Utdanningskvalitetsprisen for høyere yrkesfaglig utdanning

Prisen skal belønne fremragende arbeid med utdanningskvalitet i norsk akkreditert høyere yrkesfaglig utdanning, og stimulere institusjonene til systematisk arbeid med å videreutvikle kvaliteten på utdanningene sine.  Prisen deles ut på Fagkolekonferansen, og er på én million kroner.

 

Søknadsfrist: 18. september 2020 innen kl 15:00

    Hvem kan nominere?

    Nytt fra 2020

    Fagskolen, ved institusjonens styre, kan nå nominere opptil fem tiltak ved egen institusjon.

    Nominasjonene kan ikke rangeres.

    Kriterier

    • Tiltaket skal stimulere til oppdatert og yrkesrettet høyere yrkesfaglig utdanning. 
    • Tiltaket skal bidra vesentlig til utvikling og forbedring av studentenes læringsutbytte. 
    • Tiltaket skal gjennomføres i et aktivt samarbeid mellom studenter, ansatte og arbeidsliv. 
    • Tiltaket skal være velorganisert og basert på systematisk innhentet informasjon. 
    • Tiltaket skal ha overføringsverdi til annen høyere yrkesfaglig utdanning. 

    Utlysning

    • Utlysningstekst 2020

      Diku inviterer herved til nominasjon til utdanningskvalitetsprisen for høyere yrkesfaglig utdanning 2020.

      Nominasjonsfrist: 18. september 2020 kl. 15.00

      Utlysningsdato: 15. mai 2020

      Formålet med utdanningskvalitetsprisen for høyere yrkesfaglig utdanning er å belønne fremragende arbeid med utdanningskvalitet i norsk høyere yrkesfaglig utdanning. Prisen skal stimulere institusjonene og fagmiljøene til systematisk arbeid med å videreutvikle kvaliteten på utdanningene sine.

      Utdanningskvalitetsprisen for 2020 er på én million kroner. Prisen tildeles ett tiltak og kan ikke tildeles enkeltpersoner.

      Vi ber institusjonene gjøre utlysningen godt kjent i egen organisasjon. I tillegg oppfordrer vi institusjonene til å fremme innovative tiltak med dokumenterte positive resultater som følge av fremragende arbeid med utdanningskvaliteten.

    • Praktisk informasjon

      For detaljer om årets nominasjonsrunde og elektronisk nominering, arrangeres et informasjonsmøte 12.06.2020, klokken 09.00 - 10.00 i Zoom.

      Hver institusjon kan nominere maksimalt fem tiltak. Institusjonsledelsen bes om å samordne nominasjonen/e og sende inn elektronisk via Dikus søknads- og rapporteringsportal, Espresso (se «Slik nominerer du»)

      Nominasjonene vil bli vurdert av en jury med erfaring fra, og kjennskap til, høyere yrkesfaglig utdanning nasjonalt og internasjonalt. 

      Kriterier for tildeling og krav til nominasjoner fremkommer i prisens statutter (se nedenfor) og mal for nominasjon i Espresso.

    Slik nominerer du

    • Slik sender du nominasjonen i Espresso
      • Nominasjon sendes inn gjennom Dikus søknads- og  rapporteringsportal Espresso
      • Logg inn med brukernavn (e-postadresse) og passord. Du kan registrere ny bruker eller bruke samme informasjon som du logget deg inn med tidligere.
      • I Espresso finner du en oversikt over programmer som har åpne søknadsfrister, med en lenke for å opprette nominasjon. 

       

      Diku tilbyr individuell veiledning for nominasjon på oppfordring frem til nominasjonsfristen. Vi vil svare på spørsmål, men kan ikke lese gjennom utkast til nominasjon.

      Kontakt oss for avtale (se kontaktperson nederst på siden).

    • Statutter

      Statutter for utdanningskvalitetsprisen for høyere yrkesfaglig utdanning

      § 1 Formål

      Formålet med utdanningskvalitetsprisen for høyere yrkesfaglig utdanning er å belønne fremragende arbeid med utdanningskvalitet i norsk akkreditert fagskoleutdanning, og å stimulere institusjonene og fagmiljøene til systematisk arbeid med å videreutvikle kvaliteten på utdanningene sine.

