      Dikus vedtak om avvisning av eller avslag på en søknad om tildeling av midler kan påklages. I tillegg kan avvisnings- og avslagsvedtak knyttet til innsynsbegjæringer påklages.

      Med avvisning av en søknad menes at søknaden ikke tas under realitetsbehandling fordi den er funnet å ha formelle feil eller mangler, f.eks. at den er innlevert etter søknadsfristen, eller at den bryter andre formelle krav som gjelder for den aktuelle søknadstypen. Med avslag på en søknad menes at søknaden etter realitetsbehandling ikke er blitt innvilget eller ikke innvilget fullt ut, f.eks. fordi søknaden som følge av mangler/svakheter ikke nådde opp i konkurransen om midler.

      Hvilke grunnlag kan en klage støttes på?

      En klage over vedtak knyttet til en søknad om tildeling av midler kan kun begrunnes med at avvisningen eller avslaget skyldes en formell saksbehandlingsfeil eller vesentlig svikt eller mangel ved utøvelsen av det faglige skjønn som ligger til grunn for vedtaket.

      Med formelle saksbehandlingsfeil menes brudd på forvaltningslovens alminnelige regler om saksbehandling i forvaltningen, eller Dikus egne bestemmelser om behandlingsmåten for søknader slik disse fremgår i informasjon gitt i tilknytning til den aktuelle søknadsprosess.

      Med faglig skjønn menes den faglige vurderingen av søknadens kvalitet som Diku foretar, basert på de faglige, strategiske, geografiske og politiske prioriteringer som reflekteres ved vurderingskriteriene i utlysningen, og på søknadens relative styrke sett opp mot de øvrige søknader som konkurrerer om de samme midler/goder.

      Med vesentlig svikt eller mangel ved utøvelsen av faglig skjønn menes feil i form av at det er tatt utenforliggende hensyn, eller at avgjørelsen er vilkårlig, sterkt urimelig eller innebærer en usaklig forskjellsbehandling.

      Det presiseres for øvrig at det ikke er adgang til å supplere den opprinnelige søknaden med nye eller utdypende opplysninger ved fremsettelsen av en klage (f.eks. supplering av beskrivelser av prosjekt, tiltak, kvalifikasjoner, målsettinger, etc.). Eventuelle slike supplerende opplysninger vil bli sett bort fra i omgjørings- og klagevurderingen.

      Hvordan går man frem for å påklage et vedtak?

      En klage må fremsettes for Diku innen klagefristen, og være signert av en person som har myndighet til å representere den person/institusjon som er part i saken vedtaket gjelder. Klagen må angi hvilket vedtak det klages over, og nevne den endring som ønskes i vedtaket. Klager bør også så langt som mulig søke å klargjøre hvilket grunnlag klagen støtter seg på.

      Fristen for å påklage et avvisnings- eller avslagsvedtak er 3 uker, regnet fra den virkedag da søkeren mottok vedtaket. Fristen utløper på samme virkedag i den tredje påfølgende uke. Dersom utløpsdagen er en helgedag, forlenges fristen til første påfølgende virkedag.

      Hvordan vil klagen behandles av Diku?

      Etter at Diku har bekreftet mottak av en klage, så vil Diku så snart som mulig foreta en vurdering av om klagegrunnene gir grunnlag for en omgjøring av vedtaket. Hvis klagen anses begrunnet, vil Diku kunne fatte vedtak om hel eller delvis omgjøring i søkers favør.

      Hvis Diku ikke finner klagen begrunnet, vil Diku sende klager en begrunnet avgjørelse for hvorfor klagen ikke ledet til omgjøring. Dersom klager ønsker å opprettholde klagen etter å ha mottatt denne begrunnelsen, så vil Diku på søkers oppfordring og uten unødig opphold oversende saken til rett klageinstans. Klager vil da også kunne supplere sine klagegrunner i lys av begrunnelsen fra Diku.

      Hvem som er rett klageinstans beror på hvem som er administrativt ansvarlig for det aktuelle programmet. For de fleste programmer vil det være enten Kunnskapsdepartementet eller Utenriksdepartementet. 

