Prisen skal belønne fremragende arbeid med utdanningskvalitet i norsk høyere yrkesfaglig utdanning, og stimulere institusjonene til systematisk arbeid med å videreutvikle kvaliteten på utdanningene sine. Prisen deles ut hvert år og er på én million kroner.
Fagskolen, ved institusjonens styre, kan nå nominere opptil to tiltak ved egen institusjon.
Nominasjonene kan ikke rangeres.
Tiltaket skal:
Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse tilbyr individuell veiledning for nominasjon på oppfordring frem til nominasjonsfristen. Vi vil svare på spørsmål, men kan ikke lese gjennom utkast til nominasjon.
Kontakt oss for avtale (se kontaktperson nederst på siden).
§ 1 Formål
Formålet med utdanningskvalitetsprisen for høyere yrkesfaglig utdanning er å belønne fremragende arbeid med utdanningskvalitet i norske fagskoler med akkrediterte utdanninger, og å stimulere institusjonene og fagmiljøene til systematisk arbeid med å videreutvikle kvaliteten på utdanningene sine.
§ 2 Innledende bestemmelser
Prisen er på 1 million kroner. Den forvaltes av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) og deles ut av politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet. Prisen går i sin helhet til ett tiltak, og kan ikke tildeles enkeltpersoner.
Fagskolen, ved institusjonens styre, kan nominere tiltak ved egen institusjon. Hver institusjon kan maksimalt nominere to tiltak. Nominasjonene kan ikke rangeres.
Nominasjonene vurderes av en jury oppnevnt av HK-dir. Retningslinjer for juryens arbeid finnes i § 5.
Vinneren er forpliktet til å presentere tiltaket på en arena definert av HK-dir.
§ 3 Kriterier
§ 4 Krav til nominasjonen
Nominasjonen må vise hvordan tiltaket oppfyller kriteriene ovenfor. Den skal inneholde beskrivelse, vurdering og dokumentasjon av tiltaket og oppnådde resultater. Videre må nominasjonen vise hvordan tiltaket kan videreutvikles og hvordan resultater kan brukes av andre på tvers av fagområder og institusjoner.
Nominasjonen skal utformes i samsvar med til HK-dir sin mal for nominasjoner.
§ 5 Juryens sammensetning og mandat
HK-dir oppnevner en jury med erfaring fra og kjennskap til fagskoleutdanning nasjonalt og internasjonalt, og med studentrepresentasjon. Juryen skal bestå av minimum fire medlemmer og det vil bli lagt vekt på god kjønnsbalanse.
HK-dir skal oppnevne en juryleder blant jurymedlemmene. Jurylederen skal være tilknyttet en institusjon utenfor Norge. Ved stemmelikhet har jurylederen dobbeltstemme.
Juryen skal vurdere alle de nominerte tiltakene etter kriteriene i § 3, og kåre én vinner. Juryen skal gi en skriftlig begrunnelse for sin beslutning og en skriftlig tilbakemelding til hvert av tiltakene. Juryen har anledning til å gi hederlig omtale utover prisvinneren, dersom det er god grunn til dette.
Funksjonstiden til juryen er ett år, men medlemmene kan oppnevnes for mer enn én periode.
Habilitetsreglene etter forvaltningsloven gjelder for jurymedlemmenes arbeid.
HK-dir er sekretariat for juryens arbeid.
Vinner skal ikke sende inn noen rapport etter at prisen er delt ut, men er forpliktet til å presentere sitt tiltak på en arena definert av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.
Dersom du mener at Dikus vedtak om avvisning eller avslag på en søknad skyldes saksbehandlingsfeil eller vesentlig svikt eller mangler ved skjønnsutøvingen, så kan du klage på vedtaket. Nedenfor finner du nærmere informasjon om hvilke vedtak og typer feil som kan påklages, hvordan man kan gå frem for å fremme en klage, og hvordan denne vil bli behandlet av Diku.
Dikus vedtak om avvisning av eller avslag på en søknad om tildeling av midler kan påklages. I tillegg kan avvisnings- og avslagsvedtak knyttet til innsynsbegjæringer påklages.
