Tilskudd til nettbaserte utdanningstilbud

Sammen med Kompetanse Norge lyser Diku ut inntil 100 millioner kroner til oppskalering av digitaliserte utdanningstilbud som kan tilbys raskt og nettbasert. Utdanningsinstitusjoner kan søke om midler til å gi digitale tilbud til arbeidsledige og permitterte.

Søknadsfrist: 15. juni 2020 innen kl 12:00

    Hvem kan søke?

    • Offentlige og private tilbydere av videregående opplæring
    • Offentlige og private fagskoler
    • Høyskoler med akkrediterte studietilbud
    • Akkrediterte universiteter og høyskoler

    Hva kan du søke støtte til?

    Tilskuddet skal gå til utgifter i forbindelse med oppskalering av digitaliserte utdanningstilbud som kan tilbys raskt og nettbasert.

    Tiltak som får støtte, må ta utgangspunkt i kvalitetssikrede utdanningstilbud som allerede tilbys. Det kan søkes om støtte til både ordinære og til etter- og videreutdanningstilbud på alle utdanningsnivå. Det kan søkes støtte til tilbud av ulikt omfang, fra små kurs til semester- eller årsenheter.

    Tilskuddet kan gå til kostnader knyttet til økt deltakelse i tilbudet, og/eller tilpassing til nye målgrupper. Tilpassingen kan være modulisering av eksisterende tilbud, som i første omgang tilbys som etterutdanning, eventuelt med mulighet for opptak til studietilbud med eksamen senere.

    Utdanningstilbud som mottar støtte fra tiltaket kan ikke ta egenbetaling eller studieavgift fra studenter/deltakere. En del av tilskuddet vil være avhengig av antall deltakere i det oppskalerte tilbudet.

    Midlene kan brukes til:

    • Lønn og frikjøp for ansatte
    • Innkjøp av tjenester
    • Kostnader knyttet til vurdering/eksamen
    • Rekruttering og markedsføring
    • Andre relevante kostnader

    Det gis ikke tilskudd til utvikling av helt nye tilbud. Det gis ikke midler til kjøp av datamaskiner eller annet teknisk utstyr. Det gis normalt ikke støtte til kjøp av lisenser. Hvis det er behov for nye lisenser for gjennomføring av utdanningstilbudet, må behovet begrunnes i søknaden. Kostnader knyttet til digital distribusjon må spesifiseres.

    Slik søker du

    Søknaden må skrives på norsk og leveres gjennom Dikus søknadsplattform Espresso. Søknaden må være komplett ved levering. 

    En søknad skal bestå av: 

    1. Utfylt søknadsskjema i Espresso, inkludert budsjett.
    2. Følgebrev signert av leder med myndighet til å forplikte institusjonen juridisk og økonomisk.

    Søknaden må redegjøre for

    • Omfang på utdanningstilbudet (antall studiepoeng eller hvor mange timer arbeidsbelastning)
    • Varighet (start og sluttdato)
    • Undervisningsformer, organisering, vurderingsform, varighet og progresjon
    • Antall forventede studenter

    For å sikre hurtig igangsetting av utdanningstilbud vil Diku og Kompetanse Norge gjennomføre vurderingen av søknader i inntil tre puljer:

    Frist for å søke:

    • Første pulje 15.5.2020
    • Andre pulje 5.6.2020
    • Tredje pulje 15.6.2020

    Søkere som får avslag i en tidlig pulje, kan søke igjen til en senere pulje dersom det er midler igjen. Diku og Kompetanse Norge legger opp til effektiv saksbehandling og søkere vil få tilbakemelding så raskt det lar seg gjøre.

    Se hvem som har fått tilsagn om midler etter første søknadsrunde

    Slik søker du i Espresso

    • Hvordan sende inn søknad
      • Søknaden leverer du elektronisk i Dikus søknads- og rapporteringssystem Espresso
      • Er du allerede registrert i Espresso? Logg deg inn med brukernavn (e-postadresse) og passord.  
      • Er du ikke registrert i Espresso? Klikk på «Registrer ny bruker». 

      I Espresso finner du oversikt over Dikus programmer og ordninger som har åpne søknadsfrister, og lenke for å opprette ny søknad. Klikk på lenken til ordningen du ønsker å søke på.

