Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse lyser ut 65 millioner kroner i tilskudd til prosjekter som skal utvikle og prøve ut tiltak for å øke andelen studenter som tar studie- og praksisopphold i utlandet.
Denne utlysningen retter seg mot universiteter og høyskoler som tilbyr:
Søkere oppfordres til å etablere samarbeid med andre aktører der dette kan styrke prosjektet.
Formålet med denne utlysningen er å finansiere prosjekter som tar sikte på å skape følgende effekter:
Prosjektets planlagte resultat vil bli vurdert på grunnlag av deres evne til å bidra til å skape slike effekter.
Vennligst merk at spredning er gjort til et eget, selvstendig delmål i denne utlysningen. Derfor forventes det at prosjekter har egne resultat knyttet til spredning. Slike resultater vil bli vurdert under samtlige vurderingskriterier på lik linje med øvrige planlagte resultater i prosjektet.
Tilskuddsbeløp og varighet på prosjekt
Dere kan søke om inntil NOK 3 000 000,- i tilskudd per prosjekt.
Prosjektet må ha en varighet på inntil fire år. Planlagt oppstart av prosjektet må være senest 1. januar 2024, og prosjektet må avsluttes innen 31. desember 2027. Merk at prosjektet må ha minst én budsjettert aktivitet i hvert år av denne fireårsperioden.
Krav om egenandel
For å kunne få tilskudd, må dere bidra med en egenandel på minimum 20 % av det tilskuddsbeløp som dere har søkt om. Les mer om hvordan egenandel beregnes her.
Hva kan midlene brukes til?
Midlene dere søker om fra HK-dir kan brukes til å dekke følgende typer kostnader:
Vennligst merk at Reise- og oppholdskostnader for grupper av inn- og utreisende studenter, slik det er beskrevet i fire punkt i veiledningen, ikke dekkes i denne utlysningen.
Les mer om hva de ulike kostnadstypene omfatter og hvordan du skal budsjettere og beregne dem.
Nedenfor finner du informasjon om hvilke minimumskrav som gjelder for denne utlysningen, og hvilke kriterier søknadene vil bli vurdert ut fra.
Søknader må leveres gjennom HK-dirs søknadsportal, Espresso.
I søknadsskjemaet og malen for prosjektbeskrivelse er det hjelpetekster som gir veiledning om hva slags informasjon som er etterspurt i de ulike feltene. Du kan finne informasjon som kan være til hjelp i arbeidet med spredning på denne ressurssiden.
Søknaden må oppfylle følgende minimumskrav:
Søknader som ikke oppfyller disse kravene kan bli avvist eller bli vurdert som mangelfulle. For søknader med feil vil HK-dir gi en kort tilleggsfrist for å rette forholdet der det er mulig. Innhold i vedlegg/lenker som ikke er påkrevd vil ikke bli medtatt i vurderingen av søknaden.
Søknader som oppfyller kravene som gjelder for utlysningen, vil bli vurdert ut fra følgende kriterier:
Prosjektets relevans (30 prosent)
Under dette kriteriet vil følgende moment bli vurdert:
Kvalitet på prosjektets utforming og gjennomføring (20 prosent)
Under dette kriteriet vil følgende moment bli vurdert:
Kvalitet på prosjektgruppen og samarbeidsstrukturer (20 prosent)
Under dette kriteriet vil følgende moment bli vurdert:
Prosjektets effekter (30 prosent)
Under dette kriteriet vil følgende moment bli vurdert:
Kriteriene vil bli vektet i henhold til prosentandelen som er angitt i parentes bak det enkelte kriterium. Her finner du en nærmere veiledning om hvordan disse kriteriene vil bli forstått og anvendt ved vurdering av søknader.
Søknadene vil bli vurdert av to personer med særlige forutsetninger og kjennskap til området utlysningen gjelder for. Ved disse individuelle vurderingene gis søknadene én delkarakter for hvert vurderingskriterium som gjelder for utlysningen, i henhold til HK-dirs karakterskala. Vurderingene blir så konsolidert, slik at hver søknad får ett sett med karakterer. Ved uenighet om karaktersetting av søknader, vil søknaden også bli vurdert av en tredje person.
