Prosjekteksempel
Prosjekteksempel
11.02.2020

Murmansk har vært min inngangsport til en mangesidig kultur

  • Program: Utenlandslektoratsordningen

Prosjektbeskrivelse

 

Utenlandslektoratsordningen omfatter 16 lektorer som underviser i norsk språk og litteratur ved universiteter i utlandet.

Diku bistår universitetene med å finne godt kvalifiserte kandidater og gir samtidig en økonomisk støtte til lektorene. Utenlandslektorene er ansatt ved institusjonen ute i engasjementsstillinger på inntil fem år.

Presentasjon av lærerstedet

Murmansk Arktiske Statsuniversitet (tidligere humanistiske universitet) ble grunnlagt i 1939 og har i dag rundt 6 000 studenter.

Norsk tilbys som annet fremmedspråk i bachelorprogrammet i oversettelse og oversettelsesteori ved Institutt for fremmedspråk. Tilbudet i norsk ble opprettet i 2001-2002 og like lenge har Norge finansiert en utenlandslektorstilling ved instituttet.

Intervju med utenlandslektoren

Nåværende utenlandslektor ved Murmansk Arktiske Statsuniversitet er Harald Roalkvam, som til sommeren har undervist russiske studenter i norsk i fire år (2016-2020).

Hvordan er tilværelsen som lektor ved statsuniversitetet i Murmansk?

– Det er vanskeligere enn man skulle tro å beskrive en typisk arbeidsdag i Murmansk. Timeplanene endres fra måned til måned, og arbeidsmengden varierer også mye. Mens det i september og mai/juni er forholdsvis lite undervisning, kan antallet undervisningstimer være betraktelig høyere i november, desember og mars-april. En typisk dag i oktober kan for eksempel bestå av fire timer undervisning.

Vi diskuterer temaene og oppgavene i lærebøkene, og supplerer gjerne med dagsaktuelle saker fra det norske nyhetsbildet. Skulle det være noen norgesrelaterte utstillinger, foredrag eller filmvisninger, så tar vi studentene med på det også. For- og etterarbeid gjør jeg stort sett på hjemmekontoret mitt. Jeg har stort sett undervist tredje- og fjerdeårsstudentene.

Norskstudiet begynner på andreåret. Lærebøkene er de samme som vi bruker i Norge. For min del betyr det at vi stort sett bruker Stein på stein og Her på berget, og at mange av studentene mine allerede kommuniserer bra på norsk når jeg tar over klassen deres. Norskstudentene studerer stort sett på oversetterprogrammet. En stund kunne også studentene på lærerprogrammet velge norsk. Siden det ikke tilbys norskundervisning lenger ved byens videregående skoler, har pedagogikkinstituttet dessverre valgt å prioritere tysk og fransk.

Er det svært annerledes å undervise i Russland enn i Norge?

– Mye av det faglige innholdet og tilnærmingen blir relativt likt som i Norge. Det er de samme lærebøkene som danner kjernen i undervisningen, og da er det også naturlig at tema, tilnærming og rekkefølge blir bortimot like. Allikevel står jeg nokså fritt til å velge alternativt materiale og – om jeg skulle ønske det – bytte ut kompetansemålene med noe jeg synes er mer relevant. Kommer det en norsk forfatter til byen, står vi fritt til å avse ham eller henne noen undervisningstimer på bekostning av lærebokstemaene.

Men friheten betyr også at det er faglæreren som setter fraværsregler og vurderingskriterier, og sørge for at studentene forstår dem. Som student i Oslo og Bergen opplevde jeg at regelverket var nokså fasttømret, og at studentene selv hadde ansvar for å sette seg inn i det. I Norge er det kanskje lettere å støtte seg til nasjonale regelverk og vurderingskriterier. Så jeg kunne godt hatt litt mindre frihet.

Klassestørrelsene er derimot et ubetinget pluss. I Russland deles studentene inn i grupper på maksimalt 12 studenter. Noe av det første som slo meg da jeg kom hit, var hvor mye lettere det er å gi individuell oppfølging i en liten gruppe enn i en klasse med inntil 30 elever.

Sammenlignet med mine russiske kollegaer, må jeg nok si meg privilegert. Lærerlønnen er ganske lav både ved universiteter og skoler. Mange har derfor inntil 40 undervisningstimer i uken, noe som nesten tilsvarer 200 prosent. I tillegg har de da langt flere administrative oppgaver enn den norske utenlandslektoren. Som så mange andre steder i Europa er det vanlig at brorparten av arbeidet blir gjort på hjemmekontoret. Og lærerne bekoster selv kopier og kontorutstyr.

Hvem er studentene dine og hvorfor har de valgt å lære seg norsk språk?

– For det første er de relativt unge og mer homogene enn norske studenter. Da jeg studerte fremmedspråk i Oslo, hadde alle kursene jeg deltok på, svært variert alderssammensetning. I Murmansk fyller mange 18 det året de begynner på universitetet. Studenter i andre halvdel av tjueårene er det ikke så mange av.

Flere tidligere studenter samarbeider med norske bedrifter og kulturorganisasjoner. Selv om det ikke er så mange norske bedrifter i Kirkenes lenger, er det fremdeles kultursamarbeid og forretningsforbindelser mellom landene. Det er altså nok av bedrifter som etterspør norskkunnskaper. Mange av de dyktigere studentene har blitt kjent med Norge gjennom kontakt med folkehøyskolene i Alta og Pasvik, og deltar fortsatt i aktivitetene deres.

