Program for kunstnerisk utviklingsarbeid

Program for kunstnerisk utviklingsarbeid (PKU) skal fremme og stimulere kunstnerisk utviklingsarbeid i Norge, og støtter prosjekter som bidrar til å fremme refleksjon og innsikt basert på kunstnerisk praksis. 

Søknadsfrist: 15. oktober 2019 innen kl 12:00

    Hvem kan søke?

    • Alle akkrediterte norske høyere utdanningsinstitusjoner. 
    • Andre aktører kan være aktive partnere i prosjektet gjennom samarbeid som er forankret i en høyere utdanningsinstitusjon.

    Hva kan søkes støtte til?

    • Det kan søkes om midler til gjennomføring av prosjekter som strekker seg opp til fire års varighet. 
    • Kostnader til dekning av infrastruktur og til bruk av utstyr kan inngå i søknaden. 
    • Søkerinstitusjonen må stille egne ressurser til disposisjon i prosjektet. PKU forventer en egeninnsats fra søkeren på minst 50% av de totale prosjektkostnadene, før kostnader til eventuell stipendiat er inkludert. 
    • Tildelte stipendiatstillinger finansieres pt av PKU med et tilskudd på NOK 900.000 per år over tre år. Stipendiater finansiert av Program for kunstnerisk utviklingsarbeid forutsettes tatt opp på et Ph.d.-program i kunstnerisk utviklingsarbeid eller i Stipendiatprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid.
    • Søknaden skal inneholde et budsjett, spesifisert per kalenderår. Dikus budsjettmal må brukes. En mer detaljert finansieringsplan for hva slags kostnader prosjektet budsjetterer med og bidragene fra de ulike partnerne kan lastes opp i søknadsskjemaet.
    Krav til prosjektet: 
    • Prosjektet må ha klare faglige problemstillinger og prosjektmål.
    • Det må tydelig gå frem hva som er prosjektets kunstneriske idé, intensjoner og kjerne, samt hvilke avgrensinger som vil gjøres og hva som er de forventede resultatene.
    • Søknaden må antyde hvilket nytt bidrag prosjektet forventes å gi til faglige diskurser/forskningsfelt. Hvilke fagmiljøer (nasjonalt og internasjonalt) vil ha særlig nytte av prosjektet?
    • Arbeidsformer og metoder som vil bli lagt til grunn i prosjektgjennomføringen må beskrives.
    • Det må gå frem av søknaden hvordan prosjektet er organisert, hvilke ressurser som vil være tilgjengelige for prosjektet og om de sentrale prosjektdeltakernes kvalifikasjoner er tilstrekkelige for å kunne gjennomføre prosjektet.
    • Det må beskrives hvordan det kunstneriske utviklingsarbeidet er planlagt formidlet underveis og i etterkant. Hvilke konkrete planer er lagt for dokumentasjon og publisering?
    • Prosjektet må inkludere en aktivitetsplan.
    • Dersom prosjektsøknaden omfatter en stipendiatstilling, skal det beskrives hvordan stipendiatprosjektet er knyttet til prosjektet.
    • Utfordringer må omtales, og risikovurdering må være inkludert i søknaden.

    Slik søker du

    Søknader kan utformes på engelsk eller norsk og skal leveres elektronisk i Dikus søknads- og rapporteringssystem Espresso

    • Hvordan sende inn søknad
      • Søknaden leverer du elektronisk i Dikus søknads- og rapporteringssystem Espresso
      • Er du allerede registrert i Espresso? Logg deg inn med brukernavn (e-postadresse) og passord.  
      • Er du ikke registrert i Espresso? Klikk på «Registrer ny bruker». 

      I Espresso finner du oversikt over Dikus programmer og ordninger som har åpne søknadsfrister, og lenke for å opprette ny søknad. Klikk på lenken til ordningen du ønsker å søke på.

    • Innhold i søknad

      Se søknadsskjema i Espresso samt fullstendig utlysning for nærmere informasjon om hva søknaden skal inneholde, inkludert krav til vedlegg.

    • Søknadsveiledning

      Trenger du veiledning underveis? Diku tilbyr individuell veiledning helt frem til søknadsfristen. Vi vil svare på spørsmål, men kan ikke lese gjennom søknadsutkast. Veiledning kan gjøres på e-post, telefon eller ansikt til ansikt.  
      Interessert? Ta kontakt for nærmere avtale.

