Driftsmidler til høyere yrkesfaglig utdanning

Informasjonsside om tilskuddsordningen for driftsmidler til høyere yrkesfaglig utdanning.

    Om tilskuddsordningen

    Driftsmidler til fagskoler bevilges over kap. 240 post 60 under programkategori 07.40 Høyere yrkesfaglig utdanning over Kunnskapsdepartementets budsjett. Tilskuddsordningen inneholder et grunntilskudd og et resultatbasert tilskudd. Dette vedtas i statsbudsjettet hvert år og sendes til fylkeskommunene i tillegg til at det publiseres på denne nettsiden.

    Fylkeskommunen har ansvar for å fordele tilskuddet videre til private og fylkeskommunale fagskoler i eget fylke. Dette innebærer at fylkeskommunen tildeler tilskudd til fagskoler med studiested i fylket og til fagskoler med nettbaserte tilbud (med eller uten samling) med kontoradresse i fylket. Fagskoler med studiested/kontoradresse i flere fylker kan derfor bli finansiert av flere fylkeskommuner. Det er opp til den enkelte fylkeskommune hvilke prinsipper som legges til grunn for fordelingen av tilskudd, men fylkeskommunene skal bidra til et mangfold av private og offentlige tilbydere i tråd med målene i oppdragsbrevet for driftsmidlene. 

    Fylkeskommunene skal sørge for at det tilbys akkreditert høyere yrkesfaglig utdanning i samsvar med behovet for kompetanse lokalt, regionalt og nasjonalt, jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven) § 3. Det nasjonale ansvaret innebærer at fylkeskommunene skal se utdanningstilbudene i sammenheng på tvers av fylkene og ivareta fagskoler som har opptaksgrunnlag nasjonalt eller i flere fylker.  

    Tilskuddet tildeles fylkeskommunen etter hvor fagskolens studiested befinner seg. Noen fagskoler har studiesteder i flere fylker. Disse fagskolene vil få tilskuddet fra de fylkeskommunene der studiestedene befinner seg. 

    Grunntilskudd

    Grunntilskuddet skal være forutsigbart, langsiktig og stabilt. Grunntilskuddet til den enkelte fylkeskommune videreføres i utgangspunktet fra år til år. Det kan bli endringer i grunntilskuddet som følge av ulike satsinger, som midler til nye studieplasser. 

    Resultatbasert tilskudd

    Det resultatbaserte tilskuddet skal gi insentiv til å arbeide for økt kvalitet og økt gjennomføringen i utdanningene. Det resultatbaserte tilskuddet i 2019 er prisjustert til 2020-kroner og økt med 6,7 mill. kroner som følge av økning i antall avlagte studiepoeng i 2018. Det resultatbaserte tilskuddet utgjør totalt 148,5 mill. kroner i 2020.   

    Det resultatbaserte tilskuddet blir beregnet på bakgrunn av antall avlagte studiepoengsenheter ved alle fagskoletilbud som mottar offentlig tilskudd. En studiepoengsenhet (SPE) er definert som 60 studiepoeng. Dette betyr:  

    • alle fylkeskommunale fagskoletilbud 
    • alle private fagskoletilbud som mottok tilskudd fra en fylkeskommune i det aktuelle rapporteringsåret (uavhengig av størrelsen på offentlig driftstilskudd) 

    Med offentlig tilskudd mener vi i denne sammenheng: 

    • midler fra driftstilskuddet til fagskoler over kap. 240 post 60 
    • midler fra andre offentlige aktører som Utdanningsdirektoratet og Kompetanse Norge
    • fylkeskommunens frie midler til fagskolene 

    Hvis to fagskolestudenter avlegger 30 studiepoeng hver i løpet av ett år, utgjør det til sammen én studiepoengsenhet (SPE). Alle studiepoeng blir dermed vektet likt, uavhengig av om det er fra et deltidsstudium eller fulltidsstudium, og om fagskolestudentene følger forventet studiepoengproduksjon.  

    Fra og med 2019 har det resultatbaserte tilskuddet åpen budsjettramme. Det betyr at jo flere studiepoeng fagskolestudentene avlegger, jo mer tilskudd får fylkeskommunene, uavhengig av de samlede resultatene i sektoren. Dersom antallet avlagte studiepoengsenheter reduseres, reduseres også det resultatbaserte tilskuddet til fylkeskommunene.

    Orientering om tilskuddsordningen