Europeisk utdanningssamarbeid (EØS-midlane)

Med hjelp av finansiering frå EØS-midlane kan norske skular, høgare utdannings- og forskingsinstitusjonar, verksemder og andre oganisasjonar etablere utdanningssamarbeid med partnarar frå sentral- og sør-Europa.

    EØS-midlane bidreg med store midlar til utdanningssamarbeid og mobilitet mellom norske skular og utdanningsinstitusjonar, og tilsvarande partnarar frå eit utval land i sentral- og sør-Europa. Kvart av dei europeiske landa har ulik fokus og innretning. Også andre føretak, bedrifter og offentlege verksemder, kan ta del i prosjekter der det er relevant.

    I sektoren Innovasjon, forsking, utdanning og konkurranseevne lyser fylgjande land ut midlar til samarbeids- og mobilitetsprosjekt: 

    LandInnretningUtd.nivåFagleg fokus
    EstlandForskning (inkl. forskarmob.)HUAlle fagområder
    Kroatia"Local development" (utdanning)Alle nivåAlle fagområder
    PolenUtdanningAlle nivåAlle fagområder
    PortugalInnovasjon (inkl. utd. og forsking)Alle nivåMarine og maritime fagområder
    SlovakiaInnovasjon (inkl. utd.)Alle nivåVelferdsteknologi, grøn industri/teknologi
    SloveniaUtdanningAlle nivåAlle fagområder
    TsjekkiaUtdanningAlle nivåAlle fagområder

     

    Kvifor delta?

    Å styrke bilateral kontakt og samarbeid i utdanningssektoren mellom Noreg og land i sentral- og sør-Europa er eit av to hovedmål i EØS-midlane. Partnarskap er difor ein sentral deil av programmet, og av og til ein forutsetning for prosjektfinansiering. Det er likevel fleire gode grunner til å delta i eit prosjekt finansiert av EØS-midlane:

    • Internasjonalt samarbeid gir impulsar til utvikling av eiga kompetanse og bidreg til kvalitetsforbetring for eigen institusjon.
    • Eit utdanningssamarbeid finansiert gjennom EØS-midlane er ein fin måte å skaffe seg erfaring med internasjonalt utdanningssamarbeid på. Prosjekta består vanlegvis av ein partner frå Europa og ein frå Noreg, og er lite komplekse.
    • Det er store synergiar mellom EØS-midlane og Erasmus+, og ved å sjå dei ulike finansieringskjeldene i samanheng kan fagmiljø få nyttig erfaring og nettverk som vil bidra inn i arbeid med meir omfattende program.
    • Dei europeiske samarbeidslanda ligg på fleire område bak oss i utvikling, men er i mange høve og fullt på høgde med oss. Samarbeid gir difor grunnlag for kapasitetsbygging, samt gjensidig fagleg og kulturelt utbytte.
    • EØS-midlane legg til rette for samarbeid med europeiske land i Europa som norske institusjonar til no har relativt lite kontakt med.  EU oppmodar til auka utdanningssamarbeid med aust og Sentral-Europa. Ved hjelp av EØS-midlane kan norske skular og institusjonar inngå samarbeid med nye land, samt utvide eksisterande samarbeid geografisk eller innan nye fagmiljø.
    • Dei økonomiske satsane i EØS-midlane er høgare enn til dømes i Erasmus+- prosjekt. Norske prosjektpartnarar mottek for eksempel full kompensasjon for lønskostnadar som inngår i eit prosjekt, og stipendet til studentar på utveksling er høgare enn under Erasmus+. Dette kan og bidra til at programmet tiltrekkjer seg institusjonar av høg kvalitet.
    • Det er lagt til rette for kopling av utdanning, forsking og innovasjon (arbeidsliv) i programmet.
    • Det er alltid den europeiske partneren som er prosjektkoordinator og som formelt står ansvarleg for søknad og rapportering . Norsk partner blir difor lite belasta med administrasjon og rapportering om ein ikkje ynskjer i bli involvert i desse oppgåvene. Det er likevel tilrådd at norske partnarar engasjerer seg i arbeidet med utvikling av prosjektide og søknadsskriving.

