Erasmus+ 2021-2027

Erasmus+ er EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett. Det er verdens største utdanningsprogram, med et budsjett på 26,5 milliarder euro for perioden 2021-2027. Programguiden for den nye perioden er nå publisert, og en rekke utlysninger ble åpnet 26. mars 2021.

    Hva er Erasmus+?

    Erasmus+ støtter utveksling/mobilitet og samarbeidsprosjekter i hele utdanningsløpet: Barnehage, grunnskole, videregående opplæring, høyere yrkesfaglig utdanning, høyere utdanning, og voksenopplæring. 

    Noen av de mest sentrale satsingsområdene i Erasmus+ er kvalitet i undervisning og opplæring, innovasjon og koblingen mellom utdanning og arbeidsliv. 

    Gjennom EØS-avtalen deltar Norge som programland i Erasmus+ på lik linje med EUs medlemsland. Diku er nasjonalt kontor for utdannings-, opplærings- og sportsfeltet, mens Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet er nasjonalt kontor for ungdomsdelen i programmet (Aktiv Ungdom). 

    Programmet har et budsjett på 26,5 milliarder euro for perioden 2021-2027.  Ca. 75 prosent av midlene lyses ut av nasjonalkontorene i de enkelte landene, resten lyses ut sentralt av Europakommisjonen.

    Inkludering, digitalisering og grønn profil

    Inkludering er ett av de viktigste prinsippene i det nye Erasmus+-programmet 2021-2027. Det innebærer blant annet at enda flere skal få mulighet til å delta.

    Europakommisjonen har innført flere tiltak som skal gjøre det lettere å delta i Erasmus+. Et viktig grep er å forenkle søknadsskjemaer, rapporteringskravene samt terminologien, med tanke på økt deltakelse fra små skoler/institusjoner og mindre erfarne søkere.

    Digitalisering er et annet viktig prinsipp, og digitale løsninger får økt oppmerksomhet. 

    I tillegg er bærekraft og en grønn profil gjennomgangstemaer i det nye programmet.

    Samtidig er kvalitet og ulike «Excellence Initiatives» fremtredende. Det åpnes for flere muligheter der erfarne programdeltakere vil kunne søke om midler til store og komplekse prosjekter.

    Mottoet er «evolusjon, ikke revolusjon». Det innebærer at noe er nytt fra forrige Erasmus-periode (2014-2020), men at mye også fortsetter som før. 

    Tre hovedtiltak

    Det er fortsatt tre hovedtiltak (key actions) i programmet:

    • Mobilitet (KA1)
    • Samarbeidsprosjekter (KA2)
    • Politikkutforming (KA3)

    I tillegg blir Jean Monnet videreført.

    Nedenfor beskrives noen sentrale endringer.  

    Hovedtiltak 1: Mobilitet

    Grunnopplæring

    En viktig nyhet er at det nå åpnes for utveksling/mobilitet også for elever i grunnskole og videregående skole (studiespesialisering), enten som gruppeutveksling eller individuell utveksling. 

    Innenfor fag- og yrkesopplæringen er det i tillegg tydelige signaler om at det åpnes for mobilitet til og fra partnerland også utenfor Europa. Dette vil imidlertid ikke skje før tidligst 2022.

    En annen viktig nyhet for grunnopplæringen er ordningen med et Erasmus-medlemskap. Det er en ny akkrediteringsmodell som skal gjøre det enklere for utdannings- og opplæringsorganisasjoner innenfor barnehage-, skole-, fag- og yrkesopplærings- og voksenopplæringssektoren med hyppig deltakelse i programmet. Det gir mulighet til å delta med et langsiktig og strategisk perspektiv, og skal dessuten gjøre det administrative arbeidet enklere.

    Høyere utdanning

    For høyere utdanning videreføres alle KA1-aktiviteter, inkludert studie-/praksismobilitet for studenter og ansattmobilitet. Det er fortsatt mulig å delta i europeisk og global mobilitet.  

