Rapport
Rapport
01.10.2018

Evaluering av avviklingen av Kvoteordningen

Avviklingen av Kvoteordningen og etableringen av de nye programmene har betydd en dreining fra støtte til enkeltstudenter, basert på institusjonsavtaler, til fokus på institusjonelt samarbeid i partnerskapsprogrammer. Det har også etablert et skille mellom samarbeid med Brasil, India, Japan, Kina, Russland og Sør-Afrika på den ene siden og utviklingsland på den andre, og man har valgt å konsentrere samarbeidet til færre institusjoner/fagmiljøer.

Utgiver: Diku

    Innledning

    Denne evalueringen av avviklingen av Kvoteordningen gir oss grunnlag for å si noe om noen konsekvenser avviklingen har hatt, hvilken opplevelse universitetene og høyskolene har av prosessen og litt om hva vi kan forvente for de neste årene. En slik underveisevaluering gir ikke grunnlag for å sammenligne resultatoppnåelsen i Kvoteordningen med resultatoppnåelsen i de programmene som har blitt etablert med midler som tidligere gikk til Kvoteordningen (UTFORSK, INTPART og NORPART).

    Avviklingen av Kvoteordningen og etableringen av de nye programmene har betydd en dreining fra støtte til enkeltstudenter, basert på institusjonsavtaler, til fokus på institusjonelt samarbeid i partnerskapsprogrammer. Det har også etablert et skille mellom samarbeid med Brasil, India, Japan, Kina, Russland og Sør-Afrika på den ene siden og utviklingsland på den andre, og man har valgt å konsentrere samarbeidet til færre institusjoner/fagmiljøer. Fordelingen mellom de ulike geografiske områdene er tilnærmet lik det den var i Kvoteordningen, men ressursene blir brukt på en grunnleggende annen måte.

    På norske universiteter og høyskoler er det ulike oppfatninger av omleggingen. Dette gjelder både mellom institusjonene vi har intervjuet og mellom ulike nivåer på disse institusjonene. Særlig kritiske er fagmiljøer som hadde mange kvotestudenter, men ikke har prosjekter i de nye ordningene. Av de intervjuede institusjonene er USN mest positive til omleggingen og ser at de nye ordningene gir gode muligheter til å bygge partnerskap med utenlandske institusjoner. NTNU og UiO er mer kritiske, og særlig savner de Kvoteordningen som et virkemiddel for å rekruttere helgradsstudenter fra det globale Sør.

    I prosessen knyttet til avviklingen av Kvoteordningen har det vært stor interesse knyttet til mobilitetstall. Norge har i årene etter 2015 opplevd en tydelig nedgang i antallet internasjonale gradsstudenter, men avviklingen av Kvoteordningen kan bare forklare deler av denne nedgangen, som også må ses i lys av en kraftig økning i årene fram mot 2015. Det relative forholdet mellom studentenes opprinnelsesverdensdel har vært bemerkelsesverdig stabilt i perioden fra 2010 til i dag.