Rapport
Rapport
22.06.2015

Digital tilstand 2014

Digital tilstand 2014 er en nasjonal kartlegging av bruk og tilrettelegging for bruk av digitale verktøy i norsk høyere utdanning. Undersøkelsen gjennomføres på oppdrag for Kunnskapsdepartementet og ble i 2014 gjennomført for tredje gang.

Utgiver: Norgesuniversitetet

    Forord

    Digital tilstand 2014 er en nasjonal kartlegging av bruk og tilrettelegging for bruk av digitale verktøy i norsk høyere utdanning. Undersøkelsen gjennomføres på oppdrag for Kunnskapsdepartementet og ble i 2014 gjennomført for tredje gang.

    Undersøkelsen kartlegger studenter og fagansattes bruk av teknologi, samt studenter, fagansatte og lederes forventninger og holdninger til bruk av digitale verktøy og medier. Videre kartlegges lærestedenes arbeid med tilrettelegging for bruk og organisatoriske betingelser som kan påvirke bruken av digitale verktøy og medier. Datainnsamlingen ble gjennomført i perioden mars – april 2014.

    Norske utdanningsinstitusjoner har stor frihet når det kommer til bruk av digitale verktøy i undervisning og læring. Formen og omfanget på teknologibruken varierer derfor fra lærested til lærested, men også mellom fag og avdelinger. Mye kan imidlertid tyde på at denne autonomien fører til for store variasjoner og ulikheter.

    Norgesuniversitetet mener teknologibruken bør være tett koblet til undervisningen og definert inn i en pedagogisk ramme i fagene. Vi mener også at det bør være et lederansvar å sørge for en bærekraftig og systematisk utvikling i bruk av digitale verktøy ved institusjonene. Etter vårt syn er det fortsatt et behov for å kartlegge både utbredelsen av teknologibruken og formen på denne i UH-sektoren. Særlig relevant i det fremtidige arbeidet vil det være å få mer kunnskap om hvordan teknologien brukes, om den påvirker undervisningen og om den bidrar til mer eller annen læring for studentene.

    Med tredje gangs gjennomføring ser vi klarere utviklingstrekk og longitudinelle fenomener over tid. Digital tilstand 2014 bygger i stor grad på undersøkelsen i 2011 og 2008, men er i tillegg tilpasset endringer i omgivelsene og supplert med nye tema og spørsmål for å fange opp endringer og utvikling.

    Norgesuniversitetet ønsker at Digital tilstand og presentasjonen av denne rapporten skal bidra til å opprettholde fokus på dette feltet og også styrke utviklingen av teknologibruk i læring og undervisning på en slik måte at det bidrar til kvalitet i undervisningen. Vi håper rapportens funn og anbefalinger vil være nyttige for både nasjonale myndigheter og ledere og fagansatte ved institusjonene i deres arbeid med å stimulere til utvikling av teknologibruken, strategisk og praktisk, i høyere utdanning.

    I utviklingen og gjennomføringen av Digital tilstand 2014 har vi fått innspill fra ulike grupper og fagmiljøer som jobber i feltet. Vi takker følgende for konstruktive innspill og kommentarer:

    • Universitets- og høgskolerådet, UHR
    • NOKUT
    • UNINETT/ eCampus
    • Norsk studentorganisasjon, NSO
    • Ekspertgruppen for kvalitet i IKT-støttet utdanning
    • Ekspertgruppen for digital vurdering og eksamen
    • Norgesuniversitetets styre
    • Kontorsjef Vigdis Amundsen
    • Ipsos MMI ved Sara Andersson for god ledelse og gjennomføring av selve datainnsamlingen.

    Vi takker også våre gode kollegaer i Norgesuniversitetet for diskusjoner og innspill. Og en stor takk til alle som har deltatt i undersøkelsen, både studenter, fagansatte og ledere! Rapporten er utarbeidet av en bredt sammensatt arbeidsgruppe, og følgende har bidratt:

    Hilde Gaard, Silje I. Refsnes, Eva Gjerdrum, Jon Lanestedt, Janne Wilhelmsen og Hilde Ørnes, Norgesuniversitetet, Tove Kristiansen, Athenae AS.

    Vi ønsker alle god lesning!

    Sammendrag

    Resultatene fra Digital tilstand 2014 viser at det har vært en viss utvikling på noen av undersøkelsens områder, mens det har vært lite eller ingen endring på andre. Fortsatt er det også slik at det er store forskjeller både når det gjelder hvilke digitale verktøy og læringsressurser som brukes og hvordan det tilrettelegges for bruken ved lærestedene.

