Prosjekteksempel
Prosjekteksempel
15.08.2018

Verden åpner seg opp!

  • Program: Utenlandslektoratsordningen

Prosjektbeskrivelse

Daniel A. Kristiansen er lektor i Wien og Bratislava. 

Utenlandslektoratsordningen omfatter 16 lektorer som underviser i norsk språk og litteratur ved universiteter i utlandet.

Diku bistår universitetene med å finne godt kvalifiserte kandidater og gir samtidig en økonomisk støtte til lektorene. Utenlandslektorene er ansatt ved institusjonen ute i engasjementsstillinger på inntil fem år.

Presentasjon av lærestedet

Ved Universitetet i Wien har studenter hatt tilbud om å studere norsk siden 1973, da norsk ble introdusert som nytt fag ved Institutt for skandinaviske studier. I dag er det årlige opptak til bachelorprogrammet i norsk og studentene kan gå videre til master og ph.d.

Til sammen er det rundt 100 studenter som fordyper seg i norsk på ulike nivå. Norge gir økonomisk støtte til en stilling som utenlandslektor ved Universitetet i Wien og vedkommende underviser også en dag i uken ved Universitetet i Bratislava, Slovakia, hvor norsk tilbys som støttefag for studenter som ønsker å utvide sine kunnskaper i skandinaviske språk.  Utenlandslektoren har ansvar for undervisning i norsk språk, litteratur, kultur og samfunn.

Intervju med utenlandslektoren

Daniel Aspnes Kristiansen har en bachelor- og mastergrad i Nordisk språk fra NTNU og har undervist fire år på videregående skole i Trondheim. En genuin utforskertrang fikk ham til å søke på stillingen som utenlandslektor ved Universitetet i Wien. Nå deler han sine erfaringer med andre som er interessert i muligheten.

Hva er det kjekkeste med å undervise i norsk for utenlandske studenter?

Studentene er virkelig engasjert og interessert i alt som er norsk og som har med Norge å gjøre. Samtidig virker det som om de er veldig fornøyd og takknemlig for å ha en lærer som kommer fra landet og snakker språket de studerer. Sammen gjør dette at jeg møter en gjeng høyt motiverte studenter hver dag, noe som igjen er med på å motivere meg som lærer.

Det er også veldig interessant og fascinerende å se hvordan de tilegner seg språket – hva de synes er vanskelig og hva som er uproblematisk. Det er veldig gøy å se teori og praksis komme sammen i språkopplæringen. Slik får jeg brukt alt jeg kan, samtidig som jeg stadig må tilegne meg ny kunnskap. Dette gjør jobben både utfordrende og spennende, og ingen dager blir like.

Og hva er det mest utfordrende med jobben?

Jeg kom til Wien, og ikke minst Bratislava, uten å kunne tysk og slovakisk. Det er klart at det tidvis har vært utfordrende. Kanskje ikke så mye i mitt daglige arbeid med studentene, men heller når det kommer til alle de praktiske tingene som må gjøres ellers, f.eks. organisering av diverse ting, papirarbeid osv. Kanskje et større problem i Bratislava, hvor engelsk ikke snakkes av like mange som i Wien. Samtidig er det gøy å se hvor mye som ordner seg, når man bare er innstilt på å få løst det og legger til en god slant tålmodighet!

Ellers har det av og til vært utfordrende med all friheten man har i arbeidet. Jeg bestemmer så å si alt selv; fra å velge lærebok til å ordne og vurdere eksamener, lage regler for fravær, til å bestemme innholdet i kursene osv. I Norge er veldig mye av dette bestemt sentralt. Men det er selvsagt også deilig å kunne bestemme så mye selv, og få all den tilliten til å gjøre det, samtidig som det av og til er litt skummelt. Heldigvis kan jeg enkelt spørre mine kolleger om råd.

Hva motiverer studentene dine til å velge norsk, tror du?

Først og fremst er det en fascinasjon for Norge og Norden. Velferdsstaten, naturen og samfunnet. Mange har lyst til å reise til Norge/Norden for en kortere eller lengre periode, andre vil flytte dit. Det er også mange av mine studenter som bare elsker språk, og norsk blir det tredje eller fjerde språket de lærer seg. 

Noen har funnet veien til å studere norsk gjennom sine interesser, da alt fra skihopping til litteratur og musikk. Og det er ikke til å skjule at veldig mange av studentene har sett TV-serien Skam…

Du er ansatt ved Universitetet i Wien, men pendler til Universitetet i Bratislava, hvor du også underviser i norsk. Hvordan fungerer det i praksis?

Jeg bor og jobber mest i Wien. Derfor tar jeg toget til Bratislava hver tirsdag for å ha mine fire timer undervisning der. Toget tar i en drøy time. For meg er det uten tvil bare et pluss. På denne måten opplever jeg «dobbelt så mye». To kulturer, to nasjoner, to byer, to språk osv.

Det er stadig interessant for meg å se hvor store forskjeller det er mellom to byer/land som ligger så nære hverandre! Det hender jeg velger å ta et senere tog hjem fra Bratislava, bare for å få vandret litt rundt i byen og se. 

Hva gjør du når du ikke er på jobb?

For meg er Wien virkelig en fantastisk by å bo i. Jeg elsker historie, kunst og kultur, og da er Wien en drøm! Med alle de flotte, historiske bygningene, museene, teateret og ikke minst, Wien Statsoper. 

Samtidig er Wien også en internasjonal storby; så jeg kan gjøre yoga, gå på engelsk kino, spise internasjonal mat og møte folk fra hele verden. Det er veldig fint å kunne være «turist» og fordype seg i østerriksk kultur den ene dagen, og leve et vanlig «hjemme-liv» den andre dagen. Og så må man ikke glemme hvor nært alt blir når man kommer ned på kontinentet. Forrige helg tok jeg toget til Venezia! Avstandene vi har i Norge gjør at slike ting er mye vanskeligere og mer tungvint. 

Erfaringer og tips

Dette er Daniel A. Kristiansen sine erfaringer og tips:

Både profesjonelt og personlig vokser man av alle utfordringene og erfaringene man får gjennom å flytte til et annet land. Først og fremst tror jeg at jeg har blitt mer selvstendig, og sikrere på meg selv gjennom å være tvunget til å stole på den kompetansen jeg faktisk har. Jeg har også blitt flinkere til å gripe alle mulighetene som kommer opp. Ettersom jeg flyttet hit helt alene, har jeg vært tvunget til å hive meg med på aktiviteter og møter når noen har spurt meg om å være med. Det er noe som absolutt har gjort meg mer åpen til nye inntrykk og andre mennesker.

Alt i alt har verden åpnet seg litt mer opp, og man får et litt annerledes syn på både verden og Norge. Man ser forskjeller, og kanskje viktigere, likhetene mellom kulturene. Ikke minst har det gitt meg mersmak; jeg har enda mer lyst til å reise og utforske mer, etter å ha gjort dette!     

Vilkår og tilskudd

Utenlandslektorene rekrutteres blant kandidater med solid kompetanse i nordistikk og/eller norsk som andrespråk og ansettes ved universitetet i utlandet i engasjementsstillinger på inntil fem år.

I tillegg til full lønn fra universitetet mottar man et månedlig kompensatorisk tillegg fra Diku, samt tilskudd til utreise ved tiltredelse og hjemreise etter endt utenlandsopphold. Bolig må man selv finne og betale.

Mer informasjon om kvalifikasjonskrav, tilskuddsordninger og eventuelle ledige utenlandslektorat finner du her: Utenlandslektoratsordningen