      Klagesaker søkes behandlet så snart som mulig, og Diku har som mål å besvare alle klagehenvendelser innen 3 uker fra mottak.

      Se videre:

    • Offentlighet og innsyn

      Offentlighet og innsyn

      Diku forvalter betydelige offentlige midler til tiltak som skal bidra til å styrke kvaliteten i norsk utdanning. Å forvalte offentlige midler fører med seg et stort ansvar, både med hensyn til korrekt og etterrettelig bruk av midlene, og å arbeide effektivt og målrettet for å sikre at midlene gir best mulig resultat for fellesskapet. Dette er et ansvar vi tar på høyeste alvor, og vi ønsker offentligheten velkommen for å kontrollere oss på at vi håndterer dette ansvaret på en god måte.

      Offentlighet i Dikus forvaltning

      Utover å arbeide aktivt for å selv løpende offentliggjøre viktig informasjon om de ulike deler av vår virksomhet, legger vi stor vekt på å gi enhver slikt innsyn som man har krav på under norsk rett. Reglene om innsyn for allmennheten fremgår i første rekke av lov om rett til innsyn i offentlig verksemd (offentleglova, offl.), mens de som er part i en konkret sak også kan ha rett til såkalt partsinnsyn under lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven, fvl.).

      Utgangspunktet under disse lovene er åpenhet og tilgang. Likevel kan andre hensyn i enkelte tilfeller begrunne at innsyn i visse dokument og opplysninger begrenses, midlertidig (utsatt innsyn) eller permanent (innsynsnekt). Slike unntak kan bl.a. være forankret i taushetsplikt, personvernhensyn, konfidensialitetsregler, og administrative behov for å sikre en god og effektiv saksbehandling. 

      Vi vurderer om slike hensyn gjør seg gjeldende når vi mottar en begjæring om innsyn. Dikus mål er å praktisere så mye offentlighet rundt vår forvaltning som mulig, og at unntak fra innsynsretten kun skal hvor det har hjemmel i lov eller forskrift, og anses strengt nødvendig.  
       

      Innsyn for parter (partsinnsyn)

      Som part i en forvaltningssak har man normalt rett til å gjøre seg kjent med de dokumenter som hører til saken, jf. fvl. § 18. Det gjelder likevel visse unntak fra dette, jf. fvl. §§ 18a-c, 19 og 20.

      For å sikre en rask og sikker behandling av begjæringer om partsinnsyn, anbefaler vi deg å sende kravet til post@diku.no. I begjæringen må du oppgi saksreferanse eller annen informasjon som angir hvilken sak det er tale om, hvilken rolle du har i saken (part/partsrepresentant), samt hvilke saksdokumenter du ønsker innsyn i. Dersom du har spørsmål knyttet til slike forhold, kan du ta kontakt med den saksbehandleren som har håndtert saken hos oss.

      Begjæringer om partsinnsyn vil bli behandlet så raskt som mulig. I enkelte tilfeller vil vi likevel kunne ha behov for mer tid til å behandle innsynsbegjæringer. Da vil vi gi deg et foreløpig svar der vi angir hvorfor behandlingen vil kreve mer tid, samt når du kan forvente å få svar.

      Det vil fremgå av Dikus vedtak i innsynssaken din om visse dokument eller opplysninger omfattet av innsynsbegjæringen er utsatt/unntatt, og hvilket grunnlag dette i tilfelle har. Dersom enkeltstående opplysninger er unntatt fra innsyn, vil disse være sladdet. 

      Vedtak om helt eller delvis avslag kan påklages, jf. fvl. § 21 og Kapittel IV. For mer informasjon om hvordan gå frem for å påklage et vedtak og hvordan klagesaken vil bli behandlet av Diku, vennligst se våre informasjon om klageadgang. 

