Seksjonsleder i Frankrike Franske lycéer

Tre videregående skoler i Frankrike har en egen norskseksjon. Seksjonen ledes av en norsk lærer som også har ansvar for norskundervisning. Læreren er ansatt på den franske skolen for en periode på to til fem år.  

Søknadsfrist: 15. mars 2020 innen kl 12:00

    Hvem kan søke?

    Alle som har:

    • pedagogisk utdanning med undervisningskompetanse i norsk og fransk
    • undervisningspraksis fra norsk skole, fortrinnsvis fra videregående nivå 

    Hva kan du søke støtte til?

    Det er ledig stilling som seksjonsleder ved den norske seksjonen på Lycée Alain Chartier i Bayeux i Frankrike fra 1. september 2020. Tilsettingen er for to år, med mulighet for forlengelse.

    Slik søker du

    Se stillingsannonsen for undervisnings-/seksjonslederstilling i Bayeux.

    Søkere må fylle ut fransk Europass CV. 

    • Arbeidsoppgaver

      Arbeidsoppgavene omfatter undervisning både av de norske elevene og franske elevene, samt oppfølging av og tilsyn med de norske elevene både på skolen og i elevenes fritid. Seksjonslederne skal følge stillingsbeskrivelser fastsatt av norske myndigheter.

      Les mer om vilkår i avtalen mellom Norge og Frankrike

      Undervisning

      Seksjonslederne ved akademiene i Rouen og Lyon underviser hvert år: 18 timer ukentlig første trimester, 10 timer ukentlig andre og tredje trimester. På forespørsel fra rektor kan de fra januar måned undervise interesserte i norsk med inntil tre timer per uke i tillegg. 

      Seksjonslederen i Bayeux (Académie de Caen) underviser hvert år: 20 timer ukentlig første trimester, 12 timer ukentlig andre og tredje trimester. Seksjonslederen blir bistått av en hjelpelærer i denne undervisningen.

      Innenfor avtalt timefordeling skal seksjonslederne gi en del av ekstraundervisningen i fransk til de norske elevene (første året i første trimester). De underviser også de norske elevene alle tre årene i norsk og samfunnslære.  

      Seksjonslederen i Bayeux underviser de franske elevene i alle tre år i norsk, seks timer ukentlig. Elevene skal gå opp til baccalauréat med norsk som fremmedspråk.   

      Forkurs i Oslo

      Seksjonsledere skal undervise på forkurs for nye elever, før avreise til Frankrike. 

      Kursets varighet er ca. 1 måned, med undervisningsplikt for seksjonsledere i to av disse ukene. Timene lønnes etter offentlige lønnssatser og skattlegges i Norge.

      Kurset foregår i Oslo og reiseutgiftene for å komme til/fra Oslo dekkes etter statens regulativ. Kost og losji i undervisningsperioden dekkes etter statens satser, dersom en har bopel utenfor Oslo/Akershus.

      Andre oppgaver

      De norske seksjonslederne er også ansvarlige for å administrere de norske seksjonene og gi de norske elevene råd. De deltar på alle klassemøter som angår de norske elevene. 

      Seksjonslederne og rektor ved skolene skal sammen sørge for en god integrering av de norske elevene på skolen og lokalsamfunnet. Seksjonslederne skal ha tilsyn med, og oppfølging, av de norske elevene både på og utenfor skolen, også i helgene.

      Seksjonsleder har også ansvar for å lede og organisere studieturer i skolens høst-, vinter- og vårferie, slik at de norske elevene blir kjent med ulike deler av Frankrike. I Frankrike varer skoleferiene i 14 dager, og de organiserte studieturene skal være av minst fem dagers varighet.

      Informasjon om skolerute i Frankrike.

      Seksjonsleder har ansvar for budsjett og regnskap for seksjonens midler.

       

    • Økonomiske betingelser

      De norske seksjonslederne har full arbeidstid i henhold til de franske instrukser som gjelder, og skal lønnes ut fra utdanning og ansiennitet. Seksjonslederne skal for øvrig ha de samme rettigheter og plikter som sine franske kolleger, med mindre annet er særskilt fastsatt.  