Med avvisning av en søknad menes at søknaden ikke tas under realitetsbehandling fordi den er funnet å ha formelle feil eller mangler, f.eks. at den er innlevert etter søknadsfristen, eller at den bryter andre formelle krav som gjelder for den aktuelle søknadstypen. Med avslag på en søknad menes at søknaden etter realitetsbehandling ikke er blitt innvilget eller ikke innvilget fullt ut, f.eks. fordi søknaden som følge av mangler/svakheter ikke nådde opp i konkurransen om midler.
En klage over vedtak knyttet til en søknad om tildeling av midler kan kun begrunnes med at avvisningen eller avslaget skyldes en formell saksbehandlingsfeil eller vesentlig svikt eller mangel ved utøvelsen av det faglige skjønn som ligger til grunn for vedtaket.
Med formelle saksbehandlingsfeil menes brudd på forvaltningslovens alminnelige regler om saksbehandling i forvaltningen, eller Dikus egne bestemmelser om behandlingsmåten for søknader slik disse fremgår i informasjon gitt i tilknytning til den aktuelle søknadsprosess.
Med faglig skjønn menes den faglige vurderingen av søknadens kvalitet som Diku foretar, basert på de faglige, strategiske, geografiske og politiske prioriteringer som reflekteres ved vurderingskriteriene i utlysningen, og på søknadens relative styrke sett opp mot de øvrige søknader som konkurrerer om de samme midler/goder.
Med vesentlig svikt eller mangel ved utøvelsen av faglig skjønn menes feil i form av at det er tatt utenforliggende hensyn, eller at avgjørelsen er vilkårlig, sterkt urimelig eller innebærer en usaklig forskjellsbehandling.
Det presiseres for øvrig at det ikke er adgang til å supplere den opprinnelige søknaden med nye eller utdypende opplysninger ved fremsettelsen av en klage (f.eks. supplering av beskrivelser av prosjekt, tiltak, kvalifikasjoner, målsettinger, etc.). Eventuelle slike supplerende opplysninger vil bli sett bort fra i omgjørings- og klagevurderingen.
En klage må fremsettes for Diku innen klagefristen, og være signert av en person som har myndighet til å representere den person/institusjon som er part i saken vedtaket gjelder. Klagen må angi hvilket vedtak det klages over, og nevne den endring som ønskes i vedtaket. Klager bør også så langt som mulig søke å klargjøre hvilket grunnlag klagen støtter seg på.
Fristen for å påklage et avvisnings- eller avslagsvedtak er 3 uker, regnet fra den virkedag da søkeren mottok vedtaket. Fristen utløper på samme virkedag i den tredje påfølgende uke. Dersom utløpsdagen er en helgedag, forlenges fristen til første påfølgende virkedag.
Etter at Diku har bekreftet mottak av en klage, så vil Diku så snart som mulig foreta en vurdering av om klagegrunnene gir grunnlag for en omgjøring av vedtaket. Hvis klagen anses begrunnet, vil Diku kunne fatte vedtak om hel eller delvis omgjøring i søkers favør.
Hvis Diku ikke finner klagen begrunnet, vil Diku sende klager en begrunnet avgjørelse for hvorfor klagen ikke ledet til omgjøring. Dersom klager ønsker å opprettholde klagen etter å ha mottatt denne begrunnelsen, så vil Diku på søkers oppfordring og uten unødig opphold oversende saken til rett klageinstans. Klager vil da også kunne supplere sine klagegrunner i lys av begrunnelsen fra Diku.
Hvem som er rett klageinstans beror på hvem som er administrativt ansvarlig for det aktuelle programmet. For de fleste programmer vil det være enten Kunnskapsdepartementet eller Utenriksdepartementet.
Klagesaker søkes behandlet så snart som mulig, og Diku har som mål å besvare alle klagehenvendelser innen 3 uker fra mottak.
Se videre:
Diku forvalter betydelige offentlige midler til tiltak som skal bidra til å styrke kvaliteten i norsk utdanning. Å forvalte offentlige midler fører med seg et stort ansvar, både med hensyn til korrekt og etterrettelig bruk av midlene, og å arbeide effektivt og målrettet for å sikre at midlene gir best mulig resultat for fellesskapet. Dette er et ansvar vi tar på høyeste alvor, og vi ønsker offentligheten velkommen for å kontrollere oss på at vi håndterer dette ansvaret på en god måte.
