Arbeidsnotat
Arbeidsnotat
25.09.2020

Diku notatserie 03/2020 Grønne indikatorer - Høringsinnspill

På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har Diku gjennomført en høring av Asplan Viaks rapport «Grønne indikatorer for universitets-og høgskolesektoren».

Utgiver: Diku

    Høringsinstansenes overordnede bemerkninger

    Høringsinstansene er gjennomgående positive til at det settes fokus på klima-og miljøspørsmål og det grønne skiftet. Mange av institusjonene påpeker at de allerede jobber systematisk med bærekraft eller sine bidrag til det grønne skiftet, enten gjennom strategier og handlingsplaner, eller spesifikt gjennom ordninger som Miljøfyrtårn eller Klimapartner. Dette gjelder i ulik grad for BI, HiM, NHH, NMBU, UiB, UiO, UiT, USN, men også for andre høringsinstanser som UHR, Forsvarsdepartementet, Statsbygg.

    Høringsinstansene har ulike syn på rapporten som sådan og på de ulike forslagene den inneholder. Noen av høringsinstansene er tydelig positive til rapporten og ser den som et viktig bidrag til UH-institusjonenes arbeid med det grønne skiftet. Det gjelder for eksempel NHH, som understreker at rapporten vil være et nyttig verktøy i det kommende klimaarbeidet. Lignende vurderinger blir gitt av Helsedirektoratet, Statsbygg. Også UHR understreker at rapporten kan ha nytteverdi for institusjonene.

    UHR er likevel skeptiske til at rapporten skal danne grunnlag for felles, obligatorisk rapportering. Dette synet deles av UiO, UiB, USN, UiS, UiT, PHS og Forskerforbundet. Disse høringsinstansene ser ulike utfordringer. Noen er bekymret for en økning i rapporteringsbyrden i en tid hvor man ellers jobber for avbyråkratisering, andre mener rapporteringen vil koste mer enn man får igjen for den.

    Høringsinstansene er relativt unisone når det gjelder spørsmålet om sammenligning. BI, NMBU, PHS, UiS, UiT, USN, Statsbygg og Forskerforbundet uttrykker på ulike måter at indikatorene ikke bør brukes til å sammenligne ulike institusjoner med hverandre.

    NMBU, UiT og Forskerforbundet er kritiske til bruken av indikatorer som verktøy i miljø- og klimaarbeid ved institusjonene. UHR, UiB og UiO, viser til utfordringer knyttet til bruk av indikatorer, uten å avvise dem helt. BI påpeker at det hadde vært bedre å bruke allerede etablerte metoder for å måle campusenes klimaavtrykk, enn å foreslå nye indikatorer.

    HiM er positive til innføring av grønne indikatorer, men mener antallet som foreslås i rapporten er for høyt. Også UiS, USN og PHS ønsker seg et enklere system. UiS mener at indikatorer knyttet til universitetenes campus er viktig, men underordnet arbeidet med utdanning, forskning, innovasjon og samfunnskontakt. Dette støttes av Forskerforbundet.

    Noen høringsinstanser peker på momenter som ikke er tatt opp i Asplan Viaks rapport. Statsbygg er opptatt av at ansvar og eierskap til bygningsmasse og arealer må ses opp mot rapportering og ansvar for registrering og måling av sentrale underlagsdata til indikatorene. Lignende poeng blir tatt opp i høringssvarene fra mange av institusjonene, som opplever at enkelte av de identifiserte indikatorene ligger utenfor deres kontroll.

    Enkelte av høringsinstansene benytter anledningen til å kommentere det pågående arbeidet med Vurderingskort for det grønne skiftet. Dette er naturlig, fordi den politiske konteksten som rapporten inngår i har utviklet seg siden rapporten ble publisert i november 2019. Flere av høringsinstansene er sterkt kritiske. UHR understreker sin skepsis til forslaget om et vurderingskort for det grønne skiftet, UiO støtter dette. UHR, Forskerforbundet og NMBU etterspør tettere involvering av aktører i sektoren i arbeidet med det grønne skiftet.