    Kva kan søkjast støtte til?

    Prosjektmidlar

    Hovuddelen av midlane vert lyst ut som prosjektmidlar, men kvart land har og bilaterale midlar tilgjengeleg. Dette kan omfatte følgjande aktivitetar: 

    • Prosjektsamarbeid på alle utdanningsnivå
    • Samarbeid og partnarskap gjennom kobling av utdanning, forskings-, og arbeidsliv
    • Trainee-ordningar, lærlingordningar og praksis
    • Student- og elevmobilitet
    • Mobilitet av fag- og administrativt tilsette
    • Studiebesøk
    • Ungdomsentreprenørskap
    • Intensive programmer

    Bilaterale midlar

    I tillegg til prosjektmidlane vil det lysast ut såkalla bilaterale midlar i alle land. Bilaterale midlar kan brukast til førebuande og/eller studiebesøk og andre lågterskeltiltak som kan bidra til at institusjonar frå Norge og dei europeiske landa kan etablere kontakt og utvikle samarbeid. Det er ikkje krav om at det resulterer i ein prosjektsøknad.

    Utlysningar av bilaterale midlar er normalt løpande og handsamingstida er kort, og norske institusjonar og skular kan og koordinere søknader om desse midlane.

    Oversikt over kva aktivitetar programmet tilbyr i dei ulike landa: 

    AKTIVITETARESTLATPOLPORROMSLOSLI* TSJ
    Prosjektsamarbeid HU  o    o   o   o  o  o  o
    Prosjektsamarbeid VGS     o    o   o  o
    Prosjektsamarbeid YRKESFAG     o   o   o  o  o  o
    Prosjektsamarbeid SKULE     o    o   o  o
    Studentmobilitet HU  o  o   o     o  o  o  o
    Elevmobilitet VGS         o
    Elevmobilitet YRKESFAG (+praksis)     o    o   
    Tilsettmobilitet   o   o    o  o  o  o
    Vaksenopplæring     o     
    Førebuande besøk etc (bilaterale m.)  o  o   o   o   o  o  o  o

    *Slovenia

    Merk at kvar utlysning vil spesifisere prioriterte satsingsområder og aktivitetar. 

    Kven kan søkje?

    Skular, høgare utdannings- og forskingsinstitusjonar, offentlege verksemder, private verksemder m.m. kan alle delta i prosjekt under EØS-midlane. Kvart land og utlysing har ulike mål og prioriteringar i sine program og dette vil påverke kva type institusjonar og fagmiljø i norsk utdanningssektor som er relevant.

    Merk at når det gjeld søknadar på prosjektmidlar så er det alltid den europeiske partnaren som er prosjektkoordinator, og som formelt er ansvarleg for å søkje. Når det gjeld bilaterale midlar vil og norske institusjonar kunne søke. Bilaterale midlar er øyremerka for førebuande besøk og partnarsøk i dei europeiske samarbeidslanda.

    Korleis finne ein europeisk partnar?

    Er du interessert i internasjonalt samarbeid er det beste rådet å vere aktiv. Ikkje sit og vent på at ein europeisk partner skal kontakte deg, ta grep sjølv for å finne ein god partnar. Sjølv om det er den europeiske partnaren  som alltid er prosjektkoordinator bør den norske partnaren ta del i utvikling av prosjektet, sikre at samarbeidet er godt forankra på eigen skule eller institusjon og setje seg nøye inn i kva prosjektet krev m.o.t. aktivitetar, økonomi og rapportering. All erfaring i programmet tilseier at dei beste prosjekta blir til der både norsk og europeisk partnar er engasjert og utviklar prosjektide og -skisse i samarbeid.

    1. Ta kontakt direkte med eksisterande samarbeidspartnarar (til dømes ein partnar frå eit tidlegare EU-prosjekt, frå EØS-midlane eller andre program) eller andre kontaktar de har frå tidlegareTa utgangspunkt i ein spesifikk utlysning eller framtidig utlysning, og tenk gjennom kva behov eller ynskje din skule eller institusjon har.
    2. Ta kontakt med internasjonal koordinator hjå din fylkeskommune. Dei har ofte lang erfaring med internasjonalt arbeid og kan ha kontaktar som matchar dine ynskjer, eller som kan formidle vidare.
    3. Ta kontakt direkte med programoperatøren i det konkrete landet som lyser ut midlane.
    4. Ta kontakt med Diku og vi kan formidle kontaktforespurnader til programoperatøren i det/dei aktuelle landet/a
    5. NB! Det er svært viktig at ein slik forespurnad inneheld ei god beskriving av kva type samarbeid og partnar ein er ute etter.  Det er størst føresetnad for å lukkast med å etablere eit samarbeid om de på forhånd har tenkt gjennom ein eller fleire prosjektidear. Bruk gjerne vår mal for «pitching» av prosjektidear i desse førebuingane.  Legg inn informasjon om aktuelle prosjektidear, og fagleg profil på ønska partner på engelsk HER .
    6. E-twinning – fungerer som lågterskel plattform for internasjonalt utdanningssamarbeid for skule, og kontakten foregår gjerne lærar til lærar. Kan nyttast til ein meir uformell plattform der ein kan søke kontakt med europeiske skular som kan vere interessert i å inngå samarbeid.
    7. Orienter deg i nasjonale søkeportalar, t.d. Study in Poland, som ofte kan gi relevant informasjon om institusjonar og fagleg profil.

    Korleis søkje?

    Utlysningar blir gjort tilgjengelege i Dikus oversikt over programmer og tilskudd. I kvar utlysning vil søknadsprosedyre, krav til dokumentasjon, fristar m.m. vere beskrive. Merk at det alltid er den europeiske partneren som er prosjektkoordinator og dermed og formelt står for å sende inn søknaden. 

    FAQ - norske prosjektpartnarar

    • Kvar finn eg programguide, regelverk, økonomiske satsar og utlysningsdokument?

      EØS-midlane har forskrifter, Regulations, som er det grunnleggande dokumentet for heile ordninga og regulerer alle forhold ved prosjektsamarbeid finansiert av EØS-midlane. Det er ikkje forventa at norske prosjektpartnarar skal setje seg inn i dette regelverket, men det er greitt å vite kvar ein finn dette om ein har behov for dette.

      • EØS-midlane sine forskrifter gjeld for alle programområde. I nokre tilfelle vil diese vise til andre regler, for eksempel nasjonale lover og liknande.
      • Bakgrunnsdokumenter, for eksempel Memorandum of Understanding og programavtale. Desse vil særleg kunne gi meir utfyllande informasjon om intensjonen bak prioriteringane i det enkelte land sitt program. 
      • Utlysingsdokumenta, inkludert Call for proposals, Guidelines for applicants ol. Be alltid om innsyn i alle dokument knytt til utlysinga.

      Desse dokumenta er å finne på sekretariatet til EØS-midlane sine nettsider

    • Må norske prosjektpartnarar bidra med eigenfinansiering?

      Det er normalt 10% eigenfinansiering i prosjekt, men det vanlege er  at dette vert dekka av prosjektkoordinator som skal dekke (sjølv om man KAN avtale annet).

      Som partner skal ein normalt få dekket alle sine kostnader, inkludert sosiale kostnader og overhead. For reiser kan egne standard satsar for reise og oppheld gjelde.  

      Norsk lønns- og kostnadsnivå er svært høgt, og det kan virke som et urimeleg krav å få dekket alt etter norske satsar når man samanliknar lønns- og kostnadsnivå i mottakarlanda, men dette er det teke høgde for i tildelingane. Nokre innsparingar kan ein få til ved å legge en arrangement til til det europeiske landet. Så lenge aktiviteten er rimeleg i forhold til prosjektet som såleis, skal ein ikkje sjå det som et problem. 

