Utenlandslektoratsordningen

Er du interessert i å undervise i norsk språk og litteratur ved et utenlandsk universitet? Utenlandslektorene er viktige formidlere av norsk språk og kultur, og er ansatt i stillingen i minst ett år. 

Her finner du informasjon om utenlandslektoratordningen, hvordan det er å arbeide som utenlandslektor og hvilke lektoratstillinger som eventuelt er ledige. 

 

Søknadsfrist: 15. mars 2020 innen kl 12:00

    Hvem kan søke?

    • Søkere må ha mastergrad eller tilsvarende utdanning. 
    • Nordisk språk og litteratur og/eller norsk som andrespråk må inngå i fagkretsen, fortrinnsvis på mastergradsnivå, og minimum som årsstudium (tilsvarende 60 studiepoeng). 
    • Søkerens utdanning i norsk/nordistikk må være fra en norsk utdanningsinstitusjon, og søkeren må ha praktisk skriftlig og muntlig språkferdighet i norsk på morsmålsnivå. 
    • Erfaring fra undervisning i norsk som andre -/fremmedspråk og/eller utdanning i norsk som andrespråk tillegges vekt.  

    Søknadsfristen for ledige utenlandslektorat er gått ut og søknadene er til behandling. Eventuelle ledige lektorat fra høsten 2020 vil bli annonsert tidlig neste år.

    Hva kan søkes støtte til?

    Søkere skal ikke søke støtte fra Diku. 

    Slik søker du

    Søknaden sendes elektronisk via JobbNorge sammen med karakterutskrifter og attester fra relevant arbeidserfaring.

    Slik rapporterer du

    Ordningen krever ingen rapportering. 

    Juridisk informasjon

    • Klageadgang

      Klageadgang

      Dersom du mener at Dikus vedtak om avvisning eller avslag på en søknad skyldes saksbehandlingsfeil eller vesentlig svikt eller mangler ved skjønnsutøvingen, så kan du klage på vedtaket. Nedenfor finner du nærmere informasjon om hvilke vedtak og typer feil som kan påklages, hvordan man kan gå frem for å fremme en klage, og hvordan denne vil bli behandlet av Diku.

      Hvilke vedtak kan påklages?

      Dikus vedtak om avvisning av eller avslag på en søknad om tildeling av midler kan påklages. I tillegg kan avvisnings- og avslagsvedtak knyttet til innsynsbegjæringer påklages.

      Med avvisning av en søknad menes at søknaden ikke tas under realitetsbehandling fordi den er funnet å ha formelle feil eller mangler, f.eks. at den er innlevert etter søknadsfristen, eller at den bryter andre formelle krav som gjelder for den aktuelle søknadstypen. Med avslag på en søknad menes at søknaden etter realitetsbehandling ikke er blitt innvilget eller ikke innvilget fullt ut, f.eks. fordi søknaden som følge av mangler/svakheter ikke nådde opp i konkurransen om midler.

      Hvilke grunnlag kan en klage støttes på?

      En klage over vedtak knyttet til en søknad om tildeling av midler kan kun begrunnes med at avvisningen eller avslaget skyldes en formell saksbehandlingsfeil eller vesentlig svikt eller mangel ved utøvelsen av det faglige skjønn som ligger til grunn for vedtaket.

      Med formelle saksbehandlingsfeil menes brudd på forvaltningslovens alminnelige regler om saksbehandling i forvaltningen, eller Dikus egne bestemmelser om behandlingsmåten for søknader slik disse fremgår i informasjon gitt i tilknytning til den aktuelle søknadsprosess.

      Med faglig skjønn menes den faglige vurderingen av søknadens kvalitet som Diku foretar, basert på de faglige, strategiske, geografiske og politiske prioriteringer som reflekteres ved vurderingskriteriene i utlysningen, og på søknadens relative styrke sett opp mot de øvrige søknader som konkurrerer om de samme midler/goder.

      Med vesentlig svikt eller mangel ved utøvelsen av faglig skjønn menes feil i form av at det er tatt utenforliggende hensyn, eller at avgjørelsen er vilkårlig, sterkt urimelig eller innebærer en usaklig forskjellsbehandling.

      Det presiseres for øvrig at det ikke er adgang til å supplere den opprinnelige søknaden med nye eller utdypende opplysninger ved fremsettelsen av en klage (f.eks. supplering av beskrivelser av prosjekt, tiltak, kvalifikasjoner, målsettinger, etc.). Eventuelle slike supplerende opplysninger vil bli sett bort fra i omgjørings- og klagevurderingen.