    • Innhold i søknad

      Se søknadsskjema i Espresso samt fullstendig utlysning for nærmere informasjon om hva søknaden skal inneholde, inkludert krav til vedlegg.

    • Søknadsveiledning

      Trenger du veiledning underveis? Diku tilbyr individuell veiledning helt frem til søknadsfristen. Vi vil svare på spørsmål, men kan ikke lese gjennom søknadsutkast. Veiledning kan gjøres på e-post, telefon eller ansikt til ansikt.  
      Interessert? Ta kontakt for nærmere avtale.

     

     

    Slik rapporterer du

    Institusjoner som får tildelt midler må levere regnskap for prosjektet og en sluttrapport etter gjennomføring av prosjektet.

    Utdanningstilbudet skal være ferdig gjennomført i løpet av 2020. Frist for sluttrapportering vil fremgå av tilsagnsbrevet.

    Juridisk informasjon

    • Klageadgang

      Klageadgang

      Dersom du mener at Dikus vedtak om avvisning eller avslag på en søknad skyldes saksbehandlingsfeil eller vesentlig svikt eller mangler ved skjønnsutøvingen, så kan du klage på vedtaket. Nedenfor finner du nærmere informasjon om hvilke vedtak og typer feil som kan påklages, hvordan man kan gå frem for å fremme en klage, og hvordan denne vil bli behandlet av Diku.

      Hvilke vedtak kan påklages?

      Dikus vedtak om avvisning av eller avslag på en søknad om tildeling av midler kan påklages. I tillegg kan avvisnings- og avslagsvedtak knyttet til innsynsbegjæringer påklages.

      Med avvisning av en søknad menes at søknaden ikke tas under realitetsbehandling fordi den er funnet å ha formelle feil eller mangler, f.eks. at den er innlevert etter søknadsfristen, eller at den bryter andre formelle krav som gjelder for den aktuelle søknadstypen. Med avslag på en søknad menes at søknaden etter realitetsbehandling ikke er blitt innvilget eller ikke innvilget fullt ut, f.eks. fordi søknaden som følge av mangler/svakheter ikke nådde opp i konkurransen om midler.

      Hvilke grunnlag kan en klage støttes på?

      En klage over vedtak knyttet til en søknad om tildeling av midler kan kun begrunnes med at avvisningen eller avslaget skyldes en formell saksbehandlingsfeil eller vesentlig svikt eller mangel ved utøvelsen av det faglige skjønn som ligger til grunn for vedtaket.

      Med formelle saksbehandlingsfeil menes brudd på forvaltningslovens alminnelige regler om saksbehandling i forvaltningen, eller Dikus egne bestemmelser om behandlingsmåten for søknader slik disse fremgår i informasjon gitt i tilknytning til den aktuelle søknadsprosess.

      Med faglig skjønn menes den faglige vurderingen av søknadens kvalitet som Diku foretar, basert på de faglige, strategiske, geografiske og politiske prioriteringer som reflekteres ved vurderingskriteriene i utlysningen, og på søknadens relative styrke sett opp mot de øvrige søknader som konkurrerer om de samme midler/goder.

      Med vesentlig svikt eller mangel ved utøvelsen av faglig skjønn menes feil i form av at det er tatt utenforliggende hensyn, eller at avgjørelsen er vilkårlig, sterkt urimelig eller innebærer en usaklig forskjellsbehandling.

      Det presiseres for øvrig at det ikke er adgang til å supplere den opprinnelige søknaden med nye eller utdypende opplysninger ved fremsettelsen av en klage (f.eks. supplering av beskrivelser av prosjekt, tiltak, kvalifikasjoner, målsettinger, etc.). Eventuelle slike supplerende opplysninger vil bli sett bort fra i omgjørings- og klagevurderingen.

      Hvordan går man frem for å påklage et vedtak?

      En klage må fremsettes for Diku innen klagefristen, og være signert av en person som har myndighet til å representere den person/institusjon som er part i saken vedtaket gjelder. Klagen må angi hvilket vedtak det klages over, og nevne den endring som ønskes i vedtaket. Klager bør også så langt som mulig søke å klargjøre hvilket grunnlag klagen støtter seg på.