      Innsyn for allmennheten (alminnelig innsynsrett)

      I kraft av offentleglova har alle fysiske og juridiske personer som hovedregel rett til å få innsyn i dokument som inngår i Dikus forvaltningsvirksomhet, jf. offentleglova (offl.) § 3. Nektelse av innsyn kan likevel skje hvor det foreligger særskilt hjemmel for å unnta dokument eller opplysninger fra slikt innsyn, jf. offentleglova Kapittel 3. Slike unntak kan gjelde for et eller flere dokument i sin helhet, eller for enkeltopplysninger i enkelte dokument som man har bedt om innsyn i. 

      For å sikre en rask og sikker behandling av begjæringer om alminnelig innsyn, anbefaler vi at slike begjæringer enten sendes via vår postliste på eInnsyn, eller per e-post. Ved innsendelse per e-post, er det viktig at man tydelig angir hvilke dokumenter/saker e.l. det er man ønsker innsyn i, jf. offl. § 28. Dersom du har spørsmål når du ønsker slikt innsyn, ber vi om at du tar kontakt med våre arkivmedarbeidere. 

      Begjæringer om alminnelig innsyn vil bli behandlet så raskt som mulig. I enkelte tilfeller vil vi likevel kunne ha behov for mer tid til å behandle innsynsbegjæringer. Da vil vi gi deg et foreløpig svar der vi angir hvorfor behandlingen vil kreve mer tid, samt når du kan forvente å få svar.  

      Det vil fremgå av Dikus vedtak i innsynssaken din om visse dokument eller opplysninger omfattet av innsynsbegjæringen er utsatt/unntatt, og hvilket grunnlag dette i tilfelle har. Dersom enkeltstående opplysninger er unntatt fra innsyn, vil disse være sladdet.

      Vedtak om helt eller delvis avslag kan påklages, jf. offl. § 32. For mer informasjon om hvordan gå frem for å påklage et vedtak og hvordan klagesaken vil bli behandlet av Diku, vennligst se vår informasjon om klageadgang. 

      Se videre:

    • Habilitet

      Habilitet

      Reglene om habilitet skal bidra til at forvaltningsvedtak treffes på et objektivt grunnlag, uten påvirkning av utenforliggende hensyn. Habilitetskravene skal sikre at personer som har tilknytningspunkt til en aktuell sak, som det i alminnelighet ville kunne stilles spørsmål ved, fratrer fra behandlingen av denne saken. At noen erklærer seg, eller blir erklært inhabile til å delta i en sak, betyr derfor ikke at vedkommende er å klandre for noe. Habilitetsreglene er slik sett preventivt innrettede ordensregler, som skal hindre at objektiviteten i saksbehandlingen kan trekkes i tvil. Reglene om habilitet fremgår av forvaltningsloven kapittel II

      Rutiner for å sikre habilitet i Diku

      Som en statlig tilskuddsforvalter med ansvar for fordeling av betydelige offentlige midler, er Diku svært opptatt av at saksbehandlingen vår, og avgjørelsene vi treffer, utelukkende baserer seg på relevante og korrekte fakta, og at de reflekterer et godt faglig skjønn. Som et ledd i dette, er det fast praksis i Diku at personer som skal delta i forvaltningsmessige vurderinger og avgjørelser vurderer sin egen habilitet før deltagelsen påbegynnes, jf. forvaltningsloven § 8.

      Dette gjelder uavhengig av om personen er en ansatt saksbehandler i Diku eller en ekstern fagperson som deltar i Dikus saksbehandling eller i avgjørelse av slike saker, og om avgjørelsene fattes individuelt eller gjennom kollegiale organ (komitéer, programstyrer, ekspertgrupper, e.l.). Alle eksternt engasjerte fagpersoner plikter å følge de samme rutiner som våre interne ansatte med hensyn til habilitet.  

      I tvilstilfeller avgjøres spørsmål om habilitet av seksjonsledere, eventuelt med bistand fra våre jurister.

      Forhold som fører til inhabilitet

      Den sentrale regel for å vurdere habilitet er forvaltningsloven § 6. Bestemmelsen skiller mellom tilknytningsforhold som leder til automatisk inhabilitet (§ 6, første avsnitt), og forhold som ut fra en nærmere vurdering kan lede til at inhabilitet konstateres (§ 6, annet avsnitt).