      Hvordan går man frem for å påklage et vedtak?

      En klage må fremsettes for Diku innen klagefristen, og være signert av en person som har myndighet til å representere den person/institusjon som er part i saken vedtaket gjelder. Klagen må angi hvilket vedtak det klages over, og nevne den endring som ønskes i vedtaket. Klager bør også så langt som mulig søke å klargjøre hvilket grunnlag klagen støtter seg på.

      Fristen for å påklage et avvisnings- eller avslagsvedtak er 3 uker, regnet fra den virkedag da søkeren mottok vedtaket. Fristen utløper på samme virkedag i den tredje påfølgende uke. Dersom utløpsdagen er en helgedag, forlenges fristen til første påfølgende virkedag.

      Hvordan vil klagen behandles av Diku?

      Etter at Diku har bekreftet mottak av en klage, så vil Diku så snart som mulig foreta en vurdering av om klagegrunnene gir grunnlag for en omgjøring av vedtaket. Hvis klagen anses begrunnet, vil Diku kunne fatte vedtak om hel eller delvis omgjøring i søkers favør.

      Hvis Diku ikke finner klagen begrunnet, vil Diku sende klager en begrunnet avgjørelse for hvorfor klagen ikke ledet til omgjøring. Dersom klager ønsker å opprettholde klagen etter å ha mottatt denne begrunnelsen, så vil Diku på søkers oppfordring og uten unødig opphold oversende saken til rett klageinstans. Klager vil da også kunne supplere sine klagegrunner i lys av begrunnelsen fra Diku.

      Hvem som er rett klageinstans beror på hvem som er administrativt ansvarlig for det aktuelle programmet. For de fleste programmer vil det være enten Kunnskapsdepartementet eller Utenriksdepartementet. 

      Klagesaker søkes behandlet så snart som mulig, og Diku har som mål å besvare alle klagehenvendelser innen 3 uker fra mottak.

      Se videre:

    • Offentlighet og innsyn

      Offentlighet og innsyn

      Diku forvalter betydelige offentlige midler til tiltak som skal bidra til å styrke kvaliteten i norsk utdanning. Å forvalte offentlige midler fører med seg et stort ansvar, både med hensyn til korrekt og etterrettelig bruk av midlene, og å arbeide effektivt og målrettet for å sikre at midlene gir best mulig resultat for fellesskapet. Dette er et ansvar vi tar på høyeste alvor, og vi ønsker offentligheten velkommen for å kontrollere oss på at vi håndterer dette ansvaret på en god måte.

      Offentlighet i Dikus forvaltning

      Utover å arbeide aktivt for å selv løpende offentliggjøre viktig informasjon om de ulike deler av vår virksomhet, legger vi stor vekt på å gi enhver slikt innsyn som man har krav på under norsk rett. Reglene om innsyn for allmennheten fremgår i første rekke av lov om rett til innsyn i offentlig verksemd (offentleglova, offl.), mens de som er part i en konkret sak også kan ha rett til såkalt partsinnsyn under lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven, fvl.).

      Utgangspunktet under disse lovene er åpenhet og tilgang. Likevel kan andre hensyn i enkelte tilfeller begrunne at innsyn i visse dokument og opplysninger begrenses, midlertidig (utsatt innsyn) eller permanent (innsynsnekt). Slike unntak kan bl.a. være forankret i taushetsplikt, personvernhensyn, konfidensialitetsregler, og administrative behov for å sikre en god og effektiv saksbehandling. 

      Vi vurderer om slike hensyn gjør seg gjeldende når vi mottar en begjæring om innsyn. Dikus mål er å praktisere så mye offentlighet rundt vår forvaltning som mulig, og at unntak fra innsynsretten kun skal hvor det har hjemmel i lov eller forskrift, og anses strengt nødvendig.  
       

      Innsyn for parter (partsinnsyn)

      Som part i en forvaltningssak har man normalt rett til å gjøre seg kjent med de dokumenter som hører til saken, jf. fvl. § 18. Det gjelder likevel visse unntak fra dette, jf. fvl. §§ 18a-c, 19 og 20.

      For å sikre en rask og sikker behandling av begjæringer om partsinnsyn, anbefaler vi deg å sende kravet til post@diku.no. I begjæringen må du oppgi saksreferanse eller annen informasjon som angir hvilken sak det er tale om, hvilken rolle du har i saken (part/partsrepresentant), samt hvilke saksdokumenter du ønsker innsyn i. Dersom du har spørsmål knyttet til slike forhold, kan du ta kontakt med den saksbehandleren som har håndtert saken hos oss.

