Utenlandslektoratsordningen omfatter 16 lektorer som underviser i norsk språk og litteratur ved universiteter i utlandet.
Diku bistår universitetene med å finne godt kvalifiserte kandidater og gir samtidig en økonomisk støtte til lektorene. Utenlandslektorene er ansatt ved institusjonen ute i engasjementsstillinger på inntil fem år.
Karlsuniversitetet ble grunnlagt i 1348 og er med det et av Europas eldste universitet. I dag har universitetet rundt 50 000 studenter. Ved Institutt for germanske studier, Avdeling for skandinavistikk, har det siden 1969 vært tilbud om norskundervisning. I dag tilbys norsk som en tre-årig bachelorutdanning og to-årig masterutdanning for rundt 40 studenter til sammen. Ved instituttet tilbys også svensk og dansk. En utenlandslektor i norsk, rekruttert fra Norge, underviser i norsk språk, grammatikk og fonetikk av bachelor- og mastergradsstudentene.
Tone Vigrestad har vært utenlandslektor ved Karlsuniversitetet i Praha i perioden 2017-2021. Med mastergrad i norsk som andrespråk fra Universitetet i Oslo hadde hun et ønske om å undervise utenlandske studenter i norsk og samtidig bo i utlandet. Ved Karlsuniversitetet underviser hun i språklige emner, både praktiske språkkurs og fontetikkurs, for både bachelor og masterstudenter.
Hvordan trives du med å arbeide i Tsjekkia og hvordan er det annerledes enn å undervise i Norge?
— Jeg trives veldig godt med å arbeide her. Studentene er stort sett veldig motiverte for å lære norsk, og jeg har et veldig godt samarbeid med kollegaene mine. Jeg underviste ved UiO i ett år før jeg flyttet hit, og der hadde jeg ofte nesten bare nye studenter hvert semester, mens her følger man de samme studentene semester for semester – gjennom hele graden deres. Det er gøy å kunne følge opp studentene over lang tid, og det er interessant å følge språkutviklingen fra deres første til siste semester.
Hvem er studentene dine, hvorfor har de valgt norsk og hva vil de bruke utdanningen til?
— Studentene mine er tsjekkere - og noen slovaker, de er stort sett i 20-årene. Når jeg spør dem hvorfor de har valgt å studere norsk, har de fleste av dem ikke noe klart svar. Noen sier de liker språket eller litteraturen – nordisk krim er jo populært her! Andre kunne tenke seg å bli oversettere eller tolker (i f.eks. EU). Flere av de som jobber ved Den norske ambassaden her, er tidligere studenter av oss.
Hvordan bor du og hva gjør du på fritiden?
— Jeg bor alene i en ganske liten leilighet med balkong i et stille område i utkanten av byen. Trikken herfra går direkte til fakultetet der jeg underviser, og trikketuren tar bare et kvarter. Jeg trives svært godt her. På fritida går jeg turer, er med venner, spiser ute, går på kino og konserter. Kulturlivet er virkelig bra her (dette var selvfølgelig før Covid-19, men det kommer nok tilbake igjen).
Hvordan har Covid-19 påvirket arbeidssituasjonen din?
— Siden Covid-19 startet har jeg bare hatt online undervisning, og all undervisningen har jeg hatt hjemmefra. Dette har fungert greit nok, men jeg har savnet å bli bedre kjent med studentene. Men jeg er likevel imponert over hvor positivt innstilt studentene er, og det hjelper mye. Kollegaene mine ser jeg en sjelden gang på fakultetet, men vi ses jo også på Teams-møter innimellom.
Hva vil du trekke frem som viktige egenskaper dersom noen vurderer å søke utenlanslektorat?
— Det viktigste er vel at man synes det er gøy å undervise i språk, og at man er glad i faget.
Hva har utenlandsoppholdet betydd for deg personlig, og hvor går veien videre?
— Dette oppholdet har betydd utrolig mye for meg! Faktisk så mye at det kommer til å bli trist å måtte flytte tilbake til Norge i sommer. Men jeg er likevel så heldig at jeg har fått fast stilling ved UiO (ved avdelingen Norsk for internasjonale studenter), så jeg har nok mye å se fram til også. Og jeg vil tro at jobben min her ved Karlsuniversitetet i disse fire årene er mye av grunnen til at jeg fikk den faste stillingen ved UiO!
Nysgjerrig på ordningen med utenlandslektor? Les mer om ordningen.