    • Når er ein forplikta til å inngå i eit prosjekt?

      I søknadsprosessen må man som partner minst gi samtykke gjennom eit “Letter of intent”. For større prosjekter kan det være snakk om ein meir omfattande stadfesting. Derfor er det alltid viktig å lese gjennom utlysningsteksten for det aktuelle programmet før søknad utarbeidast og avtale signerast. Dette er viktig sølv om det er prosjektkoordinator som er ansvarleg for søknaden.

      Når kontakt er etablert, er det viktig å klarlegge kva man kan bidra med og kva for ein premisser dette må skje på, ikkje minst med tanke på økonomiske forhold. I mange tilfelle kommer førespurnad om samarbeid med kort frist. Vurder i så fall nøye kva for ein forplikting prosjektet innebærer. Vi anbefaler generelt at begge parter deltar aktivt i utforminga av prosjektet, men om det ikkje er tid til det, må ein vurdere om man kan stå inne for innhaldet.

      Vær også obs på at om man deltar i prosjekter i fleire land, så kan reglene variere noko frå land til land.

    • Kva skal inngå i partnerskapsavtalen (prosjektkontrakten)?

      Det er viktig at du som partnar sjekke utkastet til avtale med omsyn til kva man skal levere, både av fagleg input, ressursar og økonomi, krav til dokumentasjon etc. Eit område som er særleg relevant overfor nokre land er krav om anbodsinnhenting, der nokre land har svært rigide regler. Men hovudregelen for all økonomisk aktivitet er at man skal følge nasjonale regler, det vil sei norske regler for det som gjelder norske deltakare og aktivitet i Norge. 

      Partnarskapsavtalen bør innehalde føljande:  

      • Dei viktigaste aktivitetane i prosjektet, inkludert eventuelle “leveransar” 
      • Tidsestimat for når ting skal skje 
      • Partane sitt bidrag og forpliktingar i prosjektet   
      • Krav til og planer for rapportering 
      • Eventuelt krav om revisjon 
      • Regler for konflikthandtering
      • Retningslinjer for terminering av samarbeidet
      • Metode for berekning av indirekte kostnader, inkludert nivå på desse 
      • Regler for berekning av valutakursar 
      • Detaljert budsjett 
      • Handsaming av finansielle overføringar, det vil sei når kjem pengane. Prosjektkoordinatoren mottek støtta i ratar, normalt basert på prosjektets framdrift. Vi tilrår her at midlane skal utbetalast iht utført aktivitet og ikkje ettar at heile prosjektet er ferdig
      • Eventuell avtale om eigenfinansiering

      Når kontrakten mellom partnerane er signert er begge partar bunden av avtalen. Mindre justeringar vil normalt kunne finne stad, medan meir omfattande endringar, for eksempel endring av forutsetningar, vil krevje en godkjenning frå programoperatøren. 

      Det er viktig at du som partnar sjekke utkastet til avtale med omsyn til kva man skal levere, både av fagleg input, ressursar og økonomi, krav til dokumentasjon etc. Eit område som er særleg relevant overfor nokre land er krav om anbodsinnhenting, der nokre land har svært rigide regler. Men hovudregelen for all økonomisk aktivitet er at man skal følge nasjonale regler, det vil sei norske regler for det som gjelder norske deltakare og aktivitet i Norge.  

    • Kva  utfordringar kan oppstå i eit prosjektsamarbeid?

      I eitkvart samarbeid kan det oppstå utfordringar, som til dømes:

      • Forseinkinga. Til dømes godkjenning av prosjektet eller betalingsoverføringar.
      • Kulturforskjellar. Dette kan være knytt til arbeidsmåtar, men ikkje minst til forståing av korleis ting skal fungere. Vær difor nøye med å presisere dei kritiske elementa i avtalen og prosjektgjennomføringa. Ta ikkje for gitt at ein europeiske utdanningsinstitusjon ser ting på same måten som ein norsk. Avklar ting før kontrakten er underskriven og få gjerne viktige prinsipp med i kontrakten.
      • Språkbarrierer. Kompetansen i engelsk vil variere meir i mottakarlanda enn hos oss, og det er viktig å være sikker på at omgrep er tilstrekkeleg forstått.
      • Ulik oppfatning av omgrep og vilkår. Ulike samfunnsstrukturar og utdanningssystem kan bidra til at det oppstår misforståingar og ulike forventningar. Dette  må og sjåast i samanheng med kulturforskjellar og språkbarrierer.
      • Dokumentasjon. Nokre rutinar og krav til dokumentasjon vil kunne opplevast som meir byråkratisk og tungvint enn det vi er vant til. Vær tydeleg på kva som kan, og ikkje kan gjennomførast frå di side, og kva som er innanfor norske standardar, kutyme og lov. PP kan ikkje krevje noko dokumentasjon som går ut over det som er tillaten etter norsk lov (kan f.eks. ikkje krevje innsyn i lønsslippar). 
      • Prosjektkoordinator inkluderer ikkje partner i tilstrekkeleg grad i prosjektforberedelsene og/eller gjennomføring. Som prosjektpartner har du full rett til innsyn i både førebuingar, søknad og gjennomføring av prosjektet.
      • Norsk partner har ikkje engasjert seg  i utvikling av prosjektideen og har ikkje tilstrekkeleg innsyn i gjeldande regelverk og krav. Vi rår alle norske prosjektpartnarar til be om innsyn i utlysningstekstar og krav til søknad og prosjekt slik at partnarane har ei felles referanseramme.

      Kontrakter og dokumentasjon på nasjonalt språk. Alle dokument som gir rammer og avgrensingar for prosjektet skal vere tilgjengeleg på engelsk. Be gjerne om tilgang til alle relevante dokument og eit godt råd er å aldri signere dokument på eit språk du ikkje forstår. I dei aller fleste prosjekt er utfordringane som nemnde over av liten eller forbigåande betydning. Dette er generelle utfordringar som også gjelder andre land og andre utdanningsprogram, som t.d. Erasmus+. Hovudbodskapen er å være nøye, avklare rammevilkår og forventningar, samt kommunisere tydeleg, så kan man spare seg for problem. Erfaring frå Erasmus+-samarbeid vil vere ein fordel då dei to programma er like på mange måtar. Ein skilnad er likevel at i Erasmus+ er det sentralt fastsette regler som gjeld for alle prosjekt og alle land, medan i EØS-midlane kan mål og prioriteringar variere frå land til land og nasjonale regler kan slå inn på enkelte områder sjølv om dei grunnleggande reglane for programgjennomføring er dei same for alle. 

    • Kva viss det oppstår konflikt med den europeiske partnaren?

      Det er mange forhold som kan endre seg over tid, folk blir sjuke eller sluttar, eller premissene endrar seg. Aktuell løysning vil avhenge av grunnlaget for terminering og tidspunktet i prosjektforløpet som beskrive i partnarskapsavtalen.

      Normalt skal Partnarskapsavtalen være tydeleg nok og gi retningslinjer for konflikthandtering. Om prosjektpartnarane ikkje sjølv vert samde må ein ta det opp med programoperatøren i landet. Vi tilrår at om samarbeidet skulle ende i ei konflikt og eksterne vert involvert, ta og kontakt med oss. Det er programoperatøren sitt ansvar å følgje opp og å bidra til ei løysing, men vi vil då kunne følgje opp og sikre at dette blir gjort på tilfredsstillande måte.

      Merk at det er nulltoleranse for uetisk verksemd, korrupsjon o.l.. Ved reell mistanke må slik åtferd skal dette tas opp, slik at dei nasjonale styresmaktene i det aktuelle landet kan ta tak i dette. Ved slik mistanke, ta kontakt med Diku.

    Konsekvensar av Covid-19

    Situasjonen i dei europeiske landa inkludert i EØS-midlane er som i Noreg sterkt påverka av koronasituasjonen, og vi ser at dette vil kunne få store konsekvensar for prosjekt der mobilitet eller andre aktivitetar no ikkje er mogleg å gjennomføre som planlagt.  

    EØS-midlane skil seg ut frå andre program som Diku administrerer ved at midlane vert forvalta av mottakarlanda. Diku har difor ikkje ansvaret for sjølve programforvaltninga i programmet, og er ikkje involvert i alle beslutningar som no vert fatta frå land til land (ver obs på at tiltak som vert iverksett kan variere frå land til land). Alle  norske prosjektdeltakarar må difor forhalde seg til sin prosjektpartner i sitt samarbeidsland, som igjen skal få informasjon og retningslinjer frå programoperatøren i det aktuelle landet.  

    Sekretariatet for EØS-midlane, Financial Mechanism Office (FMO), kom nyleg med følgjande melding til samtlege programoperatørar om korleis prosjekt finansiert gjennom EØS-midlane (EEA/Norway Grants) skal forholde seg til kostnader og avlyste aktivitetar som følgje av koronasituasjonen. Dette gjeld for alle prosjekt og i land involvert i EØS-midlane:    

    Eligibility of expenditures linked to non-execution of activities due to Corona virus 

    Expenditure for an activity that cannot be executed due to unforeseeable circumstances and exceptional situations caused by the Corona virus developments which are beyond the control of the beneficiary, may still be eligible, if the related costs could not have been avoided or recovered by any form of insurance.  

    Example: Airline tickets/hotel reservations for attending a meeting related to the action. The flight is cancelled/or the ticket is not used due to the Corona virus developments preventing the beneficiary from travelling to the meeting. If the related expenditures fulfil the general eligibility principles of expenditures laid down in article 8(2) of the Regulations applicable to the EEA/Norway Financial Mechanism, or the Programme Implementation Agreements with the fund operators, they are eligible.  

    The entity/person concerned must however quickly put in place all possible measures to limit the damage caused by the unforeseeable circumstances, including measures to limit the related costs, e.g. by cancelling hotel bookings as soon as possible or seeking reimbursement from any form of insurance, if available. 

    The related costs should be properly documented, including with the correspondence about the cancellation of the event/travel, and supported by this communication of the FMO. The Programme Operators/Certifying Authorities and the Fund Operators shall remain responsible for verifying and certifying the costs and make sure that they comply with the eligibility principles and the conditions set out in this message. 

    This communication cannot be used to justify situations caused by negligence or by events that could reasonably have been anticipated nor by personal reasons. 

    Vi vil oppmode alle norske prosjektpartnarar om å halde ein god og tett dialog med sin partnar i dei ulike samarbeidslanda. Skulle du, som norsk prosjektpartnar i eit prosjekt finansiert av EØS-midlane, oppleve utfordringar som urimelege økonomiske krav eller andre ting som avvik stort frå ordinær praksis (utover det eit europeisk utdanningssamarbeid normalt kan by på) vil vi gjerne vite det. Du kan då kontakte oss på epost

    Meir om programmet

    EØS-midlane er Noreg, Island og Liechtenstein sitt bidrag til EU i høve EØS-avtalen, og storleiken på bidraget blir forhandla i forkant av kvar programperiode.  I inneverande programperiode (2014-21) er bidraget på totalt 2.8 milliardar euro, og består av to ordningar. Den eine er finansiert av Noreg åleine, og utgjer 1,25 milliardar euro. Den andre er finansiert av dei tre givarlanda der Noreg sitt bidrar utgjer 1,55 milliardar euro (96%).  I begge ordningane, som på norsk heiter EØS-midlane, er det er totalt 15 land som kan få bidrag frå EØS-midlane, fordelt på totalt fem sektorar

     EØS-midlane blir fordelt mellom dei landa i Europa som har ei brutto nasjonalinntekt per innbyggjar på 90 % eller lågare enn gjennomsnittet for EU. Når bidraget og fordeling av dette er avklart forhandlar gjevarlanda med kvart av mottakarlanda for å avklare kva sektor(ar) programmet i dei ulike landa skal omfatte. Forhandlingane resulterer i ein avtale som beskriv hovudelementa for det einskilde landet og som dannar grunnlaget for den endelege utforminga av tiltaka.  (Memorandum of Understanding – MoU).

    Det overordna føremålet å bidra til sosial og økonomisk utjamning i Europa, og samstundes styrke relasjonane og samarbeidet mellom Noreg og dei europeiske landa. Midlane kan nyttes fram til april 2024.

    Samlet omfattar EØS-midlane fem sektorar:

    • Innovasjon, forsking, utdanning og konkurranseevne
    • Sosial inkludering, fattigdomsbekjemping og sysselsetjing for ungdom
    • Miljø, energi, klima og lav-karbonsamfunnet
    • Kultur, sivilt samfunn, godt styresett og grunnleggande rettigheiter
    • Justis- og innanrikssaker

    Målsettingar i dei forskjellige programma i EØS-midlane er beskrive i ein programavtale mellom mottakarlandet og  givarlanda. Denne avtalen ligger til grunn når mottakarlanda lyser ut prosjektmidlar.

    Kva er Dikus rolle i EØS-midlene?

    Diku er ein av tre givarlandpartnerar (Donor Programme Partner – DPP) for sektoren Innovasjon, forsking, utdanning og konkurranseevne, saman med Forskningsrådet og Innovasjon Norge. Dette betyr at vi bistår Utanriksdepartementet, EØS-midlanes sekreteriat og dei europeiske mottakarlanda med råd og rettleiing til implementeringa av utdanningsprogram og -komponentar. I tillegg har vi ansvar for å gjere moglegheitene for europeisk utdanningssamarbeid finansiert gjennom EØS-midlane kjent blant relevante institusjonar, skular og fagmiljø i Noreg.

    Diku forvalta ikkje EØS-midlane på lik linje som andre Diku-program men har ein rådgivande rolle. EØS-midlane vert forvalta av ein nasjonal programoperatør (Program Operator – PO) i kvart av dei europeiske landa som lyser ut midlar. Det er dei som vurderer søknader og tildeler midlane.

    Kven er kven i EØS-midlane?

    I kontakten med partnarane vil ein støyte på ulike aktørar, og det kan være nyttig å vite kven dei er og kva dei gjer:

    • Utanriksdepartementet er programeigar for EØS-ordninga i Noreg. UD gjennomfører forhandlingane med de ulike landa som fører fram til avtalene med kvart av dei europeiske landa, og har det overordna ansvaret.
    • FMO – Financial Mechanism Office – er EØS-midlanes sekretariat og  sentral i drifta av programmet. FMO er eit kontor under EFTA-sekretariatet.
    • NFP – National Focal Point – er den etaten som har det overordna ansvaret og er programeigar for EØS-midlane i dei ulike europeiske landa. Dette er ofte ein aktør tilsvarande Finansdepartementet.
    • PO – Program Operator – programoperatøren er en organisasjon som forvaltar programmet og er ansvarleg for den daglege drifta som å lyse ut og tildele midlar.  På utdanningsfeltet er det ofte ein organisasjon som har tilsvarande rolle for Erasmus+, men dette kan variere frå land til land.
    • PP – Project Promoter – er betegnelsen for ein prosjektkoordinator, det vil si din hovedpartnar i prosjektet. Prosjektkoordinatoren er alltid frå et av mottakarlanda.
    • DPP – Donor Programme Partner – er representanten for givarlandet innan eit gitt programområde. For utdanningsfeltet er Diku DPP og har som oppgåve å bistå og rettleie PO i drifta av programmet.
    • Donor Project Partner – er prosjektpartner i eit av givarlanda, det vil sei deg eller din organisasjon.