      Fristen for å påklage et avvisnings- eller avslagsvedtak er 3 uker, regnet fra den virkedag da søkeren mottok vedtaket. Fristen utløper på samme virkedag i den tredje påfølgende uke. Dersom utløpsdagen er en helgedag, forlenges fristen til første påfølgende virkedag.

      Hvordan vil klagen behandles av Diku?

      Etter at Diku har bekreftet mottak av en klage, så vil Diku så snart som mulig foreta en vurdering av om klagegrunnene gir grunnlag for en omgjøring av vedtaket. Hvis klagen anses begrunnet, vil Diku kunne fatte vedtak om hel eller delvis omgjøring i søkers favør.

      Hvis Diku ikke finner klagen begrunnet, vil Diku sende klager en begrunnet avgjørelse for hvorfor klagen ikke ledet til omgjøring. Dersom klager ønsker å opprettholde klagen etter å ha mottatt denne begrunnelsen, så vil Diku på søkers oppfordring og uten unødig opphold oversende saken til rett klageinstans. Klager vil da også kunne supplere sine klagegrunner i lys av begrunnelsen fra Diku.

      Hvem som er rett klageinstans beror på hvem som er administrativt ansvarlig for det aktuelle programmet. For de fleste programmer vil det være enten Kunnskapsdepartementet eller Utenriksdepartementet. 

      Klagesaker søkes behandlet så snart som mulig, og Diku har som mål å besvare alle klagehenvendelser innen 3 uker fra mottak.

      Se videre:

    • Offentlighet og innsyn

      Offentlighet og innsyn

      Diku forvalter betydelige offentlige midler til tiltak som skal bidra til å styrke kvaliteten i norsk utdanning. Å forvalte offentlige midler fører med seg et stort ansvar, både med hensyn til korrekt og etterrettelig bruk av midlene, og å arbeide effektivt og målrettet for å sikre at midlene gir best mulig resultat for fellesskapet. Dette er et ansvar vi tar på høyeste alvor, og vi ønsker offentligheten velkommen for å kontrollere oss på at vi håndterer dette ansvaret på en god måte.

      Offentlighet i Dikus forvaltning

      Utover å arbeide aktivt for å selv løpende offentliggjøre viktig informasjon om de ulike deler av vår virksomhet, legger vi stor vekt på å gi enhver slikt innsyn som man har krav på under norsk rett. Reglene om innsyn for allmennheten fremgår i første rekke av lov om rett til innsyn i offentlig verksemd (offentleglova, offl.), mens de som er part i en konkret sak også kan ha rett til såkalt partsinnsyn under lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven, fvl.).

      Utgangspunktet under disse lovene er åpenhet og tilgang. Likevel kan andre hensyn i enkelte tilfeller begrunne at innsyn i visse dokument og opplysninger begrenses, midlertidig (utsatt innsyn) eller permanent (innsynsnekt). Slike unntak kan bl.a. være forankret i taushetsplikt, personvernhensyn, konfidensialitetsregler, og administrative behov for å sikre en god og effektiv saksbehandling. 

      Vi vurderer om slike hensyn gjør seg gjeldende når vi mottar en begjæring om innsyn. Dikus mål er å praktisere så mye offentlighet rundt vår forvaltning som mulig, og at unntak fra innsynsretten kun skal hvor det har hjemmel i lov eller forskrift, og anses strengt nødvendig.  
       

      Innsyn for parter (partsinnsyn)

      Som part i en forvaltningssak har man normalt rett til å gjøre seg kjent med de dokumenter som hører til saken, jf. fvl. § 18. Det gjelder likevel visse unntak fra dette, jf. fvl. §§ 18a-c, 19 og 20.

      For å sikre en rask og sikker behandling av begjæringer om partsinnsyn, anbefaler vi deg å sende kravet til post@diku.no. I begjæringen må du oppgi saksreferanse eller annen informasjon som angir hvilken sak det er tale om, hvilken rolle du har i saken (part/partsrepresentant), samt hvilke saksdokumenter du ønsker innsyn i. Dersom du har spørsmål knyttet til slike forhold, kan du ta kontakt med den saksbehandleren som har håndtert saken hos oss.