Ellers er det ofte slik at studentene ikke får velge andre fremmedspråk selv. Det er vanlig praksis på både oversetter- og lærerutdanningen at studentene deles inn i undervisningsgrupper på inntil 12 studenter, og hver gruppe blir tildelt engelsk og et annet fremmedspråk. En som aller helst vil studere norsk, kan risikere å måtte studere tysk, og motsatt.

Men blant de mest interesserte finnes det en del som har sett Skam, Parterapi og Vikingane. Det er nok ikke derfor de velger norsk, men en inspirasjonskilde er det nok for mange.

– Og jo, jeg har faktisk hatt studenter som har valgt norsk takket være Ibsen, Hamsun og sagaene, men det er snarere unntaket enn regelen.

Hvordan er det å bo og leve i Murmansk?

– Boutgifter har jeg nesten ikke hatt. Jeg har betalt cirka 5 500 rubler i måneden for studentleiligheten jeg ble tilbudt. Det er mindre enn tusen kroner. En del av det jeg ikke har hatt i boutgifter, har da gått med til helgeutflukter til varmere og mer solfylte strøk sør i landet. Murmansk kan sies å være en typisk sovjetisk by med sine grå betongblokker. Byen tar seg mye bedre ut sett fra sentrum enn i fugleperspektiv, hvor nietasjersblokkene i betong kan bli dominerende.

Om noen skulle savne Norge, så er det til god hjelp at regionen har et tett og godt kultursamarbeid med Norge. I fjor hadde vi blant annet besøk av Peter Normann Waage og Arne Svingen, i tillegg til flere norske musikere og et kor. Det er også gode muligheter for å besøke utstillinger om norsk historie og litteratur. Interessen for Norge er stor og byens innbyggere er, så langt jeg har erfart, svært vennlig innstilt til nordmenn.

For utenom mer jobbrelaterte kulturbegivenheter, har jeg alltid passet på å skaffe meg billetter til landskjente teatertrupper og orkestres gjesteopptredener i Murmansk. Mariinskij-orkesteret har i løpet av mine fire år holdt to konserter i Murmansk, og skuespillertropper fra Majakovskij-teateret i Moskva har flere ganger gjestet byen. Dessverre slutter jeg i jobben akkurat for tidlig til å oppleve gjenåpningen av det regionale teateret.  

Hyggelige kafeer og restauranter er det også nok av. I norsk målestokk kommer man ganske rimelig fra det også. 

Alt i alt, hvordan har tiden som utenlandslektor vært for deg personlig?

– Hva læreryrket angår, har det blitt mye lettere for meg å forutse hvilke aspekter ved en gitt tekst eller oppgave studentene trenger mest hjelp til å forstå. Og jeg har blitt bedre til å tvinge meg selv til å takle friheten, og til å sette klare krav og grenser til meg selv. I begynnelsen hadde helg og hverdager lett for å flyte over i hverandre. Ellers er jeg nok blitt mer tålmodig, bedre til å håndtere uforutsette problemer og ikke la for eksempel uavklarte visumspørsmål vippe meg av pinnen.

Hvis vi ser vekk fra det yrkesrelaterte, så har Murmansk mest av alt vært min inngangsport til en enormt mangesidig kultur og et stort litteraturspråk. Er du villig til å pugge kasus og gruble over verbaspekter, får du kunnskap du kan ha glede og nytte av resten av livet.

Alle de flotte menneskene jeg har blitt kjent med her, blir forhåpentlig også noe mer enn gode minner. En skitur på viddene rundt byen en kald og solfylt februardag er også å anbefale. Naturen rundt byen og i områdene hvor Leviathan ble spilt inn, lenger ute på tundraen, er bare storslått. Litt trist blir det å gi avkall på muligheten til å hive seg på et billigfly til St. Petersburg, Moskva, Kaukasus-området og andre russiske byer.

Hva skal du gjøre videre?

– I første omgang blir det PPU og lærerjobb i Norge. På lengre sikt drømmer jeg om å reise ut igjen, gjerne til Italia eller Russland.

Tips og råd

– Hvis du er i tvil, så søk. Erfaringer og ny kunnskap veier absolutt opp for visumstyr og annet plunder. Min erfaring er at livskvaliteten din avhenger mer av hvordan du utvikler deg enn hvilken by du bor i. Om du ikke havner i Paris eller Milano, kan du likevel få en lærerik og spennende erfaring om du ikke lar deg skremme bort

Vilkår og tilskudd

Utenlandslektorene rekrutteres blant kandidater med solid kompetanse i nordistikk og/eller norsk som andrespråk og ansettes ved universitetet i utlandet i engasjementsstillinger på inntil fem år.

I tillegg til full lønn fra universitetet mottar man et månedlig kompensatorisk tillegg fra Diku, samt tilskudd til utreise ved tiltredelse og hjemreise etter endt utenlandsopphold. Bolig må man selv finne og betale.

Mer informasjon om kvalifikasjonskrav, tilskuddsordninger og eventuelle ledige utenlandslektorat.