Prosjekteksempel
Prosjekteksempel
28.01.2020

12 år i Russland har gjort meg til en mer vidsynt, tolerant person

  • Program: Utenlandslektoratsordningen

Prosjektbeskrivelse

 

Profilbilde av Geir Pollen

Foto: Julie Pike/Gyldendal Forlag.

Utenlandslektoratsordningen omfatter 16 lektorer som underviser i norsk språk og litteratur ved universiteter i utlandet.

Diku bistår universitetene med å finne godt kvalifiserte kandidater og gir samtidig en økonomisk støtte til lektorene. Utenlandslektorene er ansatt ved institusjonen ute i engasjementsstillinger på inntil fem år.

Presentasjon av lærerstedet

Siden 1975 har studenter ved Det statlige Lomonosov-universitetet i Moskva (MGU) kunne tatt en spesialisering i norsk språk, og like lenge har det vært utenlandslektor i norsk ved universitetet. I dag ltilbys norsk ved Institutt for germanske og keltiske språk. Her kan russiske studenter velge norsk som hovedfag på bachelornivå og gå videre med en master i "Skandinaviske språk og oversettelse." Det er opptak til bachelorprogrammet hvert 4. år og det er mange søkere og høye opptakskrav til norskstudiet.

Utenlandslektoren sikrer at studentene får undervisning av en morsmålsbruker og det sikrer raskere fremgang og bedre norskferdigheter, både skriftlig og muntlig.

Intervju med utenlandslektoren

Lektor og forfatter Geir Pollen har vært utenlandslektor i norsk ved MGU i perioden 2015-2020.

Hvor lenge har du arbeidet i utlandet, hvilke universiteter?

– 1. september 2007 ankom jeg Sankt Petersburg for å være norsk utenlandslektor ved byens ærverdige statsuniversitet et par år. Vel, det ble sju før jeg kom meg hjem igjen. Eller hjem og hjem, fru Blom. Jeg tilbrakte riktignok 2014/2015 i Oslo, men da det ble ledig en tilsvarende stilling ved Moskva Statsuniversitet foran studieåret 2015/2016, klarte jeg ikke å holde meg i ro, søkte og fikk jobben. Det er fem år siden nå, og jeg har ubegripelig nok vært norsk utenlandslektor i Russland i til sammen tolv år.

Hvordan er undervisningshverdagen din? Hvilke studenter underviser du, hvilke emner, hvilket nivå?

– I Moskva begynner undervisningshverdagen klokken 09.00. Hver undervisningstime (russisk: para) varer 90 minutter, altså tilsvarende en norsk dobbelttime uten friminutt. Etter andre «para», som slutter 12.15, er det 45 minutters pause, da det går an å få kjøpt seg en meget billig, helt grei lunsj i en av kafeteriaene på fakultet. Deretter fortsetter undervisningen til tidlig kveld.

– Undervisningsplikten varierer fra semester til semester, men så vidt jeg kan huske, aldri hatt mer enn sju dobbelttimer i uka, og studieåret 2019/2020 har jeg hatt fem. Institutt- og fakultetsledelsen er svært imøtekommende når det gjelder individuelle timeplanønsker. Foretrekker man timene konsentrert på få, men lange dager, lar det seg vanligvis ordne. 

– Studentene velger norsk enten som 1. språk (hovedspråk) eller 2. språk (sidespråk) og følger ellers samme struktur som ved norske universiteter, det vil si fram til bachelor- og mastergrad. MGU tilbyr undervisning på alle nivåer. Utenlandslektoren underviser primært i praktisk språkbruk og på alle nivåer, og du har stor frihet til å velge emner og undervisningsstoff etter dine egne interesser og forutsetninger. På begynnertrinnene, og kursene i norsk som 2. språk, vil muntlig stå i sentrum, mens skriftlig får større plass i de videregående kursene og kursene i norsk som 1. språk. Høstsemesteret 2019 hadde jeg for eksempel et kurs i russisk-norsk oversettelse for norsk som 1. språk, 3. år.

Hvordan skiller arbeidet og undervisningssituasjonen seg i Russland fra å undervise ved en norsk skole/universitet?

– Russiske studenter er stort sett yngre enn norske studenter, norskundervisningen foregår i klasse- eller seminarrom og gruppestørrelsen veksler mellom 4–5 og 10–12 studenter. Jeg har undervisningserfaring fra norsk videregående skole, og synes ikke undervisningen i Russland skiller seg nevneverdig fra den. Russiske studenter er vant til utpreget lærerstyrt undervisning, og det er opp til deg som lærer å skape et læremiljø som innbyr til egenaktivitet, engasjement, selvmarkering fra studentenes side. Den store forskjellen mellom arbeids- og undervisningssituasjonen i Norge og Russland, er graden av frihet.

– I Russland er du privatpraktiserende lærer. Du kommer til undervisningstimene, underviser og går hjem igjen. Det skyldes delvis at det er trangt og ingen kontorplasser på instituttet, men også tradisjoner. Møtevirksomheten er helt minimal, felles planlegging bestemmer du og dine nærmeste kolleger selv, og den eneste rapporteringsplikten er til Diku. En konsekvens av friheten er at alle former for informasjon er mye mindre formalisert, og veldig ofte helt fraværende. Du må rett og slett spørre for å få vite det du trenger.

Hvordan er det å leve og bo i Moskva?

– For folk som liker å leve i en stor by, er Moskva en gave. Byen er flott å se på, har førsteklasses kommunikasjoner, et nært grenseløst tilbud på kulturopplevelser og levekostnader som er under halvparten av norsk nivå. Kontrastene er store mellom fattig og rik, men med norsk lønn er du godt berget. Norsklektoren bor på i en ettromsleilighet i et studenthjem sentralt i byen, rett ved siden av en metrostasjon. Standarden er meget enkel, men til gjengjeld betaler MGU husleien din i studieåret. I sommermånedene må du betale leien selv, eller midlertidig flytte ut.

Hvem er studentene dine, og hvorfor studerer de norsk?

– Mine studenter er vanlig ungdom – på godt og ondt! – som studerer norsk av så ulike grunner at det er umulig å oppsummere dem i få ord. De drømmer om å undervise, bli språkforskere, translatører, oversettere, jobbe i næringslivet, innenfor turisme – eller de vet ikke riktig, som ungdommer flest, hva de vil bli. Kvinneandelen på norskstudiet er overveldende. Flere av de aller flinkeste studentene jeg har hatt i løpet av disse tolv årene, har fortsatt studiene/fått seg jobb i Norge og skapt seg en norsk framtid, men de fleste ønsker å leve sitt liv i Russland. Så vidt jeg vet, er det bare én som har reist til Norge for å gifte seg med en nordmann. 

Erfaringer og tips

Hvordan har perioden formet deg som person? Hvilke positive minner vil du sitte igjen med?

– Tolv år i Russland har først og fremst lært meg at verden ikke er en sosialdemokratisk nordmann, slik man ofte kan få inntrykk av når nordmenn uttrykker seg om politikk, livssyn, verdispørsmål. Mitt russiske liv har helt sikkert gitt meg masse kunnskaper jeg knapt kunne ha fått noe annet sted, og forhåpentligvis har det også gjort meg til en mer vidsynt, tolerant person. Positive minner? De står i kø! Jeg ville ikke ha vært tolv år i Russland hvis hverdagen sammen med studenter og kolleger ikke hadde gitt meg glede og en sterk følelse av å være til nytte.

Gode råd til kandidater som vurderer å søke seg ut?

– Å reise til Russland og bo i Moskva er ingen risikosport som krever helt spesielle talenter og evner for å praktiseres. Vanlig vurderingsevne, omgjengelighet og energinivå er fullt ut tilstrekkelig. Fremdeles henger ikke så rent lite av det gamle byråkratiske, kontrollfikserte Sovjet-systemet igjen selv i det supermoderne Moskva, men det får ikke du gjort noe med. Det ødelegger bare humøret å ergre seg over tungvinte visumsrutiner, krav om ny registrering hver gang du har tatt en snartur til Norge eller overnattet på hotell i en annen russisk by. Det kreves også passerseddel for å komme inn på universitetet der du jobber, og studenthjemmet der du bor. Ha den alltid med deg. Sørg for at du overholder de reglene som finnes. Å bli sur på de personene som håndhever dem, er dumt, for det er ikke de som har laget dem. Ikke regn med at ting fikses automatisk for deg; du må tørre å spørre og mase hvis det er noe du lurer på eller er misfornøyd med. Kolleger, administrasjon, studenter hjelper deg gjerne. Ikke dra med deg pass og visum overalt, men ta en kopi av dem og vis den fram når det kreves. Husk at i Russland er passopplysningene i praksis det samme som fødsels- og personnummeret ditt i Norge. 

Vilkår og tilskudd

Utenlandslektorene rekrutteres blant kandidater med solid kompetanse i nordistikk og/eller norsk som andrespråk og ansettes ved universitetet i utlandet i engasjementsstillinger på inntil fem år.

I tillegg til full lønn fra universitetet mottar man et månedlig kompensatorisk tillegg fra Diku, samt tilskudd til utreise ved tiltredelse og hjemreise etter endt utenlandsopphold. Bolig må man selv finne og betale.

Mer informasjon om kvalifikasjonskrav, tilskuddsordninger og eventuelle ledige utenlandslektorat.