For å kvalifisere for tilskudd, må samtlige av de endelige delkarakterer være høyere enn 2, og minst tre av fire delkarakterer være 4 eller høyere.
Søknadenes totalkarakterer kalkuleres på grunnlag av de endelige delkarakterene og vektingen angitt for kriteriene (vektet snittkarakter). I tilfeller hvor to eller flere søknader oppnår samme totalkarakter, vil søknadene rangeres ut fra høyeste delkarakter på kriteriene i den rekkefølge de er angitt. Ved søknader som fortsatt står likt, avgjøres rangeringen mellom disse ved loddtrekning.
Endelige vedtak om tilskudd fattes av HK-dir basert på den endelige rangeringen av søknadene.
Når kan du forvente svar på søknaden?
Alle søkere vil bli informert om utfallet av søknadsprosessen. Vi anslår at vedtak om tilskudd vil bli sendt ut i november 2023. En begrunnelse for karaktersettingen av søknadene vil følge som et vedlegg til vedtakene.
Hvilke vilkår vil gjelde for prosjekter som får tilskudd?
HK-dirs standardvilkår for prosjekttilskudd vil gjelde ved gjennomføringen av prosjekter som får tilskudd. Her finner du en nærmere veiledning om hvordan HK-dir følger opp og kontrollerer prosjekt som får tilskudd.
Se opptak fra søkerwebinar 15. mars 2023. Videoen er tekstet.
Trenger du veiledning underveis? HK-dir kan svare på spørsmål om utlysningen, men kan ikke lese gjennom eller kommentere på konkrete søknadsutkast.
Veiledning kan gis på e-post, over telefon, i videomøte eller ansikt til ansikt. Ta gjerne kontakt med en av de ansvarlige for utlysningen i HK-dir:
Aase Bergmann – aase.bergmann@hkdir.no, mobil: 916 78 825
Lene Krogh Baldersheim – lene.baldersheim@hkdir.no, mobil: 472 31 747
Dersom du mener at Dikus vedtak om avvisning eller avslag på en søknad skyldes saksbehandlingsfeil eller vesentlig svikt eller mangler ved skjønnsutøvingen, så kan du klage på vedtaket. Nedenfor finner du nærmere informasjon om hvilke vedtak og typer feil som kan påklages, hvordan man kan gå frem for å fremme en klage, og hvordan denne vil bli behandlet av Diku.
Dikus vedtak om avvisning av eller avslag på en søknad om tildeling av midler kan påklages. I tillegg kan avvisnings- og avslagsvedtak knyttet til innsynsbegjæringer påklages.
Med avvisning av en søknad menes at søknaden ikke tas under realitetsbehandling fordi den er funnet å ha formelle feil eller mangler, f.eks. at den er innlevert etter søknadsfristen, eller at den bryter andre formelle krav som gjelder for den aktuelle søknadstypen. Med avslag på en søknad menes at søknaden etter realitetsbehandling ikke er blitt innvilget eller ikke innvilget fullt ut, f.eks. fordi søknaden som følge av mangler/svakheter ikke nådde opp i konkurransen om midler.
En klage over vedtak knyttet til en søknad om tildeling av midler kan kun begrunnes med at avvisningen eller avslaget skyldes en formell saksbehandlingsfeil eller vesentlig svikt eller mangel ved utøvelsen av det faglige skjønn som ligger til grunn for vedtaket.
Med formelle saksbehandlingsfeil menes brudd på forvaltningslovens alminnelige regler om saksbehandling i forvaltningen, eller Dikus egne bestemmelser om behandlingsmåten for søknader slik disse fremgår i informasjon gitt i tilknytning til den aktuelle søknadsprosess.
Med faglig skjønn menes den faglige vurderingen av søknadens kvalitet som Diku foretar, basert på de faglige, strategiske, geografiske og politiske prioriteringer som reflekteres ved vurderingskriteriene i utlysningen, og på søknadens relative styrke sett opp mot de øvrige søknader som konkurrerer om de samme midler/goder.
