Analyseinstituttet ideas2evidence har på vegne av Diku gjennomført en brukerundersøkelse blant tidligere elever i 3-årig videregående skole i Frankrike.
Sør-Korea er en gammel kulturnasjon, hovedsakelig dekt av store fjellformasjoner og med en lang kystlinje. Landet er en voksende kunnskapsnasjon og er Norges nest største handelspartner i Asia, med økende betydning for norske studenter og fagmiljø. Dette bakgrunnsnotatet om høyere utdanning i Sør-Korea er en sammenstilling av informasjon fra åpne kilder. Notatet viser også til lenker og nyttig informasjon hos andre aktører som jobber for å styrke samarbeidet mellom Norge og Sør-Korea.
Rapporten sammenfatter sentrale innsikter fra litteratur om spredning, og ser på hvordan et utvalg Diku-finansierte prosjekter arbeider med resultatspredning, hvilke utfordringer de møter og hvilke grep som er nyttige for å oppnå best mulig spredning av innovasjoner i utdanning.
In 2020, the four centres awarded SFU status in December 2016 were subjected to the mid-term evaluation process. This evaluation report provides an overview of the evaluation process, an assessment of the four 2016-centres, as well as the individual assessment of these centres. The report was submitted to the Diku Board for their formal decision regarding funding for a second period.
Rapporten gir en oversikt over norsk deltagelse i Erasmus+ i grunnopplæringen som omfatter barnehage, skole, videregående skole, fag-og yrkesopplæring og voksnes læring i nåværende programperiode.
Kvalitetsmeldingen (Meld. St. 16 (2016-2017)) slår fast at utdanningene må være relevante, slik at studentene blir forberedt for aktiv samfunnsdeltagelse og en fremtidig yrkeskarriere. Denne eksempelsamlingen viser hvordan ulike Sentre for fremragende utdanning (SFU) arbeider med arbeidsrelevans gjennom målrettede tiltak knyttet til styrking av sentrale ferdigheter, utvikling og organisering av praksis og samarbeid med arbeidslivet.
Diku har fått i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet å bidra til dialog og erfaringsutveksling for å støtte universiteter og høgskoler i oppgaven med å etablere mentorordninger for studenter i høyere utdanning.
Som et første ledd i denne oppgaven foretok Diku en kartlegging blant et utvalg universiteter og høyskoler sommeren 2019, for å finne ut hva de tenkte og hvordan de jobbet for å etablere slike ordninger. Kartleggingen viser at bildet er nyansert, og at institusjonene jobber med dette på ulike måter, og med ulike mål.
Dette notatet gjengir de viktigste funnene fra kartleggingen, og knytter noen vurderinger til disse. Notatet er ment som et utgangspunkt for diskusjon og refleksjon om hvordan mentorordninger kan bidra til å styrke kvaliteten i høyere utdanning.
På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har Diku gjennomført en høring av Asplan Viaks rapport «Grønne indikatorer for universitets-og høgskolesektoren».
Diku presenterer med dette Tilstandsrapport for høgare yrkesfagleg utdanning 2020, etter oppdrag frå Kunnskapsdepartementet. Tilstandsrapporten skal vere eit viktig styringsdokument for både styresmaktene, forvaltningsorgana, og ikkje minst for sektoren sjølv.
Artistic Research is practice-based, practice-led research in the arts which has developed rapidly in the last twenty years globally and is a key knowledge base for art education in Higher Arts Education Institutions. The Vienna Declaration is intended as a policy document addressing political decision makers, funding bodies, higher education and research institutions as well as other organisations and individuals catering for and undertaking artistic research. Denne rapporten er kun tilgjengelig på engelsk.
Rapporten følger samme oppsett som tidligere år og presenterer forrige års tall og oversikt over utviklingen over tid på en rekke områder i UH-sektoren. Årets temakapittel handler om Norges deltagelse i EUs rammeprogrammer for forskning og innovasjon, utdanning, ungdom og idrett. Kapitlet belyser høyere utdanningssektorens deltagelse i og utbytte fra EUs rammeprogrammer, og ser på veien fram mot neste programperiode som starter i 2021.
Rapporten gir en samlet oversikt over den norske universitets- og høgskolesektorens deltakelse i Erasmus+-programmet og viser bredden i aktiviteter, tematikker og prosjekter institusjonene. Rapporten presenterer også hovedtrekkene i forslagene til den nye programperioden for Erasmus+ 2021-2027 og hvilke muligheter det innebærer for de ulike institusjonene, men med forbehold for situasjonen knyttet til korona-pandemien.
Rapporten tar for seg samarbeid mellom høyere utdanning og arbeidsliv i Norge og i flere andre land, og belyser forutsetninger, motivasjon og barrierer for slikt samarbeid. I tillegg presenterer rapporten eksempler på tiltak, strategier og ordninger fra andre land for samarbeid på tvers av sektorer.
Denne rapporten gir en oversikt norsk deltagelse i Erasmus+ i grunnopplæringen som omfatter barnehage, skole, videregående skole, fag- og yrkesopplæring og voksnes læring.
Rapporten presenterer resultater fra en brukerundersøkelse blant norske elever som er eller har vært på utenlandsopphold/utveksling i andre året på videregående (Vg2).
Gjennom Erasmus+ har nesten 4500 prosjekter med norsk deltagelse blitt innvilget. Norske partnere deltar i europeiske prosjekter som totalt er tildelt mer enn 5 milliarder kroner.
Denne undersøkelsen har samlet informasjon blant internasjonale studenter i Norge. Rapporten presenterer deres motivasjon for, erfaringer med og opplevelser av studiene i Norge.
Tilstandsrapporten for høgare yrkesfagleg utdanning skal gi eit samla bilete av status for sektoren. Rapporten inneheld kapittel om skulestruktur, utdanningstilbod og studentar.
UTFORSK bidrar til kvalitetsutvikling av høyere utdanning, viser denne rapporten som evaluerer det ene av to økonomiske hovedtiltak i regjeringens Panorama-strategi for kunnskapssamarbeid med Brasil, India, Japan, Kina, Russland og Sør-Afrika.
Siden Kvalitetsreformen i høyere utdanning ble innført i 2003, har det vært forventet at norske universiteter og høgskoler skal arbeide strategisk for internasjonalisering. Dette notatet gir en sammenfattet presentasjon av gjeldende internasjonale strategier i sektoren. Det er basert på en nærlesning av strategidokumentene til 22 institusjoner og intervjuer med et utvalg internasjonalt ansvarlige.