      Begjæringer om partsinnsyn vil bli behandlet så raskt som mulig. I enkelte tilfeller vil vi likevel kunne ha behov for mer tid til å behandle innsynsbegjæringer. Da vil vi gi deg et foreløpig svar der vi angir hvorfor behandlingen vil kreve mer tid, samt når du kan forvente å få svar.

      Det vil fremgå av Dikus vedtak i innsynssaken din om visse dokument eller opplysninger omfattet av innsynsbegjæringen er utsatt/unntatt, og hvilket grunnlag dette i tilfelle har. Dersom enkeltstående opplysninger er unntatt fra innsyn, vil disse være sladdet. 

      Vedtak om helt eller delvis avslag kan påklages, jf. fvl. § 21 og Kapittel IV. For mer informasjon om hvordan gå frem for å påklage et vedtak og hvordan klagesaken vil bli behandlet av Diku, vennligst se våre informasjon om klageadgang. 

      Innsyn for allmennheten (alminnelig innsynsrett)

      I kraft av offentleglova har alle fysiske og juridiske personer som hovedregel rett til å få innsyn i dokument som inngår i Dikus forvaltningsvirksomhet, jf. offentleglova (offl.) § 3. Nektelse av innsyn kan likevel skje hvor det foreligger særskilt hjemmel for å unnta dokument eller opplysninger fra slikt innsyn, jf. offentleglova Kapittel 3. Slike unntak kan gjelde for et eller flere dokument i sin helhet, eller for enkeltopplysninger i enkelte dokument som man har bedt om innsyn i. 

      For å sikre en rask og sikker behandling av begjæringer om alminnelig innsyn, anbefaler vi at slike begjæringer enten sendes via vår postliste på eInnsyn, eller per e-post. Ved innsendelse per e-post, er det viktig at man tydelig angir hvilke dokumenter/saker e.l. det er man ønsker innsyn i, jf. offl. § 28. Dersom du har spørsmål når du ønsker slikt innsyn, ber vi om at du tar kontakt med våre arkivmedarbeidere. 

      Begjæringer om alminnelig innsyn vil bli behandlet så raskt som mulig. I enkelte tilfeller vil vi likevel kunne ha behov for mer tid til å behandle innsynsbegjæringer. Da vil vi gi deg et foreløpig svar der vi angir hvorfor behandlingen vil kreve mer tid, samt når du kan forvente å få svar.  

      Det vil fremgå av Dikus vedtak i innsynssaken din om visse dokument eller opplysninger omfattet av innsynsbegjæringen er utsatt/unntatt, og hvilket grunnlag dette i tilfelle har. Dersom enkeltstående opplysninger er unntatt fra innsyn, vil disse være sladdet.

      Vedtak om helt eller delvis avslag kan påklages, jf. offl. § 32. For mer informasjon om hvordan gå frem for å påklage et vedtak og hvordan klagesaken vil bli behandlet av Diku, vennligst se vår informasjon om klageadgang. 

      Se videre:

    • Habilitet

      Habilitet

      Reglene om habilitet skal bidra til at forvaltningsvedtak treffes på et objektivt grunnlag, uten påvirkning av utenforliggende hensyn. Habilitetskravene skal sikre at personer som har tilknytningspunkt til en aktuell sak, som det i alminnelighet ville kunne stilles spørsmål ved, fratrer fra behandlingen av denne saken. At noen erklærer seg, eller blir erklært inhabile til å delta i en sak, betyr derfor ikke at vedkommende er å klandre for noe. Habilitetsreglene er slik sett preventivt innrettede ordensregler, som skal hindre at objektiviteten i saksbehandlingen kan trekkes i tvil. Reglene om habilitet fremgår av forvaltningsloven kapittel II

      Rutiner for å sikre habilitet i Diku

      Som en statlig tilskuddsforvalter med ansvar for fordeling av betydelige offentlige midler, er Diku svært opptatt av at saksbehandlingen vår, og avgjørelsene vi treffer, utelukkende baserer seg på relevante og korrekte fakta, og at de reflekterer et godt faglig skjønn. Som et ledd i dette, er det fast praksis i Diku at personer som skal delta i forvaltningsmessige vurderinger og avgjørelser vurderer sin egen habilitet før deltagelsen påbegynnes, jf. forvaltningsloven § 8.

      Dette gjelder uavhengig av om personen er en ansatt saksbehandler i Diku eller en ekstern fagperson som deltar i Dikus saksbehandling eller i avgjørelse av slike saker, og om avgjørelsene fattes individuelt eller gjennom kollegiale organ (komitéer, programstyrer, ekspertgrupper, e.l.). Alle eksternt engasjerte fagpersoner plikter å følge de samme rutiner som våre interne ansatte med hensyn til habilitet.  

