Utdanningskvalitetsprisen for høyere utdanning

Utdanningskvalitetsprisen for høyere utdanning belønner fremragende arbeid med utdanningskvalitet og skal stimulere institusjonene og fagmiljøene til systematisk arbeid med å videreutvikle kvaliteten på utdanningene sine.

Søknadsfrist: 31. januar 2020 innen kl 12:00

    Hvem kan nominere?

    Universiteter og høyskoler, ved institusjonens øverste leder, kan nominere tiltak ved egen institusjon. 

    Kriterier

    Tiltaket:

    • må være fremragende, nyskapende og av vedvarende karakter, og bidra vesentlig til utvikling og forbedring av utdanningskvaliteten. 
    • skal gjennomføres i et aktivt samarbeid mellom studenter, ansatte og andre aktuelle aktører. 
    • skal være kunnskapsbasert. 
    • skal ha medført positive resultater. 
    • skal ha overføringsverdi til andre.

    Frist for å nominere til Utdanningskvalitetsprisen 2020 er 31. januar 2020 klokken 12.00.

    Prisen er på en million kroner og deles ut på Diku-konferansen for høyere utdanning 24. mars 2020.

    Slik nominerer du

    • Hvordan skrive en nominasjon?

      Nominasjonen må vise hvordan tiltaket oppfyller kriteriene. Den skal inneholde beskrivelse, vurdering og dokumentasjon av tiltaket og oppnådde resultater. Videre må nominasjonen vise hvordan tiltaket kan videreutvikles og hvordan resultater kan brukes av andre på tvers av fagområder og institusjoner. 

      Følgende spørsmål kan være til hjelp i beskrivelsen av hvordan tiltaket oppfyller kriteriene: 

      • Hva gjør tiltaket fremragende sett i lys av liknede utdanninger og på tvers av fagfelt nasjonalt? 
      • Hva gjør tiltaket nyskapende sett i lys av liknede utdanninger og på tvers av fagfelt nasjonalt? 
      • I hvilken grad gjennomføres tiltaket i et aktivt samarbeid mellom studenter, ansatte og andre aktuelle aktører, og hva fører samarbeidet til? 
      • Hvordan bygger tiltaket på eksisterende forskning, utviklingsarbeid og erfaringer? 
      • Hvordan har tiltaket bidratt vesentlig til utvikling og forbedring av utdanningskvaliteten? 
      • Hvordan har tiltaket forbedret studentenes læring? 
      • Hvilke utfordringer søker tiltaket å løse? Hvordan bidrar tiltaket til å løse disse utfordringene? 
      • Hvilke ideer og planer finnes for videreutvikling av tiltaket? 
      • Hvordan kan resultater brukes av andre på tvers av fagområder og institusjoner? Finnes det allerede eksempler på dette? 

      Nominasjonen skal kunne leses uavhengig av vedlegg. Antall vedlegg og omfanget av disse må begrenses til det som vurderes som helt nødvendig for nominasjonen, og hele nominasjonen skal ikke overskride 5000 ord. 

      Til nominasjonen skal det følge et oversendelsesbrev underskrevet av rektor. Institusjoner som sender inn flere nominasjoner trenger kun å sende ett felles oversendelsesbrev. 

    • Hvordan sende inn nominasjoner?
      • Nominasjon sendes inn gjennom Dikus søknads- og  rapporteringsportal Espresso
      • Logg inn med brukernavn (e-postadresse) og passord. Du kan registrere ny bruker eller bruke samme informasjon som du logget deg inn med tidligere.
      • I Espresso finner du en oversikt over ordninger som har åpne søknadsfrister, med en lenke for å opprette en ny nominasjon. 

      Diku tilbyr individuell veiledning for søkere på oppfordring frem til søknadsfristen. Vi vil svare på spørsmål, men kan ikke lese gjennom utkast til nominasjon. Veiledning kan gjøres på e-post, telefon eller ansikt til ansikt.