      Begjæringer om partsinnsyn vil bli behandlet så raskt som mulig. I enkelte tilfeller vil vi likevel kunne ha behov for mer tid til å behandle innsynsbegjæringer. Da vil vi gi deg et foreløpig svar der vi angir hvorfor behandlingen vil kreve mer tid, samt når du kan forvente å få svar.

      Det vil fremgå av Dikus vedtak i innsynssaken din om visse dokument eller opplysninger omfattet av innsynsbegjæringen er utsatt/unntatt, og hvilket grunnlag dette i tilfelle har. Dersom enkeltstående opplysninger er unntatt fra innsyn, vil disse være sladdet. 

      Vedtak om helt eller delvis avslag kan påklages, jf. fvl. § 21 og Kapittel IV. For mer informasjon om hvordan gå frem for å påklage et vedtak og hvordan klagesaken vil bli behandlet av Diku, vennligst se våre informasjon om klageadgang. 

      Innsyn for allmennheten (alminnelig innsynsrett)

      I kraft av offentleglova har alle fysiske og juridiske personer som hovedregel rett til å få innsyn i dokument som inngår i Dikus forvaltningsvirksomhet, jf. offentleglova (offl.) § 3. Nektelse av innsyn kan likevel skje hvor det foreligger særskilt hjemmel for å unnta dokument eller opplysninger fra slikt innsyn, jf. offentleglova Kapittel 3. Slike unntak kan gjelde for et eller flere dokument i sin helhet, eller for enkeltopplysninger i enkelte dokument som man har bedt om innsyn i. 

      For å sikre en rask og sikker behandling av begjæringer om alminnelig innsyn, anbefaler vi at slike begjæringer enten sendes via vår postliste på eInnsyn, eller per e-post. Ved innsendelse per e-post, er det viktig at man tydelig angir hvilke dokumenter/saker e.l. det er man ønsker innsyn i, jf. offl. § 28. Dersom du har spørsmål når du ønsker slikt innsyn, ber vi om at du tar kontakt med våre arkivmedarbeidere. 

      Begjæringer om alminnelig innsyn vil bli behandlet så raskt som mulig. I enkelte tilfeller vil vi likevel kunne ha behov for mer tid til å behandle innsynsbegjæringer. Da vil vi gi deg et foreløpig svar der vi angir hvorfor behandlingen vil kreve mer tid, samt når du kan forvente å få svar.  

      Det vil fremgå av Dikus vedtak i innsynssaken din om visse dokument eller opplysninger omfattet av innsynsbegjæringen er utsatt/unntatt, og hvilket grunnlag dette i tilfelle har. Dersom enkeltstående opplysninger er unntatt fra innsyn, vil disse være sladdet.

      Vedtak om helt eller delvis avslag kan påklages, jf. offl. § 32. For mer informasjon om hvordan gå frem for å påklage et vedtak og hvordan klagesaken vil bli behandlet av Diku, vennligst se vår informasjon om klageadgang. 

      Se videre:

    • Habilitet

      Habilitet

      Reglene om habilitet skal bidra til at forvaltningsvedtak treffes på et objektivt grunnlag, uten påvirkning av utenforliggende hensyn. Habilitetskravene skal sikre at personer som har tilknytningspunkt til en aktuell sak, som det i alminnelighet ville kunne stilles spørsmål ved, fratrer fra behandlingen av denne saken. At noen erklærer seg, eller blir erklært inhabile til å delta i en sak, betyr derfor ikke at vedkommende er å klandre for noe. Habilitetsreglene er slik sett preventivt innrettede ordensregler, som skal hindre at objektiviteten i saksbehandlingen kan trekkes i tvil. Reglene om habilitet fremgår av forvaltningsloven kapittel II

      Rutiner for å sikre habilitet i Diku

      Som en statlig tilskuddsforvalter med ansvar for fordeling av betydelige offentlige midler, er Diku svært opptatt av at saksbehandlingen vår, og avgjørelsene vi treffer, utelukkende baserer seg på relevante og korrekte fakta, og at de reflekterer et godt faglig skjønn. Som et ledd i dette, er det fast praksis i Diku at personer som skal delta i forvaltningsmessige vurderinger og avgjørelser vurderer sin egen habilitet før deltagelsen påbegynnes, jf. forvaltningsloven § 8.

      Dette gjelder uavhengig av om personen er en ansatt saksbehandler i Diku eller en ekstern fagperson som deltar i Dikus saksbehandling eller i avgjørelse av slike saker, og om avgjørelsene fattes individuelt eller gjennom kollegiale organ (komitéer, programstyrer, ekspertgrupper, e.l.). Alle eksternt engasjerte fagpersoner plikter å følge de samme rutiner som våre interne ansatte med hensyn til habilitet.  

      I tvilstilfeller avgjøres spørsmål om habilitet av seksjonsledere, eventuelt med bistand fra våre jurister.

      Forhold som fører til inhabilitet

      Den sentrale regel for å vurdere habilitet er forvaltningsloven § 6. Bestemmelsen skiller mellom tilknytningsforhold som leder til automatisk inhabilitet (§ 6, første avsnitt), og forhold som ut fra en nærmere vurdering kan lede til at inhabilitet konstateres (§ 6, annet avsnitt).

      De forholdene som fører til automatisk habilitet er alle knyttet til relasjonen mellom personen som skal delta i saksbehandlingen og én eller flere parter i saken (om begrepet «part», se forvaltningsloven § 2, bokstav e). Dette er normalt enkelt å fastslå, da tilknytningspunktene angår forhold som slektskap o.l.  

      Dersom ingen slike automatisk inhabiliserende forhold foreligger, kan saksbehandleren likevel være inhabil dersom det foreligger «særegne forhold» som er «egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet». Diku praktiserer en streng norm ved vurderingen av om det foreligger slike særegne forhold.

      En saksbehandler vil også bli konstatert inhabil dersom hans eller hennes nærmeste leder er inhabil (såkalt «avledet inhabilitet», se § 6, tredje avsnitt).

      Konsekvenser av inhabilitet

      Bestemmelsen i forvaltningsloven § 6 gjør det klart at all deltagelse i forvaltningssaker er forbudt for den som er inhabil («ugild til å …»).

      I tilfeller hvor arbeidet allerede er påbegynt når det blir klart at vedkommende er inhabil, så må personen straks avslutte sin befatning med saken og overgi den til en ny saksbehandler som er habil. Den nye saksbehandleren må da foreta en ny og selvstendig vurdering av saken, slik at eventuelle skjevheter ved den inhabile personens vurdering blir nøytralisert.

      Dersom noen som er inhabile har deltatt i saksbehandlingen frem mot et enkeltvedtak, f.eks. et vedtak om tilskudd, så vil det kunne danne grunnlag for en klage over vedtaket. Inhabilitet vil kunne medføre at vedtaket er ugyldig, og at det må undergis en fornyet vurdering, jf. forvaltningsloven § 41.

      Se videre:

      Forvaltningsloven (via Lovdata.no)

    Mer om Tilskudd til nettbaserte utdanningstilbud

    Regjeringen har lansert en kompetansepakke på 190 millioner kroner. Av disse har Regjeringen satt av 100 millioner kroner til økt nettbasert opplæring. Krisetiltakene er en del av regjeringens kompetansereform.

    Regjeringen har gjennom en midlertidig forskrift gitt adgang til at ledige og permitterte kan kombinere dagpenger med utdanning eller opplæring.

    Utlysningen er et samarbeid mellom Kompetanse Norge og Diku.

    logo kompetanse norge

     

    Ofte stilte spørsmål

    • Hvem kan søke?
      • Offentlige og private tilbydere av videregående opplæring 
      • Offentlige og private fagskoler
      • Høyskoler med akkrediterte studietilbud
      • Akkrediterte universiteter og høyskoler

       

      Utlysningen retter seg mot utdanningsaktørene innen videregående opplæring, fagskole og høyere utdanning. Tilbudene må være kvalitetssikrede og i tråd med læringsbyttebeskrivelser og læreplaner (videregående).  

    • Hva menes med oppskalering av tilbudet?

      Tiltak som får støtte, må ta utgangspunkt i kvalitetssikrede utdanningstilbud som allerede tilbys. Oppskalering kan innebære:

      • Økt deltakelse i tilbudet
      • Tilpasning til nye deltakere, f.eks. ved å digitalisere deler av tilbudet som ikke allerede er digitalisert
      • Modulisering av eksisterende tilbud
    • Kan deltakere kombinere dagpenger med utdanning også etter 1.9?

      Den midlertidige adgangen til at ledige og permitterte kan kombinere dagpenger med utdanning eller opplæring gjelder fra 20.4 til 1.9. Alle som vil kombinere dagpenger og utdanning etter 1.9 må søke om godkjenning fra NAV:

      I søknadsvurderingen vil vi prioritere nettbaserte tilbud som kan gjøres ferdig før 1.9. For tilbud som ikke lar seg gjennomføre før 1.9 vil vi prioritere tilbud som lar seg gjennomføre i kombinasjon med jobb.

    • Søknader til vurdering gjennom andre tilskuddsordninger

      Vi har allerede søknader til vurdering gjennom andre tilskuddsordninger, men planlegger også å sende inn en søknad på denne utlysningen. Hvordan skal vi informere om at vi allerede har søkt om midler gjennom andre ordninger?

      Hvis dere har søknader til vurdering gjennom noen andre av Diku eller Kompetanse Norges tilskuddsordninger, må dere opplyse om dette i søknaden.

    • Hvis søker får avslag i første pulje, må de da legge inn søknaden på nytt?

      Ja, men det er ikke nødvendig å legge inn hele søknaden på nytt. Vi kan gjenåpne søknaden i Espresso og dere kan jobbe videre med den der.

    • Skal ikke følgebrev signeres av institusjonsledelsen?

      I søknader til tilskudd til nettbaserte utdanningstilbud kan institusjonsledelsen delegere signatur av følgebrev til det relevante ledernivået med økonomisk og juridisk myndighet til å forplikte institusjonen til det som er beskrevet i søknaden.

    • Hvem kan ikke søke?
      • Aktører som tilbyr kurs som ikke inngår i formell utdanning
      • Friskoler (Friskoleloven åpner per i dag ikke for at friskolene kan tilby nettbasert undervisning)
    • Hva er etterutdanning?

      Etterutdanning gir ikke studiepoeng eller uttelling som formell utdanning. Etterutdanning må gis på grunnlag av et formelt utdanningsløp for å få støtte under denne ordningen. Det kan være modulisering av studietilbud som tilbys som avgrensede enheter/kurs, men gjerne med mulighet for at deltakere kan tas opp på studietilbudet.

    • Egenandel/egenbetaling eller studieavgift

      Det står i utlysningen at man ikke skal ta egenandel/egenbetaling eller studieavgift av kursdeltakerne. Må vi evt. refundere eksamensavgiftene i ettertid og regne dette inn i vårt budsjett?

      Selve eksamensavgiften er ikke en del av dette. Deltakerne må dekke denne avgiften selv. Eksamensavgift er personlig på samme måte som semesteravgiften, og skal ikke legges inn i budsjettet i søknaden.

    • Dersom vi bruker penger på markedsføring og det ikke kommer noen deltakere, må man da tilbakebetale disse midlene?

      De utgiftene dere har hatt til markedsføring, må ikke tilbakebetales. Utgifter som er direkte koblet til studenter som likevel ikke møter, kan vi kreve tilbakebetalt. I budsjettet skal dere gjøre rede for kostnader som knytter seg til planlegging/oppskalering, og det som knytter seg til kostnader per student.

    • Skal vi levere en søknad per kurs/emne, eller kan vi legge inn flere emner/kurs i en søknad?

      Det er mulig å registrere flere kurs/emner per søknad, så lenge det er snakk om kurs/emner innen samme studietilbud. Dette kan for eksempel være aktuelt hvis ett studietilbud har flere nettbaserte kurs/emner som kan oppskaleres raskt. Generelt anbefaler vi søkerinstitusjoner som har mange aktuelle tilbud i sin portefølje om å prioritere hvilke tilbud de ønsker å søke midler til gjennom denne ordningen.

     

    Ressurser

    Se opptak fra søkerwebinar

     

    Kontaktpersoner i Kompetanse Norge

    Lis Karin Andersen, seniorrådgiver
    Tel: 986 69 252
    E-post: lis.karin.andersen@kompetansenorge.no 

    Siri Stokkeland seniorrådgiver
    Tel: 990 13 367
    E-post: siri.stokkeland@kompetansenorge.no

    Arrangementer

    For tiden ingen planlagte arrangementer

    Tidligere arrangementer