Utover å arbeide aktivt for å selv løpende offentliggjøre viktig informasjon om de ulike deler av vår virksomhet, legger vi stor vekt på å gi enhver slikt innsyn som man har krav på under norsk rett. Reglene om innsyn for allmennheten fremgår i første rekke av lov om rett til innsyn i offentlig verksemd (offentleglova, offl.), mens de som er part i en konkret sak også kan ha rett til såkalt partsinnsyn under lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven, fvl.).
Utgangspunktet under disse lovene er åpenhet og tilgang. Likevel kan andre hensyn i enkelte tilfeller begrunne at innsyn i visse dokument og opplysninger begrenses, midlertidig (utsatt innsyn) eller permanent (innsynsnekt). Slike unntak kan bl.a. være forankret i taushetsplikt, personvernhensyn, konfidensialitetsregler, og administrative behov for å sikre en god og effektiv saksbehandling.
Vi vurderer om slike hensyn gjør seg gjeldende når vi mottar en begjæring om innsyn. Dikus mål er å praktisere så mye offentlighet rundt vår forvaltning som mulig, og at unntak fra innsynsretten kun skal hvor det har hjemmel i lov eller forskrift, og anses strengt nødvendig.
Som part i en forvaltningssak har man normalt rett til å gjøre seg kjent med de dokumenter som hører til saken, jf. fvl. § 18. Det gjelder likevel visse unntak fra dette, jf. fvl. §§ 18a-c, 19 og 20.
For å sikre en rask og sikker behandling av begjæringer om partsinnsyn, anbefaler vi deg å sende kravet til post@diku.no. I begjæringen må du oppgi saksreferanse eller annen informasjon som angir hvilken sak det er tale om, hvilken rolle du har i saken (part/partsrepresentant), samt hvilke saksdokumenter du ønsker innsyn i. Dersom du har spørsmål knyttet til slike forhold, kan du ta kontakt med den saksbehandleren som har håndtert saken hos oss.
Begjæringer om partsinnsyn vil bli behandlet så raskt som mulig. I enkelte tilfeller vil vi likevel kunne ha behov for mer tid til å behandle innsynsbegjæringer. Da vil vi gi deg et foreløpig svar der vi angir hvorfor behandlingen vil kreve mer tid, samt når du kan forvente å få svar.
Det vil fremgå av Dikus vedtak i innsynssaken din om visse dokument eller opplysninger omfattet av innsynsbegjæringen er utsatt/unntatt, og hvilket grunnlag dette i tilfelle har. Dersom enkeltstående opplysninger er unntatt fra innsyn, vil disse være sladdet.
Vedtak om helt eller delvis avslag kan påklages, jf. fvl. § 21 og Kapittel IV. For mer informasjon om hvordan gå frem for å påklage et vedtak og hvordan klagesaken vil bli behandlet av Diku, vennligst se våre informasjon om klageadgang.
I kraft av offentleglova har alle fysiske og juridiske personer som hovedregel rett til å få innsyn i dokument som inngår i Dikus forvaltningsvirksomhet, jf. offentleglova (offl.) § 3. Nektelse av innsyn kan likevel skje hvor det foreligger særskilt hjemmel for å unnta dokument eller opplysninger fra slikt innsyn, jf. offentleglova Kapittel 3. Slike unntak kan gjelde for et eller flere dokument i sin helhet, eller for enkeltopplysninger i enkelte dokument som man har bedt om innsyn i.
For å sikre en rask og sikker behandling av begjæringer om alminnelig innsyn, anbefaler vi at slike begjæringer enten sendes via vår postliste på eInnsyn, eller per e-post. Ved innsendelse per e-post, er det viktig at man tydelig angir hvilke dokumenter/saker e.l. det er man ønsker innsyn i, jf. offl. § 28. Dersom du har spørsmål når du ønsker slikt innsyn, ber vi om at du tar kontakt med våre arkivmedarbeidere.
