Digital tilstand 2014 er en nasjonal kartlegging av bruk og tilrettelegging for bruk av digitale verktøy i norsk høyere utdanning. Undersøkelsen gjennomføres på oppdrag for Kunnskapsdepartementet og ble i 2014 gjennomført for tredje gang.
Digital tilstand 2014 er en nasjonal kartlegging av bruk og tilrettelegging for bruk av digitale verktøy i norsk høyere utdanning. Undersøkelsen gjennomføres på oppdrag for Kunnskapsdepartementet og ble i 2014 gjennomført for tredje gang.
Undersøkelsen kartlegger studenter og fagansattes bruk av teknologi, samt studenter, fagansatte og lederes forventninger og holdninger til bruk av digitale verktøy og medier. Videre kartlegges lærestedenes arbeid med tilrettelegging for bruk og organisatoriske betingelser som kan påvirke bruken av digitale verktøy og medier. Datainnsamlingen ble gjennomført i perioden mars – april 2014.
Norske utdanningsinstitusjoner har stor frihet når det kommer til bruk av digitale verktøy i undervisning og læring. Formen og omfanget på teknologibruken varierer derfor fra lærested til lærested, men også mellom fag og avdelinger. Mye kan imidlertid tyde på at denne autonomien fører til for store variasjoner og ulikheter.
Norgesuniversitetet mener teknologibruken bør være tett koblet til undervisningen og definert inn i en pedagogisk ramme i fagene. Vi mener også at det bør være et lederansvar å sørge for en bærekraftig og systematisk utvikling i bruk av digitale verktøy ved institusjonene. Etter vårt syn er det fortsatt et behov for å kartlegge både utbredelsen av teknologibruken og formen på denne i UH-sektoren. Særlig relevant i det fremtidige arbeidet vil det være å få mer kunnskap om hvordan teknologien brukes, om den påvirker undervisningen og om den bidrar til mer eller annen læring for studentene.
Med tredje gangs gjennomføring ser vi klarere utviklingstrekk og longitudinelle fenomener over tid. Digital tilstand 2014 bygger i stor grad på undersøkelsen i 2011 og 2008, men er i tillegg tilpasset endringer i omgivelsene og supplert med nye tema og spørsmål for å fange opp endringer og utvikling.
Norgesuniversitetet ønsker at Digital tilstand og presentasjonen av denne rapporten skal bidra til å opprettholde fokus på dette feltet og også styrke utviklingen av teknologibruk i læring og undervisning på en slik måte at det bidrar til kvalitet i undervisningen. Vi håper rapportens funn og anbefalinger vil være nyttige for både nasjonale myndigheter og ledere og fagansatte ved institusjonene i deres arbeid med å stimulere til utvikling av teknologibruken, strategisk og praktisk, i høyere utdanning.
I utviklingen og gjennomføringen av Digital tilstand 2014 har vi fått innspill fra ulike grupper og fagmiljøer som jobber i feltet. Vi takker følgende for konstruktive innspill og kommentarer:
Vi takker også våre gode kollegaer i Norgesuniversitetet for diskusjoner og innspill. Og en stor takk til alle som har deltatt i undersøkelsen, både studenter, fagansatte og ledere! Rapporten er utarbeidet av en bredt sammensatt arbeidsgruppe, og følgende har bidratt:
Hilde Gaard, Silje I. Refsnes, Eva Gjerdrum, Jon Lanestedt, Janne Wilhelmsen og Hilde Ørnes, Norgesuniversitetet, Tove Kristiansen, Athenae AS.
Vi ønsker alle god lesning!
Resultatene fra Digital tilstand 2014 viser at det har vært en viss utvikling på noen av undersøkelsens områder, mens det har vært lite eller ingen endring på andre. Fortsatt er det også slik at det er store forskjeller både når det gjelder hvilke digitale verktøy og læringsressurser som brukes og hvordan det tilrettelegges for bruken ved lærestedene.
Studentenes bruk av datamaskiner har økt mest i tilknytning til organisert undervisning, gjennomsnittlig fra 3.1 timer per uke i 2011 til 4.0 timer i 2014. Økningen er først og fremst knyttet til bruk av sosiale medier (Facebook, Twitter, Instagram og lignende) og webbasert tekstbehandling (Google Docs, EtherPad og lignende) som brukes en god del mer i 2014 enn tidligere. Det ser også ut til at studentenes bruk av fagspesifikke digitale verktøy og læringsressurser er høyere enn tidligere, samtidig som dataene viser kun små endringer når det gjelder bruk av andre verktøy og ressurser som undersøkelsen spør om.
Blant de fagansatte ser vi størst økning i bruken av e-bøker/e-tidsskrifter og webbasert tekstbehandling. Det er fortsatt store forskjeller mellom de fagansattes og studentenes bruk av webbasert tekstbehandling, men bruken har økt for begge gruppene. Både de fagansatte og studentene bruker bilde-, lyd- og film-/videoprogramvare en del mindre i 2014 enn tidligere og fortsatt er det slik at det i liten grad produseres innhold for deling. Det er for eksempel kun 5% som skriver i blogg eller wikier tilknyttet undervisningsrelaterte oppgaver og om lag 10% deler innhold på nettsider som Youtube, Slideshare og lignende.
Så å si alle bruker digitale læringsplattformer (LMS) jevnlig, men mest til formidling og lesing av beskjeder og fagstoff. Vi ser store forskjeller mellom utdanningsinstitusjonene, og det er i stor grad opp til den enkelte fagansatte hvor mye og hvordan LMS blir brukt integrert i undervisning og læring.
Ni av ti fagansatte gjennomgår fortsatt nytt pensum i plenum på campus, og bare fire av ti mener bruk av digitale verktøy i undervisningen bidrar til økt læring for studentene. De fagansatte ser i liten grad ut til å forankre bruken av digitale verktøy i fagplaner, emnebeskrivelser og arbeidskrav, noe som kan henge sammen med at de fleste ser ut til å opprettholde tradisjonell undervisningspraksis.
Ni av ti studenter mener digitale verktøy er viktige hjelpemidler i studiehverdagen. De fleste er overveiende positive til teknologibruk, og vektlegger særlig bruk sombidrar til å gjøre studiehverdagen enklere, for eksempel lettere tilgang til fagstoff og videoopptak. De er også positive til at teknologien letter informasjonsflyten og gjør det enklere å samarbeide med andre. Samtidig er det bare halvparten som mener digitale verktøy bidrar til at de lærer bedre.
Lederne mener de har en viktig rolle i arbeidet med å implementere bruk av digitale verktøy i undervisningen og de er gjerne et naturlig bindeledd mellom strategi og tilrettelegging. Deres rolleforståelse harmonerer derimot ikke med de fagansattes rolletolkning når det gjelder grad av involvering i bruk av digitale verktøy.
Det er en sterk økning i antall ledere som sier at kompetanseheving for fangansatte er omtalt i deres planverk når det gjelder bruk av digitale verktøy. Det tolker vi som at lærestedene ser behov for å øke kompetansen blant de fagansatte når det gjelder bruk og utvikling av teknologi for undervisning og læring.