    Europeisk mobilitetEuropeisk mobilitet videreføres i stor grad slik vi kjenner det, men er utvidet med særlig to nye elementer: Blandet mobilitet og internasjonal dimensjon. 

    Blandet mobilitet kombinerer kortere fysisk mobilitet med en obligatorisk virtuell komponent, og er åpent for alle typer mobiliteter. Aktiviteten legger opp til enkle finansieringsmekanismer for alle parter, og kan gjennomføres bilateralt eller gjennom Blended Intensive Programmes (BIP). Den fysiske delen må være mellom 5 og 30 dager og gi minimum 3 ECTS for studenter. 

    Den internasjonale dimensjonen i Europeisk mobilitet åpner for samarbeid og mobilitet mellom programland og partnerland (land utenfor EU/EØS). Til forskjell fra Global mobilitet, skal tilgjengelige midler brukes til å finansiere utgående mobilitet. Den internasjonale dimensjonen gjelder for både studenter og ansatte, og opptil 20 prosent av de tildelte midlene til hvert mobilitetsprosjekt kan brukes til å finansiere disse aktivitetene.

    I tillegg til disse helt nye elementene blir mulighetene for ph.d.-kandidater utvidet. De vil fortsatt kunne reise på samme vilkår som tidligere, enten som studenter eller ansatte. Men for å imøtekomme behovene til ph.d.-kandidatene bedre, åpnes det også opp for at denne gruppen kan reise på korttidsmobilitet på mellom 5 og 30 dager innenfor studentkategorien. Denne korttidsmobiliteten krever ikke en virtuell komponent for å bli godkjent.

    Av andre endringer kan det nevnes at Europeisk mobilitet skifter tiltakskode fra 103 til 131, og at prosjektperioden bli standardisert til 26 måneder. Minimumsvarigheten innenfor studiemobilitet reduseres fra tre til to måneder. 

    Global mobilitet
    Det blir ikke tildeling på Global mobilitet i 2021. Første tildeling er planlagt i 2022. Fordi utlysningen har blitt utsatt, er heller ikke alle detaljene kjent ennå. Det knyttes derfor en del usikkerhet til hvordan tiltaket, med den nye tiltakskoden KA171, vil se ut. Europakommisjonen har likevel gitt noen signaler om hva vi kan forvente, blant annet at tiltaket skal bli mer fleksibelt og inkluderende. 

    Hovedpilaren i tiltaket, nemlig student- og ansattmobilitet til og fra partnerland, består.  Det blir også mulig for uteksaminerte studenter å reise på praksisutveksling innen 12 måneder etter endt grad, slik som i KA131 (såkalt “recent graduates”). Varighet på prosjekter vil kunne være 24 eller 36 måneder slik som tidligere.

    Europakommisjonen signaliserer også at det vil komme endringer i søknadsskjemaet i KA171. Før måtte institusjonene søke om midler til spesifikke landt. Nå vil dette sannsynligvis endre seg. Man vil nå søke om midler til regioner, men må spesifisere i søknaden hvilke land innenfor regionen man ønsker å samarbeide med. Institusjonene kan deretter selv fritt disponere midlene til prosjektsamarbeid med alle de landene i regionen som er nevnt i søknaden, og vil også kunne legge til nye partnerinstitusjoner uten godkjenning fra Diku. 

    Søknadsskjemaet vil bli mindre komplisert, med færre spørsmål. Det er også gitt indikasjoner på at Europakommisjonen ønsker å revidere sluttrapportene på KA171 for å gjøre de mer tilpasset tiltaket.

    Vi vet ennå ikke hvor mange regioner det vil bli i KA171, eller hvilke land som faller inn under hvilke regioner. Det er også usikkerhet til stipend-satsene, men det er trolig at disse vil knyttes tett opp til ratene på Internasjonal mobilitet i KA131. Europakommisjonen har også signalisert at de ønsker å øke OS-midlene, og/eller inkludere spesifikke midler til visum og forsikring, med intensjon om at studenter skal slippe store utlegg i forbindelse med slike kostnader.

