Rapporten gir en helhetlig oversikt over bruken av EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett, Erasmus+, i den norske høyere utdanningssektoren. I rapporten peker Diku på konkrete utviklingsmuligheter for hver enkelt institusjon som kan hjelpe dem i deres strategiske arbeid med Erasmus+.
Rapporten gir et bilde av tilstanden i statlige og private høyere utdanningsinstitusjoner og et innblikk i hvordan det grønne skiftet foregår i universitets- og høgskolesektoren.
Rapporten tar for seg ulike forhold som kan forklare variasjoner i norske UH-institusjoners bruk av Erasmus+ programmet, særlig med vekt på tiltak utover mobilitet.
Rapporten tar for seg hvordan bedrifter som har erfaring med praksisordninger vurderer og bruker mulighetene for å ta imot lærlinger og studenter fra utenlandske utdanningsinstitusjoner gjennom Erasmus+.
Hvor mange av de uteksaminerte studentene fra norske universiteter og høyskoler i 2015-2017 hadde vært på utveksling? Det er store forskjeller mellom institusjoner og fagområder, noe det må tas hensyn til man vil øke studentmobiliteten.
Dette er SIUs sjuende mobilitetsrapport, der vi forsøker å gi en mest mulig dekkende beskrivelse og analyse av elev- og studentmobilitet ut og inn av Norge. Hvor mange reiser ut som del av skolegang og studier? Hvor reiser de, hvor lenge blir de og hvilke fag tar de? Tilsvarende spørsmål stiller vi om elever og studenter som kommer til Norge.
Rapporten er basert på tilgjengelig statistikk fra SIUs egen programforvaltning, samt fra Lånekassen, DBH, NIFU, FIVAI, OECD, Europakommisjonen og SIUs nordiske søsterorganisasjoner.
Avviklingen av Kvoteordningen og etableringen av de nye programmene har betydd en dreining fra støtte til enkeltstudenter, basert på institusjonsavtaler, til fokus på institusjonelt samarbeid i partnerskapsprogrammer. Det har også etablert et skille mellom samarbeid med Brasil, India, Japan, Kina, Russland og Sør-Afrika på den ene siden og utviklingsland på den andre, og man har valgt å konsentrere samarbeidet til færre institusjoner/fagmiljøer.
Denne studien ser på et utvalg strategiske partnerskap i Eramus+, koordinert av norske organisasjoner. Vi har analysert erfaringene organisasjonene har gjort, og undersøkt hva de ser på som viktige betingelser for å lykkes i samarbeidet og med å nå prosjektmålene.
Denne rapporten er et bidrag til å øke kunnskapen om hvordan studentene selv opplever kvalitet og utbytte av internasjonal mobilitet. Rapporten er basert på data fra Studiebarometeret 2017, hvor studentene ble spurt om erfaringer fra både utveksling og andre typer utenlandsopphold.
Denne analysen er ment å bidra med innsikt i hvordan søkerinstitusjonenes utdanningsledelse og fagmiljøer planlegger utvikling av studietilbud preget av aktiv læring.
Landrapport Canada formidler grunnleggende informasjon om utdannings- og forskningssystemet i Canada. Rapporten trekker fram noen trender når det gjelder samfunnsutvikling og utdanningspolitikk, særlig knyttet til koblingen mellom utdanning og arbeidsliv.
Våren 2016 inviterte kunnskapsministeren universiteter og høgskoler samt andre aktører til å gi innspill til Meld. St. 16 (2016-2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning som ble lansert 27. januar 2017.
I denne rapporten oppsummerer Norgesuniversitetets ekspertgruppe for digitalisering, kvalitet og aktiv læring hvordan 21 av de 91 aktørene, forholder seg til innspillene.
Du vil blant annet lese om MOOC som katalysator for å heve kvaliteten i utdanningen ved å drive fram ny lærings- og undervisningspraksis, om vurderingsformer som sikrer læringskvalitet, om video og interaktiv video for formidling i MOOC, og om hvordan MOOC møter opplæringsbehovet i arbeidslivet.
I denne rapporten kan du lese om hvordan Norgesuniversitetet har stimulert til utvikling og bruk av digitale læringsformer gjennom tildeling av prosjektmidler. Funnene i denne rapporten peker på veldig stor spennvidde, variasjon og og mangfold i prosjektene.
I denne rapporten kan du lese evalueringen av Program for kunstnerisk utviklingsarbeid.
SIU mener det er viktig å rette oppmerksomheten mot studieprogramnivået når det gjelder institusjonenes arbeid med internasjonalisering og utveksling. De store variasjonene i utveksling i norsk høyere utdanning handler etter SIUs oppfatning blant annet om forskjeller i gjennomføring og organisering av studieprogrammer.
Det er gjort en rekke undersøkelser av studentenes motiver og opplevde barrierer for utveksling, mens vi vet mindre om hvordan det tenkes og arbeides med utveksling i studieprogrammene. Rapporten skal bidra til økt kunnskap om dette, og er basert på en spørreundersøkelse blant ansvarlige for et utvalg studieprogram SIU gjennomførte våren 2016.
Målet med mobilitetsrapporten å gi et mest mulig samlet bilde av elev- og studentmobilitet til og fra Norge. Den presenterer og analyserer som tidligere år mobilitetstall for grunnopplæring og høyere utdanning fra Lånekassen, DBH, NIFU og SIUs egen programvirksomhet.
Rapport om internasjonale studentar i Noreg er eit viktig kunnskapsgrunnlag for å kunne betre fremje norsk høgare utdanning i utlandet, fremje rekrutteringa av internasjonale studentar til Noreg og betre integrere internasjonale studentar på norske lærestader. I undersøkjelsen i 2016 er det fokusert på institusjonelle faktorar og internasjonalt læringsmiljø på lærestader for høgare utdanning i Noreg.
Denne rapporten ser nærare på norsk høgare utdanning sitt rykte gjennom erfaringane til internasjonale studentar i Noreg. Rapporten undersøkjer korleis lærestader for høgare utdanning tek i mot, integrerer og utdannar internasjonale studentar i Noreg.
The report maps all Erasmus+ strategic partnerships, with Norwegian coordinator or partners, in the education sectors (schools, VET, higher education and adult education) selected in the calls of 2014-16. This mapping is part of a larger project SIU to map results and effects of Norwegian participation in strategic partnerships funded by the Erasmus+ programme.
Kvalitetskjeden i høyere utdanning er en guide for digital kompetanse og undervisningskvalitet.
Kvalitetsguiden har hele sektoren som målgruppe. Den første delen gir en innledning om digital kompetanse og utdanningskvalitet for alle som skal være med å prege morgendagens undervisning, fra nasjonale aktører via rektorer og direktører til dekaner, studieledere og emneansvarlige.