      Ta kontakt med kontaktpersonen for Utdanningskvalitetsprisen for avtale.

    • Innhold i nominasjonen

      Se nominasjonsskjema i Espresso for informasjon om hva nominasjoner skal inneholde.

    • Ønsker du veileding?

      Diku tilbyr individuell veiledning for søkere på oppfordring frem til søknadsfristen. Vi vil svare på spørsmål, men vil ikke kunne lese gjennom søknadsutkast. Veiledning kan gjøres på e-post eller telefon. Ta kontakt med kontaktpersonen for ordningen for avtale. Kontaktinformasjon finnes nederst på siden.

    • Krav til nominasjonen

      Nominasjonen må vise hvordan tiltaket oppfyller kriteriene. Den skal inneholde beskrivelse, vurdering og dokumentasjon av tiltaket og oppnådde resultater. Videre må nominasjonen vise hvordan tiltaket kan videreutvikles og hvordan resultater kan brukes av andre på tvers av fagområder og institusjoner. 

    Slik rapporterer du

    Vinner skal ikke sende inn noen rapport etter at prisen er delt ut, men er forpliktet til å stille til en presentasjon av sitt tiltak på en arena Diku bestemmer.

    Juridisk informasjon

    • Klageadgang

      Klageadgang

      Dersom du mener at Dikus vedtak om avvisning eller avslag på en søknad skyldes saksbehandlingsfeil eller vesentlig svikt eller mangler ved skjønnsutøvingen, så kan du klage på vedtaket. Nedenfor finner du nærmere informasjon om hvilke vedtak og typer feil som kan påklages, hvordan man kan gå frem for å fremme en klage, og hvordan denne vil bli behandlet av Diku.

      Hvilke vedtak kan påklages?

      Dikus vedtak om avvisning av eller avslag på en søknad om tildeling av midler kan påklages. I tillegg kan avvisnings- og avslagsvedtak knyttet til innsynsbegjæringer påklages.

      Med avvisning av en søknad menes at søknaden ikke tas under realitetsbehandling fordi den er funnet å ha formelle feil eller mangler, f.eks. at den er innlevert etter søknadsfristen, eller at den bryter andre formelle krav som gjelder for den aktuelle søknadstypen. Med avslag på en søknad menes at søknaden etter realitetsbehandling ikke er blitt innvilget eller ikke innvilget fullt ut, f.eks. fordi søknaden som følge av mangler/svakheter ikke nådde opp i konkurransen om midler.

      Hvilke grunnlag kan en klage støttes på?

      En klage over vedtak knyttet til en søknad om tildeling av midler kan kun begrunnes med at avvisningen eller avslaget skyldes en formell saksbehandlingsfeil eller vesentlig svikt eller mangel ved utøvelsen av det faglige skjønn som ligger til grunn for vedtaket.

      Med formelle saksbehandlingsfeil menes brudd på forvaltningslovens alminnelige regler om saksbehandling i forvaltningen, eller Dikus egne bestemmelser om behandlingsmåten for søknader slik disse fremgår i informasjon gitt i tilknytning til den aktuelle søknadsprosess.

      Med faglig skjønn menes den faglige vurderingen av søknadens kvalitet som Diku foretar, basert på de faglige, strategiske, geografiske og politiske prioriteringer som reflekteres ved vurderingskriteriene i utlysningen, og på søknadens relative styrke sett opp mot de øvrige søknader som konkurrerer om de samme midler/goder.

      Med vesentlig svikt eller mangel ved utøvelsen av faglig skjønn menes feil i form av at det er tatt utenforliggende hensyn, eller at avgjørelsen er vilkårlig, sterkt urimelig eller innebærer en usaklig forskjellsbehandling.

      Det presiseres for øvrig at det ikke er adgang til å supplere den opprinnelige søknaden med nye eller utdypende opplysninger ved fremsettelsen av en klage (f.eks. supplering av beskrivelser av prosjekt, tiltak, kvalifikasjoner, målsettinger, etc.). Eventuelle slike supplerende opplysninger vil bli sett bort fra i omgjørings- og klagevurderingen.

      Hvordan går man frem for å påklage et vedtak?

      En klage må fremsettes for Diku innen klagefristen, og være signert av en person som har myndighet til å representere den person/institusjon som er part i saken vedtaket gjelder. Klagen må angi hvilket vedtak det klages over, og nevne den endring som ønskes i vedtaket. Klager bør også så langt som mulig søke å klargjøre hvilket grunnlag klagen støtter seg på.

      Fristen for å påklage et avvisnings- eller avslagsvedtak er 3 uker, regnet fra den virkedag da søkeren mottok vedtaket. Fristen utløper på samme virkedag i den tredje påfølgende uke. Dersom utløpsdagen er en helgedag, forlenges fristen til første påfølgende virkedag.

      Hvordan vil klagen behandles av Diku?

      Etter at Diku har bekreftet mottak av en klage, så vil Diku så snart som mulig foreta en vurdering av om klagegrunnene gir grunnlag for en omgjøring av vedtaket. Hvis klagen anses begrunnet, vil Diku kunne fatte vedtak om hel eller delvis omgjøring i søkers favør.

      Hvis Diku ikke finner klagen begrunnet, vil Diku sende klager en begrunnet avgjørelse for hvorfor klagen ikke ledet til omgjøring. Dersom klager ønsker å opprettholde klagen etter å ha mottatt denne begrunnelsen, så vil Diku på søkers oppfordring og uten unødig opphold oversende saken til rett klageinstans. Klager vil da også kunne supplere sine klagegrunner i lys av begrunnelsen fra Diku.

      Hvem som er rett klageinstans beror på hvem som er administrativt ansvarlig for det aktuelle programmet. For de fleste programmer vil det være enten Kunnskapsdepartementet eller Utenriksdepartementet. 

      Klagesaker søkes behandlet så snart som mulig, og Diku har som mål å besvare alle klagehenvendelser innen 3 uker fra mottak.

      Se videre:

    • Offentlighet og innsyn

      Offentlighet og innsyn

      Diku forvalter betydelige offentlige midler til tiltak som skal bidra til å styrke kvaliteten i norsk utdanning. Å forvalte offentlige midler fører med seg et stort ansvar, både med hensyn til korrekt og etterrettelig bruk av midlene, og å arbeide effektivt og målrettet for å sikre at midlene gir best mulig resultat for fellesskapet. Dette er et ansvar vi tar på høyeste alvor, og vi ønsker offentligheten velkommen for å kontrollere oss på at vi håndterer dette ansvaret på en god måte.

      Offentlighet i Dikus forvaltning

      Utover å arbeide aktivt for å selv løpende offentliggjøre viktig informasjon om de ulike deler av vår virksomhet, legger vi stor vekt på å gi enhver slikt innsyn som man har krav på under norsk rett. Reglene om innsyn for allmennheten fremgår i første rekke av lov om rett til innsyn i offentlig verksemd (offentleglova, offl.), mens de som er part i en konkret sak også kan ha rett til såkalt partsinnsyn under lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven, fvl.).

      Utgangspunktet under disse lovene er åpenhet og tilgang. Likevel kan andre hensyn i enkelte tilfeller begrunne at innsyn i visse dokument og opplysninger begrenses, midlertidig (utsatt innsyn) eller permanent (innsynsnekt). Slike unntak kan bl.a. være forankret i taushetsplikt, personvernhensyn, konfidensialitetsregler, og administrative behov for å sikre en god og effektiv saksbehandling. 

      Vi vurderer om slike hensyn gjør seg gjeldende når vi mottar en begjæring om innsyn. Dikus mål er å praktisere så mye offentlighet rundt vår forvaltning som mulig, og at unntak fra innsynsretten kun skal hvor det har hjemmel i lov eller forskrift, og anses strengt nødvendig.  
       

      Innsyn for parter (partsinnsyn)

      Som part i en forvaltningssak har man normalt rett til å gjøre seg kjent med de dokumenter som hører til saken, jf. fvl. § 18. Det gjelder likevel visse unntak fra dette, jf. fvl. §§ 18a-c, 19 og 20.

      For å sikre en rask og sikker behandling av begjæringer om partsinnsyn, anbefaler vi deg å sende kravet til post@diku.no. I begjæringen må du oppgi saksreferanse eller annen informasjon som angir hvilken sak det er tale om, hvilken rolle du har i saken (part/partsrepresentant), samt hvilke saksdokumenter du ønsker innsyn i. Dersom du har spørsmål knyttet til slike forhold, kan du ta kontakt med den saksbehandleren som har håndtert saken hos oss.

      Begjæringer om partsinnsyn vil bli behandlet så raskt som mulig. I enkelte tilfeller vil vi likevel kunne ha behov for mer tid til å behandle innsynsbegjæringer. Da vil vi gi deg et foreløpig svar der vi angir hvorfor behandlingen vil kreve mer tid, samt når du kan forvente å få svar.

      Det vil fremgå av Dikus vedtak i innsynssaken din om visse dokument eller opplysninger omfattet av innsynsbegjæringen er utsatt/unntatt, og hvilket grunnlag dette i tilfelle har. Dersom enkeltstående opplysninger er unntatt fra innsyn, vil disse være sladdet. 

      Vedtak om helt eller delvis avslag kan påklages, jf. fvl. § 21 og Kapittel IV. For mer informasjon om hvordan gå frem for å påklage et vedtak og hvordan klagesaken vil bli behandlet av Diku, vennligst se våre informasjon om klageadgang. 

      Innsyn for allmennheten (alminnelig innsynsrett)

      I kraft av offentleglova har alle fysiske og juridiske personer som hovedregel rett til å få innsyn i dokument som inngår i Dikus forvaltningsvirksomhet, jf. offentleglova (offl.) § 3. Nektelse av innsyn kan likevel skje hvor det foreligger særskilt hjemmel for å unnta dokument eller opplysninger fra slikt innsyn, jf. offentleglova Kapittel 3. Slike unntak kan gjelde for et eller flere dokument i sin helhet, eller for enkeltopplysninger i enkelte dokument som man har bedt om innsyn i. 

      For å sikre en rask og sikker behandling av begjæringer om alminnelig innsyn, anbefaler vi at slike begjæringer enten sendes via vår postliste på eInnsyn, eller per e-post. Ved innsendelse per e-post, er det viktig at man tydelig angir hvilke dokumenter/saker e.l. det er man ønsker innsyn i, jf. offl. § 28. Dersom du har spørsmål når du ønsker slikt innsyn, ber vi om at du tar kontakt med våre arkivmedarbeidere. 

      Begjæringer om alminnelig innsyn vil bli behandlet så raskt som mulig. I enkelte tilfeller vil vi likevel kunne ha behov for mer tid til å behandle innsynsbegjæringer. Da vil vi gi deg et foreløpig svar der vi angir hvorfor behandlingen vil kreve mer tid, samt når du kan forvente å få svar.  

      Det vil fremgå av Dikus vedtak i innsynssaken din om visse dokument eller opplysninger omfattet av innsynsbegjæringen er utsatt/unntatt, og hvilket grunnlag dette i tilfelle har. Dersom enkeltstående opplysninger er unntatt fra innsyn, vil disse være sladdet.

      Vedtak om helt eller delvis avslag kan påklages, jf. offl. § 32. For mer informasjon om hvordan gå frem for å påklage et vedtak og hvordan klagesaken vil bli behandlet av Diku, vennligst se vår informasjon om klageadgang. 