    Erasmus Charter for Higher Education
    Høyere utdanningsinstitusjoner som ønsker å delta i Erasmus+, må ha et gyldig Erasmus Charter for Higher Education (ECHE).  Dette er et kvalitetsstempel som forsikrer partnere om at institusjonen forplikter seg til å implementere de nye elementene i Erasmus+-programmet, på lik linje med alle andre universitet- og høyskoleinstitusjoner i Europa. 

    ECHE blir videreført og vil ha årlige utlysninger. 

    Hovedtiltak 2: Samarbeid og innovasjon

    Her kommer det flere interessante endringer. Endringene skal gi  muligheter for deltakelse fra både små og store institusjoner, samt både nykommere og erfarne søkere.

    Nytt tiltak: Småskalapartnerskap 
    Småskalapartnerskap er kortere prosjekter for utveksling av god praksis og nettverksbygging. Prosjektene varer mellom 6-24 måneder, krever kun to samarbeidende partnere og har enklere administrative retningslinjer. Disse prosjektene egner seg derfor spesielt for nye søkere som vil prøve ut europeisk samarbeid innenfor utdanning. Tiltaket retter seg mot samtlige sektorer med unntak av høyere utdanning, og skal være fleksibelt og lett å gjennomføre på organisasjonenes premisser. 

    Nytt tiltak: Erasmus+ Lærerakademi
    De europeiske lærerakademiene er et nytt, sentralisert tiltak. Intensjonen er innledningsvis å skape nettverk som omfatter lærerutdanningsinstitusjoner og lærerorganisasjoner. Over tid er intensjonen å skape praksisfellesskap på tvers av europeiske landegrenser, særlig innen initiell lærerutdanning og profesjonsutvikling. Målet er at dette på sikt skal utvikle nasjonal og europeisk utdanningspolitikk og støtte innovasjon i lærerpraksis. I tillegg til å etablere partnerskap vil tiltaket tilby dedikerte moduler som tar opp tematikker som dialog med samfunnet, utdanning for bærekraftig utvikling og undervisning i multilingvale klasserom. 

    Strategiske partnerskap blir til samarbeidspartnerskap  
    Det er nå mulig for alle utdanningsinstitusjoner å danne små, mellomstore og store partnerskap. Det faglige samarbeidet skal strekke seg fra seks måneder til tre år, avhengig av prosjektmål. Hensikten med denne partnerskapstypen er fortsatt å tilrettelegge for kunnskapsutveksling, faglig samarbeid, nyskaping og nettverksbygging. 

    Sammenliknet med småskala partnerskap, er samarbeidspartnerskapene større og vil ha et økt oppmerksomhet på mål- og resultatoppnåelse, kvalitetssikring av prosjektaktiviteter samt resultatformidling.   

    Kunnskapsallianser blir innovasjonsallianser 
    Kunnskapsallianser og Sektorallianser slås sammen til sammen til nye innovasjonsallianser. Denne nyskapningen er inndelt i to kategorier: 

    • Allianser for innovasjon (sektorvis inndeling)
    • Tverrsektorielle samarbeid om utvikling av ferdigheter. 

    I motsetning til forrige program der de to tiltakene var rettet mot henholdsvis høyere utdanning og fag- og yrkesopplæring, vil de to nye tiltakene rettes mot begge nivåene.  

    Fremtidsrettede samarbeidsprosjekt 
    Fremtidsrettede samarbeidsprosjekt flyttes fra KA3 til KA2, som medfører en overgang fra korte, målrettede utlysninger til årlige og regelmessige prosesser. Tiltaket støtter nå tverrnasjonale prosjekter med mål å identifisere, teste, utvikle eller vurdere innovative politiske tilnærminger som kan ha potensial til å påvirke utformingen av europeisk utdannings- og opplæringspolitikk. Endringen vil føre til mer forutsigbarhet for søkerne.   