      I tvilstilfeller avgjøres spørsmål om habilitet av seksjonsledere, eventuelt med bistand fra våre jurister.

      Forhold som fører til inhabilitet

      Den sentrale regel for å vurdere habilitet er forvaltningsloven § 6. Bestemmelsen skiller mellom tilknytningsforhold som leder til automatisk inhabilitet (§ 6, første avsnitt), og forhold som ut fra en nærmere vurdering kan lede til at inhabilitet konstateres (§ 6, annet avsnitt).

      De forholdene som fører til automatisk habilitet er alle knyttet til relasjonen mellom personen som skal delta i saksbehandlingen og én eller flere parter i saken (om begrepet «part», se forvaltningsloven § 2, bokstav e). Dette er normalt enkelt å fastslå, da tilknytningspunktene angår forhold som slektskap o.l.  

      Dersom ingen slike automatisk inhabiliserende forhold foreligger, kan saksbehandleren likevel være inhabil dersom det foreligger «særegne forhold» som er «egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet». Diku praktiserer en streng norm ved vurderingen av om det foreligger slike særegne forhold.

      En saksbehandler vil også bli konstatert inhabil dersom hans eller hennes nærmeste leder er inhabil (såkalt «avledet inhabilitet», se § 6, tredje avsnitt).

      Konsekvenser av inhabilitet

      Bestemmelsen i forvaltningsloven § 6 gjør det klart at all deltagelse i forvaltningssaker er forbudt for den som er inhabil («ugild til å …»).

      I tilfeller hvor arbeidet allerede er påbegynt når det blir klart at vedkommende er inhabil, så må personen straks avslutte sin befatning med saken og overgi den til en ny saksbehandler som er habil. Den nye saksbehandleren må da foreta en ny og selvstendig vurdering av saken, slik at eventuelle skjevheter ved den inhabile personens vurdering blir nøytralisert.

      Dersom noen som er inhabile har deltatt i saksbehandlingen frem mot et enkeltvedtak, f.eks. et vedtak om tilskudd, så vil det kunne danne grunnlag for en klage over vedtaket. Inhabilitet vil kunne medføre at vedtaket er ugyldig, og at det må undergis en fornyet vurdering, jf. forvaltningsloven § 41.

      Se videre:

      Forvaltningsloven (via Lovdata.no)

    Mer om Utenlandslektoratsordningen

     

    Diku har ansvar for utenlandslektoratsordningen i følgende land: Serbia, Russland, Romania, Ungarn, Frankrike, Bulgaria, Polen, Italia, Østerrike, Kina, Tsjekkia og Litauen. 

    Undervisning i norske emner som språk, litteratur, samfunn og kultur tilbys ved rundt 140 læresteder i 40 land verden over. Man antar at 5 - 6 000 studenter utenfor Norge studerer et norsk fag til enhver tid. De aller fleste som underviser i norske emner er lokalt ansatte lektorer, noen også rekruttert fra Norge. 

    Gjennom utenlandslektoratordningen har Diku inngått avtaler med et utvalg læresteder om samarbeid vedrørende ansettelsen av en norsklektor. Lektorene er ansatt i tidsbegrensede stillinger ved lærestedet i utlandet. Diku bistår i ansettelsesprosessen og yter et kompensasjonstilskudd til lektorene i tillegg til evt. også forsørgertillegg og flyttetilskudd. 

    Arbeide som utenlandslektor

    Utenlandslektorene er ansatt i midlertidige stillinger ved utenlandske læresteder i en periode fra ett til maks fem år. Diku bistår i ansettelsesprosessen gjennom å kvalitetssikre kandidater til ledige stillinger. Diku har ikke arbeidsgiveransvar for lektorene, som er ansatt ved og har arbeidskontrakt med lærestedet i utlandet.  

    Generell informasjon

    Det er utarbeidet egne standardbetingelser for utenlandslektorer, samt et informasjonsskriv som gir veiledende informasjon om å arbeide som utenlandslektor i utlandet:

     

    Økonomiske betingelser

    En utenlandslektors arbeidsoppgaver og undervisningsplikt kan variere mellom lærestedene, men alle lektorer er ansatt i full stilling og har de samme rettigheter og plikter som sine lokalt ansatte kolleger.

    Lønn fra arbeidsgiver er også på lik linje med andre lokalt ansatte lektorer.    

    Kompensasjonstillegg

    Ettersom full lønn i utlandet ofte er lavere enn lønn i Norge, gir Diku et kompensasjonstillegg etter faste satser. Satser fra og med 2019: 

    • Frankrike, Italia, Østerrike, Ungarn:  NOK 286 000 per år 
    • Bulgaria, Polen, Litauen, Romania,Tsjekkia, Serbia, Kina: NOK 312 000 per år 
    • Russland: NOK 390 000 per år 

    Kompensasjonstillegget er skattepliktig og utbetales månedlig.

    Forsørgertillegg

    Dersom lektoren har medfølgende familie, kan Diku gi et forsørgertillegg på inntil to familiemedlemmer. Forsørgertillegget forutsetter at familiemedlemmene ikke har egen inntekt. Satsen er NOK 39 000 per år per person og utbetales månedlig. 

    Ut- og hjemreisetilskudd

    Et utreisetilskudd på NOK 10 000 utbetales ved tiltredelse av stilling som utenlandslektor. Hjemreisetilskudd på samme beløp gis i forbindelse med flytting hjem etter endt utenlandsopphold. 

    I tillegg kan man få ytterligere tilskudd (a) for flyttekostnader for medfølgende familiemedlem til fast sats NOK 2 000 per pers; (b) for ekstra flyttekostnader til Kina, til fast sats NOK 3 000 per pers, samt (c) for kostnader nødvendiggjort som følge av tungtveiende sosiale hensyn (funksjonshemming o.l.), oppad begrenset til NOK 3 000. Slike tilskudd er begrenset til inntil to medfølgende familiemedlemmer.  

    Utenlandslektorer i Kina mottar et særskilt årlig reisetilskudd på NOK 5 000. Dette tilskuddet utbetales ikke det kalenderåret lektoren tiltrer og det kalenderår lektoren fratrer stillingen, da lektoren disse årene mottar ut- og hjemreisetilskudd.

    Pendlertillegg

    Utenlandslektorer som arbeider ved to vertsinstitusjoner mottar et pendlertillegg av Diku. Pendlertillegget baseres på faktiske utlegg for transport mellom lærestedene. 

    Utbetaling

    Utbetaling av månedlige tilskudd vil skje den 12. i hver måned. Ut-og hjemreisetilskudd utbetales ved hhv. første og siste utbetaling. Eventuelle forsørgertillegg og ekstra utreisetillegg utbetales ved første regulære utbetalingsdato etter dokumentert utreise for familiemedlemmet/mottatt dokumentasjon på særskilt behov. 

    Alle ytelsene fra Diku er skattepliktige. Ved tiltredelse og ved hvert nye undervisningsår mottar utenlandslektorene et tilskuddsbrev fra Diku, med nærmere beskrivelse av godtgjørelser fra oss og vilkår knyttet til dette. Det er også utarbeidet egne standardbetingelser for utenlandslektorer. 

    Bolig

    Noen læresteder tilbyr enkel innkvartering på campus, men i de fleste tilfeller må lektoren selv finne seg bolig under arbeidsoppholdet. Instituttet hvor man skal arbeide ved er ofte behjelpelig med å finne bolig. Noen ganger kan påtroppende lektor overta forrige lektors bolig.  

    Skatt, trygd og pensjon

    Tilskuddsytelsene fra Diku er undergitt de til enhver tid gjeldende skatte-, trygde- og pensjonsregler i Norge og i arbeidslandet. Vær oppmerksom på at man ved arbeid i utlandet ut over 12 måneder kan miste medlemskap i den norske folketrygden. For medlemmer av Statens pensjonskasse kan det foretas medregning av tid i inntil fire år under utenlandsopphold.

    Se mer informasjon i Statens personalhåndbok. (Krever lovdata PRO)

    Diku anbefaler at man setter seg inn i de regler som gjelder for arbeid i utlandet dersom man ønsker å søke stilling som utenlandslektor. Det er utarbeidet et eget informasjonsskriv som gir masse nyttig informasjon.

    Andre kilder til informasjon: NAV sine nettsider og  Skatteetatens nettsider

    Se også: 

    Eksempler på prosjekter som har fått støtte

    Prosjekteksempel
    15.08.2018

    Verden åpner seg opp!

    Les om prosjektet
    Prosjekteksempel
    16.08.2018

    Lærerikt kulturmøte i Beijing

    Les om prosjektet
    Prosjekteksempel
    10.04.2019

    Utvider horisonten som lektor i Milano

    Les om prosjektet
    Vis alle prosjekteksempler

    Kontakt

    Aktuelt om Utenlandslektoratsordningen: