Er du interessert i å undervise i norsk språk og litteratur ved et utenlandsk universitet? Utenlandslektorene er viktige formidlere av norsk språk og kultur, og er ansatt i stillingen i minst ett år.
I tillegg kan det være andre tilleggskriterier ved noen av stillingene - les stillingsutlysningene nøye.
Les intervju med tidligere utenlandslektor nederst på siden!
Fra og med høstsemesteret 2023 blir det ledig syv utenlandslektorat stillinger. Les de individuelle stillingsannonsene her:
Søknaden sendes elektronisk via JobbNorge. Se utlysningen her. Obligatoriske vedlegg inkluderer CV, vitnemål/karakterutskrifter, samt attester på relevant arbeidserfaring. Merk at avhandlinger (masteroppgaver o.a.) ikke skal legges ved.
Utenlandslektorene er ansatt i midlertidige stillinger ved utenlandske læresteder i en periode fra ett til maks fem år. HK-dir bistår i ansettelsesprosessen gjennom å kvalitetssikre kandidater til ledige stillinger. HK-dir har ikke arbeidsgiveransvar for lektorene, som er ansatt ved og har arbeidskontrakt med lærestedet i utlandet.
Det er utarbeidet egne standardbetingelser for utenlandslektorer, samt et informasjonsskriv som gir veiledende informasjon om å arbeide som utenlandslektor i utlandet:
En utenlandslektors arbeidsoppgaver og undervisningsplikt kan variere mellom lærestedene, men alle lektorer er ansatt i full stilling og har de samme rettigheter og plikter som sine lokalt ansatte kolleger.
Lønn fra arbeidsgiver er også på lik linje med andre lokalt ansatte lektorer.
Ettersom full lønn i utlandet ofte er lavere enn lønn i Norge, gir HK-dir et kompensasjonstillegg etter faste satser:
Kompensasjonstillegget er skattepliktig og utbetales månedlig.
Dersom lektoren har medfølgende familie, kan HK-dir gi et forsørgertillegg på inntil to familiemedlemmer. Forsørgertillegget forutsetter at familiemedlemmene ikke har egen inntekt. Satsen er NOK 42 000 per år per person og utbetales månedlig.
Et utreisetilskudd på NOK 10 000 utbetales ved tiltredelse av stilling som utenlandslektor. Hjemreisetilskudd på samme beløp gis i forbindelse med flytting hjem etter endt utenlandsopphold.
I tillegg kan man få ytterligere tilskudd (a) for flyttekostnader for medfølgende familiemedlem til fast sats NOK 2 000 per pers; (b) for ekstra flyttekostnader til Kina, til fast sats NOK 3 000 per pers, samt (c) for kostnader nødvendiggjort som følge av tungtveiende sosiale hensyn (funksjonshemming o.l.), oppad begrenset til NOK 3 000. Slike tilskudd er begrenset til inntil to medfølgende familiemedlemmer.
Utenlandslektorer i Kina mottar et særskilt årlig reisetilskudd på NOK 5 000. Dette tilskuddet utbetales ikke det kalenderåret lektoren tiltrer og det kalenderår lektoren fratrer stillingen, da lektoren disse årene mottar ut- og hjemreisetilskudd.
Utenlandslektorer som arbeider ved to vertsinstitusjoner mottar et pendlertillegg av HK-dir. Pendlertillegget baseres på faktiske utlegg for transport mellom lærestedene.
Utbetaling av månedlige tilskudd vil skje den 12. i hver måned. Ut-og hjemreisetilskudd utbetales ved hhv. første og siste utbetaling. Eventuelle forsørgertillegg og ekstra utreisetillegg utbetales ved første regulære utbetalingsdato etter dokumentert utreise for familiemedlemmet/mottatt dokumentasjon på særskilt behov.
Alle ytelsene fra HK-dir er skattepliktige. Ved tiltredelse og ved hvert nye undervisningsår mottar utenlandslektorene et tilskuddsbrev fra HK-dir, med nærmere beskrivelse av godtgjørelser fra oss og vilkår knyttet til dette. Det er også utarbeidet egne standardbetingelser for utenlandslektorer.
Noen læresteder tilbyr enkel innkvartering på campus, men i de fleste tilfeller må lektoren selv finne seg bolig under arbeidsoppholdet. Instituttet hvor man skal arbeide ved er ofte behjelpelig med å finne bolig. Noen ganger kan påtroppende lektor overta forrige lektors bolig.
Tilskuddsytelsene fra HK-dir er undergitt de til enhver tid gjeldende skatte-, trygde- og pensjonsregler i Norge og i arbeidslandet. Vær oppmerksom på at man ved arbeid i utlandet ut over 12 måneder kan miste medlemskap i den norske folketrygden. For medlemmer av Statens pensjonskasse kan det foretas medregning av tid i inntil fire år under utenlandsopphold.
Se mer informasjon i Statens personalhåndbok. (Krever lovdata PRO)
HK-dir anbefaler at man setter seg inn i de regler som gjelder for arbeid i utlandet dersom man ønsker å søke stilling som utenlandslektor. Det er utarbeidet et eget informasjonsskriv som gir masse nyttig informasjon.
Andre kilder til informasjon: NAV sine nettsider og Skatteetatens nettsider
Dersom du mener at Dikus vedtak om avvisning eller avslag på en søknad skyldes saksbehandlingsfeil eller vesentlig svikt eller mangler ved skjønnsutøvingen, så kan du klage på vedtaket. Nedenfor finner du nærmere informasjon om hvilke vedtak og typer feil som kan påklages, hvordan man kan gå frem for å fremme en klage, og hvordan denne vil bli behandlet av Diku.
Dikus vedtak om avvisning av eller avslag på en søknad om tildeling av midler kan påklages. I tillegg kan avvisnings- og avslagsvedtak knyttet til innsynsbegjæringer påklages.
Med avvisning av en søknad menes at søknaden ikke tas under realitetsbehandling fordi den er funnet å ha formelle feil eller mangler, f.eks. at den er innlevert etter søknadsfristen, eller at den bryter andre formelle krav som gjelder for den aktuelle søknadstypen. Med avslag på en søknad menes at søknaden etter realitetsbehandling ikke er blitt innvilget eller ikke innvilget fullt ut, f.eks. fordi søknaden som følge av mangler/svakheter ikke nådde opp i konkurransen om midler.
En klage over vedtak knyttet til en søknad om tildeling av midler kan kun begrunnes med at avvisningen eller avslaget skyldes en formell saksbehandlingsfeil eller vesentlig svikt eller mangel ved utøvelsen av det faglige skjønn som ligger til grunn for vedtaket.
Med formelle saksbehandlingsfeil menes brudd på forvaltningslovens alminnelige regler om saksbehandling i forvaltningen, eller Dikus egne bestemmelser om behandlingsmåten for søknader slik disse fremgår i informasjon gitt i tilknytning til den aktuelle søknadsprosess.
Med faglig skjønn menes den faglige vurderingen av søknadens kvalitet som Diku foretar, basert på de faglige, strategiske, geografiske og politiske prioriteringer som reflekteres ved vurderingskriteriene i utlysningen, og på søknadens relative styrke sett opp mot de øvrige søknader som konkurrerer om de samme midler/goder.
Med vesentlig svikt eller mangel ved utøvelsen av faglig skjønn menes feil i form av at det er tatt utenforliggende hensyn, eller at avgjørelsen er vilkårlig, sterkt urimelig eller innebærer en usaklig forskjellsbehandling.
Det presiseres for øvrig at det ikke er adgang til å supplere den opprinnelige søknaden med nye eller utdypende opplysninger ved fremsettelsen av en klage (f.eks. supplering av beskrivelser av prosjekt, tiltak, kvalifikasjoner, målsettinger, etc.). Eventuelle slike supplerende opplysninger vil bli sett bort fra i omgjørings- og klagevurderingen.
En klage må fremsettes for Diku innen klagefristen, og være signert av en person som har myndighet til å representere den person/institusjon som er part i saken vedtaket gjelder. Klagen må angi hvilket vedtak det klages over, og nevne den endring som ønskes i vedtaket. Klager bør også så langt som mulig søke å klargjøre hvilket grunnlag klagen støtter seg på.
Fristen for å påklage et avvisnings- eller avslagsvedtak er 3 uker, regnet fra den virkedag da søkeren mottok vedtaket. Fristen utløper på samme virkedag i den tredje påfølgende uke. Dersom utløpsdagen er en helgedag, forlenges fristen til første påfølgende virkedag.
Etter at Diku har bekreftet mottak av en klage, så vil Diku så snart som mulig foreta en vurdering av om klagegrunnene gir grunnlag for en omgjøring av vedtaket. Hvis klagen anses begrunnet, vil Diku kunne fatte vedtak om hel eller delvis omgjøring i søkers favør.
Hvis Diku ikke finner klagen begrunnet, vil Diku sende klager en begrunnet avgjørelse for hvorfor klagen ikke ledet til omgjøring. Dersom klager ønsker å opprettholde klagen etter å ha mottatt denne begrunnelsen, så vil Diku på søkers oppfordring og uten unødig opphold oversende saken til rett klageinstans. Klager vil da også kunne supplere sine klagegrunner i lys av begrunnelsen fra Diku.
Hvem som er rett klageinstans beror på hvem som er administrativt ansvarlig for det aktuelle programmet. For de fleste programmer vil det være enten Kunnskapsdepartementet eller Utenriksdepartementet.
Klagesaker søkes behandlet så snart som mulig, og Diku har som mål å besvare alle klagehenvendelser innen 3 uker fra mottak.
Se videre:
Diku forvalter betydelige offentlige midler til tiltak som skal bidra til å styrke kvaliteten i norsk utdanning. Å forvalte offentlige midler fører med seg et stort ansvar, både med hensyn til korrekt og etterrettelig bruk av midlene, og å arbeide effektivt og målrettet for å sikre at midlene gir best mulig resultat for fellesskapet. Dette er et ansvar vi tar på høyeste alvor, og vi ønsker offentligheten velkommen for å kontrollere oss på at vi håndterer dette ansvaret på en god måte.
Utover å arbeide aktivt for å selv løpende offentliggjøre viktig informasjon om de ulike deler av vår virksomhet, legger vi stor vekt på å gi enhver slikt innsyn som man har krav på under norsk rett. Reglene om innsyn for allmennheten fremgår i første rekke av lov om rett til innsyn i offentlig verksemd (offentleglova, offl.), mens de som er part i en konkret sak også kan ha rett til såkalt partsinnsyn under lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven, fvl.).
Utgangspunktet under disse lovene er åpenhet og tilgang. Likevel kan andre hensyn i enkelte tilfeller begrunne at innsyn i visse dokument og opplysninger begrenses, midlertidig (utsatt innsyn) eller permanent (innsynsnekt). Slike unntak kan bl.a. være forankret i taushetsplikt, personvernhensyn, konfidensialitetsregler, og administrative behov for å sikre en god og effektiv saksbehandling.
Vi vurderer om slike hensyn gjør seg gjeldende når vi mottar en begjæring om innsyn. Dikus mål er å praktisere så mye offentlighet rundt vår forvaltning som mulig, og at unntak fra innsynsretten kun skal hvor det har hjemmel i lov eller forskrift, og anses strengt nødvendig.
Som part i en forvaltningssak har man normalt rett til å gjøre seg kjent med de dokumenter som hører til saken, jf. fvl. § 18. Det gjelder likevel visse unntak fra dette, jf. fvl. §§ 18a-c, 19 og 20.
For å sikre en rask og sikker behandling av begjæringer om partsinnsyn, anbefaler vi deg å sende kravet til post@diku.no. I begjæringen må du oppgi saksreferanse eller annen informasjon som angir hvilken sak det er tale om, hvilken rolle du har i saken (part/partsrepresentant), samt hvilke saksdokumenter du ønsker innsyn i. Dersom du har spørsmål knyttet til slike forhold, kan du ta kontakt med den saksbehandleren som har håndtert saken hos oss.
Begjæringer om partsinnsyn vil bli behandlet så raskt som mulig. I enkelte tilfeller vil vi likevel kunne ha behov for mer tid til å behandle innsynsbegjæringer. Da vil vi gi deg et foreløpig svar der vi angir hvorfor behandlingen vil kreve mer tid, samt når du kan forvente å få svar.
Det vil fremgå av Dikus vedtak i innsynssaken din om visse dokument eller opplysninger omfattet av innsynsbegjæringen er utsatt/unntatt, og hvilket grunnlag dette i tilfelle har. Dersom enkeltstående opplysninger er unntatt fra innsyn, vil disse være sladdet.
Vedtak om helt eller delvis avslag kan påklages, jf. fvl. § 21 og Kapittel IV. For mer informasjon om hvordan gå frem for å påklage et vedtak og hvordan klagesaken vil bli behandlet av Diku, vennligst se våre informasjon om klageadgang.
I kraft av offentleglova har alle fysiske og juridiske personer som hovedregel rett til å få innsyn i dokument som inngår i Dikus forvaltningsvirksomhet, jf. offentleglova (offl.) § 3. Nektelse av innsyn kan likevel skje hvor det foreligger særskilt hjemmel for å unnta dokument eller opplysninger fra slikt innsyn, jf. offentleglova Kapittel 3. Slike unntak kan gjelde for et eller flere dokument i sin helhet, eller for enkeltopplysninger i enkelte dokument som man har bedt om innsyn i.
For å sikre en rask og sikker behandling av begjæringer om alminnelig innsyn, anbefaler vi at slike begjæringer enten sendes via vår postliste på eInnsyn, eller per e-post. Ved innsendelse per e-post, er det viktig at man tydelig angir hvilke dokumenter/saker e.l. det er man ønsker innsyn i, jf. offl. § 28. Dersom du har spørsmål når du ønsker slikt innsyn, ber vi om at du tar kontakt med våre arkivmedarbeidere.
Begjæringer om alminnelig innsyn vil bli behandlet så raskt som mulig. I enkelte tilfeller vil vi likevel kunne ha behov for mer tid til å behandle innsynsbegjæringer. Da vil vi gi deg et foreløpig svar der vi angir hvorfor behandlingen vil kreve mer tid, samt når du kan forvente å få svar.
Det vil fremgå av Dikus vedtak i innsynssaken din om visse dokument eller opplysninger omfattet av innsynsbegjæringen er utsatt/unntatt, og hvilket grunnlag dette i tilfelle har. Dersom enkeltstående opplysninger er unntatt fra innsyn, vil disse være sladdet.
Vedtak om helt eller delvis avslag kan påklages, jf. offl. § 32. For mer informasjon om hvordan gå frem for å påklage et vedtak og hvordan klagesaken vil bli behandlet av Diku, vennligst se vår informasjon om klageadgang.
Se videre:
Reglene om habilitet skal bidra til at forvaltningsvedtak treffes på et objektivt grunnlag, uten påvirkning av utenforliggende hensyn. Habilitetskravene skal sikre at personer som har tilknytningspunkt til en aktuell sak, som det i alminnelighet ville kunne stilles spørsmål ved, fratrer fra behandlingen av denne saken. At noen erklærer seg, eller blir erklært inhabile til å delta i en sak, betyr derfor ikke at vedkommende er å klandre for noe. Habilitetsreglene er slik sett preventivt innrettede ordensregler, som skal hindre at objektiviteten i saksbehandlingen kan trekkes i tvil. Reglene om habilitet fremgår av forvaltningsloven kapittel II
Som en statlig tilskuddsforvalter med ansvar for fordeling av betydelige offentlige midler, er Diku svært opptatt av at saksbehandlingen vår, og avgjørelsene vi treffer, utelukkende baserer seg på relevante og korrekte fakta, og at de reflekterer et godt faglig skjønn. Som et ledd i dette, er det fast praksis i Diku at personer som skal delta i forvaltningsmessige vurderinger og avgjørelser vurderer sin egen habilitet før deltagelsen påbegynnes, jf. forvaltningsloven § 8.
Dette gjelder uavhengig av om personen er en ansatt saksbehandler i Diku eller en ekstern fagperson som deltar i Dikus saksbehandling eller i avgjørelse av slike saker, og om avgjørelsene fattes individuelt eller gjennom kollegiale organ (komitéer, programstyrer, ekspertgrupper, e.l.). Alle eksternt engasjerte fagpersoner plikter å følge de samme rutiner som våre interne ansatte med hensyn til habilitet.
I tvilstilfeller avgjøres spørsmål om habilitet av seksjonsledere, eventuelt med bistand fra våre jurister.
Den sentrale regel for å vurdere habilitet er forvaltningsloven § 6. Bestemmelsen skiller mellom tilknytningsforhold som leder til automatisk inhabilitet (§ 6, første avsnitt), og forhold som ut fra en nærmere vurdering kan lede til at inhabilitet konstateres (§ 6, annet avsnitt).
De forholdene som fører til automatisk habilitet er alle knyttet til relasjonen mellom personen som skal delta i saksbehandlingen og én eller flere parter i saken (om begrepet «part», se forvaltningsloven § 2, bokstav e). Dette er normalt enkelt å fastslå, da tilknytningspunktene angår forhold som slektskap o.l.
Dersom ingen slike automatisk inhabiliserende forhold foreligger, kan saksbehandleren likevel være inhabil dersom det foreligger «særegne forhold» som er «egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet». Diku praktiserer en streng norm ved vurderingen av om det foreligger slike særegne forhold.
En saksbehandler vil også bli konstatert inhabil dersom hans eller hennes nærmeste leder er inhabil (såkalt «avledet inhabilitet», se § 6, tredje avsnitt).
Bestemmelsen i forvaltningsloven § 6 gjør det klart at all deltagelse i forvaltningssaker er forbudt for den som er inhabil («ugild til å …»).
I tilfeller hvor arbeidet allerede er påbegynt når det blir klart at vedkommende er inhabil, så må personen straks avslutte sin befatning med saken og overgi den til en ny saksbehandler som er habil. Den nye saksbehandleren må da foreta en ny og selvstendig vurdering av saken, slik at eventuelle skjevheter ved den inhabile personens vurdering blir nøytralisert.
Dersom noen som er inhabile har deltatt i saksbehandlingen frem mot et enkeltvedtak, f.eks. et vedtak om tilskudd, så vil det kunne danne grunnlag for en klage over vedtaket. Inhabilitet vil kunne medføre at vedtaket er ugyldig, og at det må undergis en fornyet vurdering, jf. forvaltningsloven § 41.
Se videre:
Forvaltningsloven (via Lovdata.no)
Undervisning i norske emner som språk, litteratur, samfunn og kultur tilbys ved rundt 130 læresteder i 40 land verden over. Man antar at 5 - 6 000 studenter utenfor Norge studerer et norsk fag til enhver tid. De aller fleste som underviser i norske emner er lokalt ansatte lektorer, noen også rekruttert fra Norge.
Gjennom utenlandslektoratordningen har HK-dir inngått avtaler med et utvalg læresteder om samarbeid vedrørende ansettelsen av en norsklektor. Lektorene er ansatt i tidsbegrensede stillinger ved lærestedet i utlandet. HK-dir bistår i ansettelsesprosessen og yter et kompensasjonstilskudd til lektorene i tillegg til evt. også forsørgertillegg og flyttetilskudd.
HK-dir har ansvar for utenlandslektoratsordningen i følgende land: Bulgaria, Estland, Frankrike, Italia, Kina, Litauen, Polen, Romania, Serbia, Tsjekkia, Ungarn og Østerrike. Nedenunder følger en oversikt over alle lærestedene:
| * Læresteder med utenlandslektorat 2023-2025 |
Bulgaria:
| Polen: |
Frankrike: | Russland: Statsuniversitetet i Moskva(MGU) Det nordlige artiske føderale universitetet i Arkhangelsk (NArFU) |
Romania: | Serbia: |
Italia: | Østerrike: |
Kina: | Tsjekkia: |
Litauen: | Ungarn: |
Se også:
Les intervjuer av tidligere utenlandslektorer
Ulla Stang Dahl er utenlandslektor i Arkhangelsk i Russland. Her underviser hun studenter i norsk og opplever stor faglig frihet.
Jeg har vært lektor i Arkhangelsk i to år. Det er det faglige utbyttet ved å være i et akademisk miljø og oppleve landet som fikk meg til å søke jobben. Jeg er opptatt av norsk språk og litteratur, og når jeg formidler faget ute i verden, innser jeg samtidig at verden er en del av den norske tradisjonen. Slik lærer jeg noe annet enn det jeg ville gjort om jeg hadde holdt meg hjemme.
Hverdagen er preget av en god kombinasjon av klasseromsundervisning, forberedelser og faglig fordypning. Til universitet kommer skoleflink ungdom fra et område på størrelse med Frankrike. Noen av dem fordyper seg i samfunnsfag og andre i filologi. Noen studenter kan ikke noe norsk fra før, mens andre har et studiesemester i Tromsø bak seg og snakker norsk flytende.
Studentgruppene her er små og de har mange undervisningstimer. Norsklektoren har stor frihet til å sette opp et faglig opplegg, for eksempel lager jeg og retter eksamen selv og jeg er ikke bundet av pensum. Jeg har lagt vekt på å drive en språkopplæring som også innebærer at studentene øver seg på å ta på seg forskjellige roller slik som f.eks. vertskap og bidragsytere i ulike arrangementer. Slik blir praktiske øvelser en del av språkopplæringen.
Jeg vet ikke akkurat hva slags jobbmuligheter studiet åpner for her i Arkhangelsk, men jeg ser at en av studentene mine som nå tar videre utdanning i norsk i Ungarn har blitt kundebehandler i et internasjonalt selskap. Hun har ansvar for å kommunisere med norske kunder over telefon.
Livet mitt er godt i Arkhangelsk. Jeg har et trivelig kontor på universitetet og kolleger, studenter og inviterte gjester bidrar til faglig inspirasjon og utvikling. Hver dag går jeg faste runder mellom forslummet trehusbebyggelse og langs elva. Måltidene tar jeg som regel i en av de mange hyggelige kafeteriaene som for meg nesten har blitt en utvidet del av hjemmet. Jeg gleder meg også over treningsbølgen som har kommet til byen og har personlig trener fire ganger i uka. Det som gjør livet vanskelig her er byråkratiske regler og en veldig streng kontroll av utlendinger.
Noe av det jeg vil savne minst er kanskje det jeg også vil savne mest: Den ekstreme vinteren vi har her. Vi kan ha ekstremkulde mange uker i strekk, og jo kaldere det er, jo vakrere blir det. Når temperaturen synker til under – 30 ligger det en hinne av is rundt trærne, i gatene og på øyevippene mine. Jeg må blunke hardt og ofte for at øyelokkene ikke skal fryse igjen. Og så må jeg minne meg selv på at ekstremkulden er fysisk utmattende, og at jeg ikke må legge ut på for lange turer.