Begjæringer om alminnelig innsyn vil bli behandlet så raskt som mulig. I enkelte tilfeller vil vi likevel kunne ha behov for mer tid til å behandle innsynsbegjæringer. Da vil vi gi deg et foreløpig svar der vi angir hvorfor behandlingen vil kreve mer tid, samt når du kan forvente å få svar.
Det vil fremgå av Dikus vedtak i innsynssaken din om visse dokument eller opplysninger omfattet av innsynsbegjæringen er utsatt/unntatt, og hvilket grunnlag dette i tilfelle har. Dersom enkeltstående opplysninger er unntatt fra innsyn, vil disse være sladdet.
Vedtak om helt eller delvis avslag kan påklages, jf. offl. § 32. For mer informasjon om hvordan gå frem for å påklage et vedtak og hvordan klagesaken vil bli behandlet av Diku, vennligst se vår informasjon om klageadgang.
Se videre:
Reglene om habilitet skal bidra til at forvaltningsvedtak treffes på et objektivt grunnlag, uten påvirkning av utenforliggende hensyn. Habilitetskravene skal sikre at personer som har tilknytningspunkt til en aktuell sak, som det i alminnelighet ville kunne stilles spørsmål ved, fratrer fra behandlingen av denne saken. At noen erklærer seg, eller blir erklært inhabile til å delta i en sak, betyr derfor ikke at vedkommende er å klandre for noe. Habilitetsreglene er slik sett preventivt innrettede ordensregler, som skal hindre at objektiviteten i saksbehandlingen kan trekkes i tvil. Reglene om habilitet fremgår av forvaltningsloven kapittel II
Som en statlig tilskuddsforvalter med ansvar for fordeling av betydelige offentlige midler, er Diku svært opptatt av at saksbehandlingen vår, og avgjørelsene vi treffer, utelukkende baserer seg på relevante og korrekte fakta, og at de reflekterer et godt faglig skjønn. Som et ledd i dette, er det fast praksis i Diku at personer som skal delta i forvaltningsmessige vurderinger og avgjørelser vurderer sin egen habilitet før deltagelsen påbegynnes, jf. forvaltningsloven § 8.
Dette gjelder uavhengig av om personen er en ansatt saksbehandler i Diku eller en ekstern fagperson som deltar i Dikus saksbehandling eller i avgjørelse av slike saker, og om avgjørelsene fattes individuelt eller gjennom kollegiale organ (komitéer, programstyrer, ekspertgrupper, e.l.). Alle eksternt engasjerte fagpersoner plikter å følge de samme rutiner som våre interne ansatte med hensyn til habilitet.
I tvilstilfeller avgjøres spørsmål om habilitet av seksjonsledere, eventuelt med bistand fra våre jurister.
Den sentrale regel for å vurdere habilitet er forvaltningsloven § 6. Bestemmelsen skiller mellom tilknytningsforhold som leder til automatisk inhabilitet (§ 6, første avsnitt), og forhold som ut fra en nærmere vurdering kan lede til at inhabilitet konstateres (§ 6, annet avsnitt).
De forholdene som fører til automatisk habilitet er alle knyttet til relasjonen mellom personen som skal delta i saksbehandlingen og én eller flere parter i saken (om begrepet «part», se forvaltningsloven § 2, bokstav e). Dette er normalt enkelt å fastslå, da tilknytningspunktene angår forhold som slektskap o.l.
Dersom ingen slike automatisk inhabiliserende forhold foreligger, kan saksbehandleren likevel være inhabil dersom det foreligger «særegne forhold» som er «egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet». Diku praktiserer en streng norm ved vurderingen av om det foreligger slike særegne forhold.
En saksbehandler vil også bli konstatert inhabil dersom hans eller hennes nærmeste leder er inhabil (såkalt «avledet inhabilitet», se § 6, tredje avsnitt).
Bestemmelsen i forvaltningsloven § 6 gjør det klart at all deltagelse i forvaltningssaker er forbudt for den som er inhabil («ugild til å …»).
I tilfeller hvor arbeidet allerede er påbegynt når det blir klart at vedkommende er inhabil, så må personen straks avslutte sin befatning med saken og overgi den til en ny saksbehandler som er habil. Den nye saksbehandleren må da foreta en ny og selvstendig vurdering av saken, slik at eventuelle skjevheter ved den inhabile personens vurdering blir nøytralisert.
Dersom noen som er inhabile har deltatt i saksbehandlingen frem mot et enkeltvedtak, f.eks. et vedtak om tilskudd, så vil det kunne danne grunnlag for en klage over vedtaket. Inhabilitet vil kunne medføre at vedtaket er ugyldig, og at det må undergis en fornyet vurdering, jf. forvaltningsloven § 41.
Se videre:
Forvaltningsloven (via Lovdata.no)
Formålet med utdanningskvalitetsprisen for høyere yrkesfaglig utdanning er å belønne fremragende arbeid med utdanningskvalitet i norske fagskoler med akkrediterte utdanninger, og stimulere institusjonene og fagmiljøene til systematisk arbeid med å videreutvikle kvaliteten på utdanningene sine.
Prisen deles ut hvert år og er på én million kroner.
Nominasjonene vurderes av en jury med erfaring fra, og kjennskap til, høyere yrkesfaglig utdanning nasjonalt og internasjonalt.
Vinner av Utdanningskvalitetsprisen for høyre yrkesfaglig utdanning 2023 annonseres på Fagskolekonferansen i november 2023.
De nominerade projekten visade alla vissa, men olika, tecken på goda kvaliteter. Projekten uppfyllde i viss grad krav på förankring och behov i arbetsliv, medverkan av studenter i projektets utveckling, gedigen planering, innovationskraft gällande pedagogiska metoder, arbetssätt eller utbildningens innehåll, internationalisering, utvärdering eller spridningseffekter inom eller utanför den egna organisationen. Juryens etterlatte inntrykk er at flere av nominasjonene nok kunne vært vurdert høyere hvis det hadde vært tydeligere dokumentasjon knyttet opp mot kriteriene, samt bedre kvalitetssikring av nominasjonen men juryns bedömning är att inget av projekten kunde påvisa att samtliga krav för utdannelsen är uppfyllda. Därför gör juryn den bedömningen att priset inte bör tilldelas någon av de nominerade i år.
Juryn motiverar sitt ställningstagande genom att samtliga krav för kvalitetspriset ska vara uppfyllda och behandlade i ansökan. I nomineringen bör därför belägg för att kraven är uppfyllda tydligt framgå. Därför bör nominerade projekt vara genomförda och utvärderade. I utvärderingen bör det även framgå vilken effekt och vilket mervärde insatsen har genererat. Juryn kan konstatera att ingen enskild nominering uppfyller samtliga krav.
I juryns begrunnelse fördes en diskussion om att premiera det av god kvalitet som fagskolan har bidragit med och som ligger utöver det förväntade, så att priset inte premierar en teknologi, utdannelseinnehåll eller en pedagogisk ansats som må ligga i framkant, men som är vanligen förekommande inom faget. Mot den bakgrunden rekommenderar juryn att det särskilt bör framgå av beskrivningen vad den nominerade fagskolan har bidragit med och vilket värde insatsen ger utöver vad som kan förväntas, för att studenterna i högre grad ska nå utdannelsens mål och vesentligen bidra til utvikling og forbedring av studentenes læringsutbytte.
Juryen konstaterer at ingen av nominasjonene oppfyller samtlige krav og juryen konkluderer med at prisen ikke deles ut i 2022
«Observasjons- og vurderingskompetanse i helsetjenesten», Fagskolen i Viken.
Det er et initiativ, der er rettidigt imødekommer behovet for efteruddannelse indenfor sit virkeområde. Målgruppen for uddannelsen er fagarbejdere i branchen mfl. Uddannelsen er en hel uddannelse med 6 moduler a 10 stp og samtidig fleksibel.
Projektet er en investering i kompetenceudvikling i branchen med henblik på at styrke kvaliteten af de videregående erhvervsuddannelser. Udviklingen af projektet er baseret på både erfaringer og aktuel forskning. Flere studerende, et erhvervsliv med behov for fleksible uddannelsesløsninger og lærernes ønsker om øget kvalitet og øget kompetencer indenfor fagområdet har bidraget til initiativet.
Det er positivt, at uddannelsestilbuddet har været baseret på virksomhedernes og medarbejdernes behov for kompetence og er baseret på de nationale, regionale og lokale erklærede behov. Desuden kom behovet fra arbejdslivet til udtryk for, at der skulle lægges vægt på fleksible løsninger. Uddannelsen er derfor online med samlinger. Uddannelsen fokuserer på praktisk simulering og færdighedstræning og dele heraf kan udføres på arbejdspladsen under opsyn.
Tiltaget vil være et vigtigt bidrag til at opdage sygdom og forværring af sygdom på et tidligt tidspunkt. Tidlig opdagelse af sygdom og/eller forværring af kronisk sygdom kan bidrage til tidligere behandlingsstart, hvor patienten er, og dermed forhindre unødig indlæggelse i specialsundhedsvæsenet. Patienter på hospitaler, plejehjem og i hjemmebaserede tjenester udsættes også for akut sygdom og forringelse af helbredet som følge af alderdom, kroniske lidelser og lave funktionsniveauer.
Juryen har også lagt vægt på, at uddannelsen har stort fokus på simulering og færdighedstræning. Undersøgelser viser, at simulering hjælper eleverne med at se kompleksiteten og etablere en forståelse af læring. Simulering kan være et godt potentiale i læring, når det giver eleverne mulighed for at øve realistiske begivenheder i et miljø, hvor de kan få mulighed for at vurdere forskellige sammenhænge i faget. Gennem øget observation og vurderingskompetence, færdighedstræning og simulering i uddannelsen får eleverne kendskab til eget ansvarsområde, indsigt i kvalitet i egen professionel praksis og fokus på patientsikkerhed.
Det overordnede mål var at udvikle en erhvervsskoleuddannelse til sundhedspersonale inden for klinisk observation og vurderingskompetence, der vil bidrage til øget sikkerhed i erhvervets udøvelse, øget servicekvalitet og forbedret patientsikkerhed. Endvidere skal uddannelsen bidrage til en passende anvendelse af ressourcer og kvalifikationsudvikling for den relevante erhvervsgruppe. Juryen vurderer, at målet er indfriet.
Juryen ser, at uddannelsen giver mulighed for at skabe overførselsværdi, så flere uddannelser og faggrupper kan arbejde sammen.
Det er en vigtig samfundsopgave at sikre kompetencerne indenfor fagområdet for at bidrage til tidlig opdagelse af helbredsudsving og tidlig diagnose. Kvalificeret personale udgør den vigtigste ressource i sundhedsvæsenet og bidrager til at opbygge et godt fagligt tilbud i sundheds- og omsorgstilbuddene.
Dette viser alt i alt, at “Observasjons- og vurderingskompetanse i helsetjenesten” har fundet en vindende måde at styrke kvaliteten på de videregående erhvervsuddannelser inden for helsetjenesten.
«Eg e-lærer», Fagskolen Hordaland.
Juryens begrunnelse: Et initiativ som ligger i tiden og møter behovet for en digitalt oppdatert høyere yrkesfaglig utdanning. Ved at det retter seg mot den yrkesgruppen som har en nøkkelfunksjon i all læring, har dette initiativet alle forutsetninger for å spre seg til alle fag og typer yrkesfaglig utdanning.
Prosjektet er en satsing på økt digital kompetanse hos skolens lærere for å heve kvaliteten i høyere yrkesfaglig utdanning. Prosjektet er utviklet på grunnlag av erfaring så vel som relevant forskning. Flere studenter, et næringsliv som trenger fleksible utdanningsløsninger, og lærernes ønske om økt kvalitet i den digitale undervisningen har vært medvirkende til initiativet.
Som et første skritt har skolen investert i mer moderne utstyr og nye digitale verktøy, noe som har gitt bedre tekniske forutsetninger for nye læringsmuligheter. Neste skritt var å styrke den digitale kompetansen og den fagdidaktiske bruken av IKT hos undervisningspersonalet. I tillegg til økt kompetanse blant lærerne har skolen gjennom dette initiativet kunnet tilby flere digitale kurs og fleksible utdanninger som har gitt nye studenter og studenter på andre steder mulighet til å ta ulike utdanninger. Det har også blitt startet opp utdanninger i nye fag, for eksempel «Trening på uønskede hendelser og nestenulykker med virkelige caser» og «Eg e-lærer maritim».
Som et resultat av et aktivt og nært samarbeid med det lokale næringsliv har bedrifter blant annet deltatt aktivt i undervisningen med for eksempel forelesninger eller i digitale klasserom. Studentaktive metoder som webinarer, samskriving og videoforelesninger har motivert til felles læring. Studentene har også bidratt til å utvikle den digitale undervisningen gjennom evalueringer i løpet av prosjektet. Og sist, men ikke minst, har prosjektet styrket læringen i lærerkollegiet og skapt refleksjon omkring hva utdanningskvalitet er, samtidig som det har blitt klart hvilke begrensninger og muligheter som ligger i digitale undervisningssituasjoner.
Flere prosjekter på skolen fokuserer på e-læring i ulike fag, og takket være dette initiativet har skolen fått i stand samarbeid med et stort antall skoler. Dette viser at prosjektet har funnet vinneroppskriften for økt kvalitet i høyere yrkesfaglig utdanning.
"Digital samhandling", Fagskolen Oslo Akershus.
Prosjektets faglige begrunnelse ligger i utvikling av undervisningsforløp, som har til formål å lære studentene om Integrated Concurrent Engineering (ICE), som er en viktig og moderne metode, som blant annet brukes i byggeprosesser. Som sådan imøtekommer prosjektet arbeidslivets behov. Tiltaket har vært knyttet til et masterstudium i yrkespedagogikk på OsloMET, designet som aksjonsforskning.
Alle faser av tiltaket er gjennomført i samarbeid mellom studenter, ansatte og arbeidsliv. Det er blant annet foretatt før- og etterundersøkelser basert på kvalitative intervjuer med arbeidslivsrepresentanter, og tiltaket fremstår meget velorganisert, godt forankret og systematisk. ICE-metoden er opprinnelig utviklet i USA og en faglærer har vært på sertifiseringskurs på Stanford University og har etterpå fulgt en virksomhets arbeid med ICE i praksis gjennom et år.
Kjernen i prosjektet har vært å utvikle en didaktikk, inkl. omfattende begrepsavklaring og utvikling av ny faglig terminologi. Metoden setter studentene i stand til å delta i og lede ICE-prosesser og prosjektet er unikt, da studentene ikke tidligere har kunnet tilegne seg denne kunnskapen og kompetansen. Faglig er det nytt også å gå fra 2D til 3D-modellering. Vesentlig her er også det å lære å samarbeide på tvers av fag/bransjer - og å gå fra passive deltagere i byggmøter til aktive deltakere og ledere.
Juryen vurderer at studentene gjennom dette lærer å samarbeide på bakgrunn av tillit og felles avgjørelser, hvilket er viktig i arbeidslivet. Det er etablert et samhandlingsrom for samarbeid med virksomheter og selve bygge-, anleggs- og eiendomsbransjen (BAE), som fra før benytter ICE. Studentene arbeider i tverrfaglige team med relevante verktøy, som de vil møte i arbeidslivet, og læringsutbyttet er vesentlig forbedret. Det har også vært en særlig kvalitetsoppfølging via Learning Space Rating System (LSRS)-metoden i forhold til selve læringsmiljøet. Tilbakemeldingen fra studenter i jobb er god, de er i stand til å delta i og lede ICE-prosesser.
Siden ICE-prosessen hittil ikke har vært en del av fagskoleutdanningen i Norge, finner juryen at tiltaket bidrar med nytenkning som kan øke fagskoleutdanningens kvalitet og relevans, fordi studentene nå får mulighet til å tilegne seg kunnskap og kompetanse som ikke før har vært mulig. ICE-prosesser er relevant for alle fagdisipliner som er involvert i byggeprosjekter, og etterspørselen etter kompetanse til å delta i og lede slike prosesser vil derfor sannsynligvis øke.
"Robotisering av læringsarena - operasjonalisering av Industri 4.0", Fagskolen Innlandet.
Pilotprosjekt "elektrotekniker"-studie for Nelfo.
Margareth Haukås, margareth.haukas@hkdir.no
Kjersti Hopland Kvåle, kjersti.kvale@hkdir.no