      Se videre:

    • Habilitet

      Habilitet

      Reglene om habilitet skal bidra til at forvaltningsvedtak treffes på et objektivt grunnlag, uten påvirkning av utenforliggende hensyn. Habilitetskravene skal sikre at personer som har tilknytningspunkt til en aktuell sak, som det i alminnelighet ville kunne stilles spørsmål ved, fratrer fra behandlingen av denne saken. At noen erklærer seg, eller blir erklært inhabile til å delta i en sak, betyr derfor ikke at vedkommende er å klandre for noe. Habilitetsreglene er slik sett preventivt innrettede ordensregler, som skal hindre at objektiviteten i saksbehandlingen kan trekkes i tvil. Reglene om habilitet fremgår av forvaltningsloven kapittel II

      Rutiner for å sikre habilitet i Diku

      Som en statlig tilskuddsforvalter med ansvar for fordeling av betydelige offentlige midler, er Diku svært opptatt av at saksbehandlingen vår, og avgjørelsene vi treffer, utelukkende baserer seg på relevante og korrekte fakta, og at de reflekterer et godt faglig skjønn. Som et ledd i dette, er det fast praksis i Diku at personer som skal delta i forvaltningsmessige vurderinger og avgjørelser vurderer sin egen habilitet før deltagelsen påbegynnes, jf. forvaltningsloven § 8.

      Dette gjelder uavhengig av om personen er en ansatt saksbehandler i Diku eller en ekstern fagperson som deltar i Dikus saksbehandling eller i avgjørelse av slike saker, og om avgjørelsene fattes individuelt eller gjennom kollegiale organ (komitéer, programstyrer, ekspertgrupper, e.l.). Alle eksternt engasjerte fagpersoner plikter å følge de samme rutiner som våre interne ansatte med hensyn til habilitet.  

      I tvilstilfeller avgjøres spørsmål om habilitet av seksjonsledere, eventuelt med bistand fra våre jurister.

      Forhold som fører til inhabilitet

      Den sentrale regel for å vurdere habilitet er forvaltningsloven § 6. Bestemmelsen skiller mellom tilknytningsforhold som leder til automatisk inhabilitet (§ 6, første avsnitt), og forhold som ut fra en nærmere vurdering kan lede til at inhabilitet konstateres (§ 6, annet avsnitt).

      De forholdene som fører til automatisk habilitet er alle knyttet til relasjonen mellom personen som skal delta i saksbehandlingen og én eller flere parter i saken (om begrepet «part», se forvaltningsloven § 2, bokstav e). Dette er normalt enkelt å fastslå, da tilknytningspunktene angår forhold som slektskap o.l.  

      Dersom ingen slike automatisk inhabiliserende forhold foreligger, kan saksbehandleren likevel være inhabil dersom det foreligger «særegne forhold» som er «egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet». Diku praktiserer en streng norm ved vurderingen av om det foreligger slike særegne forhold.

      En saksbehandler vil også bli konstatert inhabil dersom hans eller hennes nærmeste leder er inhabil (såkalt «avledet inhabilitet», se § 6, tredje avsnitt).

      Konsekvenser av inhabilitet

      Bestemmelsen i forvaltningsloven § 6 gjør det klart at all deltagelse i forvaltningssaker er forbudt for den som er inhabil («ugild til å …»).

      I tilfeller hvor arbeidet allerede er påbegynt når det blir klart at vedkommende er inhabil, så må personen straks avslutte sin befatning med saken og overgi den til en ny saksbehandler som er habil. Den nye saksbehandleren må da foreta en ny og selvstendig vurdering av saken, slik at eventuelle skjevheter ved den inhabile personens vurdering blir nøytralisert.

      Dersom noen som er inhabile har deltatt i saksbehandlingen frem mot et enkeltvedtak, f.eks. et vedtak om tilskudd, så vil det kunne danne grunnlag for en klage over vedtaket. Inhabilitet vil kunne medføre at vedtaket er ugyldig, og at det må undergis en fornyet vurdering, jf. forvaltningsloven § 41.

      Se videre:

      Forvaltningsloven (via Lovdata.no)

    Mer om Utdanningskvalitetsprisen for høyere utdanning

    Formålet med utdanningskvalitetsprisen for høyere utdanning er å belønne fremragende arbeid med utdanningskvalitet og stimulere institusjonene og fagmiljøene til systematisk arbeid med å videreutvikle kvaliteten på utdanningene sine.

    Prisen deles ut hvert år og er på én million kroner.

    Tidligere vinnere

    • 2019 Universitetet i Sørøst-Norge

      En modell for arbeidsrelevants i utdanninger – Industrimaster i System Engineering ved Universitetet i Sørøst-Norge.

      Dette er et fremragende tiltak som hever kvaliteten på ingeniørutdanningen på en forbilledlig måte. Arbeidslivsrelevans i utdanninger er en kompleks utfordring som industrimastermodellen har forsøkt å løse ved å sette inn tiltak på flere områder, på flere nivåer og over en vedvarende tidsperiode.  

      Industrimastermodellen innenfor Systems Engineering er etablert i samarbeid med næringsklyngen i Kongsberg i 2006. Masteren er basert på en amerikansk modell som brukes av industrien. Målet er å sikre at uteksaminerte kandidater har oppdatert og relevant kompetanse på fagfeltet som kjennetegnes av teknologisk utvikling, kontinuerlig omstilling og endringer i kunnskapsgrunnlaget. Å forberede studenter for arbeidslivet er en forutsetning for å styrke næringslivets globale konkurransekraft og langsiktige vekst, og for å løse store samfunnsutfordringer. Prinsippene fra dette programmet lå også til grunn for etableringen av Industriakademiet ved Universitetet i Sørøst-Norge i 2017.  

      I mer enn ti år har industrimasteren i Systems Engineering bidratt til å knytte studenter, universitet og arbeidsliv tett sammen om utdanningen av systemingeniører. Studentene har vist høy og vedvarende tilfredshet ved studiet, tallene på gjennomstrømming ligger betydelig høyere over det som er gjennomsnittet for slike masterprogram nasjonalt, og andelen av uteksaminerte kandidater som er sysselsatt i relevante ingeniørbedrifter er høy.  

      Juryen merker seg at fra 2018 er industrimastermodellen utvidet til å gjelde flere masterprogram og innenfor flere ulike fagområder. Det faktum at totalt 86 partnerbedrifter er tilknyttet til programmene, beviser positive resultater og stort spredningspotensiale på et nasjonalt nivå. Konseptet har utviklet seg fra å være relevant på et spesifikt område til å være relevant på en rekke områder, også utenfor det teknologiske fagfeltet. Universitetet søker å etablere et industriakademi som skal spre og utvikle konseptet på et nasjonalt nivå.  

      Verdien ligger i den nyskapende og gjennomtenkte måten å kombinere flere ulike komponent til en helhetlig modell som fremmer tettere koblinger mellom akademia og arbeidslivet:  

      • Midlertidig ansettelse i partnerbedrift som sikrer 50% relevant praksis i løpet av studiet 
      • En didaktisk modell som sikrer dyp læring i faglige fellesskap innenfor studiets emner 
      • Det gjennomgående emnet Reflective Practices som bidrar til å sikre sammenheng mellom de to læringsarenaene (universitet og bedrift) 
      • Gjensidig forpliktende nettverk og avtaler mellom lærestedet, partnerbedrifter og studenter 

      Hvert av disse tiltakene kan ses på som nyskapende, men ved å se dem i sammenheng kan man forstå hvordan hele studiemodellen kan defineres som innovasjon. Industrimasteren i Systems Engineering knytter studenter, universitetet og arbeidsliv i tett samarbeid som er strategisk forankret, gjensidig forpliktende og til stor nytte for alle involverte parter.   

      Juryen har konkludert med at industrimasteren ved Universitetet i Sørøst-Norge er en grundig, godt dokumentert, velfundert og helhetlig modell. Modellen demonstrerer evnen til å analysere forholdene som fremmer tettere samarbeid mellom høyere utdanningssektor og arbeidslivet, der kunnskap og kompetanse er i konstant endring. Det er et fremragende eksempel på unikt samarbeid mellom arbeidslivet og akademia, som legger til rette for høyere kvalitet og mer relevans i utdanningene. 

    • 2018 Høgskulen på Vestlandet

      Tiltaket hever kvaliteten på laboratoriepraksis for bioingeniørstudenter. Den åpne nettportalen ePraksis.no samler informasjon om praksisstudiene og ulike e-læringsressurser som benyttes i praksisundervisningen.

      Portalen består av e-læringsverktøy til de ni medisinske laboratoriefagene ved utdanningen og inneholder: (1) korte informative YouTube-videoer om prinsipper, verktøy, instrumenter og programmer, (2) digitale kunnskapstester, (3) case der studentene kan teste kunnskap og læringsutbytte, og (4) all nødvendig informasjon om praksisstudiene eksternt på laboratoriene i HelseVest RHF samt undervisningen på laboratoriene internt ved HVL.

      Interne laboratoriekurs og eksterne praksisstudier skal utgjøre minimum 35 % av den treårige utdanningen. På medisinske laboratorier benyttes ofte avansert automatisert instrumentering og studentene hadde før innføring av ePraksis.no kun begrenset adgang til informasjon om håndtering av disse instrumentene i forkant av praksisstudiene. På grunn av større studenttall og flere praksisarenaer har Høgskulen Vestlandet siden 2015 tatt i bruk blended learning og omvendt undervisning i bioingeniørenes praksisstudier.

      Verdien i denne omleggingen ligger ikke i at det fysiske og virtuelle klasserommet er to separate opplevelser, men i kombinasjonen. Undervisningsmodellen bak ePraksis.no legger derfor opp til at lærerne utformer preundervisningsaktiviteter, hvor studentene tilegner seg teoretisk kunnskap i det portalen. Den digitale aktiviteten kombineres med en kort digital kunnskapstest, slik at studentene går til det fysiske klasserommet (laboratoriet) med vurdering av oppnådd kunnskap.

      Tiltaket er utviklet i samarbeid med de eksterne praksisveilederne, slik at arbeidsplassene der studentene har praksis og senere skal utøve yrket sitt, sørger for at læringsressursene og opplæringen er relevant. Studentene inkluderes i tiltaket på en svært god og forbilledlig måte. De har vært involvert i hele utviklingen ikke bare gjennom tilbakemeldinger og evalueringer. Noen studenter har publisert en fagartikkel om prosjektet, noen har produsert kortfilmer, som nå er tilgjengelige som læringsressurser i portalen.

      ePraksis.no effektiviserer og forenkler arbeidet til både underviserne og praksisveilederne, og forbedrer informasjonsflyten mellom studenten, lærestedet og praksisarenaen. ePraksis.no er nå en integrert del av undervisningen i alle de medisinske laboratorieemnene ved bioingeniørutdanningen på Høgskulen Vestlandet. Prosjektet har potensielt stor overføringsverdi til andre laboratoriefag, og portalen kommer bioingeniørutdanninger i hele landet til gode ettersom den er åpent tilgjengelig.

      Juryen vil understreke at dette er et pedagogisk forankret, godt fundert og gjennomført blended learning-tiltak med eksemplarisk bruk av de ulike læringsformene på de best egnede arenaene. Tiltaket benytter velvalgte teknologiske løsninger i kombinasjon med solid pedagogikk. Det er utviklet i nært samarbeid med studentene og bygger på deres kompetanse i og interesse for teknologi for, å gi dem bedre undervisning. Institusjonen har både gjort bruk av eksisterende universitetspedagogisk kunnskapsgrunnlag og lært av erfaringene som er gjort gjennom prosjektet.

    Aktuelt om Utdanningskvalitetsprisen for høyere utdanning: