Hovedtiltak 1: Mobilitet

Her beskrives noen sentrale endringer i ny programperiode. 

    Grunnopplæring

    En viktig nyhet er at det nå åpnes for utveksling/mobilitet også for elever i grunnskole og videregående skole (studiespesialisering), enten som gruppeutveksling eller individuell utveksling. 

    Innenfor fag- og yrkesopplæringen er det i tillegg tydelige signaler om at det åpnes for mobilitet til og fra partnerland også utenfor Europa. Dette vil imidlertid ikke skje før tidligst 2022.

    En annen viktig nyhet for grunnopplæringen er ordningen med et Erasmus-medlemskap. Det er en ny akkrediteringsmodell som skal gjøre det enklere for utdannings- og opplæringsorganisasjoner innenfor barnehage-, skole-, fag- og yrkesopplærings- og voksenopplæringssektoren med hyppig deltakelse i programmet. Det gir mulighet til å delta med et langsiktig og strategisk perspektiv, og skal dessuten gjøre det administrative arbeidet enklere.

    Høyere utdanning

    For høyere utdanning videreføres alle KA1-aktiviteter, inkludert studie-/praksismobilitet for studenter og ansattmobilitet. Det er fortsatt mulig å delta i europeisk og global mobilitet.  

    Europeisk mobilitet

    Europeisk mobilitet videreføres i stor grad slik vi kjenner det, men er utvidet med særlig to nye elementer: Blandet mobilitet og internasjonal dimensjon. 

    Blandet mobilitet kombinerer kortere fysisk mobilitet med en obligatorisk virtuell komponent, og er åpent for alle typer mobiliteter. Aktiviteten legger opp til enkle finansieringsmekanismer for alle parter, og kan gjennomføres bilateralt eller gjennom Blended Intensive Programmes (BIP). Den fysiske delen må være mellom 5 og 30 dager og gi minimum 3 ECTS for studenter. 

    Den internasjonale dimensjonen i Europeisk mobilitet åpner for samarbeid og mobilitet mellom programland og partnerland (land utenfor EU/EØS). Til forskjell fra Global mobilitet, skal tilgjengelige midler brukes til å finansiere utgående mobilitet. Den internasjonale dimensjonen gjelder for både studenter og ansatte, og opptil 20 prosent av de tildelte midlene til hvert mobilitetsprosjekt kan brukes til å finansiere disse aktivitetene.

    I tillegg til disse helt nye elementene blir mulighetene for ph.d.-kandidater utvidet. De vil fortsatt kunne reise på samme vilkår som tidligere, enten som studenter eller ansatte. Men for å imøtekomme behovene til ph.d.-kandidatene bedre, åpnes det også opp for at denne gruppen kan reise på korttidsmobilitet på mellom 5 og 30 dager innenfor studentkategorien. Denne korttidsmobiliteten krever ikke en virtuell komponent for å bli godkjent.

    Av andre endringer kan det nevnes at Europeisk mobilitet skifter tiltakskode fra 103 til 131, og at prosjektperioden bli standardisert til 26 måneder. Minimumsvarigheten innenfor studiemobilitet reduseres fra tre til to måneder. 

    Global mobilitet

    Det blir ikke tildeling på Global mobilitet i 2021. Første tildeling er planlagt i 2022. Fordi utlysningen har blitt utsatt, er heller ikke alle detaljene kjent ennå. Det knyttes derfor en del usikkerhet til hvordan tiltaket, med den nye tiltakskoden KA171, vil se ut. Europakommisjonen har likevel gitt noen signaler om hva vi kan forvente, blant annet at tiltaket skal bli mer fleksibelt og inkluderende. 

    Hovedpilaren i tiltaket, nemlig student- og ansattmobilitet til og fra partnerland, består.  Det blir også mulig for uteksaminerte studenter å reise på praksisutveksling innen 12 måneder etter endt grad, slik som i KA131 (såkalt “recent graduates”). Varighet på prosjekter vil kunne være 24 eller 36 måneder slik som tidligere.

    Europakommisjonen signaliserer også at det vil komme endringer i søknadsskjemaet i KA171. Før måtte institusjonene søke om midler til spesifikke landt. Nå vil dette sannsynligvis endre seg. Man vil nå søke om midler til regioner, men må spesifisere i søknaden hvilke land innenfor regionen man ønsker å samarbeide med. Institusjonene kan deretter selv fritt disponere midlene til prosjektsamarbeid med alle de landene i regionen som er nevnt i søknaden, og vil også kunne legge til nye partnerinstitusjoner uten godkjenning fra Diku. 

    Søknadsskjemaet vil bli mindre komplisert, med færre spørsmål. Det er også gitt indikasjoner på at Europakommisjonen ønsker å revidere sluttrapportene på KA171 for å gjøre de mer tilpasset tiltaket.

    Vi vet ennå ikke hvor mange regioner det vil bli i KA171, eller hvilke land som faller inn under hvilke regioner. Det er også usikkerhet til stipend-satsene, men det er trolig at disse vil knyttes tett opp til ratene på Internasjonal mobilitet i KA131. Europakommisjonen har også signalisert at de ønsker å øke OS-midlene, og/eller inkludere spesifikke midler til visum og forsikring, med intensjon om at studenter skal slippe store utlegg i forbindelse med slike kostnader.

    Erasmus Charter for Higher Education

    Høyere utdanningsinstitusjoner som ønsker å delta i Erasmus+, må ha et gyldig Erasmus Charter for Higher Education (ECHE).  Dette er et kvalitetsstempel som forsikrer partnere om at institusjonen forplikter seg til å implementere de nye elementene i Erasmus+-programmet, på lik linje med alle andre universitet- og høyskoleinstitusjoner i Europa. 

    ECHE blir videreført og vil ha årlige utlysninger.