Med vesentlig svikt eller mangel ved utøvelsen av faglig skjønn menes feil i form av at det er tatt utenforliggende hensyn, eller at avgjørelsen er vilkårlig, sterkt urimelig eller innebærer en usaklig forskjellsbehandling.
Det presiseres for øvrig at det ikke er adgang til å supplere den opprinnelige søknaden med nye eller utdypende opplysninger ved fremsettelsen av en klage (f.eks. supplering av beskrivelser av prosjekt, tiltak, kvalifikasjoner, målsettinger, etc.). Eventuelle slike supplerende opplysninger vil bli sett bort fra i omgjørings- og klagevurderingen.
En klage må fremsettes for Diku innen klagefristen, og være signert av en person som har myndighet til å representere den person/institusjon som er part i saken vedtaket gjelder. Klagen må angi hvilket vedtak det klages over, og nevne den endring som ønskes i vedtaket. Klager bør også så langt som mulig søke å klargjøre hvilket grunnlag klagen støtter seg på.
Fristen for å påklage et avvisnings- eller avslagsvedtak er 3 uker, regnet fra den virkedag da søkeren mottok vedtaket. Fristen utløper på samme virkedag i den tredje påfølgende uke. Dersom utløpsdagen er en helgedag, forlenges fristen til første påfølgende virkedag.
Etter at Diku har bekreftet mottak av en klage, så vil Diku så snart som mulig foreta en vurdering av om klagegrunnene gir grunnlag for en omgjøring av vedtaket. Hvis klagen anses begrunnet, vil Diku kunne fatte vedtak om hel eller delvis omgjøring i søkers favør.
Hvis Diku ikke finner klagen begrunnet, vil Diku sende klager en begrunnet avgjørelse for hvorfor klagen ikke ledet til omgjøring. Dersom klager ønsker å opprettholde klagen etter å ha mottatt denne begrunnelsen, så vil Diku på søkers oppfordring og uten unødig opphold oversende saken til rett klageinstans. Klager vil da også kunne supplere sine klagegrunner i lys av begrunnelsen fra Diku.
Hvem som er rett klageinstans beror på hvem som er administrativt ansvarlig for det aktuelle programmet. For de fleste programmer vil det være enten Kunnskapsdepartementet eller Utenriksdepartementet.
Klagesaker søkes behandlet så snart som mulig, og Diku har som mål å besvare alle klagehenvendelser innen 3 uker fra mottak.
Se videre:
Diku forvalter betydelige offentlige midler til tiltak som skal bidra til å styrke kvaliteten i norsk utdanning. Å forvalte offentlige midler fører med seg et stort ansvar, både med hensyn til korrekt og etterrettelig bruk av midlene, og å arbeide effektivt og målrettet for å sikre at midlene gir best mulig resultat for fellesskapet. Dette er et ansvar vi tar på høyeste alvor, og vi ønsker offentligheten velkommen for å kontrollere oss på at vi håndterer dette ansvaret på en god måte.
Utover å arbeide aktivt for å selv løpende offentliggjøre viktig informasjon om de ulike deler av vår virksomhet, legger vi stor vekt på å gi enhver slikt innsyn som man har krav på under norsk rett. Reglene om innsyn for allmennheten fremgår i første rekke av lov om rett til innsyn i offentlig verksemd (offentleglova, offl.), mens de som er part i en konkret sak også kan ha rett til såkalt partsinnsyn under lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven, fvl.).
Utgangspunktet under disse lovene er åpenhet og tilgang. Likevel kan andre hensyn i enkelte tilfeller begrunne at innsyn i visse dokument og opplysninger begrenses, midlertidig (utsatt innsyn) eller permanent (innsynsnekt). Slike unntak kan bl.a. være forankret i taushetsplikt, personvernhensyn, konfidensialitetsregler, og administrative behov for å sikre en god og effektiv saksbehandling.
Vi vurderer om slike hensyn gjør seg gjeldende når vi mottar en begjæring om innsyn. Dikus mål er å praktisere så mye offentlighet rundt vår forvaltning som mulig, og at unntak fra innsynsretten kun skal hvor det har hjemmel i lov eller forskrift, og anses strengt nødvendig.
