Denne rapporten gir en oversikt norsk deltagelse i Erasmus+ i grunnopplæringen som omfatter barnehage, skole, videregående skole, fag- og yrkesopplæring og voksnes læring.
Rapporten presenterer resultater fra en brukerundersøkelse blant norske elever som er eller har vært på utenlandsopphold/utveksling i andre året på videregående (Vg2).
Gjennom Erasmus+ har nesten 4500 prosjekter med norsk deltagelse blitt innvilget. Norske partnere deltar i europeiske prosjekter som totalt er tildelt mer enn 5 milliarder kroner.
Denne undersøkelsen har samlet informasjon blant internasjonale studenter i Norge. Rapporten presenterer deres motivasjon for, erfaringer med og opplevelser av studiene i Norge.
Tilstandsrapporten for høgare yrkesfagleg utdanning skal gi eit samla bilete av status for sektoren. Rapporten inneheld kapittel om skulestruktur, utdanningstilbod og studentar.
UTFORSK bidrar til kvalitetsutvikling av høyere utdanning, viser denne rapporten som evaluerer det ene av to økonomiske hovedtiltak i regjeringens Panorama-strategi for kunnskapssamarbeid med Brasil, India, Japan, Kina, Russland og Sør-Afrika.
Siden Kvalitetsreformen i høyere utdanning ble innført i 2003, har det vært forventet at norske universiteter og høgskoler skal arbeide strategisk for internasjonalisering. Dette notatet gir en sammenfattet presentasjon av gjeldende internasjonale strategier i sektoren. Det er basert på en nærlesning av strategidokumentene til 22 institusjoner og intervjuer med et utvalg internasjonalt ansvarlige.
.jpg)
Gjennom Erasmus+ kan både elever og ansatte i fag- og yrkesopplæring søke om utenlandsopphold, og interessen har økt jevnlig siden 2014. For å få mer kunnskap om bruk av mobilitet har Ideas2evidence, på vegne av Diku, gjennomført en kvalitativ undersøkelse av åtte videregående skoler som har en del erfaring med dette arbeidet.
I dette arbeidsnotatet oppdateres de viktigste figurene og tabellene i rapporten fra 2016 Til hvilken pris? Om norske gradsstudenter i utlandet med tall til og med studieåret 2017/18 . Notatet viser at økningen i utbetalinger til skolepenger har fortsatt, noe som befester denne rettighetsbaserte ordningen som et viktig virkemiddel for internasjonalisering av norsk høyere utdanning.
Digital tilstand er en kvantitativ, nasjonal undersøkelse som belyser den digitale dimensjonen ved læringsprosesser og kvalitetsutvikling i høyere utdanning. Digital tilstand 2018 er den fjerde undersøkelsen av den digitale tilstanden i høyere utdanning, denne gang med fokus på de fagansatte ved norske universiteter og høyskoler.
Rapporten gir en helhetlig oversikt over bruken av EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett, Erasmus+, i den norske høyere utdanningssektoren. I rapporten peker Diku på konkrete utviklingsmuligheter for hver enkelt institusjon som kan hjelpe dem i deres strategiske arbeid med Erasmus+.
Rapporten gir et bilde av tilstanden i statlige og private høyere utdanningsinstitusjoner og et innblikk i hvordan det grønne skiftet foregår i universitets- og høgskolesektoren.
Rapporten tar for seg ulike forhold som kan forklare variasjoner i norske UH-institusjoners bruk av Erasmus+ programmet, særlig med vekt på tiltak utover mobilitet.
Rapporten tar for seg hvordan bedrifter som har erfaring med praksisordninger vurderer og bruker mulighetene for å ta imot lærlinger og studenter fra utenlandske utdanningsinstitusjoner gjennom Erasmus+.
Hvor mange av de uteksaminerte studentene fra norske universiteter og høyskoler i 2015-2017 hadde vært på utveksling? Det er store forskjeller mellom institusjoner og fagområder, noe det må tas hensyn til man vil øke studentmobiliteten.
Dette er SIUs sjuende mobilitetsrapport, der vi forsøker å gi en mest mulig dekkende beskrivelse og analyse av elev- og studentmobilitet ut og inn av Norge. Hvor mange reiser ut som del av skolegang og studier? Hvor reiser de, hvor lenge blir de og hvilke fag tar de? Tilsvarende spørsmål stiller vi om elever og studenter som kommer til Norge.
Rapporten er basert på tilgjengelig statistikk fra SIUs egen programforvaltning, samt fra Lånekassen, DBH, NIFU, FIVAI, OECD, Europakommisjonen og SIUs nordiske søsterorganisasjoner.
Dette veikartet oppsummerer status for forsknings- og utdanningssamarbeidet med Kina og hvilke temaer som er særlig aktuelle for samarbeid i årene fremover.
Avviklingen av Kvoteordningen og etableringen av de nye programmene har betydd en dreining fra støtte til enkeltstudenter, basert på institusjonsavtaler, til fokus på institusjonelt samarbeid i partnerskapsprogrammer. Det har også etablert et skille mellom samarbeid med Brasil, India, Japan, Kina, Russland og Sør-Afrika på den ene siden og utviklingsland på den andre, og man har valgt å konsentrere samarbeidet til færre institusjoner/fagmiljøer.
This report will showcase a little of what the 21 carefully selected NORPART 2017–2021 projects, have achieved during their first year in operation. It will also give an impression of what they intend to achieve in a more long-term perspective, in terms of strengthened mutual academic cooperation, quality enhancement of study programmes and increased student exchange, between Norway and developing countries.
Avviklingen av Kvoteordningen og etableringen av de nye programmene har betydd en dreining fra støtte til enkeltstudenter, basert på institusjonsavtaler, til fokus på institusjonelt samarbeid i partnerskapsprogrammer. Det har også etablert et skille mellom samarbeid med Brasil, India, Japan, Kina, Russland og Sør-Afrika på den ene siden og utviklingsland på den andre, og man har valgt å konsentrere samarbeidet til færre institusjoner/fagmiljøer.