Arbeidsnotat
Arbeidsnotat
12.06.2019

Dikus notatserie 1/2019 Norske gradsstudenter i utlandet - Utbetalinger til skolepenger

I dette arbeidsnotatet oppdateres de viktigste figurene og tabellene i rapporten fra 2016 Til hvilken pris? Om norske gradsstudenter i utlandet med tall til og med studieåret 2017/18 . Notatet viser at økningen i utbetalinger til skolepenger har fortsatt, noe som befester denne rettighetsbaserte ordningen som et viktig virkemiddel for internasjonalisering av norsk høyere utdanning.

Utgiver: Diku

    Lånekassens samlede utbetalinger i form av lån og stipend til skolepenger for gradsstudier i utlandet gikk fra 658 millioner kroner i 2008/09 til 1 419 millioner kroner i 2017/18 (1). Det betyr en økning 112 prosent. Veksten i utbetalte skolepenger skyldes kombinasjonen av tre forhold:

    • Det ble flere utreisende gradsstudenter.
    • Andelen som betaler skolepenger økte.
    • Gjennomsnittlig årlig utbetaling per student steg.

    Fra 2004/05 ble Lånekassens støtteordninger lagt om. Kostnadsrammen ble utvidet, mindre andel gitt som stipend og større andel som lån. Fra 2017/18 ble det også innført et såkalt topplån på inntil 100 000 kroner for dekning av skolepenger. Studentene bærer som følge av disse omleggingene en større del av kostnadene ved sine utenlandsstudier enn tidligere.

    Samtidig er mulighetene for å få statlig finansiering til å studere i utlandet bedre enn noensinne. Mer lån fra Lånekassen kan dessuten ha ført til mindre lån fra andre kilder, eksempelvis fra foreldre eller private banker.

    Geografisk og faglig er det to hovedtyper norske gradsstudenter som betaler skolepenger:

    • De som studerer i engelskspråklige land (alle fag)
    • De som studerer i sentraleuropeiske land (medisin, odontologi og veterinærmedisin)

    Flertallet av de norske gradsstudentene i utlandet som betaler skolepenger, studerer i noen få land. Til sammen sto de fem topplandene Storbritannia, USA, Polen, Australia og Ungarn for 83 prosent av de totale skolepengeutgiftene i 2017/18. Det er også en konsentrasjon av norske studenter ved relativt få institusjoner. Nesten førti prosent av skolepengene går til de tretti mest populære institusjonene, hvorav de fleste ligger i de fem landene nevnt over.

    Den årlige utbetalte skolepengesummen for gradsstudenter er på nesten halvannen milliard kroner, hvorav en tredjedel er stipend og resten lån. Den store summen viser betydningen av denne rettighetsbaserte ordningen i norsk politikk for internasjonalisering av høyere utdanning. Til sammenligning betaler vi drøyt 500 millioner kroner årlig (i 2017) for å delta i EUs
    utdanningsprogram Erasmus+, som er et sentralt strategisk virkemiddel for kvalitetsutvikling på alle utdanningsnivåer. Skolepengestøtten for høyere utdanning har lite strategisk effekt, men gir studentene stor valgfrihet når det gjelder land, institusjon og studieprogram.

    Fotnoter

    (1) Alle beløpene for skolepenger i dette arbeidsnotatet er indeksjustert for inflasjon, til 2017-kroner. Det betyr at de er direkte
    sammenlignbare over tid.