      Den franske lønnen er relativt liten. Fra lønnen trekkes innskudd i fransk syke- og pensjonskasse. Norske myndigheter yter et betydelig bidrag for at seksjonslederne skal få brukbare inntektsforhold. Seksjonsleder disponerer gratis bolig, strøm og telefon (alminnelig fordelsbeskatning vil gjelde). Normalt overtar ny seksjonsleder bolig etter avtroppende seksjonsleder.  

      Det utbetales et årlig lønnstilskudd fra norske myndigheter (Diku) som vil ligge mellom kr. 240 000 og 350 000, avhengig av utdanning og ansiennitet. I dette tilskuddet inngår en årlig kompensasjon for ubekvem arbeidstid (estimert til 40 000 per år), samt reisetilskudd (estimert til 30 000, tilsvarende inntil 4 hjemreiser i året). Av dette tilskuddet, som utbetales månedsvis, trekkes skatt på vanlig måte. 

      Ved tiltredelse i stilling, mottar seksjonsleder «Standard tilskuddsbetingelser: Seksjonsleder ved franske lycéer» med nærmere beskrivelse av godtgjørelse og vilkår knyttet til dette. (lenke)

    • Skatt, pensjon og trygd

      Det foreligger en egen Skatteavtale mellom Norge og Frankrike av 1981 (Art. 21) som bl.a. skal forhindre dobbeltbeskatning.  

      Stillingen innlemmes i det franske "Sécurité Sociale". Dersom man har permisjon uten lønn fra stilling innlemmet i Statens Pensjonskasse, er man risikoforsikret i inntil to år med hensyn til invalide- og etterlatte tilfeller. Tiden godskrives ikke automatisk som pensjonsgivende tjenestetid i Statens Pensjonskasse, men det er gitt mulighet for at den enkelte betaler sitt medlemskap i permisjonstiden. 

      Vær oppmerksom på at man ved arbeid i utlandet ut over 12 måneder kan miste medlemskap i den norske folketrygden. Diku anbefaler at man setter seg inn i de regler som gjelder for arbeid i utlandet i god tid før utreise. Se NAV sine nettsider for mer informasjon.

      Sentrale dokumenter og vedlegg

    Slik rapporterer du

    Det er ingen rapportering for denne ordningen. 

    Juridisk informasjon

    • Klageadgang

      Klageadgang

      Dersom du mener at Dikus vedtak om avvisning eller avslag på en søknad skyldes saksbehandlingsfeil eller vesentlig svikt eller mangler ved skjønnsutøvingen, så kan du klage på vedtaket. Nedenfor finner du nærmere informasjon om hvilke vedtak og typer feil som kan påklages, hvordan man kan gå frem for å fremme en klage, og hvordan denne vil bli behandlet av Diku.

      Hvilke vedtak kan påklages?

      Dikus vedtak om avvisning av eller avslag på en søknad om tildeling av midler kan påklages. I tillegg kan avvisnings- og avslagsvedtak knyttet til innsynsbegjæringer påklages.

      Med avvisning av en søknad menes at søknaden ikke tas under realitetsbehandling fordi den er funnet å ha formelle feil eller mangler, f.eks. at den er innlevert etter søknadsfristen, eller at den bryter andre formelle krav som gjelder for den aktuelle søknadstypen. Med avslag på en søknad menes at søknaden etter realitetsbehandling ikke er blitt innvilget eller ikke innvilget fullt ut, f.eks. fordi søknaden som følge av mangler/svakheter ikke nådde opp i konkurransen om midler.

      Hvilke grunnlag kan en klage støttes på?

      En klage over vedtak knyttet til en søknad om tildeling av midler kan kun begrunnes med at avvisningen eller avslaget skyldes en formell saksbehandlingsfeil eller vesentlig svikt eller mangel ved utøvelsen av det faglige skjønn som ligger til grunn for vedtaket.

      Med formelle saksbehandlingsfeil menes brudd på forvaltningslovens alminnelige regler om saksbehandling i forvaltningen, eller Dikus egne bestemmelser om behandlingsmåten for søknader slik disse fremgår i informasjon gitt i tilknytning til den aktuelle søknadsprosess.

      Med faglig skjønn menes den faglige vurderingen av søknadens kvalitet som Diku foretar, basert på de faglige, strategiske, geografiske og politiske prioriteringer som reflekteres ved vurderingskriteriene i utlysningen, og på søknadens relative styrke sett opp mot de øvrige søknader som konkurrerer om de samme midler/goder.