    Europeiske universiteter 
    Pilotordningen blir gjort permanent. Det blir imidlertid ingen utlysning på Europeiske universiteter i 2021. Dette tiltaket skal bidra til dypere samarbeid mellom UH-institusjoner samt utviklingen av det europeiske utdanningsområdet innen 2025. For prosjekter som allerede er innvilget, er det mulig å søke om forlenget periode basert på mål- og resultatoppnåelse. I tillegg vil det komme ytterligere finansiering for tiltaket fra Horisont Europa.    

    Sentre for fremragende fag- og yrkesopplæring  
    Tiltaket var en pilot i 2019 og blir videreført nå. Det er planer om til sammen 50 slike sentre. Ordningen har likhetstrekk med Europeiske universiteter i den forstand at sentre skal være i verdensklasse og sterkt forankret i rammer for regional utvikling, innovasjon og/eller strategier for spesialisering. Tiltaket er et av “Excellence Initiatives” i den nye programperioden og det stilles høye krav til søkerne. 

    Kapasitetsbygging 
    Tiltaket videreføres i den nye programperioden, men det blir ingen utlysning våren 2021, bortsett fra i det nyinnførte kapasitetsbygging for ungdom. 

    Erasmus Mundus fellesgrader 
    Det grunnleggende konseptet med felles studieprogram på masternivå og fysisk mobilitet mellom studiestedene opprettholdes, men det blir betydelige forenklinger og mer fleksibilitet. Støtten økes til institusjoner og studenter (særlig studenter fra programland), og det blir mer attraktivt for institusjonene å rekruttere studenter uten stipend. Også reglene for forberedelse, studentopptak og geografisk balanse blir mer fleksible, og det introduseres en egen støtte for studenter med spesielle behov. 

    En nyvinning er Erasmus Mundus Design Measures (EMDM) som tilbyr støtte til å utvikle et Erasmus Mundus-program. Målet er å styrke deltakelsen fra underrepresenterte Erasmus+-programland, institusjoner og fagområder. 

    Jean Monnet
    I den nye programperioden kan høyere utdanningsinstitusjoner fortsatt søke om Jean Monnet Modul, Chair eller Centre of Excellence. Alle aktivitetene er knyttet til å fremme kunnskap om EU, integreringsprosessen og hvordan dets institusjoner fungerer.

    For å nå et bredere publikum, kan nå også skoler og yrkesfaglige utdanningsinstitusjoner i programland delta i tiltaket. To nye aktiviteter er rettet mot denne sektoren, såkalt "Teacher training" som retter seg mot aktører som driver med opplæring av lærere i skoler og yrkesfaglig utdanning, og Jean Monnet-nettverk for skoler og yrkesfaglige utdanningsinstitusjoner, som skal bidra til deling av god praksis og spredning av felles forståelse for læringsmetodologi knyttet til undervisning om EU. Dette kan blant annet skje gjennom ansattmobilitet.

    Hovedtiltak 3: Politikkutforming

    Det er ikke signalisert andre endringer i dette tiltaket enn at fremtidsrettede samarbeidsprosjekt flyttes fra KA3 til KA2. Det er foreløpig ikke klart hvor Social Inclusion-prosjekter blir plassert i den nye strukturen.

    Prosjektetableringsstøtte

    Høyere utdanningsinstitusjoner, skoler og andre organisasjoner kan søke Diku om å få støtte til å utvikle en søknad til sentraliserte tiltak i Erasmus+, såkalt prosjektetableringsstøtte (PES).

    Denne muligheten fortsetter som før. Avhengig av hvilket tiltak det er snakk om, kan de som er koordinator få opptil 100 000 kroner i støtte, mens de som er partner kan få opptil 50 000 kroner.

    PES kan brukes til å dekke lønnsutgifter (ved den institusjonen som søknaden om PES kommer fra), møte- og reisevirksomhet, samt innkjøp av ekstern assistanse. Utlysningen er nå åpen.

    Ressurser

    I vår YouTube-kanal finner du flere webinarer som omhandler ny programperiode: 

    Lanseringskonferanse Erasmus+ 2021-2027 

    Erasmusseminaret 2020

    Erasmus+-uken for grunnopplæringen 2020

    Søker- og informasjonswebinarer