    Opptak og presentasjoner

    Her er opptak og presentasjoner fra søkerseminaret. Opptaket og presentasjonene vil være tilgjengelig frem til søknadsfrist 15. oktober 2019.

    Mer informasjon om søknaden:

    • Formelle krav til søknad
      • Søknader skal fremmes gjennom en norsk høyere utdanningsinstitusjon, som kontraktsmessig vil være prosjekteier og ha overordnet ansvar for gjennomføringen av prosjektet. 
      • En faglig leder skal være identifisert som prosjekteier på vegne av institusjonen.
      • Institusjonen må også oppnevne en prosjektleder (prosjektkoordinator) som skal ha det faglige ansvaret for gjennomføringen av prosjektet. Det stilles krav til førstekompetanse og ansettelse i minst 50 % stilling ved søkerinstitusjonen for prosjektleder. Midler til lønn for prosjektleder kan inngå som del av finansieringsplanen. Det er således ikke et krav at prosjektlederen er ansatt ved institusjonen før prosjektet starter opp, men kravet til førstekompetanse må være oppfylt når søknaden sendes inn.
      • Institusjonelle samarbeidspartnere og sentrale prosjektdeltakere som inngår i prosjektgruppen, må oppgis.
    • Påkrevde vedlegg
      • Brev fra søkerinstitusjonen som bekrefter og støtter søknaden. I dette brevet må institusjonen (prosjekteier) også bekrefte at det er gjennomført en kvalitetskontroll av søknaden med hensyn til prosjektleders tidsbruk i prosjektet, at det er en rimelig kjønnsbalanse blant prosjektets medarbeidere, at ulike etiske og miljømessige utfordringer er vurdert og at prosjektet har realistisk budsjett og aktivitetsplan.
      • Brev med bekreftelse fra oppgitte partnerinstitusjoner.
      • CV for prosjektleder og andre sentrale deltakere i prosjektgruppen.
    • Slik vurderes søknaden

      PKU engasjerer internasjonale fagfeller for ekstern ekspertvurdering av hver enkelt prosjektsøknad. Søkere har anledning til å foreslå eksterne fagfeller. PKU er ikke forpliktet til å følge slike anbefalinger, og ingen søknad vil utelukkende bli vurdert av fagfeller foreslått av søkeren.
      Fagfellevurderingen vil konkludere med: 

      • klart verdig for støtte
      • verdig for støtte
      • ikke verdig for støtte

       

      Fagfellevurderingen blir gjort tilgjengelig for søkerne etter prosjektbehandlingen i PKUs styre.
      Det forventes at programstyret vil gjøre vedtak om prosjekttildeling innen utgangen av mars 2020. Alle søkere blir kontaktet før vedtak om tildeling eller avslag gjøres offentlig kjent.

    • Utbetaling av støtte
      • Ved tildeling av midler vil det bli utarbeidet en egen kontrakt mellom Diku og søknadsinstitusjonen for gjennomføringen av prosjektet.

    Slik rapporterer du

    Prosjekter som får støtte skal publiseres på Research Catalogue. Ved oppstart og avslutning forventes det at prosjekter presenteres under programmets årlige forum for kunstnerisk utviklingsarbeid (Artistic Research Forum).

    Det skal leveres årlig prosjektrapport og regnskap.

    Juridisk informasjon

    • Klageadgang

      Klageadgang

      Dersom du mener at Dikus vedtak om avvisning eller avslag på en søknad skyldes saksbehandlingsfeil eller vesentlig svikt eller mangler ved skjønnsutøvingen, så kan du klage på vedtaket. Nedenfor finner du nærmere informasjon om hvilke vedtak og typer feil som kan påklages, hvordan man kan gå frem for å fremme en klage, og hvordan denne vil bli behandlet av Diku.

      Hvilke vedtak kan påklages?

      Dikus vedtak om avvisning av eller avslag på en søknad om tildeling av midler kan påklages. I tillegg kan avvisnings- og avslagsvedtak knyttet til innsynsbegjæringer påklages.

      Med avvisning av en søknad menes at søknaden ikke tas under realitetsbehandling fordi den er funnet å ha formelle feil eller mangler, f.eks. at den er innlevert etter søknadsfristen, eller at den bryter andre formelle krav som gjelder for den aktuelle søknadstypen. Med avslag på en søknad menes at søknaden etter realitetsbehandling ikke er blitt innvilget eller ikke innvilget fullt ut, f.eks. fordi søknaden som følge av mangler/svakheter ikke nådde opp i konkurransen om midler.

      Hvilke grunnlag kan en klage støttes på?

      En klage over vedtak knyttet til en søknad om tildeling av midler kan kun begrunnes med at avvisningen eller avslaget skyldes en formell saksbehandlingsfeil eller vesentlig svikt eller mangel ved utøvelsen av det faglige skjønn som ligger til grunn for vedtaket.

      Med formelle saksbehandlingsfeil menes brudd på forvaltningslovens alminnelige regler om saksbehandling i forvaltningen, eller Dikus egne bestemmelser om behandlingsmåten for søknader slik disse fremgår i informasjon gitt i tilknytning til den aktuelle søknadsprosess.

      Med faglig skjønn menes den faglige vurderingen av søknadens kvalitet som Diku foretar, basert på de faglige, strategiske, geografiske og politiske prioriteringer som reflekteres ved vurderingskriteriene i utlysningen, og på søknadens relative styrke sett opp mot de øvrige søknader som konkurrerer om de samme midler/goder.

      Med vesentlig svikt eller mangel ved utøvelsen av faglig skjønn menes feil i form av at det er tatt utenforliggende hensyn, eller at avgjørelsen er vilkårlig, sterkt urimelig eller innebærer en usaklig forskjellsbehandling.

      Det presiseres for øvrig at det ikke er adgang til å supplere den opprinnelige søknaden med nye eller utdypende opplysninger ved fremsettelsen av en klage (f.eks. supplering av beskrivelser av prosjekt, tiltak, kvalifikasjoner, målsettinger, etc.). Eventuelle slike supplerende opplysninger vil bli sett bort fra i omgjørings- og klagevurderingen.

      Hvordan går man frem for å påklage et vedtak?

      En klage må fremsettes for Diku innen klagefristen, og være signert av en person som har myndighet til å representere den person/institusjon som er part i saken vedtaket gjelder. Klagen må angi hvilket vedtak det klages over, og nevne den endring som ønskes i vedtaket. Klager bør også så langt som mulig søke å klargjøre hvilket grunnlag klagen støtter seg på.

      Fristen for å påklage et avvisnings- eller avslagsvedtak er 3 uker, regnet fra den virkedag da søkeren mottok vedtaket. Fristen utløper på samme virkedag i den tredje påfølgende uke. Dersom utløpsdagen er en helgedag, forlenges fristen til første påfølgende virkedag.

      Hvordan vil klagen behandles av Diku?

      Etter at Diku har bekreftet mottak av en klage, så vil Diku så snart som mulig foreta en vurdering av om klagegrunnene gir grunnlag for en omgjøring av vedtaket. Hvis klagen anses begrunnet, vil Diku kunne fatte vedtak om hel eller delvis omgjøring i søkers favør.

      Hvis Diku ikke finner klagen begrunnet, vil Diku sende klager en begrunnet avgjørelse for hvorfor klagen ikke ledet til omgjøring. Dersom klager ønsker å opprettholde klagen etter å ha mottatt denne begrunnelsen, så vil Diku på søkers oppfordring og uten unødig opphold oversende saken til rett klageinstans. Klager vil da også kunne supplere sine klagegrunner i lys av begrunnelsen fra Diku.

      Hvem som er rett klageinstans beror på hvem som er administrativt ansvarlig for det aktuelle programmet. For de fleste programmer vil det være enten Kunnskapsdepartementet eller Utenriksdepartementet. 

      Klagesaker søkes behandlet så snart som mulig, og Diku har som mål å besvare alle klagehenvendelser innen 3 uker fra mottak.

      Se videre:

    • Offentlighet og innsyn

      Offentlighet og innsyn

      Diku forvalter betydelige offentlige midler til tiltak som skal bidra til å styrke kvaliteten i norsk utdanning. Å forvalte offentlige midler fører med seg et stort ansvar, både med hensyn til korrekt og etterrettelig bruk av midlene, og å arbeide effektivt og målrettet for å sikre at midlene gir best mulig resultat for fellesskapet. Dette er et ansvar vi tar på høyeste alvor, og vi ønsker offentligheten velkommen for å kontrollere oss på at vi håndterer dette ansvaret på en god måte.

      Offentlighet i Dikus forvaltning

      Utover å arbeide aktivt for å selv løpende offentliggjøre viktig informasjon om de ulike deler av vår virksomhet, legger vi stor vekt på å gi enhver slikt innsyn som man har krav på under norsk rett. Reglene om innsyn for allmennheten fremgår i første rekke av lov om rett til innsyn i offentlig verksemd (offentleglova, offl.), mens de som er part i en konkret sak også kan ha rett til såkalt partsinnsyn under lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven, fvl.).

      Utgangspunktet under disse lovene er åpenhet og tilgang. Likevel kan andre hensyn i enkelte tilfeller begrunne at innsyn i visse dokument og opplysninger begrenses, midlertidig (utsatt innsyn) eller permanent (innsynsnekt). Slike unntak kan bl.a. være forankret i taushetsplikt, personvernhensyn, konfidensialitetsregler, og administrative behov for å sikre en god og effektiv saksbehandling. 

      Vi vurderer om slike hensyn gjør seg gjeldende når vi mottar en begjæring om innsyn. Dikus mål er å praktisere så mye offentlighet rundt vår forvaltning som mulig, og at unntak fra innsynsretten kun skal hvor det har hjemmel i lov eller forskrift, og anses strengt nødvendig.  
       

      Innsyn for parter (partsinnsyn)

      Som part i en forvaltningssak har man normalt rett til å gjøre seg kjent med de dokumenter som hører til saken, jf. fvl. § 18. Det gjelder likevel visse unntak fra dette, jf. fvl. §§ 18a-c, 19 og 20.

      For å sikre en rask og sikker behandling av begjæringer om partsinnsyn, anbefaler vi deg å sende kravet til post@diku.no. I begjæringen må du oppgi saksreferanse eller annen informasjon som angir hvilken sak det er tale om, hvilken rolle du har i saken (part/partsrepresentant), samt hvilke saksdokumenter du ønsker innsyn i. Dersom du har spørsmål knyttet til slike forhold, kan du ta kontakt med den saksbehandleren som har håndtert saken hos oss.

      Begjæringer om partsinnsyn vil bli behandlet så raskt som mulig. I enkelte tilfeller vil vi likevel kunne ha behov for mer tid til å behandle innsynsbegjæringer. Da vil vi gi deg et foreløpig svar der vi angir hvorfor behandlingen vil kreve mer tid, samt når du kan forvente å få svar.

      Det vil fremgå av Dikus vedtak i innsynssaken din om visse dokument eller opplysninger omfattet av innsynsbegjæringen er utsatt/unntatt, og hvilket grunnlag dette i tilfelle har. Dersom enkeltstående opplysninger er unntatt fra innsyn, vil disse være sladdet. 

      Vedtak om helt eller delvis avslag kan påklages, jf. fvl. § 21 og Kapittel IV. For mer informasjon om hvordan gå frem for å påklage et vedtak og hvordan klagesaken vil bli behandlet av Diku, vennligst se våre informasjon om klageadgang. 

      Innsyn for allmennheten (alminnelig innsynsrett)

      I kraft av offentleglova har alle fysiske og juridiske personer som hovedregel rett til å få innsyn i dokument som inngår i Dikus forvaltningsvirksomhet, jf. offentleglova (offl.) § 3. Nektelse av innsyn kan likevel skje hvor det foreligger særskilt hjemmel for å unnta dokument eller opplysninger fra slikt innsyn, jf. offentleglova Kapittel 3. Slike unntak kan gjelde for et eller flere dokument i sin helhet, eller for enkeltopplysninger i enkelte dokument som man har bedt om innsyn i. 

      For å sikre en rask og sikker behandling av begjæringer om alminnelig innsyn, anbefaler vi at slike begjæringer enten sendes via vår postliste på eInnsyn, eller per e-post. Ved innsendelse per e-post, er det viktig at man tydelig angir hvilke dokumenter/saker e.l. det er man ønsker innsyn i, jf. offl. § 28. Dersom du har spørsmål når du ønsker slikt innsyn, ber vi om at du tar kontakt med våre arkivmedarbeidere. 

      Begjæringer om alminnelig innsyn vil bli behandlet så raskt som mulig. I enkelte tilfeller vil vi likevel kunne ha behov for mer tid til å behandle innsynsbegjæringer. Da vil vi gi deg et foreløpig svar der vi angir hvorfor behandlingen vil kreve mer tid, samt når du kan forvente å få svar.  

      Det vil fremgå av Dikus vedtak i innsynssaken din om visse dokument eller opplysninger omfattet av innsynsbegjæringen er utsatt/unntatt, og hvilket grunnlag dette i tilfelle har. Dersom enkeltstående opplysninger er unntatt fra innsyn, vil disse være sladdet.

      Vedtak om helt eller delvis avslag kan påklages, jf. offl. § 32. For mer informasjon om hvordan gå frem for å påklage et vedtak og hvordan klagesaken vil bli behandlet av Diku, vennligst se vår informasjon om klageadgang. 

      Se videre:

    • Habilitet

      Habilitet

      Reglene om habilitet skal bidra til at forvaltningsvedtak treffes på et objektivt grunnlag, uten påvirkning av utenforliggende hensyn. Habilitetskravene skal sikre at personer som har tilknytningspunkt til en aktuell sak, som det i alminnelighet ville kunne stilles spørsmål ved, fratrer fra behandlingen av denne saken. At noen erklærer seg, eller blir erklært inhabile til å delta i en sak, betyr derfor ikke at vedkommende er å klandre for noe. Habilitetsreglene er slik sett preventivt innrettede ordensregler, som skal hindre at objektiviteten i saksbehandlingen kan trekkes i tvil. Reglene om habilitet fremgår av forvaltningsloven kapittel II

      Rutiner for å sikre habilitet i Diku

      Som en statlig tilskuddsforvalter med ansvar for fordeling av betydelige offentlige midler, er Diku svært opptatt av at saksbehandlingen vår, og avgjørelsene vi treffer, utelukkende baserer seg på relevante og korrekte fakta, og at de reflekterer et godt faglig skjønn. Som et ledd i dette, er det fast praksis i Diku at personer som skal delta i forvaltningsmessige vurderinger og avgjørelser vurderer sin egen habilitet før deltagelsen påbegynnes, jf. forvaltningsloven § 8.

      Dette gjelder uavhengig av om personen er en ansatt saksbehandler i Diku eller en ekstern fagperson som deltar i Dikus saksbehandling eller i avgjørelse av slike saker, og om avgjørelsene fattes individuelt eller gjennom kollegiale organ (komitéer, programstyrer, ekspertgrupper, e.l.). Alle eksternt engasjerte fagpersoner plikter å følge de samme rutiner som våre interne ansatte med hensyn til habilitet.  

      I tvilstilfeller avgjøres spørsmål om habilitet av seksjonsledere, eventuelt med bistand fra våre jurister.

      Forhold som fører til inhabilitet

      Den sentrale regel for å vurdere habilitet er forvaltningsloven § 6. Bestemmelsen skiller mellom tilknytningsforhold som leder til automatisk inhabilitet (§ 6, første avsnitt), og forhold som ut fra en nærmere vurdering kan lede til at inhabilitet konstateres (§ 6, annet avsnitt).

      De forholdene som fører til automatisk habilitet er alle knyttet til relasjonen mellom personen som skal delta i saksbehandlingen og én eller flere parter i saken (om begrepet «part», se forvaltningsloven § 2, bokstav e). Dette er normalt enkelt å fastslå, da tilknytningspunktene angår forhold som slektskap o.l.  

      Dersom ingen slike automatisk inhabiliserende forhold foreligger, kan saksbehandleren likevel være inhabil dersom det foreligger «særegne forhold» som er «egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet». Diku praktiserer en streng norm ved vurderingen av om det foreligger slike særegne forhold.

      En saksbehandler vil også bli konstatert inhabil dersom hans eller hennes nærmeste leder er inhabil (såkalt «avledet inhabilitet», se § 6, tredje avsnitt).

      Konsekvenser av inhabilitet

      Bestemmelsen i forvaltningsloven § 6 gjør det klart at all deltagelse i forvaltningssaker er forbudt for den som er inhabil («ugild til å …»).

      I tilfeller hvor arbeidet allerede er påbegynt når det blir klart at vedkommende er inhabil, så må personen straks avslutte sin befatning med saken og overgi den til en ny saksbehandler som er habil. Den nye saksbehandleren må da foreta en ny og selvstendig vurdering av saken, slik at eventuelle skjevheter ved den inhabile personens vurdering blir nøytralisert.

      Dersom noen som er inhabile har deltatt i saksbehandlingen frem mot et enkeltvedtak, f.eks. et vedtak om tilskudd, så vil det kunne danne grunnlag for en klage over vedtaket. Inhabilitet vil kunne medføre at vedtaket er ugyldig, og at det må undergis en fornyet vurdering, jf. forvaltningsloven § 41.

      Se videre:

      Forvaltningsloven (via Lovdata.no)

    Mer om Program for kunstnerisk utviklingsarbeid

    NARP er den eneste nasjonale finansieringskilden for kunstnerisk utviklingsarbeid, og spiller derfor en helt sentral rolle for kunstutdanningene. 

    Kunstnerisk utviklingsarbeid som en kunstnerisk parallell til forskning, er nedfelt i Lov om universiteter og høgskoler, jf. § 1.1, som et felles mål for institusjonene innen høyere utdanning i Norge. Fagområdet kunst omfatter hele kunstfeltet, slik det manifesterer seg innenfor de norske høyere utdanningsinstitusjonene. 

    Kunstnerisk utviklingsarbeid har vært en lovpålagt oppgave for høyere utdanning siden 1995. Det foregår en kontinuerlig diskusjon i fagmiljøene omkring hva kunstnerisk utviklingsarbeid impliserer. For både stipendiater i kunstnerisk utviklingsarbeid og prosjektprogrammet gjelder det at prosjekter skal få fram resultater på høyt nivå og med nasjonal og internasjonal relevans. Krav til kunstnerisk kjerne står sentralt, koblet med krav til refleksjon omkring prosess, metoder og kontekst, og synliggjøring av resultat. Tilsvarende internasjonale begreper er artistic research og research in and through the arts. Kunstnerens egen erfaring og innsikt er her utgangspunktet, i motsetning til forskning på kunst, som er blikket utenfra. 

    Programmet er medlem av organisasjonene ELIA, AEC og SAR. I tillegg har programmet et etablert nordisk samarbeid om tidsskriftet VIS og sommerakademiet SAAR.  

    Programstyret hadde tidligere ansvaret for Stipendiatprogrammet. Stipendiatprogrammet fases nå gradvis ut fra programstyrets ansvarsområde etter hvert som det opprettes institusjonelle ph.d.-grader. Stipendiatprogrammet føres videre som en forskerskole som driftes av Diku (se Nasjonal forskerskole i kunstnerisk utviklingsarbeid). 

    Styret

    • Styret 2019-2022

      Oppnevnt av styret i Diku, for perioden 01.01.2019 – 31.12.2022:

      Ordinære styremedlemmer: 

      • Inger Stray Lien – styreleder   
      • Karmenlara Ely, Høgskolen i Østfold, Akademi for scenekunst 
      • Christine Hansen, Universitetet i Bergen. Kunstakademiet – Institutt for kunst
      • Martin Lundell,  Kunsthøgskolen i Oslo, Avdeling design 
      • Asbjørn Schaathun, Norges Musikkhøgskole, Fagseksjon for musikkteori, komposisjon og musikkteknologi

       

      Varamedlemmer:  

      • Tone Åse , NTNU, Institutt for musikk
      • Geir Davidsen, UiT - Norges arktiske universitet, Musikkonservatoriet
      • Gunnar H. Gundersen, OsloMet, Institutt for produktdesign
      • Siri Langdalen, Høgskolen i innlandet, Den norske filmskolen
      • Amanda Steggell, Kunsthøgskolen i Oslo, Avdeling Dans
    • Mandat

      Program for kunstnerisk utviklingsarbeid ble fra 01.01.2018 en del av Diku - Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning. Programstyret har sitt mandat fra Dikus styre:

      Programstyret skal virke for at universiteter og høyskoler utfører kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt, internasjonalt nivå. Programstyret skal bidra til å videreutvikle den norske modellen for kunstnerisk utviklingsarbeid og markere seg internasjonalt. Programmet skal være en møteplass for utøvende og skapende kunstfagmiljøer i Norge, bidra til å fremme refleksjon og innsikt basert på kunstnerisk praksis samt stimulere til tverrkunstnerisk kommunikasjon. Programstyret skal stå for utlysning, tildeling og oppfølging av Prosjektprogrammet. 

      Program for kunstnerisk utviklingsarbeid skal bidra til å støtte opp under institusjonenes etablering av doktorgradsprogrammer i kunstnerisk utviklingsarbeid og drifte forskerskolen. Programstyret skal i en periode, parallelt med at institusjonene etablerer doktorgradsutdanninger, fortsatt ha ansvaret for Stipendiatprogrammet i henhold til retningslinjer fra 2014 så lenge det er stipendiater i programmet. Dette omfatter blant annet: opptak av stipendiater til Stipendprogrammet, fellestiltak for alle stipendiater som går ut over de 20 studiepoeng som inngår i forskerskolens tilbud, godkjenne bedømmelseskommisjoner før institusjonene oppnevner slike, og innstille overfor institusjonen om godkjenning eventuelt ikke godkjenning av sluttvurdering av den enkelte stipendiat.  

      Programstyret treffer beslutninger om PKUs faglige virksomhet innenfor de administrative rammer som gjelder ved Diku. Programstyret er vedtaksført når minst fire medlemmer, herunder også leder eller nestleder, deltar. Programstyret velger selv sin nestleder. Vedtak treffes med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er møteleders stemme avgjørende.  

      Det skal foreligge dagsorden til programstyrets møter. Fra møtene føres det protokoll der vedtak og hvem som deltok framgår. Protokollen er offentlig, med mindre det er gjort unntak i lov eller i medhold av lov. Det vil utbetales godtgjøring i henhold til gjeldende veiledende satser i Statens personalhåndbok. Diku ivaretar sekretærfunksjonene for programstyret.  

      Programstyret har norsk som arbeidsspråk, men ved utlysninger av programmet vil det være krav om at søknadene skrives på engelsk, for å kunne bruke utenlandske sakkyndige som ikke er tilknyttet norske institusjoner. 
       

    • Tidligere styrer

       2015-2018:

      • Cecilie Broch Knudsen, styreleder
      • Professor Live Maria Roggen, NMH
      • Førsteamanuensis Hans Knut Sveen, UiB
      • Professor Serge von Arx, HiØ
      • Professor Ellen Røed, Uniarts Stockholm
      • Professor Annette Arlander, Uniarts Helsinki
      • Førsteamanuensis Geir Harald Samuelsen, UiB

       

      Varamedlemmer:

      • Professor Asbjørn Schaatun, NMH – for Roggen
      • Professor Geir Davidsen, UiT – for Sveen
      • Professor Jeanette Christensen, KHiO – for von Arx
      • Professor , Martina Keitch, NTNU – for Røed
      • Inger Stray Lien – for Arlander
      • Førsteamanuensis Christine Hansen, UiB – for Samuelsen

       
      2010 – 2014:

      • Professor Aslaug Nyrnes, HiB – leder
      • Rektor Peter Tornquist, NMH, nestleder
      • Professor Jeannette Christensen, KHiO
      • Førsteamanuensis Siri Dybwik, UiS
      • Professor Nina Malterud, KHiB
      • Førsteamanuensis Hans Knut Sveen, UiB
      • Professor Malte Wadman, HiL

       

      Varamedlemmer:

      • Professor Wolfgang Plagge, NMH – for Tornquist
      • Professor Kirsti Bræin, KHiO – for Christensen
      • Professor Serge von Arx, HiØ – for Dybwik
      • Professor Mette L’Orange, KHiB – for Malterud
      • Professor Trine Knutsen, NTNU – for Sveen
      • Professor Mads Gamdrup, NTNU – for Wadman

       
       2003 – 2009:

      • Professor Siri Meyer, UiB – leder
      • Professor Bjørn Boysen, NMH, nestleder
      • Professor Anne Grete Eriksen, KHiO
      • Professor Kristin Bergaust, NTNU (nå HiO)
      • Professor Nina Malterud, KHiB
      • Professor Einar Røttingen, UiB (til 30.09.04)
      • Professor Tori Stødle, HiTø (nå UiT) – fast medlem fra 01.10.04
      • Professor Malte Wadman, HiL

       

      Varamedlemmer:

      • Førsteamanuensis Rolf Alme, HiØ – for Wadman
      • Professor Terje Hope, KHiO – for Eriksen
      • Professor Jon Arne Mogstad, NTNU (nå KHiB) – for Bergaust
      • Professor Tori Stødle, HiTø – for Røttingen
      • Professor Frøydis Wekre, NMH – for Boysen
      • Professor Jeremy Welsh, KHiB – for Malterud

    Arrangementer

    For tiden ingen planlagte arrangementer

    Tidligere arrangementer