Rapporten følger samme oppsett som tidligere år og presenterer forrige års tall og oversikt over utviklingen over tid på en rekke områder i UH-sektoren. Årets temakapittel handler om Norges deltagelse i EUs rammeprogrammer for forskning og innovasjon, utdanning, ungdom og idrett. Kapitlet belyser høyere utdanningssektorens deltagelse i og utbytte fra EUs rammeprogrammer, og ser på veien fram mot neste programperiode som starter i 2021.
Rapporten gir en samlet oversikt over den norske universitets- og høgskolesektorens deltakelse i Erasmus+-programmet og viser bredden i aktiviteter, tematikker og prosjekter institusjonene. Rapporten presenterer også hovedtrekkene i forslagene til den nye programperioden for Erasmus+ 2021-2027 og hvilke muligheter det innebærer for de ulike institusjonene, men med forbehold for situasjonen knyttet til korona-pandemien.
Rapporten tar for seg samarbeid mellom høyere utdanning og arbeidsliv i Norge og i flere andre land, og belyser forutsetninger, motivasjon og barrierer for slikt samarbeid. I tillegg presenterer rapporten eksempler på tiltak, strategier og ordninger fra andre land for samarbeid på tvers av sektorer.
Denne rapporten gir en oversikt norsk deltagelse i Erasmus+ i grunnopplæringen som omfatter barnehage, skole, videregående skole, fag- og yrkesopplæring og voksnes læring.
Rapporten presenterer resultater fra en brukerundersøkelse blant norske elever som er eller har vært på utenlandsopphold/utveksling i andre året på videregående (Vg2).
Gjennom Erasmus+ har nesten 4500 prosjekter med norsk deltagelse blitt innvilget. Norske partnere deltar i europeiske prosjekter som totalt er tildelt mer enn 5 milliarder kroner.
Denne undersøkelsen har samlet informasjon blant internasjonale studenter i Norge. Rapporten presenterer deres motivasjon for, erfaringer med og opplevelser av studiene i Norge.
Tilstandsrapporten for høgare yrkesfagleg utdanning skal gi eit samla bilete av status for sektoren. Rapporten inneheld kapittel om skulestruktur, utdanningstilbod og studentar.
UTFORSK bidrar til kvalitetsutvikling av høyere utdanning, viser denne rapporten som evaluerer det ene av to økonomiske hovedtiltak i regjeringens Panorama-strategi for kunnskapssamarbeid med Brasil, India, Japan, Kina, Russland og Sør-Afrika.
Siden Kvalitetsreformen i høyere utdanning ble innført i 2003, har det vært forventet at norske universiteter og høgskoler skal arbeide strategisk for internasjonalisering. Dette notatet gir en sammenfattet presentasjon av gjeldende internasjonale strategier i sektoren. Det er basert på en nærlesning av strategidokumentene til 22 institusjoner og intervjuer med et utvalg internasjonalt ansvarlige.
.jpg)
Gjennom Erasmus+ kan både elever og ansatte i fag- og yrkesopplæring søke om utenlandsopphold, og interessen har økt jevnlig siden 2014. For å få mer kunnskap om bruk av mobilitet har Ideas2evidence, på vegne av Diku, gjennomført en kvalitativ undersøkelse av åtte videregående skoler som har en del erfaring med dette arbeidet.
I dette arbeidsnotatet oppdateres de viktigste figurene og tabellene i rapporten fra 2016 Til hvilken pris? Om norske gradsstudenter i utlandet med tall til og med studieåret 2017/18 . Notatet viser at økningen i utbetalinger til skolepenger har fortsatt, noe som befester denne rettighetsbaserte ordningen som et viktig virkemiddel for internasjonalisering av norsk høyere utdanning.
Digital tilstand er en kvantitativ, nasjonal undersøkelse som belyser den digitale dimensjonen ved læringsprosesser og kvalitetsutvikling i høyere utdanning. Digital tilstand 2018 er den fjerde undersøkelsen av den digitale tilstanden i høyere utdanning, denne gang med fokus på de fagansatte ved norske universiteter og høyskoler.
Rapporten gir en helhetlig oversikt over bruken av EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett, Erasmus+, i den norske høyere utdanningssektoren. I rapporten peker Diku på konkrete utviklingsmuligheter for hver enkelt institusjon som kan hjelpe dem i deres strategiske arbeid med Erasmus+.
Rapporten gir et bilde av tilstanden i statlige og private høyere utdanningsinstitusjoner og et innblikk i hvordan det grønne skiftet foregår i universitets- og høgskolesektoren.
Rapporten tar for seg ulike forhold som kan forklare variasjoner i norske UH-institusjoners bruk av Erasmus+ programmet, særlig med vekt på tiltak utover mobilitet.
Rapporten tar for seg hvordan bedrifter som har erfaring med praksisordninger vurderer og bruker mulighetene for å ta imot lærlinger og studenter fra utenlandske utdanningsinstitusjoner gjennom Erasmus+.
Hvor mange av de uteksaminerte studentene fra norske universiteter og høyskoler i 2015-2017 hadde vært på utveksling? Det er store forskjeller mellom institusjoner og fagområder, noe det må tas hensyn til man vil øke studentmobiliteten.
Dette er SIUs sjuende mobilitetsrapport, der vi forsøker å gi en mest mulig dekkende beskrivelse og analyse av elev- og studentmobilitet ut og inn av Norge. Hvor mange reiser ut som del av skolegang og studier? Hvor reiser de, hvor lenge blir de og hvilke fag tar de? Tilsvarende spørsmål stiller vi om elever og studenter som kommer til Norge.
Rapporten er basert på tilgjengelig statistikk fra SIUs egen programforvaltning, samt fra Lånekassen, DBH, NIFU, FIVAI, OECD, Europakommisjonen og SIUs nordiske søsterorganisasjoner.
Dette veikartet oppsummerer status for forsknings- og utdanningssamarbeidet med Kina og hvilke temaer som er særlig aktuelle for samarbeid i årene fremover.