      De forholdene som fører til automatisk habilitet er alle knyttet til relasjonen mellom personen som skal delta i saksbehandlingen og én eller flere parter i saken (om begrepet «part», se forvaltningsloven § 2, bokstav e). Dette er normalt enkelt å fastslå, da tilknytningspunktene angår forhold som slektskap o.l.  

      Dersom ingen slike automatisk inhabiliserende forhold foreligger, kan saksbehandleren likevel være inhabil dersom det foreligger «særegne forhold» som er «egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet». Diku praktiserer en streng norm ved vurderingen av om det foreligger slike særegne forhold.

      En saksbehandler vil også bli konstatert inhabil dersom hans eller hennes nærmeste leder er inhabil (såkalt «avledet inhabilitet», se § 6, tredje avsnitt).

      Konsekvenser av inhabilitet

      Bestemmelsen i forvaltningsloven § 6 gjør det klart at all deltagelse i forvaltningssaker er forbudt for den som er inhabil («ugild til å …»).

      I tilfeller hvor arbeidet allerede er påbegynt når det blir klart at vedkommende er inhabil, så må personen straks avslutte sin befatning med saken og overgi den til en ny saksbehandler som er habil. Den nye saksbehandleren må da foreta en ny og selvstendig vurdering av saken, slik at eventuelle skjevheter ved den inhabile personens vurdering blir nøytralisert.

      Dersom noen som er inhabile har deltatt i saksbehandlingen frem mot et enkeltvedtak, f.eks. et vedtak om tilskudd, så vil det kunne danne grunnlag for en klage over vedtaket. Inhabilitet vil kunne medføre at vedtaket er ugyldig, og at det må undergis en fornyet vurdering, jf. forvaltningsloven § 41.

      Se videre:

      Forvaltningsloven (via Lovdata.no)

    Mer om Program for kunstnerisk utviklingsarbeid

    Kunstnerisk utviklingsarbeid som en kunstnerisk parallell til forskning, er nedfelt i Lov om universiteter og høgskoler, jf. § 1.1, som et felles mål for institusjonene innen høyere utdanning i Norge. 

    Programmet retter seg mot hele den faglige bredden innen de skapende og utøvende kunstfagene. PKU er den eneste nasjonale finansieringskilden for kunstnerisk utviklingsarbeid.

    Programmet er medlem av organisasjonene ELIA, AEC og SAR. I tillegg har programmet et etablert nordisk samarbeid om tidsskriftet VIS og sommerakademiet SAAR.  

    Styret

    • Styret 2019-2022

      Oppnevnt for perioden 01.01.2019 – 31.12.2022:

      Ordinære styremedlemmer: 

      • Inger Stray Lien – styreleder   
      • Karmenlara Ely, Høgskolen i Østfold, Akademi for scenekunst 
      • Christine Hansen, selvstendig kunstner
      • Martin Lundell,  Kunsthøgskolen i Oslo, Avdeling design 
      • Asbjørn Schaathun, Norges Musikkhøgskole, Fagseksjon for musikkteori, komposisjon og musikkteknologi

       

      Varamedlemmer:  

      • Tone Åse , NTNU, Institutt for musikk
      • Geir Davidsen, UiT - Norges arktiske universitet, Musikkonservatoriet
      • Gunnar H. Gundersen, OsloMet, Institutt for produktdesign
      • Siri Langdalen, Høgskolen i innlandet, Den norske filmskolen
      • Amanda Steggell
    • Mandat

      Program for kunstnerisk utviklingsarbeid (PKU) er en del av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. 

      Programmet skal virke for at universiteter og høyskoler utfører kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt, internasjonalt nivå. PKU skal bidra til å videreutvikle den norske modellen for kunstnerisk utviklingsarbeid og markere seg internasjonalt. Programmet skal være en møteplass for utøvende og skapende kunstfagmiljøer i Norge, bidra til å fremme refleksjon og innsikt basert på kunstnerisk praksis samt stimulere til tverrkunstnerisk kommunikasjon. Programstyret skal stå for utlysning, tildeling og oppfølging av Prosjektprogrammet. 