Som part i en forvaltningssak har man normalt rett til å gjøre seg kjent med de dokumenter som hører til saken, jf. fvl. § 18. Det gjelder likevel visse unntak fra dette, jf. fvl. §§ 18a-c, 19 og 20.
For å sikre en rask og sikker behandling av begjæringer om partsinnsyn, anbefaler vi deg å sende kravet til post@diku.no. I begjæringen må du oppgi saksreferanse eller annen informasjon som angir hvilken sak det er tale om, hvilken rolle du har i saken (part/partsrepresentant), samt hvilke saksdokumenter du ønsker innsyn i. Dersom du har spørsmål knyttet til slike forhold, kan du ta kontakt med den saksbehandleren som har håndtert saken hos oss.
Begjæringer om partsinnsyn vil bli behandlet så raskt som mulig. I enkelte tilfeller vil vi likevel kunne ha behov for mer tid til å behandle innsynsbegjæringer. Da vil vi gi deg et foreløpig svar der vi angir hvorfor behandlingen vil kreve mer tid, samt når du kan forvente å få svar.
Det vil fremgå av Dikus vedtak i innsynssaken din om visse dokument eller opplysninger omfattet av innsynsbegjæringen er utsatt/unntatt, og hvilket grunnlag dette i tilfelle har. Dersom enkeltstående opplysninger er unntatt fra innsyn, vil disse være sladdet.
Vedtak om helt eller delvis avslag kan påklages, jf. fvl. § 21 og Kapittel IV. For mer informasjon om hvordan gå frem for å påklage et vedtak og hvordan klagesaken vil bli behandlet av Diku, vennligst se våre informasjon om klageadgang.
I kraft av offentleglova har alle fysiske og juridiske personer som hovedregel rett til å få innsyn i dokument som inngår i Dikus forvaltningsvirksomhet, jf. offentleglova (offl.) § 3. Nektelse av innsyn kan likevel skje hvor det foreligger særskilt hjemmel for å unnta dokument eller opplysninger fra slikt innsyn, jf. offentleglova Kapittel 3. Slike unntak kan gjelde for et eller flere dokument i sin helhet, eller for enkeltopplysninger i enkelte dokument som man har bedt om innsyn i.
For å sikre en rask og sikker behandling av begjæringer om alminnelig innsyn, anbefaler vi at slike begjæringer enten sendes via vår postliste på eInnsyn, eller per e-post. Ved innsendelse per e-post, er det viktig at man tydelig angir hvilke dokumenter/saker e.l. det er man ønsker innsyn i, jf. offl. § 28. Dersom du har spørsmål når du ønsker slikt innsyn, ber vi om at du tar kontakt med våre arkivmedarbeidere.
Begjæringer om alminnelig innsyn vil bli behandlet så raskt som mulig. I enkelte tilfeller vil vi likevel kunne ha behov for mer tid til å behandle innsynsbegjæringer. Da vil vi gi deg et foreløpig svar der vi angir hvorfor behandlingen vil kreve mer tid, samt når du kan forvente å få svar.
Det vil fremgå av Dikus vedtak i innsynssaken din om visse dokument eller opplysninger omfattet av innsynsbegjæringen er utsatt/unntatt, og hvilket grunnlag dette i tilfelle har. Dersom enkeltstående opplysninger er unntatt fra innsyn, vil disse være sladdet.
Vedtak om helt eller delvis avslag kan påklages, jf. offl. § 32. For mer informasjon om hvordan gå frem for å påklage et vedtak og hvordan klagesaken vil bli behandlet av Diku, vennligst se vår informasjon om klageadgang.