      § 2 Innledende bestemmelser

      Prisen er på 1 million kroner. Den forvaltes av Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku) og deles ut av politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet. Prisen går i sin helhet til ett tiltak, og kan ikke tildeles enkeltpersoner. Dersom det et år ikke er en verdig prisvinner, overføres midlene til neste års pris.

      Fagskolen, ved institusjonens styre, kan nominere tiltak ved egen institusjon. Hver institusjon kan maksimalt nominere fem tiltak. Nominasjonene kan ikke rangeres.

      Nominasjonene vurderes av en jury oppnevnt av Diku. Retningslinjer for juryens arbeid finnes i § 5.

      Vinneren er forpliktet til å presentere tiltaket på en arena definert av Diku.

      § 3 Kriterier

      • Tiltaket skal stimulere til oppdatert og yrkesrettet høyere yrkesfaglig utdanning.
      • Tiltaket skal bidra vesentlig til utvikling og forbedring av studentenes læringsutbytte.
      • Tiltaket skal gjennomføres i et aktivt samarbeid mellom studenter, ansatte og arbeidsliv.
      • Tiltaket skal være velorganisert og basert på systematisk innhentet informasjon.
      • Tiltaket skal ha overføringsverdi til annen høyere yrkesfaglig utdanning.

      § 4 Krav til nominasjonen

      Nominasjonen må vise hvordan tiltaket oppfyller kriteriene ovenfor. Den skal inneholde beskrivelse, vurdering og dokumentasjon av tiltaket og oppnådde resultater. Videre må nominasjonen vise hvordan tiltaket kan videreutvikles og hvordan resultater kan brukes av andre på tvers av fagområder og institusjoner. 

      Nominasjonen skal utformes i samsvar med til Dikus mal for nominasjoner.

      § 5 Juryens sammensetning og mandat

      Diku oppnevner en jury med erfaring fra og kjennskap til fagskoleutdanning nasjonalt og internasjonalt, og med studentrepresentasjon. Juryen skal bestå av minimum fire medlemmer og det vil bli lagt vekt på god kjønnsbalanse. 
      Diku skal oppnevne en juryleder blant jurymedlemmene. Jurylederen skal være tilknyttet en institusjon utenfor Norge. Ved stemmelikhet har jurylederen dobbeltstemme. 

      Juryen skal vurdere alle de nominerte tiltakene etter kriteriene i § 3, og kåre én vinner. Juryen skal gi en skriftlig begrunnelse for sin beslutning og en skriftlig tilbakemelding til hvert av tiltakene. Juryen har anledning til å gi hederlig omtale utover prisvinneren, dersom det er god grunn til dette. 

      Funksjonstiden til juryen er ett år, men medlemmene kan oppnevnes for mer enn én periode. 

      Habilitetsreglene etter forvaltningsloven gjelder for jurymedlemmenes arbeid.

      Diku er sekretariat for juryens arbeid.
       

    • Opptak av informasjonsmøte

      Her kan du se et opptak av vårt informasjonsmøte med detaljer om årets nominasjonsrunde og elektronisk nominering:

    Slik rapporterer du

    Vinner skal ikke sende inn noen rapport etter at prisen er delt ut, men er forpliktet til å presentere sitt tiltak på en arena definert av Diku.

     

    Juridisk informasjon

    • Klageadgang

      Klageadgang

      Dersom du mener at Dikus vedtak om avvisning eller avslag på en søknad skyldes saksbehandlingsfeil eller vesentlig svikt eller mangler ved skjønnsutøvingen, så kan du klage på vedtaket. Nedenfor finner du nærmere informasjon om hvilke vedtak og typer feil som kan påklages, hvordan man kan gå frem for å fremme en klage, og hvordan denne vil bli behandlet av Diku.

      Hvilke vedtak kan påklages?

      Dikus vedtak om avvisning av eller avslag på en søknad om tildeling av midler kan påklages. I tillegg kan avvisnings- og avslagsvedtak knyttet til innsynsbegjæringer påklages.

      Med avvisning av en søknad menes at søknaden ikke tas under realitetsbehandling fordi den er funnet å ha formelle feil eller mangler, f.eks. at den er innlevert etter søknadsfristen, eller at den bryter andre formelle krav som gjelder for den aktuelle søknadstypen. Med avslag på en søknad menes at søknaden etter realitetsbehandling ikke er blitt innvilget eller ikke innvilget fullt ut, f.eks. fordi søknaden som følge av mangler/svakheter ikke nådde opp i konkurransen om midler.

