Siden Kvalitetsreformen i høyere utdanning ble innført i 2003, har det vært forventet at norske universiteter og høgskoler skal arbeide strategisk for internasjonalisering. Dette notatet gir en sammenfattet presentasjon av gjeldende internasjonale strategier i sektoren. Det er basert på en nærlesning av strategidokumentene til 22 institusjoner og intervjuer med et utvalg internasjonalt ansvarlige.
.jpg)
Gjennom Erasmus+ kan både elever og ansatte i fag- og yrkesopplæring søke om utenlandsopphold, og interessen har økt jevnlig siden 2014. For å få mer kunnskap om bruk av mobilitet har Ideas2evidence, på vegne av Diku, gjennomført en kvalitativ undersøkelse av åtte videregående skoler som har en del erfaring med dette arbeidet.
I dette arbeidsnotatet oppdateres de viktigste figurene og tabellene i rapporten fra 2016 Til hvilken pris? Om norske gradsstudenter i utlandet med tall til og med studieåret 2017/18 . Notatet viser at økningen i utbetalinger til skolepenger har fortsatt, noe som befester denne rettighetsbaserte ordningen som et viktig virkemiddel for internasjonalisering av norsk høyere utdanning.
Digital tilstand er en kvantitativ, nasjonal undersøkelse som belyser den digitale dimensjonen ved læringsprosesser og kvalitetsutvikling i høyere utdanning. Digital tilstand 2018 er den fjerde undersøkelsen av den digitale tilstanden i høyere utdanning, denne gang med fokus på de fagansatte ved norske universiteter og høyskoler.
Rapporten gir en helhetlig oversikt over bruken av EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett, Erasmus+, i den norske høyere utdanningssektoren. I rapporten peker Diku på konkrete utviklingsmuligheter for hver enkelt institusjon som kan hjelpe dem i deres strategiske arbeid med Erasmus+.
Rapporten gir et bilde av tilstanden i statlige og private høyere utdanningsinstitusjoner og et innblikk i hvordan det grønne skiftet foregår i universitets- og høgskolesektoren.
Rapporten tar for seg ulike forhold som kan forklare variasjoner i norske UH-institusjoners bruk av Erasmus+ programmet, særlig med vekt på tiltak utover mobilitet.
Rapporten tar for seg hvordan bedrifter som har erfaring med praksisordninger vurderer og bruker mulighetene for å ta imot lærlinger og studenter fra utenlandske utdanningsinstitusjoner gjennom Erasmus+.
Hvor mange av de uteksaminerte studentene fra norske universiteter og høyskoler i 2015-2017 hadde vært på utveksling? Det er store forskjeller mellom institusjoner og fagområder, noe det må tas hensyn til man vil øke studentmobiliteten.
Dette veikartet oppsummerer status for forsknings- og utdanningssamarbeidet med Kina og hvilke temaer som er særlig aktuelle for samarbeid i årene fremover.
Dette er SIUs sjuende mobilitetsrapport, der vi forsøker å gi en mest mulig dekkende beskrivelse og analyse av elev- og studentmobilitet ut og inn av Norge. Hvor mange reiser ut som del av skolegang og studier? Hvor reiser de, hvor lenge blir de og hvilke fag tar de? Tilsvarende spørsmål stiller vi om elever og studenter som kommer til Norge.
Rapporten er basert på tilgjengelig statistikk fra SIUs egen programforvaltning, samt fra Lånekassen, DBH, NIFU, FIVAI, OECD, Europakommisjonen og SIUs nordiske søsterorganisasjoner.
Avviklingen av Kvoteordningen og etableringen av de nye programmene har betydd en dreining fra støtte til enkeltstudenter, basert på institusjonsavtaler, til fokus på institusjonelt samarbeid i partnerskapsprogrammer. Det har også etablert et skille mellom samarbeid med Brasil, India, Japan, Kina, Russland og Sør-Afrika på den ene siden og utviklingsland på den andre, og man har valgt å konsentrere samarbeidet til færre institusjoner/fagmiljøer.
Denne rapporten er et bidrag til å øke kunnskapen om hvordan studentene selv opplever kvalitet og utbytte av internasjonal mobilitet. Rapporten er basert på data fra Studiebarometeret 2017, hvor studentene ble spurt om erfaringer fra både utveksling og andre typer utenlandsopphold.
Denne studien ser på et utvalg strategiske partnerskap i Eramus+, koordinert av norske organisasjoner. Vi har analysert erfaringene organisasjonene har gjort, og undersøkt hva de ser på som viktige betingelser for å lykkes i samarbeidet og med å nå prosjektmålene.
Denne analysen er ment å bidra med innsikt i hvordan søkerinstitusjonenes utdanningsledelse og fagmiljøer planlegger utvikling av studietilbud preget av aktiv læring.
Landrapport Canada formidler grunnleggende informasjon om utdannings- og forskningssystemet i Canada. Rapporten trekker fram noen trender når det gjelder samfunnsutvikling og utdanningspolitikk, særlig knyttet til koblingen mellom utdanning og arbeidsliv.
Dette veikartet oppsummerer status for forsknings- og utdanningssamarbeidet med Sør-Afrika og hvilke temaer som er særlig aktuelle for samarbeid i årene fremover.
Våren 2016 inviterte kunnskapsministeren universiteter og høgskoler samt andre aktører til å gi innspill til Meld. St. 16 (2016-2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning som ble lansert 27. januar 2017.
I denne rapporten oppsummerer Norgesuniversitetets ekspertgruppe for digitalisering, kvalitet og aktiv læring hvordan 21 av de 91 aktørene, forholder seg til innspillene.
Du vil blant annet lese om MOOC som katalysator for å heve kvaliteten i utdanningen ved å drive fram ny lærings- og undervisningspraksis, om vurderingsformer som sikrer læringskvalitet, om video og interaktiv video for formidling i MOOC, og om hvordan MOOC møter opplæringsbehovet i arbeidslivet.
I denne rapporten kan du lese om hvordan Norgesuniversitetet har stimulert til utvikling og bruk av digitale læringsformer gjennom tildeling av prosjektmidler. Funnene i denne rapporten peker på veldig stor spennvidde, variasjon og og mangfold i prosjektene.