    Bruk og utviklingstrekk blant studentene og de fagansatte:

    Studentenes bruk av datamaskiner har økt mest i tilknytning til organisert undervisning, gjennomsnittlig fra 3.1 timer per uke i 2011 til 4.0 timer i 2014. Økningen er først og fremst knyttet til bruk av sosiale medier (Facebook, Twitter, Instagram og lignende) og webbasert tekstbehandling (Google Docs, EtherPad og lignende) som brukes en god del mer i 2014 enn tidligere. Det ser også ut til at studentenes bruk av fagspesifikke digitale verktøy og læringsressurser er høyere enn tidligere, samtidig som dataene viser kun små endringer når det gjelder bruk av andre verktøy og ressurser som undersøkelsen spør om.

    Blant de fagansatte ser vi størst økning i bruken av e-bøker/e-tidsskrifter og webbasert tekstbehandling. Det er fortsatt store forskjeller mellom de fagansattes og studentenes bruk av webbasert tekstbehandling, men bruken har økt for begge gruppene. Både de fagansatte og studentene bruker bilde-, lyd- og film-/videoprogramvare en del mindre i 2014 enn tidligere og fortsatt er det slik at det i liten grad produseres innhold for deling. Det er for eksempel kun 5% som skriver i blogg eller wikier tilknyttet undervisningsrelaterte oppgaver og om lag 10% deler innhold på nettsider som Youtube, Slideshare og lignende.

    Så å si alle bruker digitale læringsplattformer (LMS) jevnlig, men mest til formidling og lesing av beskjeder og fagstoff. Vi ser store forskjeller mellom utdanningsinstitusjonene, og det er i stor grad opp til den enkelte fagansatte hvor mye og hvordan LMS blir brukt integrert i undervisning og læring.

    Undervisning, tilrettelegging og organisering:

    Ni av ti fagansatte gjennomgår fortsatt nytt pensum i plenum på campus, og bare fire av ti mener bruk av digitale verktøy i undervisningen bidrar til økt læring for studentene. De fagansatte ser i liten grad ut til å forankre bruken av digitale verktøy i fagplaner, emnebeskrivelser og arbeidskrav, noe som kan henge sammen med at de fleste ser ut til å opprettholde tradisjonell undervisningspraksis.

    • Et flertall (79%) av lederne mener at de fagansatte selv må bestemme om det er relevant å bruke digitale verktøy i sine fag. De fagansatte har dermed både stor autonomi og solid støtte fra ledelsen på dette. Institusjonene kan vurdere behovet for en sterkere forankring til fag, jamfør emnebeskrivelser og arbeidskrav, og bruken bør ses i sammenheng med støtteordninger og opplæringstiltak.
    • Fremdeles er bruk og valg av digitale verktøy i undervisningen underlagt den enkelte fagansattes individuelle preferanser og ferdigheter. Vi mener teknologibruken både bør kobles tettere til læringsmål og arbeidskrav i fagene, og kvalitetsvurderinger av undervisningen som gis, bør i større grad knyttes til læringsutbyttebeskrivelser. Det er et gap mellom nasjonale føringer i form av kvalifikasjonsrammeverket (på den ene siden), den enkelte undervisers evner, ferdigheter og preferanser (på den andre siden) og (manglende) forankring i lærestedenes fagplaner.

    Ni av ti studenter mener digitale verktøy er viktige hjelpemidler i studiehverdagen. De fleste er overveiende positive til teknologibruk, og vektlegger særlig bruk sombidrar til å gjøre studiehverdagen enklere, for eksempel lettere tilgang til fagstoff og videoopptak. De er også positive til at teknologien letter informasjonsflyten og gjør det enklere å samarbeide med andre. Samtidig er det bare halvparten som mener digitale verktøy bidrar til at de lærer bedre.

    • Mobile verktøy brukes i svært liten grad av studentene og de fagansatte i undervisningssammenheng. Studentenes bruk av sosiale medier har derimot økt kraftig, samtidig som det er få fagansatte som legger til rette for at studentene skal bruke sosiale medier i forbindelse med undervisningen. Studentene bruker både verktøy som fagansatte legger til rette for – og de initierer bruk selv, når de mener det er praktisk og lettvint. Det er tydelig at studentene tar med seg mediebruken fra privatsfæren inn i studiene og at dette er et uutnyttet potensiale for studentaktiv undervisning.
    • Hver tredje student ser ut til å foretrekke andre typer undervisningstilbud enn campusutdanninger. Vi tolker dette som at en av tre ønsker eller etterspør en større fleksibilitet i gjennomføringen av utdanningen sin. Tilgjengelighet er ett sentralt stikkord og også en viktig betingelse for kvalitet i undervisningen ifølge studentene.
    • Hver femte student har deltatt på et nettbasert kurs/studietilbud. De fleste ved eget lærested. Det er en sammenheng mellom de som har deltatt på nettbaserte kurs, og de som foretrekker alternative læringsmiljø som web/nettundervisning, samlingsbasert eller arbeidsplassbasert. Eldre studenter (31+ år) som både har barn og jobber ved siden av studiene, har deltatt mer på nettbaserte kurs og studietilbud enn yngre studenter. MOOC-bølgen har foreløpig ikke fått stor gjennomslag i norsk høyere utdanning, men dette kan være et område som forandrer seg raskt. Dataene gir inntrykk av at de ordinære campusstudentene i liten grad «shopper» undervisning og/eller supplerer egne fag med tilbud fra andre læresteder. Men livssituasjon, alder, barn og bosted gjør nettbaserte tilbud mer attraktive.

    Lederne mener de har en viktig rolle i arbeidet med å implementere bruk av digitale verktøy i undervisningen og de er gjerne et naturlig bindeledd mellom strategi og tilrettelegging. Deres rolleforståelse harmonerer derimot ikke med de fagansattes rolletolkning når det gjelder grad av involvering i bruk av digitale verktøy.

    • Lederne mener de fagansatte i større grad er involvert i kartlegging av behov for digitale verktøy enn det de fagansatte mener er tilfellet. Ledernes forståelse av dette ser dermed ikke ut til å samsvare med de fagansattes oppfatning av egen rolle. Uklare rolleforståelser er uheldig og kan føre til ansvarsfraskrivelse med hensyn til implementering av teknologi i undervisningen. Her det behov for rolleavklaring.
    • Det er to sammenfallende og til dels forsterkende forhold som preger organiseringen av arbeidet med å ta i bruk digitale verktøy i undervisning og læring; De fagansatte har stor grad av frihet med tanke på valg av teknologi og hvordan den skal benyttes i undervisningen, og arbeidet med å ta i bruk digitale verktøy drives fram av ildsjeler. Dette er med på å begrense en systematisk og helhetlig tilnærming til teknologistøttet undervisning som dermed styres av individuelle preferanser og vilkårlighet framfor strategiske valg. Lærestedene bør avlaste ildsjelene og iverksette tiltak som støtter en bredere organisatorisk forankring for å sikre en mer helhetlig tilnærming til aktivitetene på dette området.
    • Økonomiske insentiver vurderes å være av liten betydning av både de fagansatte og lederne når det gjelder å ta i bruk digitale verktøy i undervisningen. Selv om mange av de fagansatte og lederne mener dette, er det likevel en type tiltak som, blant flere andre, vil kunne være aktuelle for å påvirke og støtte nødvendige endringsprosesser i organisasjonene, jamfør behovet for en mer helhetlig tilnærming til arbeidet med teknologistøttet undervisning.

    Det er en sterk økning i antall ledere som sier at kompetanseheving for fangansatte er omtalt i deres planverk når det gjelder bruk av digitale verktøy. Det tolker vi som at lærestedene ser behov for å øke kompetansen blant de fagansatte når det gjelder bruk og utvikling av teknologi for undervisning og læring.

    • De fagansatte etterlyser mer strukturerte opplæringstiltak innen «hybridkompetansen». Mens det i dag er frivillige kurs som dominerer, vil man kunne få til systematisk kvalitetsheving med flere obligatoriske kurs. Dette støttes av de fagansatte, og cirka halvparten etterspør obligatorisk opplæring.
    • Studentene ser ut til å foretrekke opplæring fra egen lærer og helst som en integrert del av den ordinære undervisningen. Det er nærliggende å tolke dette som opplæring innen fagnær bruk av teknologi. Kun 28% av studentene mener læreren gir tilstrekkelig opplæring i digitale verktøy som brukes i undervisningen. Det er med andre ord et gap mellom studentenes behov og ønsker om opplæring av egen lærer og det opplæringstilbudet de får. Kanskje kan dette relateres til de fagansattes opplevelse av manglende mestring og kompetanse med hensyn til «hybridkompetansen» noe som underbygger behovet for at det bør etableres mer strukturelle tiltak på området.
    • I fritekst har en del av de fagansatte blant annet framhevet at muligheten til å kunne avsette tid i arbeidshverdagen til kompetanseheving og utviklingsaktiviteter vil være en viktig faktor for at bruken av digitale verktøy skal kunne bidra til kvalitet i undervisningen.