      Hvilke grunnlag kan en klage støttes på?

      En klage over vedtak knyttet til en søknad om tildeling av midler kan kun begrunnes med at avvisningen eller avslaget skyldes en formell saksbehandlingsfeil eller vesentlig svikt eller mangel ved utøvelsen av det faglige skjønn som ligger til grunn for vedtaket.

      Med formelle saksbehandlingsfeil menes brudd på forvaltningslovens alminnelige regler om saksbehandling i forvaltningen, eller Dikus egne bestemmelser om behandlingsmåten for søknader slik disse fremgår i informasjon gitt i tilknytning til den aktuelle søknadsprosess.

      Med faglig skjønn menes den faglige vurderingen av søknadens kvalitet som Diku foretar, basert på de faglige, strategiske, geografiske og politiske prioriteringer som reflekteres ved vurderingskriteriene i utlysningen, og på søknadens relative styrke sett opp mot de øvrige søknader som konkurrerer om de samme midler/goder.

      Med vesentlig svikt eller mangel ved utøvelsen av faglig skjønn menes feil i form av at det er tatt utenforliggende hensyn, eller at avgjørelsen er vilkårlig, sterkt urimelig eller innebærer en usaklig forskjellsbehandling.

      Det presiseres for øvrig at det ikke er adgang til å supplere den opprinnelige søknaden med nye eller utdypende opplysninger ved fremsettelsen av en klage (f.eks. supplering av beskrivelser av prosjekt, tiltak, kvalifikasjoner, målsettinger, etc.). Eventuelle slike supplerende opplysninger vil bli sett bort fra i omgjørings- og klagevurderingen.

      Hvordan går man frem for å påklage et vedtak?

      En klage må fremsettes for Diku innen klagefristen, og være signert av en person som har myndighet til å representere den person/institusjon som er part i saken vedtaket gjelder. Klagen må angi hvilket vedtak det klages over, og nevne den endring som ønskes i vedtaket. Klager bør også så langt som mulig søke å klargjøre hvilket grunnlag klagen støtter seg på.

      Fristen for å påklage et avvisnings- eller avslagsvedtak er 3 uker, regnet fra den virkedag da søkeren mottok vedtaket. Fristen utløper på samme virkedag i den tredje påfølgende uke. Dersom utløpsdagen er en helgedag, forlenges fristen til første påfølgende virkedag.

      Hvordan vil klagen behandles av Diku?

      Etter at Diku har bekreftet mottak av en klage, så vil Diku så snart som mulig foreta en vurdering av om klagegrunnene gir grunnlag for en omgjøring av vedtaket. Hvis klagen anses begrunnet, vil Diku kunne fatte vedtak om hel eller delvis omgjøring i søkers favør.

      Hvis Diku ikke finner klagen begrunnet, vil Diku sende klager en begrunnet avgjørelse for hvorfor klagen ikke ledet til omgjøring. Dersom klager ønsker å opprettholde klagen etter å ha mottatt denne begrunnelsen, så vil Diku på søkers oppfordring og uten unødig opphold oversende saken til rett klageinstans. Klager vil da også kunne supplere sine klagegrunner i lys av begrunnelsen fra Diku.

      Hvem som er rett klageinstans beror på hvem som er administrativt ansvarlig for det aktuelle programmet. For de fleste programmer vil det være enten Kunnskapsdepartementet eller Utenriksdepartementet. 

      Klagesaker søkes behandlet så snart som mulig, og Diku har som mål å besvare alle klagehenvendelser innen 3 uker fra mottak.

      Se videre:

    • Offentlighet og innsyn

      Offentlighet og innsyn

      Diku forvalter betydelige offentlige midler til tiltak som skal bidra til å styrke kvaliteten i norsk utdanning. Å forvalte offentlige midler fører med seg et stort ansvar, både med hensyn til korrekt og etterrettelig bruk av midlene, og å arbeide effektivt og målrettet for å sikre at midlene gir best mulig resultat for fellesskapet. Dette er et ansvar vi tar på høyeste alvor, og vi ønsker offentligheten velkommen for å kontrollere oss på at vi håndterer dette ansvaret på en god måte.

      Offentlighet i Dikus forvaltning

      Utover å arbeide aktivt for å selv løpende offentliggjøre viktig informasjon om de ulike deler av vår virksomhet, legger vi stor vekt på å gi enhver slikt innsyn som man har krav på under norsk rett. Reglene om innsyn for allmennheten fremgår i første rekke av lov om rett til innsyn i offentlig verksemd (offentleglova, offl.), mens de som er part i en konkret sak også kan ha rett til såkalt partsinnsyn under lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven, fvl.).

      Utgangspunktet under disse lovene er åpenhet og tilgang. Likevel kan andre hensyn i enkelte tilfeller begrunne at innsyn i visse dokument og opplysninger begrenses, midlertidig (utsatt innsyn) eller permanent (innsynsnekt). Slike unntak kan bl.a. være forankret i taushetsplikt, personvernhensyn, konfidensialitetsregler, og administrative behov for å sikre en god og effektiv saksbehandling. 

      Vi vurderer om slike hensyn gjør seg gjeldende når vi mottar en begjæring om innsyn. Dikus mål er å praktisere så mye offentlighet rundt vår forvaltning som mulig, og at unntak fra innsynsretten kun skal hvor det har hjemmel i lov eller forskrift, og anses strengt nødvendig.  
       

      Innsyn for parter (partsinnsyn)

      Som part i en forvaltningssak har man normalt rett til å gjøre seg kjent med de dokumenter som hører til saken, jf. fvl. § 18. Det gjelder likevel visse unntak fra dette, jf. fvl. §§ 18a-c, 19 og 20.

      For å sikre en rask og sikker behandling av begjæringer om partsinnsyn, anbefaler vi deg å sende kravet til post@diku.no. I begjæringen må du oppgi saksreferanse eller annen informasjon som angir hvilken sak det er tale om, hvilken rolle du har i saken (part/partsrepresentant), samt hvilke saksdokumenter du ønsker innsyn i. Dersom du har spørsmål knyttet til slike forhold, kan du ta kontakt med den saksbehandleren som har håndtert saken hos oss.

      Begjæringer om partsinnsyn vil bli behandlet så raskt som mulig. I enkelte tilfeller vil vi likevel kunne ha behov for mer tid til å behandle innsynsbegjæringer. Da vil vi gi deg et foreløpig svar der vi angir hvorfor behandlingen vil kreve mer tid, samt når du kan forvente å få svar.

      Det vil fremgå av Dikus vedtak i innsynssaken din om visse dokument eller opplysninger omfattet av innsynsbegjæringen er utsatt/unntatt, og hvilket grunnlag dette i tilfelle har. Dersom enkeltstående opplysninger er unntatt fra innsyn, vil disse være sladdet. 

      Vedtak om helt eller delvis avslag kan påklages, jf. fvl. § 21 og Kapittel IV. For mer informasjon om hvordan gå frem for å påklage et vedtak og hvordan klagesaken vil bli behandlet av Diku, vennligst se våre informasjon om klageadgang. 

      Innsyn for allmennheten (alminnelig innsynsrett)

      I kraft av offentleglova har alle fysiske og juridiske personer som hovedregel rett til å få innsyn i dokument som inngår i Dikus forvaltningsvirksomhet, jf. offentleglova (offl.) § 3. Nektelse av innsyn kan likevel skje hvor det foreligger særskilt hjemmel for å unnta dokument eller opplysninger fra slikt innsyn, jf. offentleglova Kapittel 3. Slike unntak kan gjelde for et eller flere dokument i sin helhet, eller for enkeltopplysninger i enkelte dokument som man har bedt om innsyn i. 

      For å sikre en rask og sikker behandling av begjæringer om alminnelig innsyn, anbefaler vi at slike begjæringer enten sendes via vår postliste på eInnsyn, eller per e-post. Ved innsendelse per e-post, er det viktig at man tydelig angir hvilke dokumenter/saker e.l. det er man ønsker innsyn i, jf. offl. § 28. Dersom du har spørsmål når du ønsker slikt innsyn, ber vi om at du tar kontakt med våre arkivmedarbeidere. 

      Begjæringer om alminnelig innsyn vil bli behandlet så raskt som mulig. I enkelte tilfeller vil vi likevel kunne ha behov for mer tid til å behandle innsynsbegjæringer. Da vil vi gi deg et foreløpig svar der vi angir hvorfor behandlingen vil kreve mer tid, samt når du kan forvente å få svar.  