      Program for kunstnerisk utviklingsarbeid skal bidra til å støtte opp under institusjonenes etablering av doktorgradsprogrammer i kunstnerisk utviklingsarbeid og drifte forskerskolen. Programstyret skal i en periode, parallelt med at institusjonene etablerer doktorgradsutdanninger, fortsatt ha ansvaret for Stipendiatprogrammet i henhold til retningslinjer fra 2014 så lenge det er stipendiater i programmet. Dette omfatter blant annet: opptak av stipendiater til Stipendprogrammet, fellestiltak for alle stipendiater som går ut over de 20 studiepoeng som inngår i forskerskolens tilbud, godkjenne bedømmelseskommisjoner før institusjonene oppnevner slike, og innstille overfor institusjonen om godkjenning eventuelt ikke godkjenning av sluttvurdering av den enkelte stipendiat.  

      Programstyret treffer beslutninger om PKUs faglige virksomhet innenfor de administrative rammer som gjelder ved Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. Programstyret er vedtaksført når minst fire medlemmer, herunder også leder eller nestleder, deltar. Programstyret velger selv sin nestleder. Vedtak treffes med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er møteleders stemme avgjørende.  

      Det skal foreligge dagsorden til programstyrets møter. Fra møtene føres det protokoll der vedtak og hvem som deltok framgår. Protokollen er offentlig, med mindre det er gjort unntak i lov eller i medhold av lov. Det vil utbetales godtgjøring i henhold til gjeldende veiledende satser i Statens personalhåndbok. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse ivaretar sekretærfunksjonene for programstyret.  

    • Tidligere styrer

       2015-2018:

      • Cecilie Broch Knudsen, styreleder
      • Professor Live Maria Roggen, NMH
      • Førsteamanuensis Hans Knut Sveen, UiB
      • Professor Serge von Arx, HiØ
      • Professor Ellen Røed, Uniarts Stockholm
      • Professor Annette Arlander, Uniarts Helsinki
      • Førsteamanuensis Geir Harald Samuelsen, UiB

       

      Varamedlemmer:

      • Professor Asbjørn Schaatun, NMH – for Roggen
      • Professor Geir Davidsen, UiT – for Sveen
      • Professor Jeanette Christensen, KHiO – for von Arx
      • Professor , Martina Keitch, NTNU – for Røed
      • Inger Stray Lien – for Arlander
      • Førsteamanuensis Christine Hansen, UiB – for Samuelsen

       
      2010 – 2014:

      • Professor Aslaug Nyrnes, HiB – leder
      • Rektor Peter Tornquist, NMH, nestleder
      • Professor Jeannette Christensen, KHiO
      • Førsteamanuensis Siri Dybwik, UiS
      • Professor Nina Malterud, KHiB
      • Førsteamanuensis Hans Knut Sveen, UiB
      • Professor Malte Wadman, HiL

       

      Varamedlemmer:

      • Professor Wolfgang Plagge, NMH – for Tornquist
      • Professor Kirsti Bræin, KHiO – for Christensen
      • Professor Serge von Arx, HiØ – for Dybwik
      • Professor Mette L’Orange, KHiB – for Malterud
      • Professor Trine Knutsen, NTNU – for Sveen
      • Professor Mads Gamdrup, NTNU – for Wadman

       
       2003 – 2009:

      • Professor Siri Meyer, UiB – leder
      • Professor Bjørn Boysen, NMH, nestleder
      • Professor Anne Grete Eriksen, KHiO
      • Professor Kristin Bergaust, NTNU (nå HiO)
      • Professor Nina Malterud, KHiB
      • Professor Einar Røttingen, UiB (til 30.09.04)
      • Professor Tori Stødle, HiTø (nå UiT) – fast medlem fra 01.10.04
      • Professor Malte Wadman, HiL

       

      Varamedlemmer:

      • Førsteamanuensis Rolf Alme, HiØ – for Wadman
      • Professor Terje Hope, KHiO – for Eriksen
      • Professor Jon Arne Mogstad, NTNU (nå KHiB) – for Bergaust
      • Professor Tori Stødle, HiTø – for Røttingen
      • Professor Frøydis Wekre, NMH – for Boysen
      • Professor Jeremy Welsh, KHiB – for Malterud