      Med vesentlig svikt eller mangel ved utøvelsen av faglig skjønn menes feil i form av at det er tatt utenforliggende hensyn, eller at avgjørelsen er vilkårlig, sterkt urimelig eller innebærer en usaklig forskjellsbehandling.

      Det presiseres for øvrig at det ikke er adgang til å supplere den opprinnelige søknaden med nye eller utdypende opplysninger ved fremsettelsen av en klage (f.eks. supplering av beskrivelser av prosjekt, tiltak, kvalifikasjoner, målsettinger, etc.). Eventuelle slike supplerende opplysninger vil bli sett bort fra i omgjørings- og klagevurderingen.

      Hvordan går man frem for å påklage et vedtak?

      En klage må fremsettes for Diku innen klagefristen, og være signert av en person som har myndighet til å representere den person/institusjon som er part i saken vedtaket gjelder. Klagen må angi hvilket vedtak det klages over, og nevne den endring som ønskes i vedtaket. Klager bør også så langt som mulig søke å klargjøre hvilket grunnlag klagen støtter seg på.

      Fristen for å påklage et avvisnings- eller avslagsvedtak er 3 uker, regnet fra den virkedag da søkeren mottok vedtaket. Fristen utløper på samme virkedag i den tredje påfølgende uke. Dersom utløpsdagen er en helgedag, forlenges fristen til første påfølgende virkedag.

      Hvordan vil klagen behandles av Diku?

      Etter at Diku har bekreftet mottak av en klage, så vil Diku så snart som mulig foreta en vurdering av om klagegrunnene gir grunnlag for en omgjøring av vedtaket. Hvis klagen anses begrunnet, vil Diku kunne fatte vedtak om hel eller delvis omgjøring i søkers favør.

      Hvis Diku ikke finner klagen begrunnet, vil Diku sende klager en begrunnet avgjørelse for hvorfor klagen ikke ledet til omgjøring. Dersom klager ønsker å opprettholde klagen etter å ha mottatt denne begrunnelsen, så vil Diku på søkers oppfordring og uten unødig opphold oversende saken til rett klageinstans. Klager vil da også kunne supplere sine klagegrunner i lys av begrunnelsen fra Diku.

      Hvem som er rett klageinstans beror på hvem som er administrativt ansvarlig for det aktuelle programmet. For de fleste programmer vil det være enten Kunnskapsdepartementet eller Utenriksdepartementet. 

      Klagesaker søkes behandlet så snart som mulig, og Diku har som mål å besvare alle klagehenvendelser innen 3 uker fra mottak.

      Se videre:

    • Offentlighet og innsyn

      Offentlighet og innsyn

      Diku forvalter betydelige offentlige midler til tiltak som skal bidra til å styrke kvaliteten i norsk utdanning. Å forvalte offentlige midler fører med seg et stort ansvar, både med hensyn til korrekt og etterrettelig bruk av midlene, og å arbeide effektivt og målrettet for å sikre at midlene gir best mulig resultat for fellesskapet. Dette er et ansvar vi tar på høyeste alvor, og vi ønsker offentligheten velkommen for å kontrollere oss på at vi håndterer dette ansvaret på en god måte.

      Offentlighet i Dikus forvaltning

      Utover å arbeide aktivt for å selv løpende offentliggjøre viktig informasjon om de ulike deler av vår virksomhet, legger vi stor vekt på å gi enhver slikt innsyn som man har krav på under norsk rett. Reglene om innsyn for allmennheten fremgår i første rekke av lov om rett til innsyn i offentlig verksemd (offentleglova, offl.), mens de som er part i en konkret sak også kan ha rett til såkalt partsinnsyn under lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven, fvl.).

      Utgangspunktet under disse lovene er åpenhet og tilgang. Likevel kan andre hensyn i enkelte tilfeller begrunne at innsyn i visse dokument og opplysninger begrenses, midlertidig (utsatt innsyn) eller permanent (innsynsnekt). Slike unntak kan bl.a. være forankret i taushetsplikt, personvernhensyn, konfidensialitetsregler, og administrative behov for å sikre en god og effektiv saksbehandling. 

      Vi vurderer om slike hensyn gjør seg gjeldende når vi mottar en begjæring om innsyn. Dikus mål er å praktisere så mye offentlighet rundt vår forvaltning som mulig, og at unntak fra innsynsretten kun skal hvor det har hjemmel i lov eller forskrift, og anses strengt nødvendig.  
       

      Innsyn for parter (partsinnsyn)

      Som part i en forvaltningssak har man normalt rett til å gjøre seg kjent med de dokumenter som hører til saken, jf. fvl. § 18. Det gjelder likevel visse unntak fra dette, jf. fvl. §§ 18a-c, 19 og 20.

      For å sikre en rask og sikker behandling av begjæringer om partsinnsyn, anbefaler vi deg å sende kravet til post@diku.no. I begjæringen må du oppgi saksreferanse eller annen informasjon som angir hvilken sak det er tale om, hvilken rolle du har i saken (part/partsrepresentant), samt hvilke saksdokumenter du ønsker innsyn i. Dersom du har spørsmål knyttet til slike forhold, kan du ta kontakt med den saksbehandleren som har håndtert saken hos oss.

      Begjæringer om partsinnsyn vil bli behandlet så raskt som mulig. I enkelte tilfeller vil vi likevel kunne ha behov for mer tid til å behandle innsynsbegjæringer. Da vil vi gi deg et foreløpig svar der vi angir hvorfor behandlingen vil kreve mer tid, samt når du kan forvente å få svar.

      Det vil fremgå av Dikus vedtak i innsynssaken din om visse dokument eller opplysninger omfattet av innsynsbegjæringen er utsatt/unntatt, og hvilket grunnlag dette i tilfelle har. Dersom enkeltstående opplysninger er unntatt fra innsyn, vil disse være sladdet. 

      Vedtak om helt eller delvis avslag kan påklages, jf. fvl. § 21 og Kapittel IV. For mer informasjon om hvordan gå frem for å påklage et vedtak og hvordan klagesaken vil bli behandlet av Diku, vennligst se våre informasjon om klageadgang. 

      Innsyn for allmennheten (alminnelig innsynsrett)

      I kraft av offentleglova har alle fysiske og juridiske personer som hovedregel rett til å få innsyn i dokument som inngår i Dikus forvaltningsvirksomhet, jf. offentleglova (offl.) § 3. Nektelse av innsyn kan likevel skje hvor det foreligger særskilt hjemmel for å unnta dokument eller opplysninger fra slikt innsyn, jf. offentleglova Kapittel 3. Slike unntak kan gjelde for et eller flere dokument i sin helhet, eller for enkeltopplysninger i enkelte dokument som man har bedt om innsyn i. 

      For å sikre en rask og sikker behandling av begjæringer om alminnelig innsyn, anbefaler vi at slike begjæringer enten sendes via vår postliste på eInnsyn, eller per e-post. Ved innsendelse per e-post, er det viktig at man tydelig angir hvilke dokumenter/saker e.l. det er man ønsker innsyn i, jf. offl. § 28. Dersom du har spørsmål når du ønsker slikt innsyn, ber vi om at du tar kontakt med våre arkivmedarbeidere. 

      Begjæringer om alminnelig innsyn vil bli behandlet så raskt som mulig. I enkelte tilfeller vil vi likevel kunne ha behov for mer tid til å behandle innsynsbegjæringer. Da vil vi gi deg et foreløpig svar der vi angir hvorfor behandlingen vil kreve mer tid, samt når du kan forvente å få svar.  

      Det vil fremgå av Dikus vedtak i innsynssaken din om visse dokument eller opplysninger omfattet av innsynsbegjæringen er utsatt/unntatt, og hvilket grunnlag dette i tilfelle har. Dersom enkeltstående opplysninger er unntatt fra innsyn, vil disse være sladdet.

      Vedtak om helt eller delvis avslag kan påklages, jf. offl. § 32. For mer informasjon om hvordan gå frem for å påklage et vedtak og hvordan klagesaken vil bli behandlet av Diku, vennligst se vår informasjon om klageadgang. 