      Det vil fremgå av Dikus vedtak i innsynssaken din om visse dokument eller opplysninger omfattet av innsynsbegjæringen er utsatt/unntatt, og hvilket grunnlag dette i tilfelle har. Dersom enkeltstående opplysninger er unntatt fra innsyn, vil disse være sladdet.

      Vedtak om helt eller delvis avslag kan påklages, jf. offl. § 32. For mer informasjon om hvordan gå frem for å påklage et vedtak og hvordan klagesaken vil bli behandlet av Diku, vennligst se vår informasjon om klageadgang. 

      Se videre:

    • Habilitet

      Habilitet

      Reglene om habilitet skal bidra til at forvaltningsvedtak treffes på et objektivt grunnlag, uten påvirkning av utenforliggende hensyn. Habilitetskravene skal sikre at personer som har tilknytningspunkt til en aktuell sak, som det i alminnelighet ville kunne stilles spørsmål ved, fratrer fra behandlingen av denne saken. At noen erklærer seg, eller blir erklært inhabile til å delta i en sak, betyr derfor ikke at vedkommende er å klandre for noe. Habilitetsreglene er slik sett preventivt innrettede ordensregler, som skal hindre at objektiviteten i saksbehandlingen kan trekkes i tvil. Reglene om habilitet fremgår av forvaltningsloven kapittel II

      Rutiner for å sikre habilitet i Diku

      Som en statlig tilskuddsforvalter med ansvar for fordeling av betydelige offentlige midler, er Diku svært opptatt av at saksbehandlingen vår, og avgjørelsene vi treffer, utelukkende baserer seg på relevante og korrekte fakta, og at de reflekterer et godt faglig skjønn. Som et ledd i dette, er det fast praksis i Diku at personer som skal delta i forvaltningsmessige vurderinger og avgjørelser vurderer sin egen habilitet før deltagelsen påbegynnes, jf. forvaltningsloven § 8.

      Dette gjelder uavhengig av om personen er en ansatt saksbehandler i Diku eller en ekstern fagperson som deltar i Dikus saksbehandling eller i avgjørelse av slike saker, og om avgjørelsene fattes individuelt eller gjennom kollegiale organ (komitéer, programstyrer, ekspertgrupper, e.l.). Alle eksternt engasjerte fagpersoner plikter å følge de samme rutiner som våre interne ansatte med hensyn til habilitet.  

      I tvilstilfeller avgjøres spørsmål om habilitet av seksjonsledere, eventuelt med bistand fra våre jurister.

      Forhold som fører til inhabilitet

      Den sentrale regel for å vurdere habilitet er forvaltningsloven § 6. Bestemmelsen skiller mellom tilknytningsforhold som leder til automatisk inhabilitet (§ 6, første avsnitt), og forhold som ut fra en nærmere vurdering kan lede til at inhabilitet konstateres (§ 6, annet avsnitt).

      De forholdene som fører til automatisk habilitet er alle knyttet til relasjonen mellom personen som skal delta i saksbehandlingen og én eller flere parter i saken (om begrepet «part», se forvaltningsloven § 2, bokstav e). Dette er normalt enkelt å fastslå, da tilknytningspunktene angår forhold som slektskap o.l.  

      Dersom ingen slike automatisk inhabiliserende forhold foreligger, kan saksbehandleren likevel være inhabil dersom det foreligger «særegne forhold» som er «egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet». Diku praktiserer en streng norm ved vurderingen av om det foreligger slike særegne forhold.

      En saksbehandler vil også bli konstatert inhabil dersom hans eller hennes nærmeste leder er inhabil (såkalt «avledet inhabilitet», se § 6, tredje avsnitt).

      Konsekvenser av inhabilitet

      Bestemmelsen i forvaltningsloven § 6 gjør det klart at all deltagelse i forvaltningssaker er forbudt for den som er inhabil («ugild til å …»).

      I tilfeller hvor arbeidet allerede er påbegynt når det blir klart at vedkommende er inhabil, så må personen straks avslutte sin befatning med saken og overgi den til en ny saksbehandler som er habil. Den nye saksbehandleren må da foreta en ny og selvstendig vurdering av saken, slik at eventuelle skjevheter ved den inhabile personens vurdering blir nøytralisert.