Se videre:
Reglene om habilitet skal bidra til at forvaltningsvedtak treffes på et objektivt grunnlag, uten påvirkning av utenforliggende hensyn. Habilitetskravene skal sikre at personer som har tilknytningspunkt til en aktuell sak, som det i alminnelighet ville kunne stilles spørsmål ved, fratrer fra behandlingen av denne saken. At noen erklærer seg, eller blir erklært inhabile til å delta i en sak, betyr derfor ikke at vedkommende er å klandre for noe. Habilitetsreglene er slik sett preventivt innrettede ordensregler, som skal hindre at objektiviteten i saksbehandlingen kan trekkes i tvil. Reglene om habilitet fremgår av forvaltningsloven kapittel II
Som en statlig tilskuddsforvalter med ansvar for fordeling av betydelige offentlige midler, er Diku svært opptatt av at saksbehandlingen vår, og avgjørelsene vi treffer, utelukkende baserer seg på relevante og korrekte fakta, og at de reflekterer et godt faglig skjønn. Som et ledd i dette, er det fast praksis i Diku at personer som skal delta i forvaltningsmessige vurderinger og avgjørelser vurderer sin egen habilitet før deltagelsen påbegynnes, jf. forvaltningsloven § 8.
Dette gjelder uavhengig av om personen er en ansatt saksbehandler i Diku eller en ekstern fagperson som deltar i Dikus saksbehandling eller i avgjørelse av slike saker, og om avgjørelsene fattes individuelt eller gjennom kollegiale organ (komitéer, programstyrer, ekspertgrupper, e.l.). Alle eksternt engasjerte fagpersoner plikter å følge de samme rutiner som våre interne ansatte med hensyn til habilitet.
I tvilstilfeller avgjøres spørsmål om habilitet av seksjonsledere, eventuelt med bistand fra våre jurister.
Den sentrale regel for å vurdere habilitet er forvaltningsloven § 6. Bestemmelsen skiller mellom tilknytningsforhold som leder til automatisk inhabilitet (§ 6, første avsnitt), og forhold som ut fra en nærmere vurdering kan lede til at inhabilitet konstateres (§ 6, annet avsnitt).
De forholdene som fører til automatisk habilitet er alle knyttet til relasjonen mellom personen som skal delta i saksbehandlingen og én eller flere parter i saken (om begrepet «part», se forvaltningsloven § 2, bokstav e). Dette er normalt enkelt å fastslå, da tilknytningspunktene angår forhold som slektskap o.l.
Dersom ingen slike automatisk inhabiliserende forhold foreligger, kan saksbehandleren likevel være inhabil dersom det foreligger «særegne forhold» som er «egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet». Diku praktiserer en streng norm ved vurderingen av om det foreligger slike særegne forhold.
En saksbehandler vil også bli konstatert inhabil dersom hans eller hennes nærmeste leder er inhabil (såkalt «avledet inhabilitet», se § 6, tredje avsnitt).
Bestemmelsen i forvaltningsloven § 6 gjør det klart at all deltagelse i forvaltningssaker er forbudt for den som er inhabil («ugild til å …»).
I tilfeller hvor arbeidet allerede er påbegynt når det blir klart at vedkommende er inhabil, så må personen straks avslutte sin befatning med saken og overgi den til en ny saksbehandler som er habil. Den nye saksbehandleren må da foreta en ny og selvstendig vurdering av saken, slik at eventuelle skjevheter ved den inhabile personens vurdering blir nøytralisert.
Dersom noen som er inhabile har deltatt i saksbehandlingen frem mot et enkeltvedtak, f.eks. et vedtak om tilskudd, så vil det kunne danne grunnlag for en klage over vedtaket. Inhabilitet vil kunne medføre at vedtaket er ugyldig, og at det må undergis en fornyet vurdering, jf. forvaltningsloven § 41.
Se videre:
Forvaltningsloven (via Lovdata.no)
Utlysningen er en del av Program for økt mobilitet, som er en del av oppfølgingen av Meld. St. 7 (2020–2021), En verden av muligheter — Internasjonal studentmobilitet i høyere utdanning. Tilskudd skal gis til prosjekter som skal utvikle og prøve ut tiltak for å øke andelen studenter som tar studie- og praksisopphold i utlandet. For studentene handler effektene om kvalitet på selve utdanningen, arbeidslivsrelevans og personlig utvikling. For utdanningssektorene kan effektene være at kvaliteten på utdanningene blir bedre, at studiemiljøene blir mer internasjonale og at institusjonenes omdømme blir bedre. Samfunnseffektene handler om det demokratiske, kunnskapsdiplomatiske og økonomiske virkninger av at studenter reiser ut av og kommer til Norge. Programmet er finansiert av Kunnskapsdepartementet.