    Se hvilke prosjekter som har fått tildeling

    • 2022
       
      InstitusjonProsjektProsjektlederBeløp
      UiBBeyond Heritage: Material Making MeaningTimothy Parry-Williams3.000.000
      HiØRadical Elders: Transgenerational Performance KnowledgesSaul Garcia-Lopez1.966.000
      KHiOThe Materiality of White (MoW)Marte Johnslien3.000.000
      UiT1001 NordGeir Davidsen3.000.000
      UiSAll Tomorrows Parties - post-pandemic dancingBrynjar Åbel Bandlien2.522.000
      UiSStipendiatstilling: Utøvende samtidsdans 2.700.000
      UiBStipendiatstilling: Kunstnerisk kjønns(u)balanse innen fagområdet jazz/improvisasjonsmusikk 2.700.000

       

    • 2021
      Følgende prosjekter og stipendiatstillinger er tidelt midler
      InstitusjonProsjektProsjektlederBeløp
      KHiOAmor Rojo (Red Love) - Revolutionary love or the legacy of Alexandra KollontaiDoria Garcia1.563.000
      KHiOMEMORYWORKMerete Røstad5.690.000 (inkl. stipendiatstilling)
      NMHUnromantic. Improvisation as interpretationIngfrid Breie Nyhus / Live Maria Roggen2.085.391
      NTNUReal-Time Telematic Audiovisual Improvisation RTAIAlexandra Murray-Leslie5.661.000 (inkl. stipendiatstilling)
      UiBSounding PhilosophyDániel Péter Biró2.998.000
      NTNUStipendiatstilling jazzlinja 2.700.000
      UiTPh.d.-stilling innen fagområdet komposisjon av samisk musikk 2.700.000
    • 2020
      Følgende prosjekter er tildelt midler i 2020
      InstitusjonProsjektProsjektlederBeløp
      KHiOVOICEAne Hjort Guttu2.145.000
      NMHCraftmanshipKjell Tore Innvervik4.044.000 (inkl. stipendiatstilling)
      OsloMetFeLT-Futures of Living TechnologiesKristin Bergaust4.044.000 (inkl. stipendiatstilling)
      UiBIlluminating the Non-RepresentableHilde Kramer5.755.000 (inkl. stipendiatstilling)

       

       

    • 2019
      Følgende prosjekter er tildelt midler i 2019
      InstitusjonProsjektProsjektlederBeløp
      KHiOBack TranslationSaskia Holmkvist1.179.000
      NMHPerforming PrecarityEllen Kristine Ugelvik5.353.000
      NMHReconfiguring the landscapeNatasha Barrett5.564.000
      UiBMatter, Gesture and SoulGeir Harald Samuelsen4.727.000
      UiBSocial Acoustics: Communities in MovementBrandon LaBelle3.238.000
    • 2018
      Følgende prosjekter er tildelt midler i 2018
      InstitusjonProsjektProsjektlederBeløp
      HiØMaterial StrategiesCamilla Eeg-Tverbakk712.000
      INNQueens GameMaureen Thomas2.720.000
      KHiOCostume AgencyChristina Lindgren3.700.000
      NMHExtended CompositionHenrik Hellstenius2.727.000
      NTNUPlanetary sensing: navigations below the surfaceSusanne M. Winterling3.650.000
      UiTArt VAPO - True NorthGeir Davidsen3.834.000
    • 2017
      Tildelinger 2017
      InstitusjonProsjektProsjektlederBeløp
      NMHGoodbye IntuitionIvar Grydeland2.032.000
      UiB(Un-) settling Sites and Styles: Performers in Search of New Expressive MeansEinar Røttingen3.741.000
    • 2016
      Tildelinger 2016
      InstitusjonProsjektProsjektlederBeløp
      HiØBlind Spot: Staring Down the VoidKaren Kipphoff3.550.650
      KHiOAmphibious TrilogiesAmanda Steggell2.100.000
      KHiOSegunda VezDora García3.247.000
      NTNUCross adaptive processing as musical interventionØyvind Brandtsegg2.660.000
    • 2015
      Tildelinger 2015
      InstitusjonProsjektProsjektlederBeløp

      HiL

      True or false - mind and emotion in film editing. At the crossroad of artistic expression and neuropsychology in cinematic storytelling.Einar Egeland1.800.000
      KHiBSynsmaskinen: 7 fields of contemporary crisisFrans Jacobi1.652.000
      KHiBTopographies of the Obsolete: Phase 2Anne-Helen Mydland1.510.000
      NMHDen tenkende musiker del 2Håkon Austbø451.000
      NTNUElectronic Textures: Twentieth-century modernism revisited through the lenses of postcolonial and Pan‐African magazinesDavid Rych1.577.000
      UiBWheels within wheels: New approaches to interactions between performers and composersJostein Gundersen3.776.000
    • 2014
      Tildelinger 2014
      InstitusjonProsjektProsjektlederBeløp
      HiLOrden i kaos - en undersøgelse og udvidelse af sproget i den filmiske fortællingNiels Pagh Andersen1.400.000
      KHiONye forestillinger – nye verktøy: Kunnskaper & ferdigheter for et postdramatisk teaterTore Vagn Lid2.200.000
      NMHMusic with the Real – exploring transmediality through musicHenrik Hellstenius2.500.000
      NTNUThe charismatic self and hybrid divisions of labour: art in the age of creative industries and knowledge productionJon Arne Mogstad2.200.000
      UiAMusic Without Borders – tradisjonsmusikk fra Setesdal i møte med verdensmusikereBjørn Ole Rasch2.300.000

       

    • 2013
      Tildelinger 2013
      InstitusjonProsjektProsjektlederBeløp
      KHiBTopographies of the Obsolete: Exploring the Site Specific and Associated Histories of Post-IndustryAnne Helen Mydland1.922.000
      NMHDen tenkende musiker - Tolkning som medskapende prosessHåkon Austbø1.933.000
      NMHRadical Interpretation of Iconic Musical WorksKjell Tore Innervik2.221.000
    • Tildelinger 2012
      InstitusjonProsjekttittelProsjektlederBeløp
      KHiBPictogram-MeAshley Booth500.000
      NTNUPerformer - Audience InteractionEgil Bakka402.000
      HiLObjektivitetets SubjektivitetErik Poppe865.000
      NMHImprovisasjon som møtepunkt i en intermedial kontekstLisa Dillan1.752.000
      HiØInfinite Record: Archive, Memory, PerformanceKarmenlara Ely1.171.000
      KHiOPorøsNeil Forest980.000
      KHiBRe:PlaceTrond Lossius1.315.000
      NTNUKommunikasjon og samspill i et elektronisk basert endembleØyvind Brandtsegg537.000

     

    Ressurser

    Kontakt

    E-post: pku@hkdir.no

    • Geir Strøm, fagdirektør: 916 35 236
    • Linda Lien, seniorrådgiver: 980 33 312
    • Ingrid Milde, rådgiver: 977 40 550

    Arrangementer

    Påmeldingsfrist: 16. okt. 2022
    24. okt. 2022
    11:00
    - 26. okt. 2022
    15:00
    Påmeldingsfrist: 1. nov. 2023
    16. nov. 2022
    09:30
    - 16. nov. 2022
    12:00
    1. feb. 2023
    10:00
    - 1. feb. 2023
    11:15
    8. feb. 2023
    10:00
    - 10. feb. 2023
    16:00
    Påmeldingsfrist: 1. feb. 2023
    22. feb. 2023
    09:30
    - 22. feb. 2023
    12:00
    Påmeldingsfrist: 14. mar. 2022
    13. mar. 2023
    09:00
    - 15. mar. 2023
    17:00
    8. mai 2023 - 10. mai 2023
    6. sep. 2023
    10:00
    - 8. sep. 2023
    16:00
    Påmeldingsfrist: 1. okt. 2023
    25. okt. 2023
    10:00
    - 27. okt. 2023
    16:00
    Tidligere arrangementer