      Dersom noen som er inhabile har deltatt i saksbehandlingen frem mot et enkeltvedtak, f.eks. et vedtak om tilskudd, så vil det kunne danne grunnlag for en klage over vedtaket. Inhabilitet vil kunne medføre at vedtaket er ugyldig, og at det må undergis en fornyet vurdering, jf. forvaltningsloven § 41.

      Se videre:

      Forvaltningsloven (via Lovdata.no)

    Mer om Utdanningskvalitetsprisen for høyere yrkesfaglig utdanning

    Formålet med utdanningskvalitetsprisen er å belønne fremragende arbeid med utdanningskvalitet i norsk akkreditert høyere yrkesfaglig utdanning, og stimulere institusjonene og fagmiljøene til systematisk arbeid med å videreutvikle kvaliteten på utdanningene sine. 

    Prisen deles ut på Fagskolekonferansen, og er på én million kroner.

    Vinner 2019

    Fagskolen Oslo Akershus for tiltaket Digital samhandling.  

    Juryens begrunnelse:

    Prisen tildeles et nyskapende og velbegrunnet tiltak, som har som mål å styrke utdanningskvaliteten ved institusjonen.

    Prosjektets faglige begrunnelse ligger i utvikling av undervisningsforløp, som har til formål å lære studentene om Integrated Concurrent Engineering (ICE), som er en viktig og moderne metode, som blant annet brukes i byggeprosesser. Som sådan imøtekommer prosjektet arbeidslivets behov. Tiltaket har vært knyttet til et masterstudium i yrkespedagogikk på OsloMET, designet som aksjonsforskning. Alle faser av tiltaket er gjennomført i samarbeid mellom studenter, ansatte og arbeidsliv. Det er blant annet foretatt før- og etterundersøkelser basert på kvalitative intervjuer med arbeidslivsrepresentanter, og tiltaket fremstår meget velorganisert, godt forankret og systematisk. ICE-metoden er opprinnelig utviklet i USA og en faglærer har vært på sertifiseringskurs på Stanford University og har etterpå fulgt en virksomhets arbeid med ICE i praksis gjennom et år.

    Kjernen i prosjektet har vært å utvikle en didaktikk, inkl. omfattende begrepsavklaring og utvikling av ny faglig terminologi. Metoden setter studentene i stand til å delta i og lede ICE-prosesser og prosjektet er unikt, da studentene ikke tidligere har kunnet tilegne seg denne kunnskapen og kompetansen. Faglig er det nytt også å gå fra 2D til 3D-modellering. Vesentlig her er også det å lære å samarbeide på tvers av fag/bransjer - og å gå fra passive deltagere i byggmøter til aktive deltakere og ledere. Juryen vurderer at studentene gjennom dette lærer å samarbeide på bakgrunn av tillit og felles avgjørelser, hvilket er viktig i arbeidslivet. Det er etablert et samhandlingsrom for samarbeid med virksomheter og selve bygge-, anleggs- og eiendomsbransjen (BAE), som fra før benytter ICE. Studentene arbeider i tverrfaglige team med relevante verktøy, som de vil møte i arbeidslivet, og læringsutbyttet er vesentlig forbedret. Det har også vært en særlig kvalitetsoppfølging via Learning Space Rating System (LSRS)-metoden i forhold til selve læringsmiljøet. Tilbakemeldingen fra studenter i jobb er god, de er i stand til å delta i og lede ICE-prosesser. Siden ICE-prosessen hittil ikke har vært en del av fagskoleutdanningen i Norge, finner juryen at tiltaket bidrar med nytenkning som kan øke fagskoleutdanningens kvalitet og relevans, fordi studentene nå får mulighet til å tilegne seg kunnskap og kompetanse som ikke før har vært mulig. ICE-prosesser er relevant for alle fagdisipliner som er involvert i byggeprosjekter, og etterspørselen etter kompetanse til å delta i og lede slike prosesser vil derfor sannsynligvis øke.

    Utdanningskvalitetsprisen for høyere yrkesfaglig utdanning 2019 går til Fagskolen Oslo Akershus for tiltaket ’Digital samhandling’.

    Les nominasjonen for Fagskolen Oslo Akershus (PDF)

    Tidligere nominasjoner og vinnere

    Arrangementer

    Påmeldingsfrist: 3. nov. 2020 15:00
    11. nov. 2020
    10:00
    - 12. nov. 2020
    15:00
    Tidligere arrangementer