      Se videre:

    • Habilitet

      Habilitet

      Reglene om habilitet skal bidra til at forvaltningsvedtak treffes på et objektivt grunnlag, uten påvirkning av utenforliggende hensyn. Habilitetskravene skal sikre at personer som har tilknytningspunkt til en aktuell sak, som det i alminnelighet ville kunne stilles spørsmål ved, fratrer fra behandlingen av denne saken. At noen erklærer seg, eller blir erklært inhabile til å delta i en sak, betyr derfor ikke at vedkommende er å klandre for noe. Habilitetsreglene er slik sett preventivt innrettede ordensregler, som skal hindre at objektiviteten i saksbehandlingen kan trekkes i tvil. Reglene om habilitet fremgår av forvaltningsloven kapittel II

      Rutiner for å sikre habilitet i Diku

      Som en statlig tilskuddsforvalter med ansvar for fordeling av betydelige offentlige midler, er Diku svært opptatt av at saksbehandlingen vår, og avgjørelsene vi treffer, utelukkende baserer seg på relevante og korrekte fakta, og at de reflekterer et godt faglig skjønn. Som et ledd i dette, er det fast praksis i Diku at personer som skal delta i forvaltningsmessige vurderinger og avgjørelser vurderer sin egen habilitet før deltagelsen påbegynnes, jf. forvaltningsloven § 8.

      Dette gjelder uavhengig av om personen er en ansatt saksbehandler i Diku eller en ekstern fagperson som deltar i Dikus saksbehandling eller i avgjørelse av slike saker, og om avgjørelsene fattes individuelt eller gjennom kollegiale organ (komitéer, programstyrer, ekspertgrupper, e.l.). Alle eksternt engasjerte fagpersoner plikter å følge de samme rutiner som våre interne ansatte med hensyn til habilitet.  

      I tvilstilfeller avgjøres spørsmål om habilitet av seksjonsledere, eventuelt med bistand fra våre jurister.

      Forhold som fører til inhabilitet

      Den sentrale regel for å vurdere habilitet er forvaltningsloven § 6. Bestemmelsen skiller mellom tilknytningsforhold som leder til automatisk inhabilitet (§ 6, første avsnitt), og forhold som ut fra en nærmere vurdering kan lede til at inhabilitet konstateres (§ 6, annet avsnitt).

      De forholdene som fører til automatisk habilitet er alle knyttet til relasjonen mellom personen som skal delta i saksbehandlingen og én eller flere parter i saken (om begrepet «part», se forvaltningsloven § 2, bokstav e). Dette er normalt enkelt å fastslå, da tilknytningspunktene angår forhold som slektskap o.l.  

      Dersom ingen slike automatisk inhabiliserende forhold foreligger, kan saksbehandleren likevel være inhabil dersom det foreligger «særegne forhold» som er «egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet». Diku praktiserer en streng norm ved vurderingen av om det foreligger slike særegne forhold.

      En saksbehandler vil også bli konstatert inhabil dersom hans eller hennes nærmeste leder er inhabil (såkalt «avledet inhabilitet», se § 6, tredje avsnitt).

      Konsekvenser av inhabilitet

      Bestemmelsen i forvaltningsloven § 6 gjør det klart at all deltagelse i forvaltningssaker er forbudt for den som er inhabil («ugild til å …»).

      I tilfeller hvor arbeidet allerede er påbegynt når det blir klart at vedkommende er inhabil, så må personen straks avslutte sin befatning med saken og overgi den til en ny saksbehandler som er habil. Den nye saksbehandleren må da foreta en ny og selvstendig vurdering av saken, slik at eventuelle skjevheter ved den inhabile personens vurdering blir nøytralisert.

      Dersom noen som er inhabile har deltatt i saksbehandlingen frem mot et enkeltvedtak, f.eks. et vedtak om tilskudd, så vil det kunne danne grunnlag for en klage over vedtaket. Inhabilitet vil kunne medføre at vedtaket er ugyldig, og at det må undergis en fornyet vurdering, jf. forvaltningsloven § 41.

      Se videre:

      Forvaltningsloven (via Lovdata.no)

    Mer om Seksjonsleder i Frankrike

    Norge og Frankrike har samarbeidet i hundre år om å gi norske elever adgang til utvalgte franske lycéer. Den første avtalen ble inngått i 1918, og etterhvert er det tre videregående skoler som er med i ordningen. 

    Les mer om ordningen her

    Eksempler på prosjekter som har fått støtte

    17 jenter poserer foran skog og trær i hagen til slottet Chenonceau.
    Prosjekteksempel
    20.02.2018

    Søk nå - du kommer ikke til å angre!

    Les om prosjektet
    Vis alle prosjekteksempler